HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse?

HVordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Innlevert av 7a, Ulsmåg skole. ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013

Kjære leser. Det du nå får lese er en forskningsrapport som for det meste handler om vindmøller. Dette prosjektet handler om hvordan vi skal få en lyspære til å lyse ved hjelp av vindkraft. Da vi jobbet med dette arbeidet har vi hatt mange kjekke turer og vi har hatt det gøy. Jakten etter sannheten kan illustreres som en tur gjennom et mørkt klasserom. Man går inn den ene døren og skal finne den andre døren på andre siden av klasserommet. I veien ligger hindringer; pulter, stoler, gjenstander på gulvet. Denne forskningen har vært som en gåtur i et mørkt klasserom. Vi har famlet oss frem, funnet gode svar, jobbet videre, gravd oss ned i detaljer. I skrivende stund ser vi døren ut til sannheten om gode vindmøller. Tidspunktet for innlevering av prosjektet satte en foreløbig stopper for arbeidet. Det viktigste er at vi vet hva som må til! Ansvarlig veileder: Frode Skjold Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere: Erik S., Christian Foldnes S., Kristine Almelid T., Joakim S., Alida Salen W., Andre` Askeland H., Veronica Hilt V., Martine N., Margareta S., Piotr Jan A., Stine A., June Hjertholm B., Lisa D., Johannes H., Thale Jensen H., Malin Midtun J., Tuva Midtun J., Susanne K., Sara K., Marius N., Erlend Ø. 2

Dette lurer jeg på Hvordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Hvorfor er det slik Tanker om hypotesene Vi finner hypoteser Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Hypotese 3: Det må være lang vindmøllekropp Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Hypotese 5: Vindmøllevingene kan være liggende Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Legg en plan Kan SWAY hjelpe? Ekskursjon til Midtfjellet vindkraft Vilvite Girkasse Testvindmølle Vi bygger selv Fra bruksanvisningen Ut å hente opplysninger Vår første vindmølle Utveksling skaper mer strøm Vi lager girkasse Rammer for turen Midtfjellet Vindmøllepark Fakta om vindmøllene Hva er en trafo? Testvindmølle Vi lager rotorer Sjekking av motstand i ledninger Legomølle nr.2 Vi bygger en stor vindmølle En liten ordliste 3

Dette har jeg funnet ut Korte, lange, mange eller få Vribare fordeler Hypotese 3 leder oss til toppen Utvekslinger hjelper masse Hypotese 5: Rett eller Galt Hypotese 6 gir mye kraft Hvordan bygge den perfekte vind mølle Fortell til andre Forteller til andre 4

Dette lurer jeg på Hvordan skal vi bygge en vindmølle som får lyspærer til å lyse? Hvordan skal vi lage en vindmølle som kan spinne så raskt rundt at den får en lyspære til å lyse? 5

Hvorfor er det slik Tanker om hypotesene En hypotese kan være helt riktig, litt riktig eller fullstendig feil. Når vi skal drive en forskning prøver vi å avsløre hypotesene mest mulig. Hvis du ser på bildet, ser du at: Det oransje feltet er den fulle sanheten. Et-tallet er en hypotese. Den hypotesen er helt riktig. To-tallet er også en hypotese. Den hypotesen er delvis riktig og delvis feil. Tre-tallet er er enda en hypotese. Den hypotesen er fullstendig feil. Fire-tallet er også en hypotese. Den hypotesen er helt riktig. Vi finner hypoteser Vi satt osse ned i klassen og fikk utdelt lapper som vi skulle skrive ned hypoteser på. Etterpå sa vi hypotesene høyt og kom på noen andre underveis. I starten når vi skrev ned på lappene var det litt vanskelig å komme på hypoteser, men når de andre sa deres hypoteser kom vi med nye hypoteser. Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Vi tror at det er viktig at vi har seks korte vinger fordi da spinner de raskere og lager mer strøm. Vingene må være korte for at ikke tyngden på dem forsinker vindmøllen. Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Det er lurt at vindmøllen kan rotere seg mot vinden slik at vinden alltid treffer vindmølletuppen og at vinden alltid får vingene til å rotere. Hypotese 3: Det må være lang vindmøllekropp Med vindmøllekropp mener vi den stangen som holder oppe vindmøllebladene, huset, giren og generatoren. Vi mener at denne stangen må være lang fordi at høyt oppe i luften 6

er det mer vind. Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Vi mener at vi må ha gode utvekslinger fordi da kan vi få vindmøllebladene til å snurre en gang mens generatoren snurrer mange flere ganger. Hypotese 5: Vindmøllevingene kan være liggende Vi mener ikke at vindmøllevingene må være stående men kan være liggende også Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Vi mener at en vindmølle må være plasert på et sted med mye vind for at den skal få mest mulig støm ut av vindmøllen. Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Når vindmøllens vinger er lange, fanger de opp mer vind. Derfor er det bedre jo lenger vingene blir. Men vingene bør ikke være for lange fordi at da blir de tyngre og vanskeligere å få rundt. 7

Legg en plan for undersøkelsen Kan SWAY hjelpe? Før vi avtaler: Vi har tenkt å kontakte SWAY om vi kunne få et møte med dem. SWAY er et firma som lager vindmøller på havet. De holder på å bygge noen som skal stå utenfor USAs østkyst. De har bygd en prototype av en slik vindmølle utenfor øygaren. Vi vil gjerne avtale et møte med de på laguneparken der kontoret dies ligger. Ferdig avtalt: Vi ringte å spurte om vi kunne komme, men de var borte uke 15 slik at de måtte sjekke om det passet i uke 16. De sa vi skulle ringe tilbake dagen etter. Dagen etter ringte vi igjen og de sa vi gjerne kunne få komme, men kontoret deres lå på øygaren nå. De sa at de hadde avvist flere universiteter og barneskoler så vi var heldige som fikk lov. Men siden vi trodde kontoret lå i laguneparken måtte vi spørre Frode om vi forsatt skulle dra dit. Hvilke hypoteser håper vi å knekke: Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 2: Den må være vribar og rette seg etter vinden Hypotese 6: Vindmøllen må være en plass med mye vind Vi kan knekke disse hypotesene ved hjelp av SWAY fordi SWAY lager vindmøller som kan vri seg etter vinden og vi kan spørre dem om det er forskjell på hvor mange vinger det er og hvor mye strøm man får. Vi tenkte litt og fant ut at det ikke er tilfeldig at de plasserer vind møllene på havet, det kan være veldig mye vind der. Ekskursjon til Midtfjellet vindkraft Før vi avtaler: Vi har veldig lyst å dra til en vindmøllepark som ligger i Fitjar kommune. Vi har gått innpå nettsiden deres og funnet nummeret. vi har også sjekket hvor mye denne turen koster. Vi fant ut at det kostet 160 kroner per person tur-retur med kystbussen inkludert ferge, etter det må vi ta en maxitaxi opp til vindmølleparken som koster 1000-1200kr og har plass til 16 personer. 8

Ferdig avtalt: Erlend, Piotr, Joakim og Johannes ringte Midtfjellet vindmøllepark, de sa vi gjerne kunne komme opp, men de trengte å vite når vi skulle komme. Vi var ikke helt sikre på når vi skulle komme så de ba oss sende en mail. Etter en stund fikk vi et svar, vi var ønsket velkommen til Fitjar. 15 av oss skal dra til vindmølleparken 22.04.2013. Vi gleder oss! Hvilke hypoteser håper vi å knekke: Hypotese 1: Vi må ha seks korte vinger Hypotese 4: Vi må ha gode utvekslinger Hypotese 6: Vindmøllen må være på et sted med mye vind Hypotese 7: Jo lenger vingene er, jo bedre Vilvite Før vi avtaler Vi har tenkt å besøke VILVITE for informasjon om vindmøller. Der skal vi spørre om vi kan teste noen av vindmøllene våre på installasjonene deres. Hvis det er noen som jobber der som kan mye om vindmøller og luft så skal vi spørre om vi kan få et møte med dem. Det kan kanskje hjelpe oss med å løse noen av våre hypoteser. Ferdig avtalt 02/04/13 Nå har vi fått snakket med en dame fra VILVITE om vi kan komme og få et møte med en som er som er ganske flink med vindmøller. Damen vi snakket med sa at hun skulle finne ut hvem det passet å snakke om vindmøller med, og når vi kan få møte med han eller hun. Møtet blir i neste uke, så det gleder vi oss til. Etter en stund fant vi ut at vi ikke hadde tid til å dra på VILVITE. Men i tilfelle det ikke er vind ute når vi skal teste vindmøllen vår, skal vi dra dit og bruke deres falske vind til å teste den. Hvilke hypoteser håper vi å knekke Hypotese 3, Det må være lang vindmøllekropp Hypotese 4, Vi må ha gode utvekslinger 9

Hypotese 6, Vindmøllen må være på et sted med mye vind Vi har tenkt å sette sammen hypotese 6 og hypotese 4 fordi at vi hadde tenkt å spørre om vindmøllen er helt nødt til å være på et sted med mye vind eller om den kanskje kan være på et sted med litt mindre vind. Hvis det går ann så lurer vi også på hva som skal til for at vindmøllen skal gå rundt når det er lite vind. Da kan det hende at det må være gode utvekslinger, og da hører hypotesene sammen. Girkasse Vi har tenkt å teste ut hvordan vi kan øke utvekslingen, altså antall rotasjoner, på girboksen som Johannes, Joakim, Piotr og Erlend har tenkt å bygge. Frode, læreren vår, fant en video på YouTube der en person viser en girboks han har bygd. Vi har tenkt å bygge en kopi. Testvindmølle Skolen har en vindmølle. Den er veldig liten og klarer ikke å få lyspærer til å lyse. Vi kan likevel gjøre eksperimenter på den. Noen av oss skal ned på musikk-rommet og teste vridninger. Vi skal blåse på denne vindmøllen ved hjelp av en kompressor. Vi skal finne hvilken vridning av vingene gir mest strøm. Dette skal Andrè, Johannes, Marius og Erlend teste. Vi håper også på å finne ut hva som lønner seg best av seks eller tre roterer. Vi bygger selv Det er viktig at vi bygger en egen vindmølle som er så stor at den kan produsere nok strøm til å få en lyspære til å lyse. Her kan vi gjøre erfaringer i forhold til hypotesene vi skal sjekke ut. Fra bruksanvisningen Noen i klassen skal bygge en vindmølle ut fra en bruksanvisning. Disse vindmøllene planlegger vi å teste hvor mange vinger det er lurest å ha. Vi håper å få vind ute når vi skal teste dem! 10

Ut for å hente opplysninger Vår første vindmølle UTSTYR: Krokodilleklemmer, lyspære, kompressor og SPARK. GJENNOMFØRING: Vi kobler en SPARK (datalogger) til en legomølle med krokodilleklemmer. Vi blåser på møllen med en kompressor og får volten opp i 5,09. Men den lå mest på ca 3 volt. Vi koblet til en lyspære for å se om vi får det til å lyse, men ingenting skjer. Så vi prøvde og prøvde igjen uten hell. Vi kommer fram til at vi må ha over 3 volt for å kunne få lys i pæren. RESULTAT: Vi vet at vi må ha over 3 volt for å kunne få lys i pæren. HVA MED HYPOTESENE?: Vinden må komme fra samme retning og ha samme trykk for at lyset i pæren skal holde. Utveksling skaper mer strøm Vi begynte med to generatorer og to store tannhjul i mellom. Før vi testet sjekket vi hvor mye strøm det var i batteriet(det var 8v). Vi ga strøm til utvekslingen vi lagde, festet sparken (en maskin som sjekket spenningen) til utvekslingen og fant ut at vi fikk 6,5v på andre siden. Etter det la vi til et lite tannhjul. Da vi målte sto det 10v i et lite øyeblikk, så gikk den ned til 0,4v. Vi trodde generatoren var ødelagt siden den bare tåler 9v. Nå tok vi et lite tannhjul så et stort tannhjul også et lite igjen. Da fant vi ut at generatoren ikke var ødelagt men at det var noe med innstilingene på sparken. Så prøvde vi kombinasjonen stort, lite, lite. Før vi skjekket dette målte vi batteriet igjen. Det hadde 6v. Da vi målte volten fikk vi ut 10v. Vi fikk 4v mer! Utveksling lønner seg. Vi lager girkasse Johannes, Piotr, Erlend og Joakim har bygd en girboks som har tre gir og en revers. Denne mener vi skal hjelpe oss med å få mer strøm. Det tok 20min å bygge girboksen og vi fant ut hvordan med å søke på youtube. Først måtte vi finne alle 11

delene. Vi letet i mange LEGO-kasser og ELAB-sett og til slutt fant vi alle delene. Så fordelte vi hvem som skulle bygge de forskjelige akslingene. Joakim bygde stativet så satte vi på akslingene der de skulle. Første gir går 1 rotasjon til 0,5 rotasjon, andre gir går 1 rotasjon til 1, 5/8 rotasjoner, tredje gir går 1 rotasjon til 5 rotasjoner og reversen går 1 rotasjon til 1, 5/8 rotasjoner. Vi har tenkt til å bruke girkassen til å kunne gire sånn som i en ekte vind mølle. Men et lite problem er at giren er ganske tung og få til å snurre. Kommer vindmøllen til å klare og snurrre den rundt? Vi håper den vil den klare det. Rammer for turen Vi tok kystbussen fra Nesttun til Halhjem. Det tok 20 minutter. På Halhjem tok vi fergen til Sandviksvåg. Fergeturen tok 45 minutter. På fergekaien ble vi hentet med en minibuss som vi hadde bestilt. Det tok 20 minutter med minibussen til vindmølleparken. Sjåføren vår het Gunnar. Vi ble tatt godt imot av styresjefen Johannes Koløen. Oppe på vindmølleparken ble vi guidet rundt i minibussen, av Johannes. Vi fikk også lov til å gå ut og se på de 80 meter høye vindmøllene. Det jobber ca. 30 folk oppe på vindmøllepaken. Det er 21 vindmøller oppe på Fitjar. Det produseres 2500 kilovatt av hver vindmølle hver dag. Midtfjellet Vindmøllepark Arbeidet med å bygge midtfjellet vindmøllepark begynte 5.september 2012. Midtfjellet ligger i Fitjar kommune i Hordaland fylke. Nå er det bygget 21 vindmøller, det skal totalt være 46 vindmøller. Til sammen er de 30 stk som jobber med vindmøllene. De hadde noen målsetninger i 2012, det var: Alle veier ferdig til 27. septeber 2012 Møllefundament syd for trafo klar til 07.08.2012 15. stk Møllefundament nord for trafo klar til 27.09.2012 6.stk Oppstart med møllemontasje 07.08.2012 Inntransport av trafo til trafostasjon 25-26.06.2012 Første byggesteg i driftsatt nov.2012 Andre byggesteg juli 2013 12

De har da gjort alle målsetningene, untatt den siste som blir gjort i sommerferien. Fakta om vindmøllene Da vi var på besøk på Fitjar og vindmølleparken fikk vi vite en del faktaopplysninger om vindmøllene. Her er noe av det viktigste: Hver vinge veier 11 tonn på den typen møller som står på Midtfjellet. Vingene må være så like at det maks kan være 2 kilos forskjell. Det er ganske lite når man snakker om 11.000 kilo. Vindmøllene er 80 meter høye, og har en rotordiameter der 10 av møllene er 100 meter og resten har 90 meter. Hver vindmølle produserer 2500 kw dagen. Hver dag dekker de strømbehovet nok til litt over 17.000 boliger og strømmen de nå produserer er hver dag er verdt i underkant av en halv million kroner. Når de er ferdige mener de at de skal få strøm verdt i underkant av en million kroner per dag. Vindmøllene utvinner 59% av vinden som passerer innenfor rotorarealet. Hva er en trafo? Vannslange Tenk deg at du står og vanner plantene i hagen. Med en liten vannslange får du vannet plantene i en viss fart og med en viss megde vann. Men hvis du bruker en mye større vannslange der vannet har lik fart, men ikke lik mengde vil det gå mye raskere fordi at det kommer mer vann ut for å vanne plantene. Hva er volt og hva er ampere? Elektrisitet er elektroner på vandring. Farten til elektronene måles i volt. Mengden elektroner måles i stømstyrke eller ampere. Tenk på vannslangen. Lite vann er lite ampere. Liten fart er lite volt, og omvendt. Watt Watt er et ord som forteller hvor mye strøm som produseres per tidsenhet. Det kan også 13

måles med så fort strøm omformer seg til en annen form for energi. Ohm`s lov Ohm`s lov sier at motstand er det samme sonm spenning/strømstyrke. Det er viktig å ha minst mulig motstand i ledningene. Høy motsdand fører til energitap. Dette er grunnen til at spenningen kjøres i taket for å få minst mulig motstand. Hvordan virker en trafo? En trafo er en maskin som øker spenningen. Som tidligere nevnt vil høy spenning føre til lite motstand. Vindmølle. En vindmølle lager 600 volt. Men trafoen transformerer og dytter opp volten slik at det nå blir til 300.000 volt. Strømmen må transformeres ned før den føres inn i boliger og hus. Testvindmølle Johannes, Marius, Andrè og Erlend gikk ned på musikkrommet for å teste vindmøllen vi brukte for å finne ut hvilken vridning som skaper mest mulig volt. Til forsøkene hadde vi med en kompressor slik at vi hadde konstant vind mot vindmøllen. Frode var med og skrev ned resultatene av forsøkene. Tabellene under viser resultatene på de ulike forsøkene med ulik vridning. Testene forteller at rotorer med 5 graders vridning gav det beste resultatet. På det meste gav vindmøllen over 8 volt. Forskjellen var veldig stor sammenlignet med 45 graders vridning. Samtidig merket vi at det tok lengre tid å få opp farten med liten vridning. I motsatt tilfelle merket vi at stor vridning gjorde sitt til at vindmøllen kom raskt opp i toppfart. Toppfarten var mye lavere enn hva som var tilfelle med liten vridning. Det var ikke stor forskjell på seks rotorer og tre roterer. Minimum Maksimum Gj.snitt 1,86 2,76 2,38 2,18 2,84 2,44 1,93 2,86 2,3 2,15 2,52 2,36 1,75 2,5 2,17 Testmølle/6 rotorer/45 grader 14

Minimum Maksimum Gj.snitt 3,27 4,02 3,68 3,01 4,04 3,52 2,92 3,88 3,42 3,26 4,13 3,80 2,04 3,51 2,83 Testmølle/6 rotorer/22,5 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 3,46 4,47 3,95 2,97 5,52 4,27 4,98 6,38 5,49 4,45 5,83 5,07 4,73 5,89 5,32 Testmølle/6 rotorer/11 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 5,54 7,38 6,52 6,18 7,68 7,11 5,73 6,83 6,38 5,67 7,71 6,58 5,70 8,33 7,14 Testmølle/6 rotorer/5 grader. Minimum Maksimum Gj.snitt 4,91 5,77 5,30 4,73 5,56 5,21 4,18 5,72 4,95 3,98 5,06 4,50 4,71 5,78 5,15 testmølle/ 4 rotorer/5 garder. MInimum Maksimum Gj.snitt 2,13 2,65 2,44 1,92 2,73 2,31 1,80 2,92 2,28 2,18 2,97 2,56 2,29 2,81 2,56 Testmølle/3 rotorer/45 grader 15

Minimum Maksimum Gj.snitt 5,07 5,91 5,29 4,76 6,19 5,53 5,54 6,72 6,07 5,45 6,74 6,08 5,42 6,54 5,93 Testmølle/3 rotorer/5 grader Vi lager rotorer Vi skal lage en stor vindmølle og er igang med å lage rotorer - 3 lange og 3 litt korte. Noen i klassen tegnet opp en mellomstor og en ganske stor rotor der vi brukte matrial av finer. Rotorene er i målestokk 1:4 og 1:6, i fohold til en liten vindmølle vi har i klasse rommet som har rotorer som er 15,5 cm. Disse to sagde Frode ut. Stine, Erlend, Tuva og Erik tegnet to stykker til av hver type på finner. De tegnet av de Frode hadde laget. Etter de hadde laget 3 stykker av hver type festet de største sammen. De festet plankene sammen med noen tvinger. Dette gjorde de også med de minste rotorene. De begynte å file kanten slik at de kommer til å bli mest mulig like. På bilde til høyre ser du Tuva står å filer. Sjekking av motstand i ledninger Vi prøvde å lage en strømkrets. I kretsen hadde vi et batteri på 4,5 volt. Vi koblet SPARK inn i strømkretsen. Sparken viste oss at voltstyrken var uforandret i forhold til om det var lite ledninger i strømkretsen sammenlignet med mange ledninger. Vi oppdaget at lyspærene våre ikke virket da vi hadde mange ledninger i kretsen. Dette var rart. Det kan tyde på at vi ikke må ha mange ledninger i fra vindmøllen til lyspæren. Legomølle nr.2 Utstyr: Legovindmølle med åtte vinger, kompressor, SPARK, krokodilleklemmer, generator. Gjennomføring: Vi festet krokodilleklemmene på sparken som skulle måle volt. Den andre enden av krokodilleklemmene festet vi på generatoren som er festet på vindmøllen. For å se hvor mange ganger vindmøllen roterer i 10 sekunder satte vi en rød legobit på den ene 16

vingen, og blåste på møllen med en kompressor. Vi fikk ikke telt rotasjonene sånn skikkelig fordi at vingene falt dessverre hele tiden av. Men på et av forsøkene fikk vi telt 25 rotasjoner på ti sekunder. Reaultatet vi fikk: Vi målte styrken til vinden fra kompressoren med en SPARK 1 gang i 10 sek. Styrken gikk i 7-8 meter per. sekund, men gjennomsnittet ble 7,8 meter pr. sekund. Vi bygger en stor vindmølle Bygging av nav Joakim og Piotr har bygget nav-et på vindmøllen. De begynte med å bygge et nav med tre rotorer. Etterpå bygde vi en slik at vingene kunne bli byttet fra å være vridd foreksempel 45% til 5%. Det tok masse tid, men til slutt fant vi en løsning. Når vi skulle teste og satte alle delene sammen viste det seg at feste mellom vingene og nav-et var for svakt. Så vi limte det fast og fikk det sterkere. Bygging av rotorer Selve rotorene skal være i fineer. Men får å få festet rotorene av fineer på nav-et skal vi bruke lego. Piotr og Joakim har bygget lego-en vi skal feste på rotorene. Rotorene av fineer har vi laget ved at noen i klassen tegnet opp to rotorer på platen av fineer. En stor rotor og en middels stor rotor. Disse saget Frode ut. Noen andre i klassen tegnet to rotorer til av hver størrelse. De festet de tre rotorene i samme størrelse sammen, slik at de kan bruke filer å file slik at alle rotorene blir like store, men etter at de har filt en stund finner de ut at det tar for lang tid å file rundt helle kanten. Så de fant ut at de skulle bruke en elektrisk høvel. Etter vi var ferdig med de to tingene, festet vi legoen og rotorene av fineer sammen. Bygging av utveksling Joakim, Piotr, Johannes og Erlend bygget en gir, men etter de hadde bygget den fant vi ut at det kom til å bli for tungt for vindmøllen å drive rundt. Så Stine bygde en utveksling som er lettere å drive rundt. Den skal vi teste senere. Hvordan komme over baken? Først hadde vi tenkt at vi skulle bygge opp fra bakken ved å bygge med planker. Men da vi begynte å få dårlig tid måte vi bare bruke et kamerastativ med en fineerplate på topp 17

en. Feste av generator og lyspære Generatoren har vi festet på utvekslingen/giren. Da blir det slik at vindmøllen går rundt i en viss fart og generatoren går rundt i mye høyere fart. Lyspæren skal vi feste oppe på toppen på vindmøllen. Vi skal feste to ledninger med en krokodileklemme på hver side på generatoren. De to klemmene skal også være festet på lyspæren. Generatoren sender jo ut strøm som går gjennom ledningene og bort til lyspæren. En liten ordliste Volt og spenning=volt og spenning er det samme og måler farten til elektronene som suser gjennom ledningene. Ampere og strømstyrke=ampere og strømstyrke er det samme og måler antall elektroner som er inne i ledningene. Ohm`s lov= Ohm`s lov sier at motstand er det samme som spenning, altså volt, delt på strømstyrken. Høy motstand fører til stort energitap. Trafo= En trafo er en maskin som dytter opp volten mye mer enn det den er. Trafostasjonen på Fitjar økte volten fra litt over 600, til mer enn 300.000 volt. Watt=Watt er en måleenhet som viser hvor mye volt som produseres per tidsperione. For eksempel per time produseres en viss mengde strøm. 18

Dette har jeg funnet ut Korte, lange, mange eller få Vi fant ut at vi må vite hvor lange og hvor mange vinger vi må ha. Noen i klassen gikk ned i musikkrommet og testet dette. De fant ut at det nesten ikke er noen forskjell på om vi har 6 vinger eller 3 roterer. De fant og ut at med minst mulig vinkel på vingene spinner de raskt. Hypotesekonklusjon: Hypotese 1 er feil og hypotese 7 er rett Kilder: Test vindmølle 1 Vribare fordeler Hvis ikke vindmøllen kan vri seg må vi være heldige fordi vi vinden kommer fra siden vil ikke vindmøllen snurre rundt og da får vi ikke tak i strøm. Derfor må vi finne en måte å få møllen til å snu seg etter vinden automatisk. Vindmøllene på Midtfjellet var utstyrt med en liten værstasjon på toppen. Den målte hvor vinden kom fra og vinturbinen snudde seg mot vinden. Hypotesekonklusjon: Hypotese 2 er rett Kilder: SWAY og Midtfjellet Vindkraft 19

Hypotese 3 leder oss til toppen Det er to ting som beviser at det er lurt at vindmølle kroppen må være lang. For det første, hvis kroppen er kort må også vingene være korte. For det andre, hvis kroppen er stor er vingene høyt oppe. Høyt oppe er det mye vind. Hypotesekonklusjon: Hypotese 3 er rett Kilder: Midtfjellet Utvekslinger hjelper masse Vi merket ganske tidelig at uten utvekslinger ville vindmøllen bli nødt til å spinne veldig fort rundt. Når vindmøllen spinner for fort rundt faller vingene av. Derfor ved å bruke en girboks kan vi justere farten på vindmølle vingene. Vi får også mer strøm ved å bruke en girboks/utveksling. På det meste hadde vi en utveksling på 1:25. Denne gjorde sitt til at det ble veldig veldig tungt å dra rundt akslingen. Det ble enda tyngre da vi koblet ledninger på generatoren. Da var det akkurat som om hele greiene låste seg. Vi endte opp med en utveksling på 1:5. Da klarte vi å vri navet rundt med hendene slik at lyspæren lyste. Vindturbinene på Midtfjellet hadde en utveksling på 1:68. Dette er dyrisk masse. Hypotesekonklusjon: Hypotese 4 er rett Kilder: YouTube, egne byggverk, Midtfjellet 20

Hypotese 5: Rett eller Galt Med en ståene rotor vil alle bladene bli truffet mens vis den er liggene vil bare en bli truffet av gangen og da blir det mindre kraft. Hypotesekonklusjon: Hypotese 5 er feil. Kilder: Egene Tester Hypotese 6 gir mye kraft Vi fant raskt ut at vi får mer kraft hvis vi plaserer vindmøllen på et sted med mye vind. Hypotesekonklusjon: Hypotese 6 er rett Kilder: Sway Midtfjellet Hvordan bygge den perfekte vind mølle Får å bygge den perfekte vind mølle er det viktig at vindmøllen har: En lang kropp Lange blader Tre rotorer Gode utvekslinger Bra feste Blader som veier det samme Generator 21

Vri bar Stående Utbulende nav Vridde vinger 22

Fortell til andre Forteller til andre Prosjektet kommer til å bli lagt ut på Nysgjerigper.no. Der håper vi at flere vil lese rapporten vår. Vi kommer også til å sende rapporten til Midtfjellet. Alle foreldrene våre kommer til å få se rapporten vår. 23