Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 14/8244 Saksbehandler: Siv Merethe G. Belbo Dato: 07.12.2016 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 25.02.2016 37/16 Snåsa formannskap 06.12.2016 209/16 I SNÅSA KOMMUNE Vedlagte dokumenter: 1. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder, brev fra Nord- Trøndelag fylkeskommune datert 01.10.2014 2. Brev «Invitasjon til å komme med innspill kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Snåsa kommune», datert 7.2.2016 3. Oversiktskart, kartlagte arealer Snåsa (detaljkart finnes på www.gint.no/friluft) 4. Verditabell kartlagte arealer Ikke vedlagte dokumenter: Veileder M98-2013 Hjemmel for behandling: Snåsa kommunes delegasjonsreglement, jfr. kap 4.1.1 Saksopplysninger: Snåsa har unike friluftsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. Store deler av kommunens innbyggere benytter seg av turområdene, og da i hovedsak av nærturområdene. Bruk av disse er viktig for folkehelse, stedtilhørighet, kunnskapsformidling og næringsliv. Frigjorte data fra HUNT 3 viser at Snåsa ligger på hhv «1» og «3» plass sammenlignet med de andre kommunene i Nord- Trøndelag når det gjelder hvor ofte de utøver friluftsliv. For å sikre friluftsmulighetene, er det viktig å få oversikt over verdisatt og kartfestet arealene. I tillegg er kommunen i ferd med å legge forslag til løypenett for snøscooter ut til offentlig ettersyn, og det kreves en rekke utredninger i den forbindelse. Deriblant er hensynet til friluftslivet et av utredningskravene. Dette jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 4a. Forskriftens 5. ledd: Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Forskriftens 6. ledd: Før kommunen sender forslag til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Side 1 av 7
Med bakgrunn i dette har Formannskapet fattet følgende vedtak i sak 37/16: 1. Arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Snåsa gjennomføres som beskrevet i notat datert 6.2.2016. 2. Kostnader dekkes fra disposisjonsfondet innenfor rammen av K-sak 6/16 og føres i eget prosjekt over ansvar 600 og funksjon 3602. NTFK har finansiert deler av arbeidet. Kommunen har betalt resterende. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder er en faglig basert kartlegging og verdsetting av friluftslivets arealer basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin veileder Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Målet med kartleggingen er å få kartlagt, verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivinformasjon både for kommunens eget arbeid og for eksterne partnere. Antatt gevinster er: Et godt kunnskapsgrunnlag for å ivareta friluftslivsinteressene Unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering Grunnlag for sti- og løypeplaner Grunnlag for vurdering av søknader om spillemidler til friluftslivsformål Få identifisert aktuelle arealer for sikring til friluftsformål Innholdet i kartleggingen Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av en verditabell som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder vil aldri være helt objektiv, men metodikken gjør at kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en helhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftsbruk. Områdene er verdisatt fra D til A, hvor D er det laveste og A er «indrefileten» av områder. Relativt store områder i Snåsa har fått høy verdi (A og B). Dette gjenspeiler en viktig kvalitet i kommunen. Verdisettingen av områdene er adskilt på sommer og vinter, da det i dag forekommer en del utstrakt dispensasjonskjøring og kjøring i næringsformål med scooter. Organisering Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har ansvaret for å få fram og vurdere opplysninger om arealene som er kartlagt. I tillegg er alle skole, barnehager, næringsorganisasjoner, frivillige lag og foreninger invitert med i prosessen, og bedt om å komme med innspill på arealer. Ved sammensettingen av arbeidsgruppa har en valgt å legge vekt på faglig og geografiske forhold. Arbeidsgruppa har bestått av følgende: - Solfrid Løvhaugen (Utmark/Friluftsområder) - Thomas Rohde (Teknisk) - Kristin Østgård (Kultur) - Bodil Klev Urstad (Folkehelse) - Siv Merethe G. Belbo (Landbruk/Næring) Prosess Arbeidsgruppen har siden oppstarten i februar hatt 2 arbeidsmøter. Foruten disse møtene er det avhold flere møter med henholdsvis lokale lag og foreninger, Fjellstyre, Statskog, Namdal Turlag, Side 2 av 7
hytteforeningene mm. Det er også lagt ut informasjon om prosessen på nettsidene til kommunen og skrevet i lokalpressen. Selve toporegistreringen og digitaliseringen har fylkeskommunens GISkoordinator Sissel Holien vært behjelpelig med. De kartlagte friluftsområdene er kodet i henhold til gjeldende SOSI- standard for friluftsliv, og kart- og egenskapsdata overføres i disse dager til nasjonal database hos Miljødirektoratet. Med bakgrunn i arbeidsgruppens kompetanse, samt innspill fra ovenfor benevnte, ble det utarbeidet et foreløpig utkast som var på høring fra 30.06 til 10.08. Det innkom 3 konkrete innspill, hvorav det ene omfattet mindre endringer av tekst/beskrivelse av områder og det andre justeringer av verdsetting av et konkret område. I tillegg kom det det flere ønsker om flere tilretteleggende tiltak og en avgrensning og verdsetting av nytt område innenfor et allerede verdisatt større område. Samtlige av disse innspill er av mindre omfang, og er lagt inn i rapporten. I tillegg har det kommet mange positive innspill på arbeidet med å få kartlagt friluftsområdene våre. Kartleggingen har vært ute på foreløpig høring, og anses som ferdig kvalitetssikret. Resultatet av kartleggingen kan sees på www.gint.no/friluft. Eventuelle korrigeringer kan med letthet gjøres i ettertid. Resultat Miljødirektoratets håndbok M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder ble anbefalt brukt som veiledning i arbeidet med identifisering og verdsetting av friluftsområder. Den er også benyttet med noen tilpasninger. Områdetyper: Flere områdekategorier passer ikke med det friluftsliv som drives i kommunen på vinterstid. Tilpassingene går derfor i hovedsak på å få kategoriene til å passe med forholdene i Snåsa kommune, og da med spesiell vekt på den sesong med mest bruk av områdene. Flere områder vil også kunne passe inn i mer enn en områdetype. I slike tilfeller er området plassert i den områdetypen som har mest nærliggende eller som har blitt vurdert som viktigst. Oversikt områdetyper Kode Forklaring Antall kartlagte områder i Snåsa NT Nærturterreng 18 (tilknyttet bebyggelse) LR Leke- og rekreasjonsområde 9 (tilknyttet skole/barnehageområder) GK Grønnkorridor 1 (skiløype) MA Marka 0 SS Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag 8 (ved vatn med bade og fiskemuligheter) KL Jordbrukslandskap 0 UO Utfartsområde 4 (områder utenfor bebyggelse) TM Store turområder med tilrettelegging 4 (fjellområder med sti, utedo, merking mm) TU Store turområder uten tilrettelegging 26 (fjellområder som er begrenset tilrettelagt) SK Særlig kvalitetsområder 0 Side 3 av 7
AF Andre friluftsområder 1 (motorcross bane, ok om sommeren) Følgende områdetyper ble vurdert som ikke relevant: Grønn korridor, Marka, jordbrukslandskap og særlige kvalitetsområder. Verdsettingskriterier: Veilederen opererer med flere verdsettingskriterier som ikke er vurdert som like relevant. Vurdering: Kartleggingen er et resultat av en bred brukermedvirkning. De fleste skoler og barnehager, mange lokallag /-foreninger samt noen grunneierlag kom med innspill i en tidlig fase av kartleggingen. Disse innspillene ble innarbeidet og verdivurdert. Gjennom kartleggingsprosjektet har kommunen fått et godt verktøy for å vurdere friluftsinteressene i areal- og dispensasjonssaker. Sammen med andre temakartlegginger gir dette kommunen god oversikt over viktige ressurser for livskvalitet, folkehelse og næringsutvikling. Det er derfor viktig at resultatet brukes aktivt som grunnlag for saksbehandling og politiske beslutninger. Den kunnskapen som har kommet fram gjennom kartleggingen gjør det mulig for kommunen i større grad å differensiere i arealsaker. Kartleggingen har både synliggjort viktige områder og områder av underordnet betydning for friluftsliv. Dette vil blant annet gjøre det lettere å foreta kvalifiserte avveininger ved håndtering av utbyggingssaker i strandsonen. Kartleggingen har synliggjort at kommunen har flere friluftsområder med særs høy verdi. I disse områdene må friluftsinteressene veie tungt i framtidige arealog dispensasjonssaker. I disse områdene bør en være varsomme med å tillate tiltak som kan forringe områdenes særegenheter og kvaliteter til bruk for friluftsliv og naturbasert reiseliv/turisme. Målet med kartleggingen mener vi å ha nådd ved at vi har fått en oversikt over, synliggjort og verdisatt friluftslivets arealer i kommunen. Videre har vi fått identifisert aktuelle arealer for sikring til friluftsformål uten at dette har vært hovedmålet. Økt bevissthet blant innbyggerne mener vi har vært ekstra viktig og det er brukt en del tid på dialog og informasjon ut til snåsningene. Evaluering av metodikken: Kartleggingen og verdsettingen viser i stor grad hva som er de viktige og mest brukte friluftsområdene i kommunen. Dette med tanke på observert bruksfrekvens. Det kan være nyttig i planlegging, men det er også grunn til å være oppmerksom på svakheter ved kartleggingen. For det første er kartleggingen Side 4 av 7
subjektiv, selv om det i arbeidsgruppa var representanter med ulik bakgrunn og ulik kjennskap til friluftslivet i kommunen. Da den enkeltes opplevelse og referanser blir lagt til grunn for verdsettingen. For det andre er grensene for friluftsområdene grove. Det er ikke alltid et klart skille mellom hva som er innenfor eller utenfor et friluftsområde. Eksempelvis er hele vatn kartlagt som friluftsområde, selv om det er kjent at det ikke er gode fiskeplasser over hele vatnet. Kartet må derfor brukes som rettledning. Det er ingen «juridisk» grense. For det tredje er kartleggingen begrenset, i den forstand at i en kommune med ca. 2000 fiskevatn og store områder for å drive friluftsliv, vil enkelte «friluftsperler» ikke bli særskilt vurdert. Det kan imidlertid spesifiseres ved en senere anledning. Virkning av løypenettet på friluftskartleggingen Når det gjelder virkningen snøscooterløypene vil ha for friluftslivet, er det først og fremst at flere brukergrupper kan delta i friluftslivet. Løypenettet kanaliserer snøscooterkjøring bort fra viktige og svært viktige områder for det tradisjonelle friluftsliv. Ved identifiseringen og kartleggingen av friluftsområder vil kun lysløyper og områder kategorisert som A, bli karakterisert eller verdsatt som så viktig at det ikke kunne være snøscooterløype der. I de øvrig nevnte områdene kan det være snøscooterløyper. I mange av områdene er det allerede en del skuterkjøring til næringsformål og dispensasjonskjøring. Dette trekker ned lydmiljøverdsettingen selv om dette er gode friluftsområder på sommerstid. I merknadsfeltet i verditabellen er dette kommentert spesifikt for de områder der dette gjelder. Konfliktgraden mellom det tradisjonelle friluftsliv og løypenettet for snøscooter oppleves ikke å være stor pr i dag. Anvendelse i kommunal saksbehandling Kommunen har opp gjennom tiden gjort forskjellige vurderinger knyttet til friluftsformål. Det har allikevel ikke vært slik at noen arealer er spesielt avsatt til friluftsformål. Stort sett er arealene i den kommunale arealplan betegnet som LNF R, altså at arealene kan brukes til alle formål som disse bokstavene står for. F står her for friluftsliv. Kommunen har en spredt bosetting over store areal, og det har vært vanlig at de enkelte innbyggerne driver friluftsliv i nærheten av der de bor. Allikevel, noen arealer eller områder blir hyppigere brukt av et større antall personer. Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. I forbindelse med forestående revidering av kommuneplanens arealdel etter ny plan og bygningslov vil friluftskartleggingen bli vurdert i forhold til andre interesser med tanke på behov for eventuelt planmessig prioritering og sikring av verdifulle friluftsområder. Det kan også være aktuelt å synliggjøre verdifulle friluftsområder som hensynssone i plankartet. Det vil si områder hvor friluftsinteressene skal hensyntas i detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. For at kartleggingen skal kunne bli et aktivt verktøy i arealforvaltningen, forutsettes det at den gjøres tilgjengelig internt og eksternt som del av kommunes digitale webkartløsning. Videre bør utsjekk av friluftskartleggingen inngå som del av de ordinære rutine ved oppstart av plan og byggesaksarbeid, og ved behandling av dispensasjonssøknader, planprogram og konsekvensutredninger. En nøyaktig avgrensning i de utbygde områdene er vært svært viktig for at kartleggingen skal ha en framtidig funksjon, og har vært vektlagt i kartleggingsarbeidet. For at kartleggingen skal opprettholde høy presisjon og kvalitet, bør det legges opp til en løpende revisjon av denne. Ansvaret for dette bør primært tilligge enhet Teknisk i samarbeid med enhet Landbruk. I tillegg bør det foretas en mer grundig gjennomgang av kartleggingen i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at friluftskartleggingen tas i bruk aktivt i den kommunale saksbehandlingen gjennom følgende tiltak: Kartleggingen gjøres tilgjengelig via kommunens digitale kartløsning Det etableres saksbehandlingsrutiner som sikrer at kartleggingen på et tidlig stadium tas inn som del av beslutningsgrunnlaget, og at det i alle saker som berører friluftsinteresser skal redegjøres for hvordan interessene blir berørt og hvilke prioriteringer som er foretatt mht. friluftsinteressene ved valg av løsninger. Side 5 av 7
Kartleggingen bør ligge til grunn ved kommende revisjon av kommunedelplanens arealdel og utformingen av denne. Herunder bør det vurderes mulig bruk av hensynssoner og bestemmelser, hvilke områder som prioriteres avsatt til friluftsformål. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar arbeidet med kartleggingen og verdsettingen av friluftsområder til orientering. 2. Bruk av friluftskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med høy verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel revideres, og legges til grunn for utforming av plan. Begrunnelse: Målet med kartleggingen har vært å få oversikt over, synliggjort og verdisatt friluftsområdene i Snåsa Behandling/vedtak i Snåsa formannskap den 06.12.2016 sak 209/16 Behandling: Ingen andre forslag ble framsatt. Votering. Enstemmig vedtatt. Snåsa formannskaps vedtak: 1. Formannskapet tar arbeidet med kartleggingen og verdsettingen av friluftsområder til orientering. 2. Bruk av friluftskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3. For saker som berører områder med høy verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4. Friluftskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel revideres, og legges til grunn for utforming av plan. Begrunnelse: Målet med kartleggingen har vært å få oversikt over, synliggjort og verdisatt friluftsområdene i Snåsa Side 6 av 7
TIDLIGERE BEHANDLING: Behandling/vedtak i Snåsa formannskap den 25.02.2016 sak 37/16 Behandling: Ingen andre forslag ble framsatt. Votering Enstemmig vedtatt. Snåsa formannskaps vedtak: 1. Arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Snåsa gjennomføres som beskrevet i notat datert 6.2.2016. 2. Kostnader dekkes fra disposisjonsfondet innenfor rammen av K-sak 6/16 og føres i eget prosjekt over ansvar 600 og funksjon 3602. Begrunnelse: Snåsa kommune har behov for å få en fullstendig kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene. Side 7 av 7