Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling Master in Applied Social Sciences: Study Option Family Therapy 120 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Dato 16.02.2012 Gjeldende fra høstsemesteret 2012 Endringer godkjent 11.03.2013 og 02.12.2013 Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag Programplanen gjelder for studieåret 2014-2015
Innhold Masterprogram i sosialfag... 3 Oversikt over programmets emner... 3 Regler for masterprogrammet i sosialfag... 4 Studieretning familiebehandling... 5 Innledning... 5 Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser... 5 Overordnet læringsutbytte... 6 Studiets innhold og oppbygging... 7 Oversiktstabell... 8 Studiets arbeids og undervisningsformer. Praksisstudier... 9 Internasjonalisering... 9 Arbeidskrav... 10 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger... 10 Emnebeskrivelser og pensumlister... 11
Masterprogram i sosialfag Samfunnsendringer krever at profesjonene innenfor det sosialfaglige feltet stadig utvikler sine kunnskaper og ferdigheter. Masterprogram i sosialfag legger samfunnsteoretiske perspektiver som grunnlag for hele det sosialfaglige feltet. Masterprogrammet i sosialfag består av fire studieretninger: sosialt arbeid (MS-SA) har en bred innretning mot det sosialfaglige feltet generelt, mens barnevern (MS-BV), familiebehandling (MS-FB) og den engelskspråklige studieretningen International Social Welfare and Health Policy (MS-IS) innebærer en større grad av spesialisering. Felles for disse studieretningene er at de gir et høyt teoretisk og analytisk refleksjonsnivå til fagfelt med en normativ virksomhet der beslutninger som kan ha stor innvirkning på enkeltmenneskers og gruppers liv, skal og må fattes. Et mål er at masterprogrammet skal bidra til etisk sensibilitet i faglig virksomhet. Alle studieretningene fører fram til en generell kritiskanalytisk kompetanse med forståelser for betydninger av kjønn, etnisitet, generasjon og sosial klasse for levekår og livsforhold. Studieretningene kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning. Studieretningene kvalifiserer for forskning og utviklingsarbeid både i Norge og internasjonalt, og kan kvalifisere til opptak til studier på Ph.d. nivå. Oversikt over programmets emner MSA 120sp MBV 120sp MFB 120 sp MIS 120 sp SFF4000-Samfunnsvitenskapelige teorier (T1) 10 sp SIW4000- ComparativeSoc. WelfareTheory 10 sp SSA4000-Teorier i sosialt arbeid og SFB4000-Teoretiske SIW4100- sosialpedagogikk (T2) 10 sp perspektiver på International Health familier (T2) 10 sp Policy 10 sp SSA4100-Sosial og velferdspolitikk (T3) 10 sp SBV4000-Barnevern og kunnskap: Eksplisitt og implisitt teori i barnevernfeltet (T3) 10 sp SFF4100-Forskningsmetode og design 15 sp SFF5000-Vitenskapsteori 10 sp SFB5100-Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge (T3) SIW4300- Theory of science 10 sp SIW4200- Research methods 10 sp Valgfritt fordypningsemne10 sp Valgfritt fordypningsemne 10sp SSA5900- Masteroppgave 45 sp Valgfritt fordypningsemne 10 sp Valgfritt fordypningsemne 10 sp SBV5900- Masteroppgave 45 sp SFBPRA- Masterklinikk 30 sp SFB5900- Masteroppgave 30 sp Elective 10 sp Elective 10 sp SIW5900- Master thesis 30 sp
Regler for masterprogrammet i sosialfag Regler for studieprogresjon Teoriemnene T1-T3 bygger på hverandre. Det er derfor anbefalt å følge det studieløpet som er satt opp i tabellen. Regler for studieprogresjon er spesifisert innenfor hver enkelt studieretning. Studieretning barnevern og studieretning sosialt arbeid skal ha to valgfrie fordypningsemner i graden. Masterprogrammet tilbyr noen valgfrie fordypningsemner. Det er også mulig å ha de obligatoriske teoriemnene som tilbys på de andre studieretningene som valgfritt fordypningsemne. Både obligatoriske og valgfrie emner går kun én gang i året. Det vil si enten i høstsemesteret eller i vårsemesteret. De valgfrie fordypningsemnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Valgfrie fordypningsemner kan også tas ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet. Overgangsordninger Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i. Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innen for studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave. Jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning 3, og forskrift om studier og eksamen 2-9.2.
Studieretning familiebehandling Innledning Studieretning familiebehandling (MS-FB) har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. MS-FB vil gi spesialkompetanse på et område der Fakultet for samfunnsfag (Fakultet SAM) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP) tradisjonelt har stått sterkt, nemlig i arbeidet med barn og unge og deres familier. Studiet er en videreutvikling av videreutdanningen i familiebehandling som gjennom flere år er gitt i samarbeid mellom HiOA og RBUP. Studiet viderefører et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og veiledet klinisk praksis med familier. Det arbeides med å integrere teori, forskningsbasert kunnskap og metode. MS-FB er et deltidsstudium med 4 års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng (sp). Praksisemnet masterklinikk er på 30 sp, masteroppgaven 30 sp, og de teoretiske emnene er på til sammen 60 sp. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser Mastergrad i familiebehandling er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad, eller fullført treårig grunnutdanning i helse- og sosialfag, medisin, psykologi, pedagogikk, eller tilsvarende utdanning, og som i tillegg har 2 års relevant praksis fra arbeid med familier. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier. Studiet kan blant annet kvalifisere til terapeutisk arbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser stillinger som krever kompetanse og kunnskap om systematisk dokumentasjon av- og utviklingsarbeid innenfor virksomheten (for eksempel innenfor psykisk helsevern slik som barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, familievern, rusomsorg og voksenpsykiatri) undervisningsstillinger ved sosial- og helsefagutdanninger eller andre utdanninger opptak til ph.d. grad Studiet kan godkjennes som ledd i en klinisk spesialisering innen familieterapi for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd, masterklinikken kan dersom deltakeren er i 50 % klinisk stilling under utdannelsen godkjennes som klinisk spesialisering, og deler av veiledningskravet dekkes av denne. bakgrunn av mastergraden.
Opptakskrav Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krav til faglig grunnlag For opptak til masterstudiet i familiebehandling kreves karakteren C eller bedre i bachelorstudium i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller tilsvarende utdanning. I tillegg kreves minimum to års relevant yrkespraksis etter oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, fra arbeid med barn, unge og deres foreldre/omsorgspersoner. Studentene må under hele utdanningsløpet i masterklinikk være i arbeid eller tilknyttet 1 en institusjon der arbeid med familier med barn og unge utgjør en vesentlig del av arbeidsoppgavene. Tilleggspoeng Det gis inntil to poeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende. Det gis inntil to poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag. Klage på opptak Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i familiebehandling sendes Fakultet for samfunnsfag. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, oversendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling. Klagenemndas avgjørelse er endelig. Overordnet læringsutbytte Ved endt studium har kandidaten tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn detaljert kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder fordypet kunnskap om helsefremmende perspektiver på familiebehandling Ferdigheter Kandidaten kan anvende ulike teorier som analytiske redskaper i arbeid med familier 1 Med tilknyttet menes også at hospitering kan godkjennes.
utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike behandlingsmetoder anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar praktisere familiebehandling delta i forskningsprosjekt som oppfyller gjeldende krav til akademisk fremstilling, vitenskapelig bevisførsel og etisk framferd gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene Generell kompetanse Kandidaten har kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling av familiebehandling Kandidaten kan vurdere og anvende ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis formidle kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte forstå og anvende sin kunnskap til reflektert gransking av relevante teorier og metoder velge adekvat forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling Studiets innhold og oppbygging Med forbehold om endringer ved revideringer av programplanen. Studiet består av tre deler: obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De to første årene undervises det i to obligatoriske emner hvert år, disse går parallelt med masterklinikken der en integrerer ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i studieplanen i oversiktstabellen. Arbeidet med masteroppgaven starter i 4. semester. Studentene skal levere prosjektskisse som en del av emnet Forskningsmetode og design. Når prosjektskissen er godkjent tildeles veileder. I løpet av 3. semester bør studentene ha begynt å reflektere over tema og problemstilling for masteroppgaven. Ved å delta på mastertorg i 4. semester blir man introdusert for pågående forskningsprosjekter som man eventuelt kan knytte seg til.
Oversiktstabell Deltid Semester Emner Status Sp Fremdrift 1. semester, høst SFF4000-Samfunnsvitenskapelig teori (T1) 10 masteroppgaven 2. semester vår Masterklinikk SFB4000-Teoretiske perspektiver på familier. Kunnskapsgrunnlag for behandlingsarbeid (T2) / spesialisering (5)* 10 3. semester, høst Masterklinikk SFB5100-Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge (T3) / Spesialisering / spesialisering (5)* 15 4. semester, vår Masterklinikk SFF4100- Forskningsmetode og design Masterklinikk / spesialisering / spesialisering (5)* 15 (5)* Mastertorg forslag og ideer til masteroppgave Prosjektskisse (arbeidskrav i emnet Forskningsmetode og design) Tildeling av veileder 5. semester høst SFF5000-Vitenskapsteori Masterklinikk / spesialisering 10 (5)* oppgaveseminar (Avsparkseminar) Veiledning skriving 6. semester vår SFBPRA- Masterklinikk eksamen Spesialisering (5)* Oppgaveseminar: Analyse 7. semester høst 8. semester vår SFB5900- Masteroppgaven Fordypning Veiledning skriving Veiledning skriving 30 Innlevering *Masterklinikken går over tre år og utgjør totalt 30 sp. Arbeidsbelastningen tilsvarer 5 studiepoeng i semesteret, men studiepoengene oppnås først når eksamen er gjennomført i tredje studieår
Studiets arbeids og undervisningsformer. Praksisstudier Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlige arbeid skal trene reflektert, argumentativ og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for studieprogresjon. Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving. Studentene oppfordres til å danne og delta i studentdrevne i litteraturkollokvium. I emnet masterklinikk arbeides det med å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. I praksisperioden fra 2. til 5. semester får studentene trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisningen, praksisen og arbeidskravene i masterklinikken er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet masterklinikk. Det arbeides gjennom hele utdanningen med integrering av kunnskap fra klinikkpraksisen og teoriekstern kunnskap fra de andre teoriemnene i studiet. Praksisveiledning og workshop/undervisning i emnet masterklinikk fordeler seg slik: 1. semester: 24 timer workshop/casebasert undervisning ved HiOA 2. semester: 75 timer praksisveiledning/reflekterende team ved tildelt praksissted og 6 timer workshop/casebasert undervisning ved HiOA 3. semester: 75 timer praksisveiledning/reflekterende team ved tildelt praksissted og 6 timer workshop/casebasert undervisning ved HiOA 4. semester: 75 timer praksisveiledning/reflekterende team ved tildelt praksissted og 6 timer workshop/casebasert undervisning ved HiOA 5. semester: 75 timer praksisveiledning/reflekterende team ved tildelt praksissted og 6 timer workshop/casebasert undervisning ved HiOA 6. semester: 24 timer workshop/casebasert undervisning foregår ved HiOA Internasjonalisering Pensumet på MS-FB er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur. Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling. Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som godkjennes i en norsk mastergrad.
Ettersom den terapeutiske praksis i masterklinikkene er fordelt utover de tre første studieårene anbefales et eventuelt utenlandsopphold lagt til siste studieår under arbeidet med masteroppgaven. Arbeidskrav Merk følgende krav, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 5-1. Vilkår for oppmelding til eksamen: Alle obligatoriske eksamener må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur. Det fremgår av emnebeskrivelsene i studieplanen om det er satt opp arbeidskrav (herunder obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne. For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav. Regler for deltakelse i gruppearbeid ved arbeidskrav og eksamen Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag /deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke godkjent for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 20 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I masterklinikken benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått for videoeksamen. Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. Merk at det må søkes om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen. Se fakultetets nettsider om eksamen. Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi gjør særlig oppmerksom på
regelverket om fusk under 7-5 i forskriften og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under Høgskolens nettsider om eksamen og fusk. Alle skriftlige arbeider skal følge fakultetets mal for oppgaveskriving. Oversikt over eksamener Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk Høst SFF4000 Oblig. 10 Skoleeksamen 6 A-F 2013 Samfunnsvitenskapelig teori timer Vår SFB4000 Teoretiske Oblig. 10 Hjemmeeksamen A-F 2014 perspektiver på familier 7 dager Høst SFB5100 Psykiske Oblig. 15 Skoleeksamen 6 A-F 2014 tilstandsbilder for barn og unge timer Vår SFF4100 Forskningsmetode Oblig. 15 Skoleeksamen A-F 2015 og design 6 timer Høst SFF5000 Vitenskapsteori Oblig. 10 Hjemmeeksamen A-F 2015 3 dager Vår SFBPRA Masterklinikk Oblig. 30 Muntlig Bestått/ikke bestått 2016 Vår 2017 SFB5900 Masteroppgaven Oblig. 30 Masteroppgave A-F Emnebeskrivelser og pensumlister Emnebeskrivelser og pensumlister er publisert under Emneoversikten på studiesiden på hioa.no