LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, 2011-2012
Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen Så hatten passer Vandreutstillingen Så hatten passer er en mindre utgave av hodeplaggutstillingen Hvor likt er ulikt?, som ble vist på Kulturtorvet i Lindesnes november 2010- april 2011. Hvor likt er ulikt? var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder Fylkeskommune, FNsambandet Sør og Lindesnes Kommune. Utstillingen besto av omkring 400 hodeplagg. Hodeplaggene ble lånt inn fra både lokalbefolkningen i Lindesnes kommune, designeren Veronica Brøvig Vallenes og kunstneren Annemor Sundbø. I tillegg var også skolen aktivt deltakende i prosjektet ved at 10.trinn laget kreative hodeplagg, 2. trinn fotograferte personer med hodeplagg i sitt lokalmiljø, og 7. trinn produserte digitale fortellinger omkring egne hodeplagg. Disse arbeidene ble vist i utstillingen. Utstillingen Hvor likt er ulikt? hadde som mål å presentere det kulturelle mangfoldet i regionen, en tilnærming mellom kulturer, som var et av FN fokusområder i 2010. Med denne utstillingen ville vi synliggjøre mangfoldet blant befolkningen i nærmiljøet, og synliggjøre den globaliserte verden vi lever i. -formålet med utstillingen Så hatten passer Formålet med utstillingen er blant annet å vise hodeplagget som et konkret uttrykk for både funksjon og design. Designbegrepet betegner skaperprosessen av et produkt/gjenstand med tanke på formgivning og funksjon, samt til selve resultatet av denne prosessen. Design oppfattes ofte som å befinne seg mellom håndverk og kunst. Imidlertid vil en designer være preget av sin kontekst. Designeren vil hente inspirasjon ut ifra sine forutsetninger i tid/rom som for eks. opprinnelse, opplevelser, verdier, fortrolighet til materiale, gjeldende mote og tradisjoner. Hodeplaggets plassering på menneskekroppen, dets globale og historiske utbredelse som bruksgjenstand samt dets designmangfold, gjør hodeplagget svært egnet for ulike identitetsuttrykk. Hodeplagg kan for eksempel representere verdier som tradisjon, steds-/ religionstilhørighet. Men disse hodeplaggene kan også løftes ut av sine tradisjonelle kontekster og brukes av andre grupper slik at hodeplaggene blir gjenstander med nytt meningsinnhold. På denne måten får hodeplagget ikke funksjon som beskyttelse av hodet, men fungerer også som effektive kommunikasjonsredskaper som kan meddele de rundt oss noe om hvem vi er. - målgruppe Grunnskoleelever
Grunnskolens lærerplan i kunst og håndverk - design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. 1-2 trinn Design Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander. 3-4 Design Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt. 5-7 Design Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider. Bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess. Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester. 8-10 Design Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. Samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk. Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping. Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv.
Oppgaver Lærerne formidler med utgangspunkt i lærerveiledning. Formidlingen tilpasses elevenes klassetrinn. 1. Lysbildeforedrag med tekst Det er lagt ved et lysbildeforedrag med en tekstdel til. Tekstdelen er ment å kunne modifiseres alt etter hvilket trinn det undervises i. 2. Tekst relatert til utstillingsmonteren. Let i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach. Finn stoff om de ulike hodeplaggene. Kan elevene fremføre sitt hodeplagg? Les, se, finn og lær!! 3. Fotoprosjekt Elevene kan jobbe i gruppe eller hver for seg. De får utdelt et engangskamera som de kan dele på. De må ta dette med hjem og fotograferer hodeplagg i sitt hjem, sitt nærmiljø, av familien eller naboer og venner. Skal hodeplagget være på et hode eller ikke? Bruker noen hodeplagg fast? Har noen en yndlingslue eller hatt? Finnes det noen gamle hodeplagg i din familie? Disse fotoene kan skrives ut og monteres i en utstilling. Bevisstgjøring/samtale. 4. Hattebretting Det er lagt ved et utvalg av oppskrifter til ulike hattebrettingsmetoder. Bruk store ark!! Gjerne gamle doble avissider. Etter bretting kan hattene lakkes eller males - slik at de blir stivere. 5. Digitale fortellinger Elevene får i oppgave å lage en digital fortelling om et hodeplagg. Hodeplagget kan enten være av en yndlingslue eller hatt til en i familien, en i sitt nærmiljø, eller en venn. Eller et gammelt hodeplagg som har fulgt noen personer i flere generasjoner; en dåpslue, en brudekrone, en flosshatt, et klede Elevene kan ta bilder av hodeplagget, gjerne med eieren inni eller lete frem gamle fotografier av hodeplagget. Videre skal de legge til en historie om hodeplagget. Historien kan handle om hvordan hodeplagget har/hadde fått sin eier, hvorfor det blir/ble brukt og hva akkurat dette hodeplagget betyr eller betydde for denne personen. Barn med minoritetsbakgrunn kan bringe egne og familiens hodeplagg inn i prosjektet, med historien om tradisjonen fra hjemmet/hjemstedet. Fortellingene kan kjøres på skjermer i skolen, utstilling, 6. Kunst og håndverksprosjekt Elevene blir stilt overfor oppgaven; Lag et kreativt hodeplagg. To kriterier blir stilt til oppgaven: Det er viktig at hodeplagget er kreativt, ikke kopi av andres. Originalitet blir honorert. Hodeplagget skal være funksjonelt. Det skal kunne bæres på hodet og ha passform nok til at det ikke ramler av om en snur på hodet. Prosjektet kan munner ut i en utstilling, catwalk,
Kilder Tekster om hodeplaggene er hentet fra Hill Aina Steffenach sin bok; Hodeplagg mer enn noe på hodet Produksjon Ide og utvikling: Lindesnes Bygdemuseum Produksjon: Amento AS, Lyngdal i samarbeid med Lindesnes Bygdemuseum.
1. Tekst til lysbildeforedrag - Så hatten passer (teksten er hentet fritt fra boka Hodeplagg mer enn noe på hodet, av Hill-Aina Steffenach) Oppfordring til elevene på forhånd at de stiller i sitt hodeplagg og at dette beholdes på under foredraget. Bilde 1. Samtale om hodeplagg. Hvorfor har dere dette på? Hva betyr det for deg? For dine venner? Hvor kommer dette plagget fra? Hvem har laget det? Må det bæres på en spesiell måte? Kjenner dere navnet på noen av hodeplaggene på bildet? Bilde 2. Historisk. Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som det har hatt en praktisk betydning. Hodeplagg kan si noe om hvilken sosial status en har i samfunnet, hvilken livssituasjon en var i, gift kontra ugift, ung eller gammel, om det var høytid, fest eller hverdag. Skikken med å bruke hodeplagg holdt seg i Norge for inntil et par tiår siden, og nå er det kun den nye grupperingen av nordmenn samt flere og flere ungdommer som bruker hodeplagg til daglig. Selv om det altså ikke er så lenge siden vi hadde et bevisst forhold til bruk av hodeplagg, skaper det debatt når våre nye landsmenn velger å holde skikken og tradisjonen sin i hevd. Før gikk alle i Norge med hodeplagg, det var uhørt og la være. Man syntes synd på de damene som ikke hadde råd til å kjøpe seg ny hatt til kåpa. Bilde 3. Kan gi informasjon. Arkeologene vet ikke helt sikkert når de første hodeplaggene ble tatt i bruk, men det er grunn til å tro at så lenge det har vært mennesker på jorda har de laget seg hodeplagg som vern mot kulde og varme. Pels kontra strå. Hodeplagg hos urbefolkninger kan gi god kunnskap om deres levesett, klimatiske forhold,.. Bilde 4. Hodeplagg har også blitt brukt som symbol i religiøse og rituelle seremonier. Hodeplaggets utforming og materialer de var laget av skulle direkte gi for eksempel kraft og styrke. Ørnefjær gir styrke og makt til de som bærer de. Bilde 5. Faraoene Noen av de eldste hodeplaggene vi har kjennskap til er de som ble brukt av faraoene og de geistlige for flere tusen år tilbake i tid. Parykker som er i bruk på disse avbildningene er også hodeplagg. De barberte hode og brukte løshår i stedet praktisk! Bilde 6. Hodeplagg skulle symbolisere status, samt religiøs og politisk tilhørighet. Faraoene er avbildet med ulike kroner og den mest kjente er den doble kronen i rødt og hvitt, pschent, som symboliserer foreningen av øvre og nedre Egypt. Ved å studere hodeplaggene på avbildningene kunne en tidfeste de. Først regjerte det øvre Egypt, så det nedre og tilslutt ble det en sammenslåing av øvre og nedre Egypt.
Bilde 7. Blå krone eller Khepes, høy krone i farget lin eller lær også kalt krigskronen, dekket av små sirkulære disker, og en Uraeus i front(kobrahode) Bilde 8. Et annet kjent hodeplagg er tutankhamons gullmaske kalt Nemes. Originalt var det et hodeplagg av stivet lin, med klare skarpe farger, med løse stykker som hang ned på siden og over skuldrene. Dronning Nefertiti, omtalt som verdens vakreste kvinne, ble ofte avbildet med blått hodeplagg, en blå konisk krone som dekker hennes barberte hode. Denne må ikke forveksles med den blå krigskronen. Bilde 9. Respekt for hatten sosial status. I gamle hellas hadde ikke de fattige og slaver rett til å bære hatt, det var først som frie borgere at de hadde lov til det. Trellene i vikingtiden ble snauklippet som tegn på underordning, samme behandling fikk kvinnene som under krigen hadde forelsket seg og fått barn med tyske soldater. Hodeplagg kan sees på som verktøy for transformasjon eller autoritet. Konger og religiøse ledere ikler seg spesielle hodeplagg ved viktige ritualer og seremonier. Det er ikke ofte kongen ikler seg kronen, det er kun til helt spesielle seremonier. Hodeplagget en bærer viser tydelig hvem som har høyest status og rang. Den med den høyeste, mest spesielle formen, skarpeste fargen eller dekoren, er den med den høyeste status. Ofte bærer den øverste lederen noe på hode som får de til å virke høyere enn de andre. Brudekroner kunne en kvinne bære kun hvis hun var jomfru, ikke hadde født noe barn. Det var en stor høytid når kvinnen skulle skifte fra krone eller lad til koneskautet, som hun så skulle bære resten av livet. Enkelte steder ble hun sågar begravet i dette. Bilde 10. I tidligere tider skulle menn ta av seg hatten for de med høyere status. De med sixpence tok av seg hatten for de med Bowler eller flosshatt. De med Bowler tok av seg hatten for de med Flosshatt. Jo høyere flosshatt, jo mer status. Det var kun Kongen som ikke hadde noen å bukke for. Bilde 11. By og land Det var stor forskjell på hodeplagg brukt av de på landet og de i byen og deres tjenestefolk. Mens de med penger i byen brukte siste mote fra Europa., brukte tjenestefolk deres svært enkle utgaver av luer eller hatter tiltenkt deres stand. Tjenestefolket skulle arbeide og måtte ha hodeplagg som ikke hindret dem i det arbeidet. Folk på landsbygda hadde sin egen tradisjon og mote som bare til en viss grad ble påvirket av bymoten, og da gjerne mange tiår etter. Bilde 12. Religion. Symbolisere ydmykhet overfor gud og tilhørighet til trosfeller. Bildet viser ulike hodeplagg brukt av mennesker med ulike religioner.
Bilde 13. Slør og sjal er de vanligste hodeplaggene for kvinner uansett religion. Stammer fra før islamsk og før - kristen tid. Det gav et synlig tegn på sosial status og ærbarhet. Gifte kvinner skulle dekkes mer til enn ugifte. Overklassens kvinner mer enn de fra landet. Skikken har forsvunnet fra jødisk og kristen tradisjon. Læsdidianske kvinner har brukt hodeplagg helt opp til 1980 tallet og bruker de fremdeles ved religiøse møter i dag. Bilde 14. Selv innen en religion, som for eksempel islam, finnes det ulike retninger hvor kvinnene bærer ulike former for sjal eller slør. Bilde 15. I den Jødiske tradisjon tar mennene på seg hodeplagg i bønn, i den kristne tar menn det av. Ulike jødiske samfunn har egne tradisjoner for hvilke hodeplagg som brukes, hvem som skal gå med dem og når de skal gå med dam. Det vanligste hodeplagget jødiske menn bruker når de ber er kippaen. Bilde 16. Katolsk geistlige. I Katolske land er det stor bruk av hodeplagg blant de geistlige. Dette er ikke noe en finner for eksempel i Den Norske Kirke. Når paven leder messen og bærer sin mitra, vil han beholde den på når han er vendt mot menigheten, men ta den av når han vender seg mot alteret i bønn. Bilde 17. Politisk symbol. Hodeplagg har vært brukt i ulike politiske kamper for frihat og selvstendighet, og i politiske valgkamper, som virkemiddel for å vise politisk samhørighet og skille seg ut som gruppe. Bilde 18. Frihet, brorskap, likhet Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer sistnevnte i den klassiske betydningen ikkegreker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Rød lue var også symbol på frihet, likhet og brorskap under den franske revolusjonen. Man finner den i en rekke riksvåpen, flagg og emblemer. Under 2. verdenskrig, fikk den røde lua igjen en viktig betydning. Nisselua som den blir kalt, ble tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder. Duskens posisjon kunne si noe om det var nyheter, beskjeder eller nytt fra fronten, og fungerte som en hemmelig kode. Dette ble etter hvert avslørt av tyskerne og strikkelua ble forbudt. Den røde lua har også spilt en stor politisk rolle i Catalonia i Spania. Alle husker Jimmy Jump, med den røde lua, som kom hoppene inn på scenen under Spanias bidrag i Melodi Grand Prix i 2009? Bilde 19. Beskyttelse. Det finnes også en rekke hodeplagg som først og fremst er tenkt å skulle være til beskyttelse; enten mot kulde og da laget av pels eller ull, - Bilde 20. Beskyttelse. - eller mot varme og sol, og da laget av strå eller siv.
Bilde 21. Beskyttelse. De ulike cowboyhattene fra både Amerika, Australia og Mexico er alle produsert for å beskytte mot både den stekende sola om dagen og de kalde nettene. Bilde 22. Moteplagg Ikke minst har hodeplagg en viktig rolle som moteplagg og brukes av dekorative grunner. I dag er det viljen til å bli sett og lagt merke til som er grunnen for moteplaggene. En kuriositet blir det når de tidligere skautene til vaskekjerringene på 60-70 tallet, nå blir brukt av de kule gutta og kalt Bandanas. Bilde 23. Kjendiser Ulike hodeplagg blir kjennemerket til ulike kjendiser innen film, musikk, etc. Bilde 24. Identitet. Samisk: Stjernelue og den røde kysa, som både brukes av gifte og ugifte kvinner, er klare kjennetegn på deres kultur og identitet. Det finnes fremdeles eldre samer som går med kofte og hodeplagg til daglig, men det er et tidsspørsmål før alle samene bytter ut sine tradisjonelle klær med fleece og gore-tex til daglig, og kun tar frem koften ved spesielle anledninger. Bilde 25. Identitet Tuaregfolket: Det blå folket Deres turban er farget med fargestoffet indigo, som lett smitter av på huden, slik at den farges blå. Hererofolket: Er et kvegfolk, noe kvinnene har spilt på når de har utviklet sitt hodeplagg. Formen viser tydelig hornene på oksene. Bowlerhatten: De bolivianske og peruanske indianerkvinnene adopterte denne europeiske hatten og gjorde den til sitt kjennemerke. Bilde 26. Hodeplagg er altså både knyttet til nytte og dekorasjon. Men opp igjennom tiden har det også et av de viktigste symbolene på tilhørighet. Våre formødre ville kanskje hatt en større forståelse for våre nye landsmenns bruk av hodeplagg enn det vi har i dag. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse å kunne ikle seg sitt hodeplagg, det var ingen tvang eller underkuing - heller tvert i mot. Som en mann med turban ville følt det upassende å bli sett uten turban, ville en norsk kvinne før sett det som upassende å bli sett uten skaut eller hatt. Mange muslimske kvinner føler seg stemplet som undertrykt, fordi de velger å gå med sine tradisjonelle hodeplagg. Men dette er jenter som velger å ta utdanning, er ute i arbeidslivet og bestemt avviser at de er umyndiggjort. I denne sammenhengen er det svært viktig å kjenne til både norske og andre lands hodeplaggtradisjoner, for å få større forståelse for andre kulturer, og dermed kunne bryte ned fordommer. Kanskje kan det også øke nysgjerrigheten i forhold til ulike kulturelle og religiøse uttrykk generelt.
2. Tekst til utstillingsmonter finnes i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach Let frem, samtal og les om de ulike hodeplaggene. Se om elevene kan finne plaggene! Kjenner de til plagget? Har de en historie knyttet til dette plagget?