Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Like dokumenter
Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Skogforvaltning i Norge

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

Gammelskog - myldrende liv!

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hva sier den nye rødlista?

Sertifisering av skog

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Vernefagsamling 2014 Nytt fra Naturarv-seksjonen

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Nye krav til FSC CW. Nasjonal risikoanalyse - NRA. Erling Bergsaker Skog og tre 2018

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Miljøtilstanden i norske skoger

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturmangfoldlovens grunnmur

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Hva er naturmangfold?

Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Evaluering av norske verneområder økologisk nettverk og klimaeffekter

Norges Skogeierforbunds synspunkter på NOU 2013:10 Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Evaluering av norsk skogvern i 2016

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner

Kort beskrivelse av områdene.

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Forelesning i miljørett

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Skognæringa og miljøet

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturindeks - kunnskap og politikk

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

ANMODNING OM MIDLERTIDIG VERN AV GAMPEDALEN I SIGDAL - KLAGE PÅ DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNINGS AVSLAG

Bevaringstanken har tidligere medført

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Januar Lappugle. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

Styremøte Kvænangsbotn og Navitdalen lvo. 4. April 2018 Kvænangshagen Verdde

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Stortingsmelding om naturmangfold

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Transkript:

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner, variert topografi og berggrunn } 20 grunntyper for skog i NiN } 19 truete skogtyper Stort artsmangfold } 60% av Norges ca 31 000 kjente fastlandsarter } Nær 50% av artene på rødlista Foto: Erik Framstad

Naturmangfoldet er formet av naturlige forstyrrelser og suksesjon sjelden (Kuuluvainen 2009 Ambio 38: 309-315) vanlig

Viktige elementer mangler i dagens skoglandskap Andel gammelskog mye lavere enn i naturskog Mengde grov død ved mye lavere enn i naturskog Terskelverdi: 20-30m 3 /ha Referansenivå for død ved Dagens nivå for død ved (Kuuluvainen 2009 Ambio 38: 309-315) (Stokland & Larsson 2011 Forest Ecol. Manage. 261)

Artsmangfoldet er særlig knyttet til gammel skog Alle vurderte boreale arter Rødlista arter: enda tettere knyttet til gammel skog hovedforekomst forekomst (Dahlberg 2011 Skogsstyrelsen Rapport 7 2011)

Hvorfor verne natur? Naturmangfoldloven ( 33): Verneområder på land, i vassdrag og i sjø skal bidra til bevaring av } variasjonsbredden av naturtyper og landskap } arter og genetisk mangfold } truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter } større intakte økosystemer } områder med særskilte naturhistoriske verdier } natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier } økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt } referanseområder for å følge utviklingen i naturen

Hvor bra er dagens skogvern? Ca 2,9% av produktiv skog vernet Drøyt 7% av alt skogareal er vernet Skjev fordeling } Underdekning i lavlandet, i sør } Underdekning av produktivt areal Mange små verneområder 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % andel vernet skog i alle typer verneområder Øs OA He Op Bu Ve Te AA VA Ro Ho SF MR ST NT No Tr Fi >100km2 10-100km2 1-10km2 0,1-1km2 0,01-0,1km2 0,001-0,01km2 <1daa 70% av verneområdene med < 1 km 2 skogareal 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % (NINA Rapport 535)

Mangelfull dekning av mange områder for rødlistearter Sopp 324 arter Insekter 912 arter Geografisk fordeling av alle rødlistearter og verneområder pr 2010, ikke bare i skog (NINA Rapport 535)

Hvor mye skogvern trengs? Skal svare på ulike mål for verneområder Avhenger av } Økologiske prosesser og artenes krav } Omgivende skoglandskap } Størrelse og fordeling av verneområdene Stort artsmangfold } Økologiske krav knyttet til ulike habitatkvaliteter } Mangelfull kunnskap om bl.a. terskelverdier Foto: Erik Framstad

Hvor mye skogvern trengs? Skal svare på ulike mål for verneområder Avhenger av } Økologiske prosesser og artenes krav } Omgivende skoglandskap } Størrelse og fordeling av verneområdene Stort artsmangfold } Økologiske krav knyttet til ulike habitatkvaliteter } Mangelfull kunnskap om bl.a. terskelverdier Representativitet og økologiske prosesser } >20% av skogarealet? Levedyktige bestander av vertebrater i Sverige } 9% i nord, 16% i sør Biomangfoldkonvensjonen, Aichi-mål 11 } Minst 17% vern av terrestriske økosystemer

Kan dagens skogbruk, med miljøhensyn, gjøre jobben? Vern og ulike miljøhensyn begrenser skogsdriften } Samlet: 31% av produktivt skogareal (15% av tømmervolumet) } Fjellskog 17% nokså mye hogst } Kantsoner 7% noe hogst } INON 3% begrenset veibygging } Myr- og sumpskog 3% nokså mye hogst } Friluftsområder 1,9% nokså mye hogst } Nøkkelbiotoper (MiS) 1,3% lite hogst (tall fra Søgaard et al. 2012)

Viktige verdier for artsmangfoldet i fjellskog og villmarksskog Mye livsmiljøer og gammel skog i fjellskog og villmarksskog Men dekker ikke områdene med høyest artsmangfold i lavlandet 50 40 30 20 10 % Andel av produkbv skog med livsmiljøer og gammel skog * * strengt vern landskapsvern * villmarksskog * cellskog * * 0 vikbge livsmiljøer * Signifikant mer enn i annen skog biologisk gammel skog (NINA Rapport 1149)

Verneområder, nøkkelbiotoper generelle hensyn hva virker? Flere arter i naturreservater og nøkkelbiotoper enn i kantsoner Spesialister på nydød osp likt fordelt Spesialister på naturskog mest i reservater og dels nøkkelbiotoper Slutthogsthensyn Utnyees død ved likt av sopp og insekter uansee HVOR den befinner seg? Nøkkelbiotop Sammenlignet naturreservat, nøkkelbiotop sluehogsthensyn i 4 ulike skoglandskap Naturreservat (Bendiksen et al. 2014 NINA Rapport 863, Sverdrup-Thygeson et al. 2014 Forest Ecol. Manage. 330)

Kanskje skogen freder seg selv? Store ambisjoner for økt hogst Villmarkspregete områder (INON) under press Gammel plukkhogd skog redusert med 23% på 16 år } Resten borte om 30 år?

Ø Økt utnyeelse av skogen og kommende klimaendringer Ø Økt behov for å ta vare på arter, naturtyper og økologiske funksjoner Ø Både mer skogvern og miljøbltak i skogbruket Øvre Dividal nasjonalpark Foto: Erik Framstad