Hva er en verdifull museumsbygning? Pilotprosjekt skolehus i Hedmark fylkesmuseums «Prioritering i bygningssamlingen» Jorunn E. Gunnestad
Er dette en verdifull museumsbygning, og hvorfor eller evt hvorfor ikke?
Hvorfor pilotprosjekt, og hvorfor skolehus? Behov for å teste ut - arbeidsformer hva må til for å finne ut det vi trenger? - innfallsvinkel hvordan ta for seg bygningssamlingene til en konsolidert enhet med stor, variert og spredt samling? - kriterier, - hva trengs for å ta stilling til en slik bygningssamling? - sammenheng i metodikken hvordan gå fram og sette sammen materialet, og til hva? Skolehus er håndterlig og sammenlignbare som en kategori som er - «allmenn» finnes i alle regioner og - lett å avgrense mht type og omfang - et godt eksempel på vektingsproblematikk mht lokalt regionalt perspektiv, sjeldenhet representativitet
Kulturrådets metodeforslag; Alle gode ting er 3.? Tredeling av prosess: Tre ulike typer vurderinger med ulik betydning Bli kjent med/beskriv Undersøke/Vurdere Prioritere/lage planer Tredeling av kriterier?
Del 1: Bli kjent få oversikt Hedmark fylkesmuseum - 7 avdelinger spredt i hele fylket - som dekker ulike temaer, og - har ulik organisering - fra spredte samlinger og små bygdetun til landsdekkende sektormuseer, samt teknisk industrielle anlegg. Utfordringa og formålet er å få til en mer enhetlig forvaltning av bygningssamlingene når det gjelder rutiner, istandsettingspraksis, ressursbruk, faglig kvalitetssikring, osv Det krever et felles vurderings- og prioriteringsgrunnlag Derav prosjekt «prioritering i bygningssamlingen» med vekt på Tilstandsvurdering Kulturhistorisk vurdering
Kartlegging HFMs prosjekt (utg.pkt) 1. Innhenting av opplysninger og fakta om bygningsmassen. 2. Vurdering av tilstand. 3. Vurdering av verneverdi. 4. Prioritering av tiltak.
Tilstandsvurdering Erfaringer Grundige undersøkelser >> skadebilde og ressursbehov = godt planleggingsgrunnlag Hensiktsmessig å kombinere en teknisk vurdering med kulturhistorisk vurdering. Bidrar til å vurdere - kulturhistorisk verdi - vegvalg for videre tiltak Vi supplerer tilstandsundersøkelse med å registrere elementer av betydning for materiell autentisitet. Men like grundige undersøkelser er ikke like nødvendig i alle tilfeller. Derfor er det lurt med en oversikt å gå videre fra.
Verdivurdering og registrering Også verdivurdering krever en registrering, for å kunne begrunne vurderingen, og for å få med relevante opplysninger Samtidig belyse både proveniens og bygningens samlingsbetydning.. Derfor et feltskjema, som primært beskriver og plasserer de forhold som er av betydning for å vurdere. Bygningens historie på museum Når, hvordan og hvorfor ble bygningen del av museet? Er bygningen flyttet til et museumsanlegg, eller står den på «rot»? Er det særskilte hendelser eller personer i organisasjonens historie som har påvirket innsamlingen? Hva og når? Hvordan kom bygningen i museets eie? Gaver, kjøp, planmessig innsamling? Annet/kommentar:
Sortering av relevans Ved bruk av feltskjema, erfarer man at ikke alle forhold er like relevante. Det er nyttig for å sortere i hva som er av betydning og ikke for vurderingen, og i å definere kjerneverdi.
Del 2: Undersøke og vurdere Utfordringa i del 2 - å gjøre vurderingene sammenlignbare >> Hvordan ordne og begrunne? >> Forståelig kriteriesett viktig F.eks interiør i skolehusa jo mer jo bedre? Hvordan definere autentisitet? Hvordan vurdere kildeverdi? Og opplevelsesverdi? De kan oppfattes å stå i motsetning. Bør vi skille mellom troverdighet og autentisitet? Og informasjonsverdi og kildeverdi?
Kjerneverdi.. = Den sentrale verdien ved objektet den mest interessante historien Nyttig for å kunne sammenligne og gradere Premiss for vegvalg i forvaltning og formidling
Kjerneverdi og autentisitet Autentisitet må måles i forhold til noe - den mest interessante epoken? - da huset ble flyttet til museum? - Da huset ble bygd? Å definere kjerneverdi kan være en nøkkel til å vurdere autentisitet.
Å rangere verdi - Bygninger av helt ulik karakter kan de sammenlignes med hverandre? - Kan bygninger av samme karakter, men ulik tilknytning og bakgrunn sammenlignes med hverandre?
Referanseramme nyttig begrep? Sammenligningsgrunnlag/- kontekst må oppgis for å gi mening til vurderingen. - Er bygningen sammenlignet med andre av samme type - Eller utgjør en helhetlig bygningssamling grunnlaget for verdivurderingen? - Er det vurdert i et lokalt perspektiv? Regionalt? Eller nasjonalt?
Hvordan sortere i kriterier? 1. Det som er basert på en fysisk beskrivelse av bygningen (inkl. miljøverdi, - forhold til både utvendige og innvendige omgivelser, og autentisitet) 2. Det som innebærer å se bygningen i relasjon til andre (sjeldenhet, representativitet, osv) 3. Det som handler om å måle «utkomme» for en betrakter (informasjon, opplevelse, tilknytning, osv)
Nytten av begrepssortering og drøfting Kildeverdi? Historiefortellende verdi? Kunnskapsverdi? Vitenskapelig verdi? Forskningsverdi? Informasjonsverdi? Miljøverdi? Rammeverdi? Samlingsverdi?
Miljøverdi på museum og på rot
Kulturminneverdi og museal relevans - viktig skille mellom det objektnære og rammeavhengige Objektverdier/primærverdier tettest knyttet til objektets karakter = «Kulturminneverdi» Sekundære verdier/tilførte verdier det som vi tillegger det/benytter i en museal kontekst Formidlingsverdi «Rammeverdi» Kulturminneverdi (sentralt; kildeverdi/historisk verdi) (andre) opplevelsesverdier Komparativ verdi både og (avhengig av «setting») Bruksverdi
Miljøverdi Kunnskapsverdi/kilde-verdi Opplevelsesverdi Bruksverdi Er relevant for både å vurdere kulturminneverdi og museal betydning, men kan bety ulike ting avhengig av ståsted...eksempel Men aldersverdi og noe av den historiske verdien er den samme hører til objektet. Sjeldenhet og representativitet kommer an på kontekst både i og utenfor museet.
Del 3: Prioritere Metodens styrke; modeller for å se faktorer i forhold til hverandre Utfordring; Hvordan bruke «karakterer» / «poeng»?
Konklusjoner Nødvendig å skille mellom vurderinger som gjøres av ulike hensyn metodens styrke er tredelinga i type vurderingskriterier: Historiske, tekniske og organisatoriske hensyn. Viktig med en systematisk framgangsmåte som sikrer et så rettferdig og objektivt grunnlag som mulig. Delingen i prosessens tre hovedledd er logisk, og nødvendig. Kjerneverdi, referanseramme, målepunkt for autentisitet nyttige for å løse utfordringer knyttet til å gradere, vekte og prioritere Metoden er derfor nyttig for konsoliderte enheter, som har store samlinger, ulikt opphav og forskjellig organisatorisk karakter Imidlertid trengs veiledning til forenkling herunder kan det nederlandske begrepet «referanseramme» være nyttig, som hjelp til å fokusere på det som er relevant. HVA SOM ER EN VERDIFULL MUSEUMSBYGNING MÅ SES I EN KONTEKST