Læreressurs til undervisningstilbudet: Fra analog til digital - Hvordan fungerer elektronisk kommunikasjon og hvordan bidrar ny teleteknologi til endringer i samfunnet og for den enkelte? Et tverrfaglig undervisningstilbud utviklet i samarbeid med Bjørnsletta skole og Høgskolen i Oslo for å oppnå Kunnskapsløftets mål for 10. trinn om at elevene skal gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike. Omvisningen Fra morsesignaler til mms Telekommunikasjon dreier seg om hvordan vi kommuniserer over store avstander. Tele kommer fra gresk og betyr fjern. Å sende en beskjed, fra Christiania til Drammen, tok like lang tid som å sykle samme strekning i dag før elektrisk telegrafi ble innført. Først i 1855 åpnet den først telegraflinjen mellom Christiania og Drammen, da gikk budskapet 700 ganger fortere. Den teknologiske utviklingen har gitt oss nye kommunikasjonskanaler. Vi belyser historiske linjer og ser på samfunnsmessige konsekvenser av denne utviklingen. Temaer vi tar opp er telegrafi, telefon og arbeidet ved telefonsentralene, automatisering, trådløs kommunikasjon, mobiltelefoni, Internett og dagens sammensmelting av ulike teleteknologier. Global Countdown tilpasset 8. trinn: Elevene deles i fire grupper og deltar i et digitalt globalpolitisk forhandlingsspill på engelsk. Dialog og spilledelse er på norsk. Gjennom avansert praktisk IKT-bruk trenes spillerne i nettikett, forhandlingsteknikk, kildekritikk og samarbeid. Sammendrag fra de forskjellige rundene: Runde 1 Spillet begynner med en introduksjon av spillet, handlingen og en presentasjon av karakterene. Det er viktig at elevene vet at presidentene befinner seg ombord på skipet Arktika, mens rådgiverne er hjemme i sine respektive regioner. Skipet er på vei mot Nordpolen og presidentene skal legge frem en handlingsplan for å redde planetens eksistens. Det er viktig å huske at det hersker en omfattende krisetilstand i verden grunnet miljø og klimaproblemer. Utfordringen for elevene er at det oppstår problemer underveis som de må ta stilling til og komme til enighet om. Dermed må
de forhandle, argumentere, benytte seg av den informasjonen de får og tenke på den regionen de representerer. I runde 1 av spillet gjelder problemet olje. Spørsmålet blir om man skal fortsette ferden som planlagt eller om man skal stoppe for å undersøke nærmere. Her står bruken av olje og eierskapet til kildene i fokus. Elevene må velge mellom å kjempe for egen region eller å overholde ekspedisjonens mål. Regionenes handelsinteresser vil ofte stå i fokus her. Kildekritikk blir her en viktig del av prosessen fordi rådgiverne vil motta mye informasjon. De må dermed prøve å finne ut hva som er riktig informasjon og hva som er feil informasjon. Runde 2 I runde 2 oppstår det en ulykke om bord. Her vil diskusjonen stå mellom et menneskeliv og det miljøpolitiske mål. Hva er viktigst? Det blir også sådd tvil om Salaams forskning og blant annet foreslått at ulykken har sammenheng med reaktorene. Her må elevene ta standpunkt til om de stoler på Salaam eller ikke. Nå er det på tide at rådgiverne undersøker mer om atomenergi, reaktorer og hva slags type reaktor Salaam bruker. Er det fisjons eller fusjonsreaktor? Runde 3 I runde 3 er det et skip i nærheten av Arktika som er i ferd med å synke og ber om hjelp. Problemet er bare at de ikke vil oppgi sin identitet, altså hvem de er. Spørsmålet blir om man skal redde skipet likevel eller om man skal fokusere på vitenskapen og ekspedisjonens overordnede mål. I denne runden er det veldig viktig at rådgiverne jobber og finleser all informasjonen de får. Her ender det ofte opp mellom en konflikt mellom vitenskapen og det mer humane. Runde 4 I runde 4 oppstår det et problem med reaktorene om bord på Arktika. Oppmerksomheten rettes mot Salaam og hans forskning. Kan man stole på Salaam eller ikke? Her er det viktig at rådgiverne forstår at dette er svært viktig og haster! Det er også viktig at de leter etter informasjon om reaktoren og om det er en fusjons eller fisjonsreaktor. Det avgjør nemlig hvilket valg man skal ta. Denne runden vil handle om krisehåndtering og det blir vanskeligere for regionene å tenke på egeninteresser.
Runde 5 Hva som skjer i runde 5 vil vi ikke avsløre før elevene spiller spillet, for å bevare spenningen. Se hva som skjer Etter runde 5 kommer det en avslutning med et resultat. Har elevene tatt de riktige valgene sammen? Til slutt blir spillets vinnende region vist. Dette dømmes etter ikt bruk, samarbeid, ressurser og hensyn til egen regions interesser. Ordliste engelsk-norsk Negotiation - forhandlinger Advisor - rådgiver Council råd (der presidentene sitter) Regions regioner (spillet er delt opp i fire regioner) Collaboration - samarbeid Nuclear reactor atom reaktor Emphasis betoning, vektlegge Sea vessel - havsskip Distress call øyeblikkelig behov/bekymringsrop Fusion reactor fusjonsreaktor (sammensmelting) Agenda agenda/dagsorden Global environmental policy global miljøpolitikk Determine - avgjøre Gathering information samle/innhente informasjon
Hvilke komponenter består en mobiltelefon av:
Oppsett av samtale fra fastnett til mobil (GSM) 1) Fastbrukeren slår nummeret. I telefonnettet gjenkjennes det som et mobilnummer og nummeret sendes til mobilnettets portner (Gateway) 2) Mobilnettporten ber om informasjon fra hjemmedatabasen til mobilabonnenten (HLR), og informasjon om hvor samtalen skal rutes 3) Abonnentdatabasen sender forespørselen videre til den lokasjonsdatabasen som mobilabonnenten er tilknyttet for øyeblikket. 4) Lokasjonsdatabasen returnerer informasjon om ruten. 5). Informasjonen blir sendt videre fra Abonnents-databasen tilbake til mobilnettportner.
6) Mobilnettportneren kan nå rute oppkallet videre til mobilsentralen. 7 8) Før samtalen kan settes opp får mobilsentralen informasjon om mobilens midlertidige identitet (TMSI) fra Lokasjonsdatabasen. 9) Mobilsentralen sender nå et oppkall gjennom radionettet til mobiltelefonen som svarer tilbake dersom den kan ta imot samtalen.