Rehabilitering Motto: «Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabiliteringen starter, jo bedre blir resultatet»
Bakgrunn for tilsyn Målsettingen med tilsynet Tema Innrettet mot Rehabiliteringstilsyn 2015 Sårbar pasientgruppe Område i stor utvikling utfordringer i overgangen mellom tjenestene Lite tilsyn på området systematisk styring og ledelse sikrer en sammenhengende og forsvarlig rehabiliteringstjeneste at virksomhetene samarbeider slik at den enkelte får sine rettigheter oppfylt at arbeidet preges av god kompetanse og kvalitet. avklare hvem som har ansvar for hva tilbudet er tilstrekkelig det følges med på samlet tilbud i regionen Planlegging og organisering Utredning og vurdering, Overgangsfasene samhandling med andre aktører Dokumentasjon
Avvik HF Funn har ikke et system som sikrer at alle pasienter med hjerneskade etter slag, traume eller tumor - og behov for tverrfaglig rehabilitering, får spesialisert rehabilitering. Avvik 1 kommune Det er ikke etablert styringssystem for å følge med på om manglende helhetlig rehabiliteringstilbud og kapasitetsproblemer kan ha konsekvenser for forsvarligheten i behandlingen.
HF Stengt i perioder uten ROS Brudd i rehabiliteringsforløp uten dokumentasjon på hvorfor (kapasitet, medisinske grunner etc) HF Rehabiliteres i andre avdelinger kompetanse? Manglende vurderinger av spesialisert rehabiliteringsbehov (andre avdelinger) System for å følge med på hvilke konsekvenser manglende tilbud kan ha for det totale tilbudet i HF`et Det er ikke system for å initiere individuell plan (IP) i medisinsk eller kirurgisk klinikk- koordinatorfunksjonen i denne sammenheng er lite kjent og brukt. Koordinerende enhet er ukjent i deler av tjenesten. Det beskrives gjennomgående at logopedressursen er mangelfull Avvikssystemet
Avvik 1 kommune Ingen overordnet plan for rehabiliteringen Mangler oversikt over antall pasienter med behov for rehabilitering Ledelsen ikke igangsatt konsekvens-utredning av manglende tilbud Kjent ressursknapphet på fysioterapi, lang ventetid Mangler dag og døgnrehabilitering - Behovet for rehab.senger oppleves stort DMS liten kapasitet på korttidsplasser Nedprioritert oppgave, god fagkompetanse, men potensialet utnyttes ikke. Manglende system for faglig utredning Rehabilitering utøves flerfaglig, ikke tverrfaglig. Ikke etablert faste vurderingsmøter hvor både lege og fysioterapeut deltar Ikke avvik 1 kommune Ansvarsforholdene avklart Overordnet definisjon og forståelse av rehabilitering kjent i organisasjonen Oversikt og kontroll med rehab.tjenesten Har døgn og dagrehabilitering Rehabiliteringen er tverrfaglig Har egen logoped ansatt Har koordinerende enhet (Nedbygging av døgnplasser en flaskehals) KE ikke vedtatt opprettet IP/koordinator ikke systematisk iverksatt - Ikke omforent om begrepet koordinator Få individuelle planer
Priv inst Ikke avvik men: Overordnet samarbeidsavtale ikke gjeldene for kurbadet Det er ikke spesifikt regulert med RHFèt at kurbadet skal demme opp ved stengning av rehabiliteringsklinikkens døgnavdeling. Det er blitt en praksis, men denne er ikke styrt. Kurbadet strekker seg langt i sårbare perioder
Momenter for vurdering av ansvar og oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen innen habilitering og rehabilitering Ansvars- og oppgavefordeling innenfor de juridiske rammene, må avklares i dialog mellom helseforetak og kommuner. Dette skal nedfelles i de lovpålagte samarbeidsavtalene. I merknader til tidligere forskrift om habilitering og rehabilitering ble det gitt noen kjennetegn for hva som bør være spesialisthelsetjenestens ansvar innen habilitering og rehabilitering: Behovet for spesialisert kompetanse overstiger det som er naturlig å bygge opp i kommunene Tjenester må knyttes nært opp til, og eventuelt samtidig med, spesialisert medisinsk behandling Behov for bred tverrfaglig funksjonskartlegging, inkludert eventuelle spesialtester og utredninger som nødvendiggjør spesialkompetanse Ved avklaring av hvor tilbudet skal gis, er det flere faktorer som bør avveies og ses i sammenheng. Dette gjelder både på overordnet nivå og i enkeltsaker.
Kompetanse Den mest avgjørende faktoren er behovet for kompetanse. Hvilken kompetanse trengs for å gi et forsvarlig og godt tilbud? Hvor spesialisert må kompetansen være? Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er naturlig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Hva som er «naturlig» å bygge opp i kommunene kan blant annet avveies i forhold til omfanget av behov og utnyttelsesgrad.
Tilbud relatert til pasient- og brukergrupper Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Mindre kommuner kan ved behov samarbeide om kompetanse. Tilsvarende bør tilbud til pasienter og brukere med sjeldne tilstander med behov for spesialkompetanse gis i spesialisthelsetjenesten.
Håndtering av uenighet om ansvar og oppgaver Dersom det oppstår uklare grenser i ansvarsforholdet må tjenestene gjøre konkrete tiltak slik at dette ikke går ut over det nødvendige tilbudet til pasient og bruker.