Årsrapport 2006 Enjoy your journey!
Innholdsfortegnelse Styrets beretning 2006 3 Resultatregnskap 10 Balanse 11 Kontantstrømanalyse 12 Oppstilling av endringer i egenkapitalen 12 Noter 14 Revisjonsberetning for 2006 34
Styrets beretning 2006 2006 Fullført utvikling av og levert nytt elektronisk billetteringssystem Gjennom 2006 fullførte FARA ASA (selskapet) suksessfullt utviklingen av et nytt elektronisk billetteringssystem og har nå et prøvd kommersielt produkt. Selskapet har gode tilbakemeldinger fra kundene på systemets funksjonalitet og fremtidsutsikter. Selskapets nye elektroniske billetteringssystem har vakt oppsikt når det har vært presentert internasjonalt, og selskapet har mottatt interesse fra potensielle kunder i Europa. Drift av det nye systemet hos referansekundene vil være en brobygger inn mot samarbeidspartnere og kunder. Ferdigstillelsen av produktet og overtagelsen av systemet er viktige milepæler i selskapets historie. I 2006 oppnådde selskapet følgende viktige milepæler: Ferdigstilt utviklingen av en ny generasjon elektronisk billetteringssystem Kunder på èn versjon av systemet Leveranse og overtagelse av selskapets nye elektroniske billetteringssystem til de første kunder i Norge Styret og ledelse arbeider for å utvikle selskapet til å bli en europeisk aktør med en sterk base i hjemmemarkedet Norden. Gjennom oppkjøp av TNC Connect AS i Danmark og aktiva fra Buscom Oy i februar 2007 har selskapet styrket både produktportefølje, kompetanse og grepet om det Nordiske markedet. Fokus for styrets arbeid i 2006 har vært knyttet til spørsmål rundt kvalitetssikring av produktet og hvilken distribusjonsog markedsstrategi som skal utvikles. Selskapet er pr i dag den eneste leverandøren som har et system i drift i Norge, som er i samsvar med de nye lovfestede kravene fra myndighetene vedrørende bruk av smart kort ( handbok 206 ). Selskapet utvikler og leverer komplette systemer for automatisk elektronisk billettering til kollektiv transport. Systemene er typisk i bruk på buss, ferge og bane. Selskapets hovedkontor ligger i Trondheim, med avdelingskontor for salg, service og vedlikehold i Oslo. Kundeporteføljen består i all hovedsak av offentlige selskaper hvor kommune og/eller fylkeskommune er oppdragsgiver. Selskapets børsverdi var pr 31.12.2006 202,7 millioner (136,4 millioner) noe som tilsvarer en økning på 48,6 % sammenlignet mot børsverdi pr 31.12.2005. Selskapets børsverdi utgjorde per 31.12.2006 355 % (229 %) av bokført verdi av egenkapitalen. Redegjørelse for årsregnskapet 2006 Året 2006 var selskapets første hele driftsår som eget selskap. Ved utarbeidelse av årsregnskapet er forutsetning om fortsatt drift lagt til grunn. For 2005 rapporterte Selskapet formelt fra og med 1.7.2005. Sammenligningstall for tidligere perioder er innarbeidet i note til årsregnskapet for 2006. Totalt ble selskapet sine salgsinntekter for 2006 62,6 millioner noe som gir en økning mot proforma for året 2005 på 18,7 %. Driftsresultatet før avskrivinger ble minus 29,4 millioner mot proforma minus 26,5 millioner for 2005. Selskapet erfarte en noe høyere kostnadsforbruk enn estimert gjennom fjerde kvartal 2006 som følge av at behov for kundesupport var større enn planlagt ved implementering av den første versjonen av billetteringssystemet. Forskning og utvikling av selskapets produkter ble avsluttet løpende gjennom 2006. Ordinært resultat før skatt ble minus 32,2 millioner, sammenlignet mot proforma minus 27,5 millioner for 2005. Selskapet er ikke i skatteposisjon og resultat per aksje etter finans var -0,42 kroner (-0,44 kroner). Netto finansposter ble minus 0,1 millioner mot tilnærmet null i proforma for 2005. 3
Årets skattekostnad ble i 2006 lik null. Kriterier for å balanseføre utsatt skattefordel er ikke tilfredsstilt pr 31.12.06. Denne utgjør pr 31.12.2006 21,2 millioner. Selskapets års resultat ble minus 32,2 millioner mot minus 27,5 millioner i proforma for 2005. Investeringer og kapitalforhold Selskapet har fokus på oppfølgning av kapitalbruk og kapitalbinding. Totale aktiva ble redusert med 20,4 millioner fra 31.12.2005 til 31.12.2006. Dette skyldes i hovedsak posten Opptjent, ikke fakturert inntekt. Denne ble som en naturlig følge av fakturering i prosjektet redusert med 24 millioner som derigjennom medførte en økning av kundefordringer ved årsskiftet på 14 millioner. Siden kundeporteføljen i hovedsak er offentlig eid og/eller styrt, er det liten risiko knyttet til tap på krav. Gjenstående aktivert egenutvikling i balansen som følge av utvikling på prosjektet utgjør 29,2 millioner. Det ble ikke aktivert ytterligere utviklingskostnader gjennom 2006. Kostnadsrammen totalt for FoU prosjektet var i størrelsesorden 150 millioner. Historisk aktivering er knyttet til egne kostnadssteder i prosjektet som ble definert ved prosjektets begynnelse. Egenkapitalen ble 57,0 millioner (59,4 millioner) som gir en egenkapitalandel på 76 % (62,4 %). Kortsiktig finansiering av aktiva gjennom leverandørkreditter og annen ikke rentebærende kortsiktig gjeld utgjorde 23,9 % (37,5 %). Styret har fått fullmakt fra ekstra ordinær generalforsamling i februar 2007 til å hente inn ny egenkapital ved å utstede inntil 31 millioner aksjer. Denne fullmakten gjelder i 2 år. I 2006 ble det gjennomført 2 rettede emisjoner; en på 14,3 millioner kroner til kurs 2,28 kroner/aksje og en på 15 millioner kroner til kurs 2,5 kroner/aksje. I 2006 ble det også gitt fullmakt til å utstede 6,3 millioner aksjer for å gjennomføre vedtatt opsjonsprogram. Selskapet hadde en netto kontantstrøm i 2006 fra drift på minus 25,9 millioner sammenlignet med perioden fra 1. juli til 31. desember 2005 på minus 50,6 millioner. Med etablerte trekkrammer på i størrelsesorden 30 millioner, hvor 20 millioner forfaller i september, og relativt høy arbeidskapital knyttet til kundefordringer vil det ikke være behov for ytterligere kapital til å dekke ordinær drift gjennom 2007. Ytre miljø Styret er ikke kjent med at selskapet direkte forurenser det ytre miljø. Selskapet har ingen egenproduksjon og selskapets produkter, samt emballasje er i hovedsak basert på resirkulerbart materiale. Selskapet har ingen produkter som under normal bruk er helsefarlig for forbruker. Selskapet har som mål og ambisjon å innrette seg etter de miljøkrav selskapet blir stilt overfor. Medarbeidere Selskapet hadde pr utløpet av 2006 arbeidsgiveransvaret for totalt 25 personer (19 personer) i Norge. Lønns- og personalkostnader utgjorde for selskapet 14,9 millioner sammenlignet med proforma tall for 2005 på 16,4 millioner. Selskapet har ikke registrert ulykker eller skader som direkte følge av medarbeidernes virke i bedriften. I 2006 hadde selskapet en fraværsprosent per timeverk på 2,15 % sammenlignet med perioden 01.07 31.12.2005 på 3,4 %. Pr. 31.12.2006 var det ansatt 3 kvinner og resten menn. Ingen ansatte forskjellsbehandles pga. kjønn mht. utviklingsmuligheter, opplæring/skolering eller fordeling av arbeidsoppgaver. Det forskjellsbehandles ikke ved rekruttering, men medarbeiderne ansettes naturlig nok etter interesse for fagområde, faglig dyktighet og tidligere erfaring. Det er ikke mange kvinnelige søkere til våre ulike stillinger. Styret vil rette en takk til alle medarbeidere som gjennom 2006 har vist evne til å håndtere en kompleks leveranse til kunder og ferdigstilling av utviklingsarbeidet. Det er viktig for selskapet å videreutvikle medarbeidere og tilpasse organisasjonen til selskapets behov. Selskapet går nå inn i en ny fase hvor det også organisatorisk naturlig blir økt fokus på distribusjon og marked. 4
Eierstruktur Styremedlemmer og selskaper tilknyttet disse eier per 21.3.2007 16 % (3,4%) av selskapets aksjekapital. Per samme dato var det 1.130 aksjonærer (1.241) i selskapet med til sammen 75 066 226 aksjer. Eierstyring og ledelse av selskapet (corporate governance) Styret ser utvikling og implementering av rutiner og kontrollorganer som bygger opp under god eierstyring og selskapsledelse, som en av bærebjelkene for å skape et fremtidsrettet og konkurransedyktig selskap som innbyr til tillitt. Alle beslutninger tatt av selskapet skal kunne offentliggjøres uten at selskapet rammes av kritikk som følge av brudd på lover og regler, eller brudd på prinsipper om god forretningsdrift. Styring og ledelse av selskapet er delt og skjer gjennom flere organ og på ulike nivå. Selskapet har tro på at en hensiktsmessig rollefordeling vil være en av faktorene som bidrar til langsiktig verdiskapning. Eksempelvis har alle aksjonærer på generalforsamling lik rett til og kan bruke sin stemme for blant annet til å velge styre, bruk og tilgang på kapital og de velger selskapets revisor som uavhengig institusjon. Generalforsamlingen skal fra og med 2007 godkjenne prinsipper for avlønning av administrerende direktør og ledende ansatte. Utdrag av policyen for avlønning skal inkluderes i selskapets årsrapport. Selskapet skal ledes av et kompetent og effektivt styre som har et kollektivt ansvar for selskapets suksess. Som en av oppgavene skal styret arbeide og beslutte den strategiske retningen og målene for selskapet. Disse skal kunne måles og følges opp. Styret skal videre legge opp rutiner som sikrer en effektiv oppfølgning og vurdering av selskapets øverste ledelse, samt sørge for en finansiell posisjon som sikrer fremtidig utvikling av selskapet. Kommunikasjon mot aksjonærer, myndigheter og Oslo Børs skal være rettidig, gyldig og i tråd med de til enhver tids gjeldende lover og regler. Selskapet vil årlig publisere oversikt over datoer for viktige hendelser slik at aksjonærer og investormarkedet kan planlegge sin oppfølgning. Likeledes vil selskapet bruke sin hjemmeside www.fara.no aktivt for å distribuere informasjon som ytterligere kan bidra til likebehandling av selskapets aksjonærer. Selskapet skal til enhver tid være godt organisert og driften skal være i henhold til lov og forskrift. Administrerende direktør leder den løpende drift gjennom sin ledergruppe og sin deltagelse på ulike interne fora knyttet til sentrale områder i selskapets drift. Ledergruppen består av de personer som rapporterer direkte til ham. Administrerende direktør skal sørge for en etterlevelse av policy som legger opp til frihet under ansvar for den enkelte leder, med korresponderende konsekvens for de ulike beslutninger som taes. For å redusere risiko og koordinere driften er det etablert rutiner for rapportering og beslutningsveier for alle nivå i selskapet. Ledermøtene avholdes ukentlig og styres av administrerende direktør. Som fast agenda er en gjennomgang av de ulike områder og status i henhold til kort og langsiktige mål i relasjon til forretningsplan. Styret skal bestå av 3 til 8 personer og skal etter vedtektene konstituere seg selv. Vedtektene er utformet slik ut ifra en vurdering om at styret selv, etter egen gjennomgang, vil være best kompetent til å velge styrets leder. Ved frafall av styrets leder vil styret komme sammen og konstituere seg på nytt. Med basis i selskapets korte historie og størrelse er det ikke etablert en egen styreinstruks. Dette vil bli etablert innen utløpet av 2007 hvis forholdene tilsier et behov for instruks. Gjennom 2006 bestod styret av 5 personer hvor den femte ble valgt på ekstraordinær generalforsamling i september 2006. Styremedlemmene blir valgt for 2 år av gangen og sammensettingen skal gi tillitt til at alle aksjonærenes interesser blir ivaretatt og vurdert, samt dekke selskapets behov for kompetanse og mangfold. Det oppfordres til at styret og ledende ansatte har aksjer i selskapet. Styret har gjennomført 15 styremøter gjennom 2006. Styremøtene ble avholdt i selskapets lokaler i Oslo eller per telefon hvis dette var forsvarlig sett opp mot agenda. Før nytt år starter legges plan og innhold for gjennomføring av de enkelte ordinære styremøtene. Styret har utarbeidet retningslinjer for rapportering av finansiell informasjon og en egen instruks for administrerende direktør. Styret har videre beskrevet fullmakter til administrerende direktør som skal bidra til at styret blir orientert og eventuelt fatter beslutning på vesentlige saker for selskapet. Styret foretar hver måned gjennom sin månedlige statusrapportering fra administrasjonen en evaluering av kvalitet på risikostyring og intern kontroll. 5
Styret skal gjennom god planlegging, informasjon, tilstedeværelse av revisor/øvrig nødvendig kompetanse, fullmakts ordninger og rettidig utsendelse av gyldig dokumentasjon sørge for at flest mulig aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta på selskapets generalforsamling. Generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere, styret og administrasjon i selskapet. Møteledelse av generalforsamlingen skal gjennomføres på en slik måte som sikrer en uavhengig behandling av saker på agendaen. Det er i vedtektene besluttet hvilke saker som minimum skal opp til behandling på hver generalforsamling. Styret har videre etablert rutiner som sørger innkalling til generalforsamling for saker som etter lov og forskrift skal behandles av dette organ. Honorar til styret besluttes av generalforsamlingen for inneværende år og skal bygge på ansvar, tidsforbruk, selskapets art og medlemmenes kompetanse. Styret har av generalforsamlingen fått tildelt opsjoner. Dette med bakgrunn i at eierne vurderer opsjoner som et effektiv og motiverende verktøy sett opp mot selskapets art, kompleksitet og størrelse. Styret foretar årlig en gjennomgang av sitt arbeid, sammensetning og kompetanse, samt hver enkelt styremedlems bidrag og mulighet til å fremme selskapets suksess. Selskapets vedtekter skal gi en klar definisjon av virksomheten. Vedtektene er videre grunnlaget for mål og strategier som etableres for selskapet. Selskapets formålsparagraf 3 er definert slik; Selskapets virksomhet er å utvikle, produsere og selge systemer for elektronisk billettering, samt deltakelse i andre selskaper og lignende virksomheter. Selskapet har ved utgangen av 2006 en egenkapitalandel av totale aktiva på 76 %. Styret anser den relativt høye andelen som forsvarlig og effektiv ut ifra at selskapet er nylig etablert og at selskapets produkter nylig har blitt akseptert i markedet gjennom ferdigstillelse og levering av utviklingsprosjektet. Styrets mål hva gjelder investorenes totale avkastning er at denne over sykluser som minimum skal ligge på samme nivå som tilsvarende selskap i samme bransje. Selskapet skal vise en forsvarlig og varig inntjening før aksjonærene får avkastning på sin investering gjennom utbytte. Styret har fra generalforsamlingen fått en fullmakt til å gjennomføre emisjon på inntil 31 millioner aksjer. Ut ifra selskapets status og styrets arbeid har generalforsamlingen tidsbegrenset fullmakten til 2 år. Selskapet har kun en aksjeklasse og aksjene er fritt omsettelige. Fullmakten som ble gitt til styret fra generalforsamlingen vedrørende emisjon inneholder en klausul som gir styret rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Hvis dette skjer så vil styret begrunne beslutningen om fravikelse. Selskapet har ingen fullmakt i dag til å gjennomføre transaksjoner i egne aksjer. Hvis det skjer transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse vil det bli oppnevnt en uavhengig instans for å gi en objektiv verdivurdering av transaksjonen. Det påligger den enkelte å meddele styret hvis ovennevnte personer har en vesentlig interesse, direkte eller indirekte, i en avtale og/eller transaksjon som inngås/gjennomføres av selskapet. Av hensyn til aksjonærfellesskapets interesser og som generalforsamlingens forlengede arm skal det av generalforsamlingen velges en valgkomitee som skal foreslå medlemmer til styret og styrets honorar. Forslagene skal være begrunnet. Denne valgkomiteen skal gjenspeile aksjonærsammensettingen og være uavhengig av selskapets styre og administrasjon. Generalforsamlingen skal velge komiteens leder som har hovedansvaret for komiteens arbeid. Det er besluttet kroner null i honorar til valgkomiteen. Ut ifra styrets evalueringsrapport vurderer komiteen behov for endringer i styrets og valgkomiteens sammensetning. Styret har av praktiske grunner og med referanse til selskapets korte historikk, ikke utarbeidet prinsipper for sitt arbeide ved mottak av eventuelle overtagelsestilbud. Dette vil bli utferdiget gjennom 2007. Generalforsamlingen velger en uavhengig revisor. Styret og ledelse skal sørge for at det legges til rette for en effektiv, gyldig og fullstendig revisjon av selskapet. Revisor skal som minimum delta på styremøter som omhandler årsregnskapet. Videre skal styret vurdere om behovet for en gjennomgang av selskapets interne kontroll sammen med revisor, selskapets administrerende direktør og finansdirektør. Styret bør ha et møte i året hvor ikke representanter fra administrasjonen er tilstede. Dette for å legge til rette for at relasjoner ikke ødelegger for en fullstendig rapportering. 6
Marked og utsiktene fremover I utviklingsprosjektet var det definert 5 kunder; Rogaland fylke, Hedmark & Oppland fylker, Troms fylke, samt Norrbotten Län og Umeå kommune i Sverige. Det gjenstår kun gjennomføring av prøveperiode for 2 kunder før hele prosjektet er ferdiglevert. Selskapets inntektsmodell er basert på to primære inntekstkilder: (i) prosjektsalg til nye kunder, og (ii) salg av produkter og tjenester til eksisterende kunder; dette vil være oppgradering av programvare, ny funksjonalitet, mersalg, og løpende support- og vedlikeholdsavtaler. Selskapets ambisjon er å bli den ledende leverandøren av elektronisk billetterings- og realtids informasjonssystem, samt system for flåtestyring til offentlig transport i Norden og bli en av de ledende leverandørene i Europa. Det er identifisert et betydelig potensial internasjonalt for selskapets produkter og teknologi. Uavhengige analyser av det internasjonale markedet viser at det skal investeres nærmere 10 milliarder kroner i billetteringssystem i Europa i perioden 2006-2010. FARA er med sitt nye system godt posisjonert for å delta i konkurransen om markedsandeler. FARA`s strategi for markeder utenfor Norden er å være underleverandør til systemintegratorer av standardiserte produkter. Dette for å sikre vekst i omsetning uten tilsvarende økning i kostnadene. Et samarbeid med større systemintegratorer og/eller hovedkontraktører vil være kostnadseffektivt, gi mindre risiko og gi et større salgsvolum. FARA vil i første omgang fokusere markedsbearbeidelsen til hjemmemarkedet Norden og markeder i Europa, samt mellomstore prosjekter fra typisk 100 til 1.000 kjøretøy hvor man leverer ferdige løsninger og ikke skreddersydde system. Salgsinnsatsen som ble gjennomført i 2006 forventes ut ifra normal beslutnings prosess hos kundene å gi resultater gjennom andre halvår 2007. Omsetningen for første halvår 2007 forventes derfor å være lav, mens forventningene til flere spennende prosjekter vil sørge for en styrkelse av resultatet for året. Det er således bygd inn en vekst i budsjettet for 2007. Selskapet har to strategier for vekst i topplinjen: (1) fortsatt styrke og utvikle salg og markedsområdet og (2) oppkjøp. Gjennom oppkjøpene av TNC Connect AS i Danmark og aktiva fra det finske selskapet Buscom Oy bygger opp under strategi for oppkjøp. Området salg og marked er allerede styrket ved ansettelse av direktør for Salg og prosjekt Øyvind Grepperud. Gjennom oppkjøpene vil FARA raskt bli ledende i Norden og gjennom å forene kreftene i de 3 selskapene vil vi kunne presentere en komplett produktportefølje som vil være en sterk plattform for å angripe det europeiske markedet. Gruppen vil ha i størrelsesorden 100 millioner i omsetning og 70 ansatte. Selskapet i Finland har vært den dominerende nasjonale leverandøren og har en sterk historie knyttet til innovasjon. De var et av de første selskapene til å introdusere smart-kort og noe senere mobil betaling for offentlig transport. TNC Connect AS er en ledende leverandør av sanntidssystemer og system for flåtestyring. Integrert med FARA sine produkter vil man kunne tilby en komplett løsning for offentlige transportselskaper. Gjennom oppkjøpene har også markedet utenfor Norden blitt styrket. Selskapet i Finland har nylig levert til Russland og har historikk for leveranser i Ungarn. TNC Connect AS har i flere år levert til UK markedet. Selskapet vil være en aktiv medspiller i den restrukturering som er på gang i bransjen hva både gjelder teknologi, deregulering av markedet, samt aktører. I 2007 er målet å etablere FARA internasjonalt for å kunne levere fortsatt lønnsom vekst i topplinjen for 2008. Styret presiserer at det normalt er betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av fremtidige forhold. 7
Disponering av resultat Styret foreslår at underskuddet for FARA ASA på 32,2 millioner kroner dekkes fra annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital utgjør ved årsskiftet utgjør 0,- kroner. Trondheim, 28. mars 2007 Christian Albech Styreleder Frode Haugen Svein Ramsay Goli Geir Ove Kjesbu Jan Pihl Grimnes Daglig leder Lars Lillegraven 8
Resultatregnskap Note 2006 2005 01.01-31.12 01.07-31.12 Driftsinntekter 3, 12 62 629 34 954 Varekostnad 4-25 283-23 734 Bruttofortjeneste 37 346 11 220 Lønn og annen personalkostnader 9, 18-14 938-6 320 Avskrivninger 10-2 634-459 Andre driftskostnader 6, 11-51 830-16 869 Driftsresultat -32 056-12 427 Renteinntekter 210 36 Annen finansinntekt 134 0 Rentekostnader -286-10 Finanskostnader -177 0 Ordinært resultat før skatt -32 175-12 401 Skattekostnad 7 0 0 Ordinært resultat etter skatt -32 175-12 401 Årets resultat -32 175-12 401 Fortjeneste per aksje: Ordinært resultat pr aksje (NOK) 8-0,462-0,198 Utvannet resultat pr aksje (NOK 8-0,464-0,198 10
Balanse (NOK 1000) Note 31-12-06 31-12-05 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 10, 17 29 199 31 776 Varige driftsmidler 10, 17 254 309 Sum anleggsmidler 29 453 32 085 Omløpsmidler Varelager 4, 17 4 953 5 483 Kundefordringer 11, 17 20 393 6 168 Opptjent, ikke fakturert inntekt 12, 17 8 030 32 451 Andre kortsiktige fordringer 11, 17 91 9 363 Kontanter 13 11 940 9 678 Sum omløpsmidler 45 407 63 143 Sum eiendeler 74 860 95 228 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 1,14 1 501 1 256 Overkursfond 1,14 50 813 22 916 Annen innskutt egenkapital 1,14 1 568 Sum innskutt egenkapital 53 882 24 172 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 1 3 067 35 242 Sum opptjent egenkapital 3 067 35 242 Sum egenkapital 56 949 59 414 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse 15 0 124 Sum langsiktig gjeld 0 124 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 4 221 32 783 Skyldige offentlige avgifter 1 405 0 Annen kortsiktig gjeld 16 12 285 2 907 Sum kortsiktig gjeld 17 911 35 690 Sum gjeld 17 911 35 814 Sum gjeld og egenkapital 74 860 95 228 Trondheim, 28. mars 2007 Christian Albech Styreleder Frode Haugen Svein Ramsay Goli Geir Ove Kjesbu Jan Phil Grimnes CEO Lars Lillegraven 11
Kontantstrømanalyse Note 01.01-01.07-31.12.2006 31.12.2005 Likvider tilført / brukt på virksomheten +/- Tilført fra årets virksomhet *) -27 973-11 942 +/- Endring i lager, kunder og leverandører -15 455-14 457 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter 17 547-20 112 = Netto likviditetsendring fra virksomheten -25 881-46 511 Likvider tilført / brukt på investeringer - Investering i varige driftsmidler 0-20 119 = Netto likviditetsendring fra investeringer 0-20 119 Likvider tilført / brukt på finansiering + Innbetaling / tilbakebetaling av egenkapital 28 143 16 000 Netto likviditetsendring fra finansiering 28 143 16 00 Netto endring likvider gjennom året 2 262-50 630 + Likviditetsbeholdning pr 01.01.2006 9 678 60 308 = Likviditetsbeholdning pr 31.12 13 11 940 9 678 *) Dette tallet fremkommer slik; Resultat før skattekostnad -32 175-12 401 + Opsjonskostnad 1 568 0 + Ordinære avskrivinger 2 634 459 = Tilført fra årets virksomhet -27 973-11 942 Kontanter med restriksjoner på bruk, er midler stående på egen skattetrekkskonto og som kun kan benyttes til betaling av skyldig skattetrekk. Skattetrekksmidlene per 31.12.2006 utgjør 617. Oppstilling av endringer i egenkapitalen Aksje- Over- Annen innskutt Annen Sum (NOK 1000) kapital kursfond egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital pr. 01.01.2006: 1 256 22 916 0 35 242 59 414 Årets resultat -32 175-32 175 Emisjon 24.03.06 125 14 190 14 315 Emisjon 20.09.06 120 14 880 15 000 Emisjonskostnader -1 173-1 173 Opsjoner 1 568 1 568 Egenkapital pr. 31.12.2006 1 501 50 813 1 568 3 067 56 949 12
Noter Note 1. Generelt FARA ASA er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Sentralstasjonen Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge. Selskapet utvikler software og hardware for automatisk elektronisk billettering solgt inn på ferger og bane (jernbane, trikk, metro og light rail). Dette omfatter utvikling og leveranser av elektroniske billetteringssystemer innenfor et bredt spekter, alt fra leveranser av enkeltprodukter til å kunne opptre som kundens hovedleverandør og systemintegrator. Note 2. Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper Selskapsregnskapet til FARA ASA er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er vedtatt av EU. Regnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost-regnskap. Alle tall er presentert i NOK 1 000 hvis ikke annet er opplyst. Endringer i regnskapsprinsippene De anvendte regnskapsprinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år med følgende unntak: Selskapet har anvendt følgende nye og justerte IFRS og IFRIC for tolkninger gjennom året. Anvendelsen av disse justerte standardene og fortolkningene har ikke hatt noen effekt på resultatregnskapet til selskapet, men har ført til en økning i tilleggspplysninger. IAS 19 Ansatte ytelser Selskapet har implementert tilleggskravene i IAS 19 fra 1. januar 2006. Det er derfor utarbeidet ytterligere tilleggsopplysninger som beskriver endringer i eiendeler og gjeld som inngår i de ytelsesbaserte pensjonsavtalene samt de forutsetninger som ligger til grunn for de underliggende elementer. Denne endringen har resultert i ytterligere tilleggsopplysninger for året 2005, men har ikke hatt regnskapsmessig effekt da selskapet har avviklet sin ytelsesbaserte pensjonsordning. IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling Endring vedrørende finansielle garantikontrakter - anvendelse av IAS 39 vedrørende finansielle garantikontrakter som ikke anses å være forsikringskontrakter er utvidet og krever regnskapsføring til virkelig verdi når kontrakten inngås. Etter førstegangsinnregning skal kontraktene måles til det høyeste av det beløp som beregnet i samsvar med IAS 37 Avsetninger, Betingede forpliktelser og Betingede eiendeler og det førstegangsinnregnede beløpet med fradrag for eventuelle akkumulerte amortiseringer innregnet i samsvar med IAS 18 Driftsinntekter. Denne endringen har ikke hatt regnskapsmessig effekt. IAS 21 - Virkningen av valutakursendringer Selskapet har tatt i bruk endringene i IAS 21 fra 1. januar 2006. Resultat av dette er at alle valutakursendringer som kommer av ikke-monetære poster som utgjør en del av selskapets netto investering i en utenlandsk virksomhet innregnes som en atskilt egenkapitalpost i det konsoliderte finansregnskap uavhengig av hvilken valuta den monetære posten er uttrykt i. Denne endringen har ikke hatt noen betydning pr. 31. desember 2006 eller 2005. IFRIC 4 - Fastsettelse av hvorvidt en avtale innholder en leieavtale Selskapet har tatt i bruk IFRIC 4 fra 1. januar 2006, noe som krever en fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale. Dette baseres på innholdet av avtalen. Denne endringen i regnskapsprinsipper har ikke hatt noen vesentlig effekt for selskapet pr. 31. desember 2006 eller 2005. 14
Estimater og forutsetninger Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig inntektsføring av langsiktige tilvirkningsprosjekter, pensjonsforpliktelse, og balanseføring av egenutviklet immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. 1) Prinsipper for inntektsføring. Selskapet benytter løpende avregning med fortjeneste for langsiktige prosjekter i arbeid (systemleveranser under utvikling solgt til kunder). Bruk av metoden for løpende avregning krever at ledelsen estimerer fullføringsgraden av kontrakten på balansetidspunktet og også utfallet av kontraktene. De underliggende estimatene som ligger til grunn for inntektsføring avhenger av forskjellige variabler som lønnsnivå, kost av komponenter, evnen til å fullføre i følge tidsplanen og avtalte fullførelses garantier. Begivenheter og endringer i forutsetninger og ledelsens vurderinger vil påvirke innregningen av inntekter i den gjeldende perioden. 2) Avskrivninger av driftsmidler. Avskrivinger er basert på ledelsens estimater på brukstid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene og andre forhold. Dette kan medføre endringer i den estimerte brukstiden og dermed avskrivningene. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og Fara s syn på trender og hvor hurtig endringene vil komme, kan endres over tid. 3) Nedskrivning av varige driftsmidler og egenutviklede immaterielle eiendeler. Selskapet vurderer om det foreligger et nedskrivningsbehov for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler når det foreligger indikasjoner på at disse kan ha en redusert verdi. Estimering av gjenvinnbart beløp av eiendeler baseres delvis på vurderinger foretatt av ledelsen, som inkluderer estimater av fremtidige forventninger, eiendelenes evne til å generere inntekter og en vurdering av fremtidige markedsforhold. Endringer i forhold og i ledelsens vurderinger og forutsetninger kan resultere i nedskrivningsbehov i de aktuelle periodene. Balanseført verdi av varige driftsmidler og immaterielle eiender var pr. 31. desember 2006 og 2005 henholdsvis NOK (1 000) 29 453 og 32 085. Segmentrapportering Selskapets primære format for segmentrapportering er forretningssegmenter ettersom risiko og avkastningsnivå i hovedsak påvirkes av forskjeller knyttet til produkter og tjenester. De respektive operative enhetene har ulik organisasjons- og ledelsesstruktur basert på hvilke produkter og tjenester som tilbys. Hvert segment representerer et strategisk virksomhetsområde som tilbyr produkter med ulike egenskaper til ulike markeder. Selskapet består av to ulike forretningssegmenter; prosjektering og service/vedlikehold. Selskapets sekundære format for segmentrapportering er geografiske markeder. De geografiske markeder er Norge og andre skandinaviske land. Kostnader ved låneopptak Ved opptak av gjeld føres direkte relatrete utgifter som en reduksjon av gjelden. Kostnader knyttet til langsiktig lån periodiseres over lånets løpetid basert på effektiv rentesmetode. Skatt Utsatt skatt eller utsatt skattefordel oppstår som følge av midlertidige forskjeller mellom den skattemessige verdien av en eiendel eller en forpliktelse og dens balanseførte verdi på balansedagen. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen innfris, basert på skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt skattefordel sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening, og som kan motregnes mot skattereduserende midlertidige forskjeller regnskapsføres som immaterielle eiendeler. Den balanseførte verdien av utsatt skattefordel gjennomgås ved hver balansedag og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at det vil være en tilstrekkelig skattepliktig inntekt tilgjengelig til at skattefordelen helt eller delvis kan utnyttes. Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet vil regnskapsføre tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil 15
selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk inntjening og størrelsen på kontraktsreserver bli lagt til grunn. Pr. 31.12.06 er selskapets utsatte skattefordel ikke balanseført. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og klassifiseres som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Inntektsføringsprinsipper Driftsinntekter fra salg av varer resultatføres i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper. Driftsinntekter fra utførte tjenester innregnes i resultatregnskapet i forhold til transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Se ytterligere informasjon nedenfor. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt, dersom det er sannsynlig at varene blir returnert eller i de tilfeller konsernet har styringsrett over de leverte varene. Prosjekter i arbeid FARA s virksomhet består i prosjektrettet utførelse av diverse systemleveranser innenfor selskapets basisområder med varighet fra noen måneder til 2 3 år. Regnskapsmessig benyttes løpende avregning som metode for inntektsføring av prosjektene. Fullføringsgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventede totale prosjektkostnader. Totalkostnaden vurderes løpende. For prosjekter som antas å gi tap, kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart. Av forsiktighetshensyn periodiseres kun inntekter lik kostnader inntil prosjektene har kommet så langt at man med rimelig grad av sikkerhet kan fastslå at prosjektet vil generere en netto fortjeneste. Tidspunktet for når fortjeneste tas til inntekt, vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av hvor stor usikkerhet det er knyttet til størrelsen på prosjektets fortjeneste. Fakturering i prosjektene skjer hovedsakelig ved passering av kontraktsfestede milepæler. Forskjellen i tidspunkt mellom fakturering og inntektsperiodiseringen kommer til uttrykk som opptjent ikke fakturert inntekt i selskapets balanse. Forskudd fra kunder vises på egen linje i balansen under kortsiktig gjeld. Prosjektinntekter er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. Prosjekter under arbeid er klassifisert som kortsiktige fordringer i balansen. Forskudd fra kunder er trukket fra verdien av fullført arbeid på kontrakten, eller regnskapsfort som forskudd fra kunde i den grad forskuddet overskrider verdien av fullført arbeid på kontrakten. Kundeforskudd som overskrider omtalte kontraktsmellomregninger er klassifisert som kortsiktig gjeld. Vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekratsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifsiert som langsiktig. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Behovet for nedskriving av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidlene er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, er det foretatt nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres nedenfor. 16
Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter er vurdert til virkelig verdi, med unntak av renteelementet som blir periodisert og klassifisert som renteinntekt/-kostnad. Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter, som utføres med forventning om å oppnå ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap og forståelse, blir resultatført når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivinger. Balanseført utvikling klassifiseres som immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler Kostpris for en immateriell eiendel generert internt er summen av påløpte kostnader fra det tidspunkt den immaterielle eiendel først tilfredsstilte innregningskriteriene i IAS 38. Kostpris for en immateriell eiendel generert internt omfatter alle nødvendige kostnader som er direkte knyttet til å skape, produsere og kunne benytte eiendeler i henhold til ledelsens intensjoner. Når den immaterielle eiendelen kan balanseføres, regnskapsføres eiendelen til kostpris fratrukket eventuelt akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives over eiendelens antatt økonomiske levetid og blir vurdert med hensyn til mulige nedskrivninger hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Avskrivningsperiode og metode for en immateriell eiendel med begrenset levetid vurderes som et minimum i forbindelse med hver årsavslutning. Endringer i forventet økonomisk levetid regnskapsføres ved å endre avskrivningsperiode eller metode og behandles som endring av et regnskapsestimat. Avskrivninger på immaterielle eiendeler med begrenset levetid belastes resultatregnskapet på en regnskapslinje som samsvarer med arten av den immaterielle eiendelen. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene og andre forhold. Dette kan medføre endringer i den estimerte levetiden og dermed avskrivingene. Det er benyttet en avskrivningssats på 8% for immaterielle eiendeler. Varige driftsmidler Varige driftsmidler oppføres i balansen til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger beregnes på lineær basis og korrigeres for nedskrivninger hvis dette er aktuelt. Balanseført verdi av varige driftsmidler representerer kostpris fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Dersom driftsmiddelets virkelige verdi er lavere enn balanseført verdi er det foretatt nedskriving. Avskrivningsperiode og metode vurderes som et minimum i forbindelse med årsavslutningen. Varelager FIFO-prinsippet brukes ved periodisering av varekostnaden. Det foretas nedskriving for påregnelig ukurans. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Det foretas lager og ukurransvurdering minimum i forbindelse med årsavslutningen. Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall. Vurdering av verdifall gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kassebeholdninger, bankinnskudd, andre kortsiktige og meget likvide investeringer som skal innløses innen 3 måneder og kassakreditter. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kassakreditt medtas som lån under kortsiktig gjeld i balansen. Kontantstrømanalyse Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen består av kontante midler og bundne midler. Som kontante midler regnes folioinnskudd i bank eller tilsvarende finansieringsinstitusjon. Innvilget, ikke opptrukket kassekreditt regnes ikke som likvider. 17
Avsetninger En avsetning regnskapsføres når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. En avsetning for garantiforpliktelser innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Ansatteytelser 1) Innskuddsbaserte pensjonsordninger Selskapet tilbyr sine ansatte innskuddsbaserte pensjonsordninger. En tilskuddsbasert ordning er en pensjonsavtale der selskapet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Selskapet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om fondet ikke har tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp i den aktuelle eller tidligere perioder. Selskapet betaler tilskudd til et forsikringsselskap som administrerer pensjonsordningen. Innbetalingene resultatføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. 2) Aksjebasert avlønning Nøkkelmedarbeidere og medlemmer av styret i selskapet fikk i 2006 opsjoner til å kjøpe aksjer i selskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner ble målt på tildelingstidspunktet og kostnadsført over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Se note 20. IFRS og IFRIC fortolkninger som enda ikke har blitt tatt i bruk IAS 1 (endring) - Presentasjon av finansregnskapet - kapital opplysning. Endringen krever ytterligere tilleggsopplysninger for at brukerne av finansregnskapet skal ha muligheten til å evaluere konsernets mål, retningslinjer og prosesser for kapitalforvaltning. Selskapet vil anvende endringen til IAS l, fra og med 1. januar 2007. IFRS 7 - Finansielle Instrumenter. Opplysninger. IFRS 7 innfører nye opplysninger for å forbedre informasjonen om finansielle instrumenter. Konsernet vil anvende IFRS 7 fra og med 1. januar 2007. IFRS 8 - Virksomhetssegmenter. IFRS 8 erstatter IAS 14 - Segmentrapportering. Standarden krever at foretaket/ konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter. Selskapet vil anvende IFRS 8 fra og med 1. januar 2009. IFRIC 7 - Anvendelse av metoden for inflasjonsjustering i henhold til IAS 29, Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon. IFRIC 7 gir veiledning om hvordan kravene i IAS 29 skal anvendes i en rapporteringsperiode der et foretak kan påvise at det finnes høyinflasjon i den økonomi som ligger til grunn for foretakets funksjonelle valuta i tilfeller da denne økonomien ikke hadde høyinflasjon i foregående periode. Selskapet vil anvende IFRIC 7 fra og med l. januar 2007. IFRIC 8 - Virkeområdet til IFRS 2. IFRIC 8 behandler spørsmålet om hvorvidt IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes på transaksjoner som omhandler utstedelse av egenkapitalinstrumenter hvor selskapet ikke kan identifisere de spesifikke varer eller tjenester som er mottatt. Selskapet vil anvende IFRIC 8 fra og med 1. januar 2007. 18
IFRIC 9 - Revurdering av innebygde derivater. IFRIC 9 krever at foretaket skal vurderer om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat når foretaket første gang blir part i kontrakten. Etterfølgende revurdering er forbudt, med mindre kontraktens vilkår er blitt endret på en måte som i vesentlig grad endrer de kontantstrømmene som ellers ville ha vært påkrevd i henhold til kontrakten; dersom dette er tilfelle, kreves revurdering. Selskapet vil anvende IFRIC 9 fra og med l. januar 2007. IFRIC 10 - Perioderapportering og nedskrivning. Nedskrivninger av tap på goodwill, investeringer i egenkapitalinstrumenter og investeringer i finansielle eiendeler balanseført til kost foretatt i en perioderapportering kan i henhold til IFRIC 10 ikke reverseres i en senere periode. Selskapet vil anvende IFRIC 10 fra og med 1. januar 2007. IFRIC 11 - Betaling med egne eller konsernets egenkapitalinstrumenter. IFRIC gir veiledning i hvordan IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes ved betaling med selskapets egne egenkapitalinstrumenter eller egenkapitalinstrumenter tilhørende andre selskap i konsernet. Fortolkningen krever at en avtale om aksjebasert betaling, hvor et foretak mottar varer og tjenester som betaling for selskapets egenkapitalinstrumenter, skal regnskapsføres som en aksjebasert betalingstransaksjon som gjøres opp i egenkapital, uansett hvordan egenkapitalinstrumentet vil bli anskaffet. Selskapet vil anvende IFRIC 11 fra og med 1. januar 2008. IFRIC 12 - Regnskapsforing av konsesjons rettigheter. Fortolkningen omhandler hvordan private operatorer skal anvende eksisterende IFRS standarder for å regnskapsføre forpliktelsene og rettighetene i konsesjonsavtaler. Selskapet vil anvende IFRIC 12 fra 1. januar 2008. Selskapet forventer ikke at implementering av forslagene listet opp over vil ha noen effekt på årsregnskapet på implementeringstidspunktet. Note 3. Inntekter Selskapet har hovedsakelig inntekter fra prosjekter og service- og vedlikeholdskontrakter. 2006 2005 Prosjekter 53 933 31 836 Service og vedlikehold 8 696 3 118 Sum inntekter 62 629 34 954 Note 4. Varelager og varekost 2006 2005 Råmaterialer og halvfabrikata, til kost 2 364 3 427 Ferdigvarer, til kost 3 289 3 056 Sum Ferdigvarer, til kost 5 653 6 483 Avsetning ukurans 700 1 000 Sum 4 953 5 483 Varekostnad består av følgende: 2006 2005 Kjøp av råvarer, halvfabrikata 24 753 26 690 Endring i varelager -530 2 956 Sum varekostnad 25 283 23 734 Virkelig verdi overstiger balanserført verdi av varelageret. 19
Note 5. Segmentinformasjon Segmentinformasjon kan presenteres for forretningssegmenter og geografiske segmenter. Selskapet har kun ett forretningsområde, og presentasjon av dette er identisk med årsregnskapet. Geografi er selskapets sekundære rapporteringsformat. Geografisk segment Fordeling av inntekter er basert på kundenes geografiske lokalisering. Geografisk segment Norge Andre Totalt (NOK 1000) skandinaviske 2006 2005 2006 2005 2006 2005 Inntekt fra eksterne kunder 46 132 34 954 16 497 0 62 629 34 954 Segmenteiendeler 64 943 95 228 9 917 0 74 860 95 228 Investeringer i anleggsmidler 0 20 172 0 0 0 20 172 Note 6. Andre kostnader 2006 2005 Fremmede tjenester 45 147 13 661 Reisekostnader 2 126 707 Frakt 425 307 Driftsmateriell/kontorutgifter 1 524 853 Andre driftskostnader 2 379 1 341 Andre driftskostnader 51 830 16 869 Spesifikasjon revisjonshonorar: 2006 2005 Lovpålagt revisjon 105 84 Andre attestasjonstjenester 10 0 Andre tjenester utenfor revisjon 92 0 Skatterådgivning 65 17 Totalt 272 101 Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret. 21
Note 7. Skatt Avstemming av effektiv nominell til faktisk skattekostnad 2006 2005 Resultat før skatt -32 175-12 401 Skatt beregnet til skattesats -9 009-3 472 Skattekostnad i regnskapet 0 0 Forskjell mellom forventet skattekostnad og skattekostnad i regnskapet -9 009-3 472 Forskjellen består av Endring i ikke balanseført utsatt skattefordel 9 009 3 472 Differanse 0 0 2006 2005 Resultat før skatt -32 175-12 401 Permanente forskjeller -1 061 0 Endring i midlertidig forskjeller 33 236-12 122 Grunnlag for betalbar skatt 0-24 523 Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Utsatt skatt og utsatt skattefordeler: Balanse 2006 2005 Utsatt skattefordel Underskudd til fremføring 1 545 7 906 Pensjonsforpliktelser 0 35 Anleggskontrakter 21 488 7 639 Fordringer 351 352 Varebeholdning 196 280 Avsetninger 1 330 420 Utsatt skattefordel brutto 24 910 16 632 Utsatt skatt forpliktelse Varige driftsmidler 3 669 3 249 Utsatt skatt forpliktelse brutto 3 669 3 249 Utsatt skattefordel - netto 21 241 13 383 Ikke balanseført utsatt skattefordel 21 241 13 383 Netto balanseført utsatt skattefordel 0 0 Selskapet har total MNOK 5,5 i underskudd til fremføring per 31. desember 2006 (2005: 28,2). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 21,2 er ikke balanseført per 31. desember 2006 (2005: 13,3) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt. De skattemessige fremførbare underskuddene knytter seg til Norge. På bagrunn av en endring i skattelovgivingen i 2005, kan underskuddene fremføres ubegrenset 22