Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for film, tv og spill
... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 2 1.4 Studiearbeid... 3 2 Emneinformasjon 1. studieår 2016-2017... 5 2.1 AV-teknikk... 5 2.2 Audiovisuell fortelling... 6 2.3 Fortellingsanalyse... 7 2.4 Lydteknikk 1... 8 2.5 Lydproduksjon 1 - Introduksjon... 9 2.6 Film- og tv-historie... 10 3 Emneinformasjon 2. studieår 2016-2017... 11 3.1 Dataspill og transmedia prosjekt... 11 3.2 Lydproduksjon 2 - Realisme... 12 3.3 Lydteknikk 2... 13 3.4 Lydproduksjon 3 - Fiksjon... 14 3.6 Valgemne... 15 4 Emneinformasjon 3. studieår 2016-2017... 16 Side i
1 Innledning Grad/tittel Omfang Studieform Opptakskrav Bachelor 180 studiepoeng Heltid Generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve Navnet Lyddesign angir rammen for kunnskapsfeltet studenten lærer noe om, definerer produksjonsformen og arbeidsmetodene man bruker i oppgaveløsning, og peker på produksjonsmiljøet som studentene utdannes til. 1.1 Om programmet Programmet skal utdannet samfunnsnære og frittenkende personer som er håndverksmessig og kunstnerisk kvalifiserte for praktisk arbeid i lyddesign. Programmet er relevant for arbeid i film- og tv-produksjon, spill, og andre digitale plattformer, og for videre studier på masternivå innen praktiske studier i film, tv, spill, og andre digitale medier. Det kan også kombineres med andre studietilbud for å danne relevante fagkombinasjoner. Målgruppen er primært personer som ønsker å lage profesjonelle lyddesign til auditive og audiovisuelle produksjoner. Nyttige generelle forkunnskaper kan være praksis eller studier fra kommunikasjon-, kultur- og kunstfeltet, eller annen erfaring som er relatert til mennesker og estetikk. Opptakskrav er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Opptaksprøven består av en eller flere oppgaver som kan være praktiske og/eller skriftlige, samt et intervju. Avhengig av søkerantall vil ikke alle søkere bli innkalt til intervjuet. Prøve og vurderingskriterier publiseres på nett i god tid før søknadsfrist. Rangering gjøres ut fra resultatene fra opptaksprøven alene. Side 1
1.2 Forenklet studieplan Programmet har følgende emnestruktur: Sem6 Entreprenørskap og bransjeforståelse (7,5 sp) Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Praksisstudium (7,5 sp) Lyddesign Estetikk og funksjon (15 sp) Systemdesign (7,5 sp) Sem4 Dataspill og transmedia prosjekt (15 sp) Lydproduksjon 3 Fiksjon (15 sp) Valgemne (7,5 sp) Sem3 Lydproduksjon 2 Realisme (15 sp) Lydteknikk 2 (7,5 sp) Sem2 Lydteknikk 1 (7,5 sp) Lydproduksjon 1 Introduksjon (15 sp) Film og tv-historie (7,5 sp) Sem1 AV-teknikk (7,5 sp) Audiovisuell fortelling (15 sp) Fortellingsanalyse (7,5 sp) 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. Valgemnene blir definert i løpet av vårsemesteret året før det gjeldende skoleår. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studium skal kandidatene kjennetegnes av følgende læringsutbytte: Kunnskaper kandidaten K 1a har bred kunnskap om audiovisuell fortelling som språk, narrative strukturer og historie K 1b har bred kunnskap om produksjonsformer, verktøy og metoder i ulike audiovisuelle medier K 1c har særlig kunnskap om lyddesign K 1d har kunnskap om relevante bransjer og kreativt entreprenørskap K 2 har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i praktiske film-, tv-, spill-, transmediafag K 3a kan søke ny kunnskap og benytte denne selvstendig til videre utvikling K 3b har kunnskap om å oppdatere kunnskap ved hjelp av bransje og på nett K 4 har kunnskap om sentrale tendenser og verk i film-, tv-, spill, transmedia-historien, og kan plassere samtidsverk og tendenser i en historisk tradisjon og sammenheng Side 2
Ferdigheter - studenten F 1 kan benytte tilegnet og akkumulert kunnskap til å reflektere analytisk over auditive og audiovisuelle fortellinger og produksjonsarbeid, samt til å treffe begrunnete valg i egen produksjon F 2 kan under praktisk produksjon reflektere over faglig utøvelse i eget fagområde og justere denne under veiledning F 3 kan finne, bruke og henvise til relevante kilder og arbeidsmetoder i løsning av praktiske og teoretiske oppgaver og ved diskurs. F 4a kan produsere audiovisuelle filmer, tv-program, spill, transmedia på inntil 25 minutter, basert på kunnskap om fortelling og produksjonsformer F 4b kan etablere seg som arbeids-, oppdragstaker eller foretak i relevante bransjer Generell kompetanse - studenten G 1 kan vurdere og drøfte etiske problemstillinger i forbindelse med teamarbeid og under arbeid med utvikling og gjennomføring av audiovisuelle fortellinger, for å kunne ta begrunnete valg G 2 kan delta i utvikling, planlegging og gjennomføring av auditive og audiovisuelle produksjoner i spesialisert funksjon, som del av et team og ved å løse oppgaver både i kollektiv og alene G 3 kan formidle, benytte, og drøfte faglig kunnskap om film-, tv, spill, transmedia-fortelling, historie, arbeidsmetoder og produksjonsformer i forbindelse med praktisk produksjon G 4 kan benytte erfaring og kunnskap til å drøfte og vurdere problemstillinger knyttet til utvikling av fortellinger og produksjonsplaner, for å oppnå gode resultater G 5 kjenner til fagmiljøene lokalt og internasjonalt, samt ny teknologi og nye faglige trender innen filmfag og digital kommunikasjon 1.4 Studiearbeid Studiet er bygget slik at emner bygger på hverandre og utfyller hverandre, og slik at kunnskap, ferdigheter og kompetanse akkumuleres over tid til en stadig mer helhetlig kompetanse. Undervisningen er i hovedsak bygget i sykler med teoretisk innføring, praktiske øvelser, evaluering og vurdering. Enkelte emner er primært teoretiske. Det arbeides jevnlig med muntlige og skriftlig refleksjoner. Eksamens- og vurderingsformene er valgt for å prøve studentene etter læringsutbyttebeskrivelsene. I hovedtrekk er studiearbeidet praksisnært og prosjektbasert og læringsutbytte er gjennomføring av små og store auditive og audiovisuelle prosjekter, samt individuelt reflekterende. I undervisningen benyttes utstyr og fasiliteter relevante for de enkelte emner i programmet. 5. semester er tilrettelagt for ut- og innveksling av studenter. Studenter som ikke deltar ved et mobilitetsprogram vil få et praksisrettet semester som inneholder et praksisstudium (enten gjennom egen praksis eller ved på andre måter å ta kontakt med/møte bransjen, og i begge tilfeller levere en skriftlig rapport eller skriftlig praksisrelatert studie). Skolen samarbeider tett med bransjen og studenten har mulighet for å gjennomføre praksisstudium. Skolen har også utvekslingsavtaler som muliggjør inntil ett semesters utveksling med en institusjon i utlandet. Studentene møter Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning og utvikling (FoU) gjennom undervisningen. Lærere trekker eget og andres FoU/KU-arbeid inn i undervisning og pensum bygger på FoU/KU. Side 3
Eksamensformene reflekterer innholdet i de enkelte emnene. Studentene vil ut fra dette møte eksamensformer som skriftlige hjemmeeksamen, samt mer bransjespesifikke produksjonseksamener knyttet til deres eget arbeid med audiovisuell fortelling. Studenten har tilgang til undervisning i auditorium og klasserom og skolen Vrimle-område. Klipperom, lydrom for etterarbeid og tilgang til audiovisuelt utstyr til bruk i emnene og egne arbeider som ikke er kommersielle. Side 4
2 Emneinformasjon 1. studieår 2016-2017 2.1 AV-teknikk 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 1 Emne har til hensikt å innføre studenten i de forskjellige verktøyene innen filmproduksjon. Teknisk undervisning, kamera, lyd, klipp, workflow med praktiske filmoppgaver, fokus på det tekniske. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har grunnleggende kunnskap om kamerabruk og lysbruk, bildeteori, workflow, klippeverktøy og lydverktøy har kjennskap til manusoppsett har grunnleggende kunnskap om produksjonsprosesser (forarbeid, opptak og etterarbeid) Ferdigheter kandidaten kjenner til og kan bruke tekniske verktøy med tilhørende manualer og annen brukerinformasjon tilgjengelig bl.a. via nett kjenner til og kan bruke manusoppsett Generell kompetanse kandidaten kan gjennomføre mindre audiovisuelle prosjekter på en teknisk forsvarlig måte Side 5
2.2 Audiovisuell fortelling 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Emnet har til hensikt å gi studenten bred oversikt over hvordan audiovisuelle fortellinger kommuniserer med sitt publikum, og grunnleggende trening i å utvikle fra idé til ferdig konsept. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har kunnskap om dramaturgi, fortellerstruktur og fortellerperspektiv innen audiovisuell produksjon. har kunnskap om spill- og filmspråkets virkemidler og virkemåter. har kunnskap om skriftlig oppgavebesvarelse har kjennskap til teamarbeid, inklusive metoder har kjennskap til innovative og tverrfaglige fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om å utvikle audiovisuelle fortelling gjennom prosessorientert utvikling Ferdigheter kandidaten kan utvikle dramatiske ideer og skrive manus. kan reflektere over hvordan en audiovisuell fortelling kommuniserer ved hjelp av dramaturgiske og spill- og filmspråklige virkemidler, og på denne måten oppnå en økende forståelse for fortellerstemmen kan gjennomføre enkel research i forbindelse med produksjonsoppgaver Generell kompetanse kandidaten kan gjennomføre mindre produksjoner fra idé til ferdig produksjon kan reflektere og delta i diskurser innen faglig utviklingsarbeid og gjennom dette oppnå en økt bevissthet om god praksis har opparbeidet en oppmerksomhet ovenfor betydningen av klare rolleforståelser og gode relasjoner mellom medlemmene i et team Side 6
2.3 Fortellingsanalyse 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Hensikten med emnet er å øke kompetansen i å analysere og å reflektere over film, spill og eget arbeid. Studenten skal tilegne seg en grunnleggende kompetanse i analyse av audiovisuelle fortellinger, som filmer og tv-programmer. En analytisk kompetanse som studenten skal kunne bruke som redskap i utvikling av egne praktiske prosjekter og til videre utvikling av generell filmforståelse Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har kunnskap om relevante metoder for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger, og kan sette disse inn i en historisk sammenheng kan finne ny eller utvidet kunnskap om emnet har kjennskap til kildesøk for å finne ny eller utvidet kunnskap om emnet kan gjengi kunnskap om metoder for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger Ferdigheter kandidaten kan benytte kunnskap om metode for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger til å analysere en film eller et tv-program Generell kompetanse kandidaten har generell analyseforståelse og kan drøfte analytiske problemstillinger i grupper Side 7
2.4 Lydteknikk 1 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 En praktisk-teoretisk innføring i lydteknikk med hovedvekt på audiovisuell postproduksjon. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har grunnleggende kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen lydteknikk, i en teknologisk så vel som håndverksmessig kontekst har evnen til å kunne oppdatere og utvikle sin kunnskap om lydteknikk Ferdigheter kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan anvende og redegjøre for lydteknisk produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og - metoder kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse kandidaten kan vise innsikt i grunnleggende problemstillinger i lydproduksjon kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter alene og som deltager i en gruppe i henhold til forhåndsfastsatte tidsfrister Side 8
2.5 Lydproduksjon 1 - Introduksjon 15 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Bli kjent med ulike sjangere og fagfunksjoner innen film og TV. Film- og TV-sjangeren, fagfunksjoner innen film og TV, arbeidsdelte team. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kjennskap til sjangere i film og tv, og særlig kunnskap om enkelte sjangre innen feltene drama, dokumentar, tv-underholdning og reklamefilm kjenner og kan referere til produksjoner og hovedtrekk innen de enkelte sjangre har kunnskap om produksjonsformer, opphavsrett og etiske problemstillinger i film- og tvproduksjon har kunnskap om fagfunksjoner, arbeidsdeling og kommunikasjonsformer i produksjon av film og tv Ferdigheter kandidaten kan benytte arbeidsteknikker tilhørende ulike fagfunksjoner på et grunnleggende nivå kunne finne frem til andre produksjoner innen samme sjanger og benytte disse som referanse ved egen produksjon Generell kompetanse kandidaten kan samarbeide om å utvikle og produsere fortellinger i sjangrene dokumentar, fiksjon, reklame og tv-underholdning i tråd med bransje-etiske normer kan arbeide i team etter profesjonelle arbeidsmetoder og med relevante produksjonsformer for sjangeren det jobbes i, for å lage korte produksjoner kan gjennomføre mindre reklame-, tv-, dokumentar og fiksjonsproduksjoner kan løse enkle produksjonsoppgaver i arbeidsdelte team Side 9
2.6 Film- og tv-historie 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Lære om film- og TV-historie og å lære å drøfte samtidsproduksjon som del av historisk tradisjon. Oversikt over historiske hovedtrekk i utviklingen av film og TV samt analyse av enkeltperioder og enkeltverk. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har kjennskap til film- og tv-mediets overordnede historiske utvikling, med særlig kunnskap om enkelte verk og filmhistoriske perioder. kan gjengi kunnskap om film- og tv-historie kan oppsøke utvidet historisk kunnskap om feltet Ferdigheter kandidaten kan benytte kunnskap om film- eller tv-historie til å plassere et bestemt verk i historisk sammenheng, og til å drøfte samtidige verk i forhold til en historisk tradisjon som verket inngår i kan gjøre kildesøk etter filmer, bøker, forskningsrelaterte artikler og journaler for å kunne utvide kunnskap ved behov, i forbindelse med fremtidig film og tv-produksjon Generell kompetanse kandidaten kan sammen med medstudenter utvikle en forståelse av kunnskap om gitte historiske fenomener, og kan drøfte samtidsproduksjon i forholdt til slike fenomener, og presentere resultatet for andre Side 10
3 Emneinformasjon 2. studieår 2016-2017 3.1 Dataspill og transmedia prosjekt 15 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 3 og 4 Dataspill og transmedia prosjekt er et nytt emne som fra og med våren 2017 skal tilbys ved Avdeling for teknologi. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart. Side 11
3.2 Lydproduksjon 2 - Realisme 15 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 3 Emnet Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har god kunnskap om hvordan man utvikler og gjennomfører en mindre teambasert audiovisuell produksjon om virkelige hendelser eller fenomener har bred kunnskap om realismebegrepet i film har kunnskap om dokumentarfilmretninger og strukturer har kunnskap om lydrollen, arbeidsmetoder og workflow for lydopptak og etterarbeid, med særlig vekt på strukturering av prosjekter, planlegging av prosessen med lyddesign og samarbeid med andre fagfunksjoner Ferdigheter kandidaten kan medvirke kreativt og praktisk i utvikling og produksjon av en kort faktabasert produksjon som del av et team, i egen fagfunksjon har strukturere og gjennomføre lydopptak og lyddesign på en kortere dokumentarfilm Generell kompetanse kandidaten kan drøfte og vurdere etiske problemstillinger knyttet til utvikling av fortelling som omhandler virkelige hendelser Side 12
3.3 Lydteknikk 2 7,5 studiepoeng Obligatoriske emne Semester 3 En praktisk-teoretisk innføring i lydteknikk med hovedvekt på audiovisuell postproduksjon. Lydbearbeidingsprogrammet Pro Tools står sentralt i den praktiske gjennomføringen av emnet. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha grunnleggende kunnskap i akustikk, analogteknikk, elektroakustikk og digitalteknikk ha bred kunnskap om produksjonsutstyr, -teknikker, -prosesser og -metoder innen lydteknikk, i en teknologisk så vel som håndverksmessig kontekst ha god evne til å kunne oppdatere og utvikle sin kunnskap om lydteknikk Ferdigheter kandidaten skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne anvende og redegjøre for lydteknisk produksjons-utstyr, -teknikker, -prosesser og - metoder kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse kandidaten skal kunne vise innsikt i grunnleggende problemstillinger i akustikk, analogteknikk, elektroakustikk og digitalteknikk kunne planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter alene og som deltager i en gruppe i henhold til forhåndsfastsatte tidsfrister. Side 13
3.4 Lydproduksjon 3 - Fiksjon 15 studiepoeng Semester 4 Fortellingsstrukturer i fiksjonsfilm med vekt på dramaturgi. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha god kunnskap om hvordan man utvikler og gjennomfører en fiksjonsfilmproduksjon på 8-12 minutter, etter profesjonelle arbeidsmetoder og standarder ha kunnskap om manusfortolkning, locationarbeid, persepsjon, arbeid med ulike sjangre og scenetyper Ferdigheter kandidaten skal kunne medvirke kreativt og praktisk i utvikling og produksjon av en kort fiksjonsfilm som del av et team, i egen fagfunksjon kunne fortolke manus, planlegge og løse oppgaver med iscenesettelse både på location og i studio kunne produsere lydopptak og lyddesign til ulike sjangere og scene- og sekvenstyper Generell kompetanse kandidaten skal kunne arbeide selvstendig med utvikling av egen kompetanse for å løse konkrete nye oppgaver kunne motta veiledning i arbeidsprosesser og benytte denne til å justere praksis Side 14
3.6 Valgemne 7.5 studiepoeng. Valgemne. Semester 4 Alle studenter på FTV skal i 4. semester ta et valgemne ved et av de andre studieprogrammene på WOACT. Alle studieprogram tilbyr fellesemner. Side 15
4 Emneinformasjon 3. studieår Studieprogrammet er under en større faglig revisjon, og det 3. studieåret (5. og 6. semester) etter denne revisjonen gjennomføres for første gang studieåret 2017-2017. Emneplanene for år 3. med start høst 2017 er ikke ferdig utviklet per vår 2016. Side 16