Rapport Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013 IS-2171 Norsk pasientregister
Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013 Utgitt: 04/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2171 Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Publiseringsform: Forfattere: Illustrasjon: Kun elektronisk Indergård, Per Jørgen Skiri, Jan-Arve Solbakken, Trude Urfjell, Bente Johnér Bildbyrå AB
INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 7 1. AKTIVITETSDATA PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE 10 1.1 Aktivitetsnivå 10 1.2 Kjønn og aldersfordeling 12 1.3 Hovedtilstand 13 1.4 Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak 15 1.5 Individuell plan 17 2. TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING AV RUSMIDDELMISBRUK 19 2.1 Aktivitetsnivå 19 2.2 Pasienter 20 2.3 Hovedtilstand 21 2.4 Individuell plan 23 2.5 Situasjonsdata 23 2.5.1 Bruk av data 25 2
INNHOLD 2.5.1.1 Mest brukte rusmiddel/medikament 25 2.5.1.2 Alder ved behandlingsstart og debutalder 26 3. KOMPLETTHET OG DATAKVALITET PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE 29 3.1 Generelt om datamottaket for årsdata 2013 29 3.2 Mangler i kompletthet og kvalitet 29 3.2.1 Ikke levert data eller data på avvikende format 30 3.2.2 Informasjon mangler på enkeltområder 30 3.2.3 Kvalitet og kompletthet oppsummert 38 3.2.4 Hva gjør NPR for å sikre god kvalitet på data fra psykisk helsevern? 38 4. KOMPLETTHET OG DATAKVALITET I TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING AV RUSMIDDELMISBRUK 41 4.1 Kvalitet aktivitetsdata 41 4.1.1 Avvik mellom rapporterte og kontrollerte tall 42 4.1.2 Kontroll av rapporterte tall 42 4.1.3 Rapportering av fødselsnummer, kjønn og alder 43 4.1.4 Manglende registrering av status for individuell plan 44 4.1.5 Uspesifisert angivelse av hovedtilstand 45 4.2 Kvalitet i situasjon ved behandlingsstart 47 Vedlegg 50 Vedlegg 1 - Aktivitetstall i PHV-sektoren for alle helseforetak i 2013 51 Vedlegg 2 - Aktivitetstall i TSB-sektoren for alle helseforetak i 2013 52 Vedlegg 3 - Oversikt over enheter innen psykisk helsevern for voksne 53 3
INNHOLD Vedlegg 4 - Oversikt over enheter innen TSB 55 4
INNLEDNING Denne rapporten gjør rede for aktivitetsdata for 2013 rapportert til Norsk pasientregister (NPR) fra enheter innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Rapporten inneholder også opplysninger om kartlegginger av situasjon ved behandlingsstart innen TSB (situasjonsdata). Formålet med rapporten er todelt. Vi ønsker å presentere hovedtall for aktiviteten innen PHV og TSB i 2013. Samtidig ønsker vi å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet. I kapittel 1 presenteres aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter som fikk helsehjelp innen PHV i 2013 med sammenligninger til 2012. I kapittel 2 presenteres aktivitetsdata og situasjonsdata for TSB i 2013, utviklingen fra 2012 blir også belyst. Kapittel 3 og kapittel 4 redegjør for kvaliteten og komplettheten i datamaterialet innen henholdsvis PHV og TSB. Rapporteringen til NPR er regulert av NPR-forskriften, og forskriften tydeliggjør rapporteringsplikten for behandlingssteder som gir helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I dette ligger krav om bruk av gjeldende kodeverk, rapporteringsformat, rutiner, frister samt behandlingsstedenes ansvar for sikring av kvalitet og kompletthet før oversending til NPR. Omtale av kvalitet og kompletthet i datamaterialet er en viktig del av rapporten. Det er vesentlig å ha fokus på dette da datagrunnlaget fra PHV og TSB ikke er komplett på alle områder. Data som rapporteres til NPR brukes til en rekke formål, blant annet som grunnlag for styringsinformasjon til regionale og sentrale myndigheter. Opplysningene brukes også til forskningsformål, av media, og til nasjonal og internasjonal statistikk. Kvalitet og kompletthet i data er selvsagt viktig for brukerne. Helsehjelpen til pasienter med rusmiddelmisbruk er ofte integrert i psykisk helsevern for voksne, og mange pasienter har både psykiske lidelser og 5
INNLEDNING rusmiddelproblematikk. Det er vanlig med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) i begge pasientgruppene. Flere av enhetene som tilbyr rusbehandling er organisatorisk tilknyttet psykisk helsevern, og noen enheter tilbyr helsehjelp både til pasienter med ruslidelser og til pasienter med psykiske lidelser. Årsaker til at de to sektorene knyttes tettere sammen er faglige, organisatoriske og begrunnet i ressurser og tilgang på fagpersonell. Hovedtilstand I rapporten er PHV og TSB sektordelt ut fra en inndeling som SSB har utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette er samme inndeling som f.eks. SAMDATA-rapportene er basert på (se vedlegg 3 og 4). På grunn av at denne inndelingen er basert på organisasjonsstruktur samt at det er vanlig at pasienter har samtidige rus og psykiske lidelser (ROS-lidelser) i begge sektorene, vil ikke alle pasienter som får helsehjelp for sitt rusmiddelproblem motta denne i TSB-sektoren. Dette er illustrert i tabellen under, som viser at 33 prosent av døgnopphold og i overkant av 20 prosent av dagopphold/polikliniske konsultasjoner der pasientens hovedtilstand er rusrelatert, finner sted i PHVsektoren. TSBsektor % innen tilstandsgruppen Døgnopphold PHVsektor Antall episoder Dagopphold og polikliniske konsultasjoner % innen tilstandsgruppen TSBsektor % innen tilstandsgruppen PHVsektor % innen tilstandsgruppen Antall episoder F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 67 33 19 735 79 21 296 072 F630 Patologisk spillelidenskap 17 83 23 88 13 5 234 SUM 67 33 19 758 79 21 301 306 6
SAMMENDRAG I overkant av 136 000 personer mottok behandling i psykisk helsevern for voksne (PHV) i 2013 basert på opplysninger rapportert til Norsk pasientregister. Dette var en økning på 4,4 prosent fra 2012. Økningen finner sted i alle landets helseregioner, men er noe mindre i helse Nord enn i resten av landet. For psykisk helsevern for voksne i 2013: Øker antall pasienter (som forrige år), reduseres antall utskrivninger (utskrivningene økte fra 2011 til 2012), antall oppholdsdøgn reduseres (en større prosentvis nedgang enn tidligere), dagbehandling reduseres mye (reduksjon også tidligere år) og poliklinisk behandling fortsetter å øke (også som tidligere år) Altså: Antall pasienter øker (som forrige år) Antall utskrivninger reduseres (økte fra 2011 til 2012). Antall oppholdsdøgn reduseres (større prosentvis nedgang enn tidligere) Dagbehandling reduseres mye Poliklinisk behandling fortsetter å øke Om lag 27 300 personer mottok behandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Dette innebærer en nedgang på 4 prosent fra 2012. Reduksjonen finner sted i Helse Sør-Øst og i Helse Nord, mens det er en økning i Helse Vest og i Helse Midt-Norge. Innen TSB er det en reduksjon i antall pasienter og antall utskrivninger, antall oppholdsdøgn er noe redusert, dagbehandling øker med 35 prosent og poliklinisk behandling er redusert, men indirekte poliklinisk kontakt øker. Kort oppsummert endring fra 2012 til 2013: Antall pasienter reduseres Antall utskrivninger reduseres Antall oppholdsdøgn reduseres Poliklinisk behandling reduseres Dagbehandling øker svært mye Innrapporterte data viser at enheter i psykisk helsevern i betydelig omfang gir behandlingstilbud til pasienter der misbruk av rusmiddel er hovedproblemet. Om 7
SAMMENDRAG lag 33 prosent av døgnbehandlingene og 20 prosent av polikliniske kontakter for pasienter med rusrelatert hovedtilstand skjedde ved enheter i psykisk helsevern. Det har generelt vært utfordringer med kvaliteten på data fra PHV-sektoren, men vi ser en positiv trend. I rapporten gjøres det rede for datakvalitet for viktige opplysninger eksempelvis individuell plan, lovgrunnlag og henvisningsformalitet. Data vi presenterer viser at det i likhet med tidligere år er mangler i rapporteringen av henvisningsformalitet og lovgrunnlag hos noen helseforetak. Innen psykisk helsevern for voksne er rapporteringen mer komplett for døgnopphold enn for dagopphold og poliklinisk behandling. For pasienter som er til behandling for rusmiddelproblematikk skal det foretas en kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). Det er fortsatt kun 35 prosent av enheter i TSB-sektoren som rapporterer situasjonsdata. Systemtekniske feil sammen med manglende rutiner for registrering og rapportering gjør at det ble rapportert kartlegginger for kun halvparten av nyhenviste pasienter. 8
9
1. AKTIVITETSDATA PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I denne delen blir data for psykisk helsevern for voksne gjennomgått. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter i 2012 og 2013. Alle omsorgsnivå blir omtalt. 1.1 Aktivitetsnivå I dette avsnittet viser vi aktivitet og aktivitetsutvikling for 2012 og 2013. Nedenstående tabell viser nasjonal og regional utvikling i de ulike omsorgsnivåene. På nasjonalt nivå viser tabellen at: Antall pasienter øker (som forrige år) Antall utskrivninger reduseres (økte fra 2011 til 2012). Antall oppholdsdøgn reduseres (større prosentvis nedgang enn tidligere) Dagbehandling reduseres mye Poliklinisk behandling fortsetter å øke Tabellen viser at om lag 136 000 personer fikk helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne i 2013. Antall pasienter økte i alle helseregionene, og på landsbasis var økningen 4,6 prosent. Økningen var størst i Helse Sør-Øst og i Helse Vest. 10 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Tabell 1.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, polikliniske konsultasjoner og indirekte kontakter og antall pasienter per region. 2013 med prosent endring fra 2012 Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2013 Dagopphold Polikliniske kontakter Herav indirekte kontakter Antall pasienter 2 Helse Sør-Øst 25 797 596 832 6 570 930 278 192 742 76 317 Endring fra 2012-4,7-11,5-45,2 9,6 21,7 5,6 Helse Vest 11 961 274 405 15 273 280 158 50 732 24 566 Endring fra 2012 3,9 0,6-4,6 3,3-1,8 4,1 Helse Midt-Norge 7 551 144 310 581 258 577 54 409 22 181 Endring fra 2012-1,1-2,5-26,0 5,9 11,8 3,4 Helse Nord 6 377 118 117 4 354 138 306 23 711 14 407 Endring fra 2012-4,9-4,8-20,4 5,1 3,5 0,4 Landet 51 686 1 133 664 26 778 1 607 319 321 594 136 170 Endring fra 2012-2,3-7,0-21,8 7,5 14,2 4,4 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengende døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. Det er i motsetning til fjoråret en nedgang i antall utskrivinger fra institusjonsopphold på 2,3 prosent (økning på 2,5 prosent fra 2011 til 2012). Antall utskrivninger øker i Helse Vest, og reduseres i de andre regionene. Det er en nedgang på 7 prosent i antall oppholdsdøgn fra 2012 til 2013 på landsbasis, men det er ulikheter mellom helseregionene. Helse Vest hadde en økning i antall oppholdsdøgn mens de andre regionene hadde reduksjon, og størst nedgang var det i Helse Sør-Øst. For behandling på poliklinikk var det en økning i alle regioner, og på landsbasis økte antall polikliniske konsultasjoner med over 7 prosent. Det er økning i både direkte og indirekte kontakter. Våre analyser tilsier at noe av økningen i indirekte kontakter skyldes endret registreringspraksis. Med indirekte kontakt menes en aktivitet der pasienten ikke er fysisk til stede (bl.a. telefonsamtale, e-post og videokonferanse, møte mellom fagpersoner). 4 av 5 av de indirekte kontaktene er telefonsamtaler. Usikkerhet rundt registreringspraksis gjør seg også gjeldene når det gjelder innrapporterte tall for dagbehandling. Det var en liten endring i tallene for dagbehandling fra 2011 til 2012, men 2013-tallene viser en reduksjon på landsbasis i antall dagopphold på over 20 prosent. Aktivitetsdata Psykisk helsevern for voksne 11
Det har tradisjonelt vært usikkerhet rundt registreringspraksis i dagbehandling kontra registering av polikliniske kontakter, og registreringspraksis varierer mellom helseforetakene (se også kapittel 3 om Kompletthet og datakvalitet). NPR-melding har en inndeling i tre omsorgsnivå, døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk kontakt, og dette er den standarden som skal brukes ved rapportering til NPR. Den største systemleverandøren (DIPS) har likevel innført fire omsorgsnivå: døgn, dag, poliklinikk og poliklinisk dagbehandling. Poliklinisk dagbehandling blir rapportert som omsorgsnivå dag ved uttrekk til NPR. Den polikliniske behandlingen (som ofte er refusjonsberettiget) skal skilles i fra dagbehandlingen (som i større grad er et aktiviseringstilbud) dersom dette skjer på samme dag. I vedleggstabell 1 presenteres resultater for hvert helseforetak. Tabellen viser at utviklingen i helseforetakene varierer på alle aktivitetsmål (antall utskrivinger, døgnaktivitet, dagopphold og polikliniske kontakter). 1.2 Kjønn og aldersfordeling Tabellen nedenfor viser antall pasienter som fikk behandling i psykisk helsevern, og utvikling fra 2012 fordelt per bostedsregion. Tabell 1.2: Antall og andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion. 2013 med prosent endring fra 2012. Bostedsregion Andel menn i regionen Andel kvinner i regionen Antall Pasienter totalt Endring fra 2012 Sør-Øst 41,7 58,3 75 461 6,0 Vest 42,7 57,3 24 469 4,0 Midt-Norge 42,1 57,9 21 505 2,7 Nord 42,1 57,9 14 498 0,1 Annet 71,3 28,7 237-10,6 Landet 42,0 58,0 136 170 4,4 Tabellen viser at kjønnsfordelingen er lik i alle regionene. (Det var 237 pasienter der bostedskommune enten ikke var rapportert, eller pasienten ikke hadde bosted i Norge. Her og i det følgende er disse kodet til «Annet»). 12 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Tabell 1.3: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion. Prosent. 2013 med prosentvis endring fra 2012. Aldersgrupper Sør- Øst Vest Bostedsregion Midt- Norge Pasienter totalt Nord Annet 2013 Andel av alle pasienter Endring fra 2012 0-17 år 0,7 1,3 0,4 2,0 3,0 1 211 0,9 6,6 18-29 år 29,2 31,0 32,0 31,0 34,6 41 073 30,2 5,3 30-39 år 23,0 22,3 20,2 20,5 23,6 30 173 22,2 3,7 40-49 år 20,9 18,2 18,6 19,9 19,4 27 166 20,0 3,5 50-59 år 13,4 12,3 12,6 13,3 10,5 17 809 13,1 5,4 60-69 år 6,4 6,9 7,3 6,7 6,8 9 091 6,7 5,5 70-79 år 3,5 4,5 4,5 3,7 1,3 5 240 3,8 6,0 80 år og eldre 2,9 3,6 4,3 3,0,8 4 407 3,2-1,1 Total 75 461 24 469 21 505 14 498 237 136 170 100 4,4 Aldersfordeling per bostedsregion er vist i tabellen over. Det er nokså jevn økning i alle aldersgruppene unntatt de aller eldste. I motsetning for de siste årene er det en reduksjon for den eldste pasientgruppen. Pasienter under 18 år har sitt hovedtilbud i psykisk helsevern for barn og unge, men tabellen viser at over 1200 pasienter under 18 år fikk behandling innen psykisk helsevern for voksne. 1.3 Hovedtilstand Hovedtilstand og eventuelle andre tilstander skal registreres for hver enkelt konsultasjon eller behandling (jf. journalforskriften). I tabellen under viser vi prosentvis fordeling av hovedtilstand for alle episoder og omsorgsnivå. Kapittel V i ICD-10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer) dekker psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser (F00- F99). Imidlertid brukes også noen tilstandskoder utenfor kapittel V, da i hovedsak Z- koder (undersøkelse og utredning). Tabellen viser at «F30-Affektive lidelser stemningslidelser» er den mest brukte hovedtilstandskoden, om lag 24 prosent av episodene er registrert med denne tilstandskoden. Også lidelser innen «F-20 Schizofreni» og «F40 Nevrotiske lidelser» er utbredt. Det er ingen store endringer fra 2012. Aktivitetsdata Psykisk helsevern for voksne 13
Tabell 1.4: Hovedtilstand: Alle episoder fordelt på døgn og dag/poliklinikk. Prosent 2013. Hovedtilstand Døgn Landet Dag og poliklinikk F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser 2,1 0,9 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 11,2 3,9 F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 23,0 14,2 F30-F39 Affektive lidelser - stemningslidelser 24,3 23,9 F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 14,1 19,1 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 1,9 3,3 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 7,9 6,7 F70-F79 Psykisk utviklingshemning 0,8 0,5 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 1,0 1,1 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barn/ungd.alder Uspesifisert psykisk lidelse (inkl F99, Uspesifisert psykisk forstyrrelse. Z004, Generell psykiatrisk undersøkelse. Z032, Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferds-forstyrrelser) 1,0 3,0 2,8 20,2 Z-koder: alle andre enn Z004 og Z032 1,2 1,2 Andre diagnoser enn Fxx og Zxx 1,6 0,8 Hovedtilstand ikke kodet 7,2 1,3 Antall episoder totalt 58 498 1 634 097 Som vi ser av tabellen varierer bruken av tilstandskodene mellom omsorgsnivåene (døgnbehandling, dagtilbud eller poliklinisk). «F10-Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som skyldes bruk av psykoaktive stoffer» og «F20- Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser» benyttes relativt sett mer ved døgnbehandling enn ved poliklinikk. Uspesifikke tilstandskoder (F99, Z004,Z032) brukes for over 20 prosent på dag/poliklinikk, men i mindre omfang ved døgnbehandling. Hovedtilstand var ikke rapportert for 7 prosent av døgnepisodene, tilsvarende andel for dagbehandling/poliklinikk var på 1,3 prosent, og dette er noe bedre enn fjorårets tall når man ser på alle episoder og ikke kun de som er avsluttet. Koding av hovedtilstand har generelt hatt en positiv utvikling de siste fire årene. 14 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
1.4 Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak er viktige opplysninger for å belyse omfanget av tvang i behandlingen. Henvisningsformalitet viser hvilken formalitet i Psykisk helsevernloven og annet lovverk pasienten henvises etter. Formalitet bestemmes av legen som har undersøkt og henviser pasienten. Tabellen under viser henvisningsformalitet for nyhenviste for omsorgsnivå døgn. Tabell 1.5: Henvisningsformalitet på nye henvisningsperioder i 2012 og 2013. Døgnopphold. Prosent. Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet År 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Frivillig 59,3 56,1 64,5 62,7 33,7 44,0 65,1 65,5 58,0 57,4 Tvungen observasjon 13,4 15,0 16,5 18,6 4,2 11,6 13,6 15,1 13,0 15,5 Dømt til tvungen behandling/omsorg 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Barnevernloven 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring av straff i institusjon eller sykehus 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tvang med samtykke 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Tvungen psykisk helsevern Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker 6,7 6,6 10,2 9,6 2,9 4,5 8,8 8,3 7,3 7,3 0,1 0,1 0,3 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ikke registrert 20,3 22,0 8,2 8,6 58,8 39,9 12,4 11,2 21,4 19,5 Totalt antall 21 214 19 787 8 998 9 373 4 855 4 191 4 290 4 044 39 357 37 395 Både henvisningsformalitet og første spesialistvedtak/lovgrunnlag skal rapporteres, også når henvisningsformaliteten eller lovgrunnlaget er frivillig. Det er likevel mangler i disse opplysningene jf. gjennomgang i kapittel 4. Henvisningsformalitet er ikke komplett rapportert, og på landsbasis mangler opplysningen for 19,5 prosent. Med unntak av Helse Midt-Norge er det små endringer i registrering av henvisningsformalitet fra foregående år. Helse Midt-Norge Aktivitetsdata Psykisk helsevern for voksne 15
har en bedring i komplettheten på sine data, men henvisningsformalitet mangler fremdeles for 40 prosent. På nasjonalt nivå var 57,4 prosent av pasientene rapportert som henvist frivillig. Disse tallene er det imidlertid usikkerhet rundt grunnet manglende kompletthet. Lovgrunnlag/første spesialistvedtak viser hvilken hjemmel i psykisk helsevernloven og annet lovverk pasienten faktisk er behandlet under altså lovgrunnlaget for behandlingen. Spesialistvedtaket fastsettes ved mottak av pasienten på behandlingsstedet. Videre ser vi på første lovgrunnlag/spesialistvedtak for nyhenviste med omsorgsnivå døgn, altså hvilken formalitet etter Psykisk helsevernloven eller annet lovgrunnlag som settes ved mottak av pasienten. Se nedenstående tabell. På nasjonalt nivå mangler informasjon om lovgrunnlag for 4,8 prosent av nyhenviste pasienter i døgnbehandling. Det er særlig Helse Midt-Norge som har rapportert mangelfulle tall, og opplysninger mangler for nesten 1/3. Opplysningene fra Midt- Norge er også dårligere enn året før. Helse Vest har tilnærmet komplette data, mens opplysning om lovgrunnlag mangler for om lag 2 prosent i Helse Nord og Helse Sør- Øst (se ellers tabell 3.2). Annen spesifisert lovhjemmel er sammenslått av 9 lovhjemler som det var rapportert lite data på. I de tre helseregionene som har akseptabel kompletthet på opplysningene, så er lovgrunnlaget frivillig brukt for om lag 80 prosent. Både tvungen observasjon med døgn og tvungent psykisk helsevern er anvendt for om lag 9 prosent. 16 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Tabell 1.6: Lovgrunnlag nye henvisningsperioder i 2012 og 2013 - Første døgnopphold i henvisningsperioden. Prosent. Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet År 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Frivillig Tvungen observasjon u døgn Tvungen observasjon m døgn Tvungent psykisk helsevern m døgn Tvang m samtykke (Kontrakt) Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Tv. psyk helsevern u døgn med frivillig innl. (ny 2012) Dømt til tvungent psykisk helsevern Tvungen behandling av rusmiddelmisbrukere Annen spesifisert lovhjemmel (*) 78,5 78,3 78,6 79,4 72,6 56,9 82,4 79,8 78,2 76,3 0,0 0,0 0,1 0,1 3,3 0,2 0,0 0,0 0,4 0,1 8,4 8,5 11,2 10,1 5,0 4,1 7,7 8,5 8,6 8,4 10,0 10,4 9,0 9,1 1,2 3,5 7,9 6,9 8,5 9,0 0,3 0,2 0,2 0,1 0,6 0,9 0,3 0,3 0,3 0,3 0,1 0,2 0,2 0,3 0,1 2,6 0,0 0,0 0,1 0,5 0,0 0,1 0,2 0,3 2,3 0,0 1,4 2,2 0,5 0,4 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,4 0,0 0,0 0,1 0,2 Ikke registrert 2,3 2,0 0,1 0,2 14,8 31,3 0,2 2,1 3,1 4,8 Totalt antall 21 214 19 787 8 998 9 373 4 855 4 191 4 290 4 044 39 357 37 395 (*) Annen spesifisert lovhjemmel: Barnevernloven, Utgått kode: Sosialtjenesteloven (fra 2010), Annen lovhjemmel, Unntaksregelen endring fra frivillig til tvang, Nødrett (jf 47), Gjennomføring av straff i institusjon, Gjennomføring av straff i sykehus, Tvungen behandling av gravide rusmiddelmisbrukere, Midlertidig vedtak ved akutt fare for psyk./fys. helse ved omfattende og vedvarende misbruk. 1.5 Individuell plan Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom pasienten ønsker det. En individuell plan er et viktig verktøy for å sy sammen et helhetlig og sammenhengende tilbud. Tabellen under viser status for registrering av individuell plan. Kun henvisningsperioder som er avsluttet i 2013 er inkludert. Aktivitetsdata Psykisk helsevern for voksne 17
Tabell 1.7: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per helseregion og landet. 2013. Status Individuell plan Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Mangler registrering 56,0 74,6 90,8 80,0 66,9 Pasient oppfyller ikke kriteriene 33,9 16,2 3,6 14,6 24,4 Ønsker ikke individuell plan eller har ikke gitt samtykke 1,7 1,1 2,0 0,8 1,6 Arbeid med individuell plan ikke startet 0,0 0,0 2,0 0,2 0,3 Arbeid med individuell plan påbegynt 4,2 3,4 0,5 2,1 3,3 Individuell plan foreligger 4,0 4,6 1,1 2,1 3,5 Individuell plan er avsluttet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ukjent med status for individuell plan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i 2013 47 625 14 538 12 663 8 145 82 355 På nasjonalt nivå mangler opplysning om status for individuell plan for 2/3 av pasientene. Tabellen viser status for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient, altså på et tidspunkt da status for individuell plan bør være klart. Det er derfor beklagelig å konstatere at data er svært mangelfulle, og endog mindre komplett enn foregående år. På nasjonalt nivå er det oppgitt at Individuell plan foreligger eller er påbegynt for 7 prosent av pasientene. Men usikkerheten i tolkingen er selvsagt stor ettersom informasjon mangler for flertallet av pasientene. Det er gitt signaler om at andelen pasienter som får utarbeidet individuell plan skal økes bl.a. via HODs oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Det er derfor ikke tilfredsstillende at opplysningene er så mangelfulle. Noe av manglene kan skyldes tekniske feil hos systemleverandørene som ennå ikke er rettet opp (se ellers kap.3). 18 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
2. TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING AV RUSMIDDELMISBRUK Kapitlet viser hovedtrekk i data for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Enheter i TSB skal i tillegg til opplysninger om behandlingsaktivitet rapportere kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). 2.1 Aktivitetsnivå Avsnittet starter med nasjonale hovedtall. Tabellen under viser aktivitetstall for landet totalt og de regionale helseforetakene. På nasjonalt nivå var det betydelig nedgang i antall utskrivinger, antall oppholdsdøgn og antall pasienter. Det var også reduksjon i antall polikliniske kontakter fra 2012 til 2013. Helse Vest og Helse Midt-Norge hadde størst nedgang i antall utskrivinger. Helse Nord hadde størst nedgang i antall oppholdsdøgn. Utviklingen med økning i indirekte polikliniske kontakter fortsetter i 2013. En del av forklaringen på dette kan være endring i registreringspraksis. Helse Nord og Helse Midt-Norge hadde kraftig økning i registrering av indirekte polikliniske kontakter. Omfanget av dagopphold har variert mye i perioden 2010-2013. En stor økning fra 2010 til 2011 ble etterfulgt av nærmest en halvering fra 2011 til 2012. Fra 2012 til 2013 er det igjen en stor økning i antall rapporterte dagopphold. Årsaken til disse store variasjonene er vanskelig å fastslå, men sannsynligvis er registreringspraksis en viktig forklaringsfaktor. Helse Midt-Norge og Helse Vest hadde størst økning i antall dagopphold fra 2012 til 2013. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 19
Tabell 2.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, direkte og indirekte polikliniske konsultasjoner og antall pasienter per region. 2013 med prosent endring fra 2012. (1 Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2012 Dagopphold Poliklinisk kontakt Antall pasienter 2 Herav indirekte kontakter Helse Sør-Øst 7 413 344 717 3 500 197 053 53 453 17 780 Endring fra 2012 (%) -10,6-2,2 11,7-7,0 0,5-7,4 Helse Vest 2 100 98 914 448 79 891 34 574 5 494 Endring fra 2012 (%) -23,9 8,2 37,0-3,7 11,9 2,2 Helse Midt-Norge 1 714 62 655 1 071 30 543 10 958 2 842 Endring fra 2012 (%) -14,7 0,3 285,3 22,4 33,0 6,0 Helse Nord 1 116 53 318 115 11 681 6 414 1 544 Endring fra 2012 (%) -5,8-23,4 10,6 16,1 45,8-2,9 Landet 12 343 559 604 5 134 319 168 105 399 27 305 Endring fra 2012 (%) -13,4-2,8 35,1-1,5 9,0-4,0 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengene døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. 2.2 Pasienter I dette avsnittet omtales pasientenes kjønns- og aldersfordeling ut fra pasientenes bosted. Se tabellen under. Etter en svak økning i antall pasienter fra 2011 til 2012 er det på nasjonalt nivå en markant nedgang fra 2012 til 2013. Nedgangen er størst i Helse Sør-Øst, som den var fra 2011 til 2012. For pasienter bosatt i Helse Vest og Helse Midt-Norge var det en økning i antall pasienter. Fordelingen mellom kjønnene er den samme som i 2012, ca. 2/3 er menn. Regionforskjellene er som i 2012, og andelen menn var høyest i Helse Nord og lavest i Helse Sør-Øst. Det er bedre kompletthet i registrering av bosted enn tidligere. 1 Se vedlegg 2 for aktivitetstall på helseforetaksnivå. 20 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Tabell 2.2: Antall og andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion. Prosent i 2013. Bostedsregion Menn i regionen Kvinner i regionen Pasienter totalt Antall Endring fra 2012 Sør-Øst 64,1 35,9 17 370-7,2 Vest 69,3 30,7 5 540 2,4 Midt-Norge 66,4 33,6 2 838 4,2 Nord 71,2 28,8 1 513 0,0 Annet 81,8 18,2 44-40,5 Landet 65,8 34,2 27 305-4,0 Tabell 2.3: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion. Prosent i 2013 Aldersgrupper Bostedsregion Pasienter totalt Sør-Øst % Vest % Midt- Norge % Nord % Annet % 2013 Endring fra 2012 % 0-17 år 0,9 0,9 1,2 0,0 2,3 241-35,9 18-22 år 7,4 9,4 8,2 5,8 6,8 2 124-12,6 23-29 år 15,7 19,5 16,0 15,7 36,4 4 513-5,7 30-39 år 22,9 26,8 24,9 25,6 27,3 6 560-4,7 40-49 år 26,1 23,2 24,5 26,4 9,1 6 910-0,2 50-59 år 19,1 14,4 17,1 20,0 13,6 4 900-2,1 60-69 år 6,9 5,2 7,0 5,9 4,5 1 784 1,6 70 og eldre 1,1 0,7 1,1 0,5 0,0 273-4,5 Total 17 370 5 540 2 838 1 513 44 27 305-4,0 27 305 pasienter fikk behandling i TSB-sektoren i 2013. Hovedtyngden av pasientene er i alderen 18-49 år, og aldersfordelingen mellom kvinner og menn er relativt lik i regionene. 2.3 Hovedtilstand Ved hver episode innen TSB skal det registreres en hovedtilstand (jf. journalforskriften). I tabell 2.4 vises fordelingen på hovedtilstand for alle episoder. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 21
Tabell 2.4: Hovedtilstand. Alle episoder pr omsorgsnivå. Prosent i kolonne. 2013. Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Diagnoser Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinik k Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol 33,3 25,0 25,1 15,0 40,3 17,9 30,5 13,5 32,5 21,4 F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater 23,6 24,1 33,4 38,5 13,3 23,2 13,3 61,7 23,1 28,9 F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider 5,5 8,8 4,1 8,7 8,3 3,9 3,4 3,7 5,4 8,1 F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika 4,5 2,6 5,3 2,4 4,5 1,1 2,2 1,1 4,4 2,4 F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain 0,4 0,5 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,4 F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inkl. kaffein 6,9 4,8 7,0 4,8 9,9 4,6 8,3 3,8 7,7 4,7 F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer 11,7 4,7 10,4 9,0 3,8 5,6 10,9 3,7 10,3 5,8 F630 Patologisk spillelidenskap 0,0 1,8 0,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,3 0,0 1,4 F99, Z004, Z032 0,1 4,7 0,1 6,9 0,1 2,8 0,1 4,2 0,1 5,0 Øvrige F-koder 2,6 12,3 2,7 7,8 3,9 12,5 1,7 3,7 2,7 10,9 Øvrige Z-koder 0,6 5,6 0,6 3,4 0,3 2,0 0,2 0,6 0,5 4,5 Andre diagnoser enn Fxx og Zxx 0,8 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 1,6 0,6 0,6 0,1 Hoveddiagnose ikke kodet/ugyldig ICD-10 kode 10,2 4,9 10,9 2,5 15,3 25,5 27,8 3,0 12,5 6,2 Totalt antall episoder 9 323 200 553 2 924 80 339 2 269 31 614 1 267 11 796 15 783 324 302 22 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol (F10) og opiater (F11) er de klart mest brukte tilstandskodene, med henholdsvis 22 og 28 prosent av de innlagte pasientene. Helse Nord og Helse Vest har større omfang av behandling av opiatrelaterte lidelser enn de andre regionale regionene. Helse Nord hadde en markant økning i behandling av opiatrelaterte lidelser fra 2012 til 2013. Alle regionale helseforetak unntatt Helse Midt-Norge hadde økning i behandling av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer (F19). 2.4 Individuell plan Pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har lovbestemt rett til å få utarbeidet en individuell plan se tabell. Tabell 2.5: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per RHF og landet. Prosent i 2013. Status Individuell plan Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Mangler registrering 50,7 26,2 20,3 68,8 44,1 Pasient oppfyller ikke kriteriene 19,7 17,0 4,7 5,4 16,9 Ønsker ikke individuell plan eller har ikke gitt samtykke 3,9 5,0 11,3 1,9 4,8 Arbeid med individuell plan ikke startet 2,9 8,0 13,0 2,2 4,9 Arbeid med individuell plan påbegynt 12,3 7,7 4,4 9,9 10,4 Individuell plan foreligger 7,9 8,5 20,1 9,7 9,3 Individuell plan er avsluttet 0,0 0,5 0,4 0,5 0,2 Ukjent med status for individuell plan 2,5 27,1 25,8 1,6 9,3 Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i 2013 9 510 2 645 1 560 831 14 405 44 prosent mangler informasjon om status for individuell plan. 20 prosent av pasientene har individuell plan, eller arbeidet med individuell plan er påbegynt. Se kapittel 4, tabell 4.4 for flere detaljer om status for individuell plan. 2.5 Situasjonsdata Pasientens situasjon skal kartlegges ved oppstart av behandling for rusproblematikk. Kartleggingen omfatter blant annet rusmiddel- og medikamentbruk, fysisk og psykisk helse, boforhold, graviditet og antall barn under 18 år i samme boenhet. De Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 23
innhentede opplysningene er basert på pasientens egenvurdering, og reliabiliteten avhenger av pasientens evne til å avgi korrekt informasjon. Kartlegginger gjennomføres én til flere ganger per pasient og rapporteringsår, både under et behandlingsforløp og ved ulike behandlingssteder. De innrapporterte data inngår i rapporteringen til EUs overvåkingssenter for narkotika; EMCDDA 2. Av institusjoner med rapporteringsplikt, mottar NPR i hovedsak data fra institusjoner innen TSB-sektoren som ikke er samorganisert med psykisk helsevern. Se kapittel 4 for datakvalitet og kompletthet. Tabell 2.6 gir en oversikt over antall nyhenviste pasienter NPR mottok aktivitetsdata for i 2012 og 2013, samt totalt antall pasienter med én eller flere innrapporterte kartlegginger av situasjon ved behandlingsstart. Tabell 2.6: Rapporteringsvolum aktivitets- og situasjonsdata. Antall. 2013 med prosentvis endring fra 2011 og 2012. Helseregion Nyhenviste pasienter Pasienter med kartlegging Helse Sør-Øst 9 098 3 476 Endring fra 2012-13,1 23,3 Endring fra 2011-8,4-12,6 Helse Vest 2 689 2 355 Endring fra 2012 1,3 45,4 Endring fra 2011-8,3 42,3 Helse Midt-Norge 1 644 1 558 Endring fra 2012 11,2 33,7 Endring fra 2011 3,7 23,4 Helse Nord 807 368 Endring fra 2012-6,4 0,3 Endring fra 2011 13,8-46,7 Landet 14 078 7 660 Endring fra 2012-8,0 29,6 Endring fra 2011-6,3 2,2 Det har vært en betydelig økning i rapporteringsvolum for situasjonsdata fra 2012 til 2013. Størst økning var det i Helse Vest, med 45,4 prosent flere pasienter med innrapportert kartlegging. I 2012 var det betydelig nedgang i rapporteringsvolum på landsbasis, som følge av systemtekniske feil og svikt i interne rapporteringsrutiner hos enkelte helseforetak. Sammenlignet med tall for 2011, er det likevel en tydelig 2 EMCDDA: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 24 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
positiv trend i 2013, men likevel er kun 48 prosent av nyhenviste pasienter er kartlagt. 2.5.1 Bruk av data Å benytte situasjonsdatasettet i nasjonale analyser innebærer stor usikkerhet. Den gjennomgående tendensen er at innrapportering mangler fra rapporteringspliktige enheter innen psykisk helsevern for voksne (se kapittel 4). Fordelingene i de følgende avsnitt må derfor tolkes med henblikk på at disse opplysningene mangler for halvparten av pasientene. 2.5.1.1 Mest brukte rusmiddel/medikament Under kartleggingen bes pasienten rangere anvendte rusmidler og medikamenter de siste seks måneder før behandlingsstart, basert på lengst samlet tid i påvirket tilstand. Som vist i Figur 1 er rusmiddelbildet stabilt fra foregående år, og alkohol oppgis som mest brukte rusmiddel (n = 3163), etterfulgt av cannabis (n = 902), amfetamin (n = 697) og heroin/opium (n = 333). Disse fire gruppene utgjør 66,5 prosent. Gruppen «annet» er en samlekategori for rusmidler som extacy, kokain, LSD, GHB, GBL og andre sentralstimulerende og vanedannende medikamenter. 18,4 % av innrapporterte situasjonsdata (N = 7660) manglet opplysninger om mest brukte rusmiddel/medikament, mot 17,8 % i 2012 (N = 5912). Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 25
Alkohol Cannabis 18 % Amfetamin 2 % 2 % 41 % Heroin/opium Opiater/opioider i LAR-program 2 % 3 % 3 % 4 % 4 % 9 % 12 % Benzodiazepiner ikke foreskrevet av lege Benzodiazepiner foreskrevet av lege Opiater/opioider ikke foreskrevet av lege Opiater/opioider utenfor LARprogram Annet Mangler registrering Figur 1: Mest brukte rusmiddel/medikament de siste 6 måneder før behandlingsstart. Prosent. 2013. N = 7660. 2.5.1.2 Alder ved behandlingsstart og debutalder Tabell 2.7 gir en oversikt over debutalder og alder ved behandlingsstart for de fire mest brukte rusmidlene. Alder ved behandlingsstart er knyttet til den helsehjelp pasienten mottar ved gjeldende behandlingssted, og er ikke relatert til eventuelt tidligere rusmisbruk eller behandlingsforløp. Tabell 2.7: Alder ved behandlingsstart og debutalder. Gjennomsnitt i 2013. Rusmiddel/ medikament Alder ved behandlingsstart Debutalder Alkohol 47 16 Amfetamin 33 19 Cannabis 29 16 Heroin/opium 34 21 26 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Lav debutalder og lav alder ved behandlingsstart er karakteristisk for pasientgruppen som oppgir cannabis som mest brukte rusmiddel. Alkohol har ikke overraskende lav debutalder, men til gjengjeld har denne pasientgruppen høy alder ved behandlingsstart. Debutalder har svært lav kompletthet (33 prosent). Dette må tas i betraktning ved bruk av opplysningene. 2.5.1.3 Boforhold Figur 2 viser oppgitt boforhold de siste fire uker før behandlingsstart, eventuelt bosituasjon umiddelbart før behandlingsstart ved endringer av varig karakter i denne perioden, for de fire største rusmiddelgruppene. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Egen privat bolig Privat bolig eid av annen Hospits/hybelhus/hotell Institusjon Ingen bolig Annen Mangler registrering 0% Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin/opium Figur 2: Boforhold siste fire uker før behandlingsstart for pasientgrupper der alkohol, cannabis, amfetamin eller heroin/opium er oppgitt som mest brukte rusmiddel. Prosent. 2013. Pasienter som oppgir alkohol som mest brukte rusmiddel er i større grad bosatt i egen privat bolig, mens et fellestrekk for pasientgruppen cannabis og heroin/opium er ustabile boforhold. 2.5.1.4 Vedvarende sykdommer/skader Kartleggingen skal også belyse eventuelle vedvarende somatiske sykdommer eller skader som kan påvirke livsførsel og livskvalitet for pasienter i rusmiddelbehandling, slik som astma, leddgikt, HIV/AIDS og ulike funksjonshemminger som lammelser, syns- eller hørselshemming. En oversikt over sykdomsbildet er gitt i figur kryssreferanse], og en påfallende stor andel av pasientene oppgir å ha livspåvirkende lidelser eller skader. Det er imidlertid lite som skiller pasientgruppene når det gjelder graden av sykdommer/skader som følge av rusmiddelbruket. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 27
70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei Ukjent Mangler registrering Figur 3: Vedvarende somatiske sykdommer/skader i pasientgrupper der alkohol, cannabis, amfetamin eller heroin/opium er oppgitt som mest brukte rusmiddel. Prosent. 2013. 28 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
3. KOMPLETTHET OG DATAKVALITET PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I dette kapitlet gjør vi rede for kvalitet og kompletthet ved innrapporterte aktivitets-data fra psykisk helsevern for voksne. NPR forvalter nasjonale aktivitets- og pasientdata, og er avhengig av komplett og korrekt rapportering fra alle behandlingsstedene. 3.1 Generelt om datamottaket for årsdata 2013 Etter mottak og kvalitetskontroll av data, sender NPR tilbakemelding til rapporteringsenhetene. Der vises forhold i de innrapporterte data som fremstår som feil eller mulige feil. Vi ber om at feil og mangler blir korrigert, og at komplette data blir rapportert. Rapporteringsenhetene blir altså bedt om å korrigere/komplettere, og sende inn oppdaterte data. Institusjonene har i ulik grad rettet feil eller mangler før den nye innleveringen. NPR har løpende dialog med behandlingssteder, helseforetak og helseregionenes IKT-leverandører i tillegg til systemleverandører. Dette avdekker både mangelfulle rutiner for registrering og svakheter i IT-systemene. Bildet er imidlertid sammensatt, og mange enheter rapporterer relativt komplette data av god kvalitet. På den andre siden er det også mange enheter som har alvorlige mangler i rapporteringen. Det er store variasjoner mellom helseforetakene, og også mellom enheter innen samme helseforetak. 3.2 Mangler i kompletthet og kvalitet Det er to grunnleggende forutsetninger for et komplett datagrunnlag Alle behandlingssteder må levere data for all aktivitet i perioden Viktige deler av datagrunnlaget må være komplett Kompletthet og datakvalitet Psykisk helsevern for voksne 29
3.2.1 Ikke levert data eller data på avvikende format Første forutsetning for et komplett datagrunnlag er at alle rapporteringspliktige enheter sender inn opplysninger om alle pasienter og all behandling. Noen enheter har ikke levert data for 2013, dette gjelder følgende: Ressursklinikken 3 Psykia Skogli rehabilitering 4 Det er altså fortsatt noen mindre private enheter som har problemer med å levere data på riktig format med god kvalitet. NPR har bedt helseforetakene inkludere riktig rapportering som en del av kontraktsvilkåret ved avtaleinngåelse med private behandlingssteder. Dette er en forutsetning RHF-ene allerede har i avtalene med private spesialister. Vi har også bedt RHF-ene holde NPR orientert om sine avtaler med private behandlingssteder. Så langt kan vi ikke se at dette har hatt noen klar effekt. Det mangler altså data fra tre private enheter. Disse er imidlertid relativt små, og i nasjonal sammenheng anser vi at aktivitetsnivået gir et bortimot komplett bilde. 3.2.2 Informasjon mangler på enkeltområder Den andre forutsetningen for at NPR skal inneholde data med tilfredsstillende kvalitet er komplett rapportering av de enkelte dataelementene. I rapporten fokuserer vi på noen av de mest sentrale parameterne; henvisningsformalitet, lovgrunnlag, individuell plan, hovedtilstander og fagområde. NPR har vært et personidentifiserbart register siden 2008, og det er mulig å følge pasienter mellom institusjoner og over tid. Antall pasienter som har mottatt behandling i 2013 kan beregnes ganske presist ettersom tilnærmet all behandling er innrapportert, samtidig som entydig identifikasjon av den enkelte pasient er nær komplett (fødselsnummer), jf. tabellen under. 3 Ressursklinikken har ikke pasientsystem som gjør det mulig å rapportere data på NPR-melding 4 Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med private tilbydere når det gjelder poliklinisk behandlingstilbud til pasienter med lettere psykiske lidelser i prosjektet Raskere tilbake. Disse skal rapportere til NPR. 30 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
Tabell 3.1: Antall episoder i PHV-sektoren totalt, og andel registrert med fødselsnummer, per helseregion og nasjonalt. Antall og prosent.2013. Helseregion Antall episoder 2013 Andel med fødselsnummer Helse Sør-Øst 965 957 99,7 Helse Vest 309 753 99,8 Helse Midt-Norge 267 343 99,6 Helse Nord 149 542 99,5 Landet 1 692 595 99,7 På nasjonalt nivå er det rapportert fødselsnummer for 99,7 prosent av alle behandlingsepisoder. Antall pasienter kan altså beregnes med godt presisjonsnivå. 3.2.2.1 Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/spesialistvedtak Bruk av tvang er hjemlet i Lov om psykisk helsevern. Tvangsbruken kan deles inn i tre hovedgrupper: etablering av tvungent psykisk helsevern ( 3), behandling uten eget samtykke og tvangsmiddelbruk ( 4). Det er stort fokus på bruk av tvang innen psykisk helsevern. De regionale helseforetakene har siste år, som ledd i etableringen av ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester, iverksatt regionale tiltaksplaner for å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i psykisk helsevern. Aspekter rundt tvangsbruk ble grundig gjennomgått av Bernt-utvalget som framla sin rapport i juni 2009. I denne Tiltaksplanen for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370), var en av konklusjonene at det var store mangler i rapporteringen til NPR, og at man derfor ikke kan dokumentere utvikling i tvangsbruk på en god måte. Data vi her presenterer viser at det fremdeles er mangler i datagrunnlaget og/eller rapporteringen. I tabellen under illustreres datakvaliteten ved å vise mangler i rapportering av henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak. Kompletthet og datakvalitet Psykisk helsevern for voksne 31
Tabell 3.2: Manglende rapportering av henvisningsformalitet for alle aktive henvisningsperioder og lovgrunnlag for alle døgnbehandlinger og dag/polikliniske konsultasjoner. 2013. Prosent. Helseforetak Henvisningsformalitet mangler Lovgrunnlag/første spesialistvedtak mangler Døgn Dag og Poliklinikk Helse Sør-Øst 19 3 18 Vestre Viken HF 1 0 10 Akershus universitetssykehus HF 31 0 3 Sykehuset Innlandet HF 29 0 3 Sykehuset Østfold HF 8 0 11 Sørlandet sykehus HF 35 0 6 Sykehuset Telemark HF 12 6 41 Sykehuset i Vestfold HF 0 0 0 Helse Sør-Øst RHF, Privat 11 1 17 Oslo universitetssykehus HF 42 41 88 Helse Vest 10 0 4 Helse Vest RHF, Privat 6 0 0 Helse Stavanger HF 6 0 11 Helse Fonna HF 13 0 5 Helse Bergen HF 20 0 1 Helse Førde HF 1 0 1 Helse Midt-Norge 55 30 54 Helse Midt RHF, Privat 10 100 0 St. Olavs Hospital HF 53 11 32 Helse Nord Trøndelag HF 70 43 71 Helse Møre og Romsdal HF 49 47 75 Helse Nord 13 7 3 Helse Nord RHF, Privat 52 90 96 Helse Finnmark HF 2 0 2 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF 11 0 2 Nordlandssykehuset HF 16 0 3 Helgelandssykehuset HF 17 0 2 Landet 22 7 20 2 ) Store mangler i lovgrunnlag fra Ullevål. Brorparten av registreringsutfordringene og mangler i datakvaliteten i Helse-Sør- Øst finner vi hos Oslo universitetssykehus og mer spesifikt ved Ullevål Registrering av henvisningsformalitet er mer komplett for døgnbehandling enn for dag og poliklinikk. På nasjonalt nivå manglet informasjon om henvisningsformalitet for 22 prosent av alle de aktive henvisningsperiodene i utvalget. Ved sammenligning 32 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2013
ser man at variasjonene innen regionene er store, men datagrunnlaget nasjonalt er noe bedre enn tidligere. Helse Midt-Norge har store utfordringer i rapportering av henvisningsformalitet, og det mangler informasjon på 55 prosent av henvisningsperiodene. Problemer med ITsystemene i Helse Midt-Norge er velkjent og det har lenge vært problemer med å registerer dataelementer knyttet til bruk av tvang. Lovgrunnlaget/første spesialistvedtak viser hvilket lovverk pasienten er behandlet under. Som for henvisningsformaliteten er det også her mangler, men også her er det en bedring. Lovgrunnlaget er stort sett komplett for døgn, men varierer mere på dag og poliklinikk. På nasjonalt nivå manglet opplysning om lovgrunnlag for 7 prosent av døgnepisodene. For dag og poliklinikk mangler det opplysningene om lovgrunnlaget for 1/5 av episodene. Noen helseforetak viser at det er mulig å rapportere nær komplette data på henvisningsformalitet. Sykehuset i Vestfold, Vestre Viken, Helse Førde og Helse Stavanger har tilnærmet komplett rapportering av henvisningsformalitet. Helse Finnmark og de private behandlingsstedene i Helse Vest (Betanien DPS, Jæren DPS, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, Solli DPS og Voss DPS - NKS Bjørkeli) har også gode tall på henvisningsformalitet. Også for lovgrunnlaget er det helseforetak som rapporterer tilnærmet komplette data, både på døgn, dag og poliklinikk. Her er tallene gode sammenliknet med 2012, og flere behandlingssteder har en god utvikling her. Foruten de mangelfulle IT-løsningene i Helse Midt-Norge, er det vanskelig å ha noen sikker mening om årsaker til mangler i data om henvisningsformalitet og lovgrunnlag. Representanter for sektoren fremhever at registrering av tvangsbruk er viktig, men det er vanskelig å få dette til på en riktig og enhetlig måte. Det vil innføres en ny EPJstandard for å få til en helhetlig og god løsning rapportering av viktige dataelmenter som omhandler bl.a. tvang (se ellers senere i dette kapitelet) For å belyse de viktige parameterne henvisningsformalitet og spesialistvedtak ytterligerer har vi sett disse i sammenheng; altså hvilket spesialistvedtak er angitt for pasienter med gitte koder for henvisningsformalitet (og omvendt), se tabell under. Kompletthet og datakvalitet Psykisk helsevern for voksne 33