Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål



Like dokumenter
Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Intern korrespondanse

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

På vei mot nullutslippsbygg

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Dato: 14. desember 2009 BEBY /09. Bergen bystyre. Etablering av pilotprosjekt for nullutslippsboliger i Bergen SARK

Ydalir pilotområde «Å bygge en ny bydel er det mulig uten klimagassutslipp?» KS strategikonferanse Odd-Erling Lange Daglig leder

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Miljøstrategi

Ydalir «Ny bydel med ZEN-ambisjoner» Østerdalskonferansen Anna-Thekla Tonjer Prosjektleder

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Byggedagene mars, Oslo

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Brukerinvolvering og områdedesign i Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) Daniela Baer - SINTEF Byggforsk PI-SEC Workshop i Trondheim,

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Powerhouse One i Trondheim

Virkemidler for energieffektivisering

Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 127/ Kommunestyret 116/

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Framtiden er elektrisk

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ytrebygda gnr. 107 m.fl. Birkeland, Liland, Ådland og Espeland - Kommunedelplan, arealplan- ID , 2.gangs behandling

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Kommunen som klimavennlig utbygger?

Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

En bedre start på et godt liv

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Energieffektivisering i bebyggelsen

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Velkommen til. Norsk Bygningsfysikkdag Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi.

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Politisk forankring - bærekraft

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

The Research Centre on Zero Emission Buildings Nullutslippsboliger Ådland, Ytrebygda

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU

Transkript:

Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For at Norge skal imøtekomme sine forpliktelser er det satt konkrete mål og iverksatt konkrete planer. Noen av disse er: Klimameldingen og Klimaforliket i Stortinget legger grunnlaget for en opptrapping av arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Reduksjon i energiforbruket fra 80 TWh til 70 TWh innen 2020 og til 40 TWh innen 2040 i følge KRD s Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg. Etablering av 11 Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME er), herunderthe Research Centre on Zero Emission Buildings for å finne svaret for byggsektoren.

Lokalt mål (Klimaplan for Hordaland 2014) Reduksjon av klimagassutslipp på 20% innen 2030 og 40% innen 2030 Reduksjon av energibruk i bygg på 20% innen 2020 og 25% innen 2030 Utslipp av klimagasser fra byggesektoren skal reduseres ved konvertering til alternative fornybare energikilder og klima- og miljøvennlig materialbruk Energibehovet til alle formål skal i størst mulig grad dekkes av fornybare energikjelder uten tap av naturmangfold Lokal handling i tråd med overordnede mål Zero Village Bergen skal gjennom å bli Norges første og største boligområde med nullutslippsbygg, fremskaffe kunnskap, pilotbygge og gjøre erfaringer som gir svar på hvordan Norge innen 2020 skal stramme inn forskrifter mot nullutslippskrav.

The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes av SINTEF Byggforsk og NTNU og består av 21 partnere Norges fremste kompetansesenter for forskning, innovasjon og implementering av energieffektive nullutslippsbygg. Utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg som leder til markedsgjennombrudd for bygg med null utslipp av drivhusgasser med tanke på produksjon, drift og riving. Senteret omfatter både bolig- og næringsbygg og offentlige bygg. Skal finne løsninger for å eliminere Co2 utslipp fra bygg og skal danne grunnlaget for innstramming av energikrav i byggeforskriftene i tråd med nasjonale mål.

Zero Village Bergen Norges største nullutslippsprosjekt for boliger. Zero Village Bergen er det største pilotprosjektet i ZEB. Med ca. 100.000 m² boliger med nullutslippstandard og egen energiproduksjon, vil Zero Village Bergen blir et foregangseksempel for energiløsninger i boliger, og skal vise vei for fremtidens boligkrav som støtter statens mål om energieffektivisering i bygg.

Zero Village Bergen ligger i gangavstand og sykkelavstand til de største arbeidsplassene i Bergen som er samlet i områdene rundt Kokstad, Sandsli og Flesland. Et område i stadig utvikling, med mange arbeidsplasser og stort underskudd av boliger Zero Village Bergen ligger ca. 16 km sør for Bergen sentrum og ca. 700 meter fra Blomsterdalen sentrum. I dette området finner vi den største konsentrasjonen av arbeidsplasser i regionen med næringsklynger som Kokstad, Sandsli, Espeland og Flesland. Her er det etablert et stort antall arbeidsplasser innen mange næringer og det planlegges fortetting av alle disse områdene slik at det skapes enda flere arbeidsplasser. Andre viktige funksjoner som finnes i umiddelbar nærhet til området er Bergen Lufthavn Flesland, idrettsanlegg samt barne- og ungdomsskoler m.fl.

I gang- og sykkelavstand til den største tettheten av arbeidsplasser i regionen og underdekning av boliger Et område i utvikling med over 7000 nye arbeidsplasser Like ved Blomsterdalen Bydelssenter Like ved Bybanestopp (1500m) Tett på barneskoler og ungdomsskoler Tett på naturen Illustrasjon: Snøhetta «Departementet har i sin avgjørelse vektlagt at det er underdekning av boliger i denne bydelen i forhold til arbeidsplasser og at det er mulig å legge til rette for miljøvennlige transportløsninger.» Brev fra Miljøverndep. til Fylkesmannen i Hordaland 24.04.13

Nært alle dagligdagse gjøremål Gå 30 min Sykle 10 min Gå 15 min Sykle 5 min Gå 5 min Arbeidsplasser Flotte og store turterreng Flesland Bybanestopp Busstopp på torget Gode gang- og sykkelveger Barne- og ungdomsskoler Sandsli videregående skole Barnehager Anlegg for idrett og trening

Mobilitet, transport og tilgjengelighet «Selv om man bor tett på det meste, har man et behov for å forflytte seg. Det bør gjøres så miljøvennlig som mulig.» Det er lagt mye ressurser i å komme frem til gode mobilitet og miljøvennlige transportløsninger. Siden prosjektet ble godkjent som byggeområde har vi utviklet løsninger og konsepter for dette i tråd med Miljøverndepartementets og Fylkesmannen i Hordaland sine ønsker og føringer og gjort Zero Village Bergen ennå mer fremtidsrettet. Til sammen medfører disse konseptene og løsningene at beboere i området utelukkende kan basere seg av miljøvennlige transportøsninger. BUSS

Mobilitet Gjennomarbeidet system for gang og sykkelvei ut av området Busstopp er etablert på eiendommen. Økt frekvens som følge av ny Hjellestadvei og åpning av bybanen. Delering for EL-bil og EL-sykkel. Lades av solceller. Avstander: Til bybane: Avstand: 1,4 km El-sykkel: 3 min Sykkel: 6 min Buss: 5 min Gange: 14 min Til buss: Avstand: På tomten Sykkel: 1 min Gange: 5 min

Husbanken definerer god byggeskikk som Vi er opptatt av god byggeskikk og at våre kunder trives i boligen sin og rammene rundt. «En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet». I Zero Village Bergen skal det finnes en bolig for alle uansett alder eller livssituasjon. For å skape en helhet som favner alle faser i en boligeiers livsløp og legge til rette for et inkluderende miljø, har vi laget et omfattende boligkvalitetsprogram som er lagt til grunn i planlegging og regulering av området.

Sambruksområder Torg med matbutikk, kafé, «hub»/ møteplasser. Delering for EL-sykler og EL-biler Sykkelverksted Lekeplasser Barnehage Parsellhager Verktøy-pool Kajakhus Områder for trening og lek inne og ute Fantastiske turmuligheter Vitensenter for fremtidens grønne teknologiløsninger

Området som helhet skal kompensere for utslipp fra drift Innen 2 år etter prosjektstart skal bygningene kompensere både for utslipp fra drift og utslipp fra materialer Innen 4 år etter prosjektstart skal bygningen kompensere for utslipp fra bygging, drift og materialer. Bygninger med ambisjoner om kompensasjon for drift skal ha et separat ambisjonsnivå til utslipp fra materialer.

Planlegge og bygge hus med minimalt behov for oppvarming Bruke materialer som har minimalt utslipp av CO2 i produksjon og transport Produksjon av ny fornybar energi ved hjelp av sol til elektrisk kraft og til varmepumpe Fremtidens bygg med minimal miljøpåvirkning

Takflater med solceller mot sør Klimaskall og dagslys Materialer og byggeteknikk Komplekst energisystem P-kjeller i trekonstruksjon Mobilitet og CO 2

Utvikling og fremdrift for Zero Village Bergen For at prosjektet skal kunne realiseres er man avhengig av at reguleringsplanen blir godkjent. Reguleringsplanen sendes inn i desember 2014 og skal behandles parallelt med pågående kommunedelplan for området. Med mindre man møter på store fremdriftsmessige utfordringer vil reguleringsplanen kunne være ferdigbehandlet i løpet av 2015 med mulig oppstart i 2016. Det betyr at boliger kan overleveres i 2018/2019.

Det må politisk vilje og kommunal handling til for å sørge for at det ikke legges reguleringsmessige hindre i veien for fremdriften for Zero Village Bergen. I tråd med krav fra Miljøverndep. er reguleringsplan samkjørt med KDP og bør kunne godkjennes og uavhengig av tidspunkt for godkjenning av KDP. Ellers vil tidsfaktorer og usikkerheter sørge for at man ikke kommer i gang. Brev fra Miljøverndep. til FMHO 24.04.13 Departementet godkjenner byggeområde for boliger på Aadland. Miljøvennlige transportløsninger, avgrensning av byggeområdet, omfang av utbyggingen og hensyn til flystøy skal inngå i en helhetlig vurdering i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Birkeland, Liland, Aadland og Espeland. Etablering av et velfungerende gang- og sykkelvegnett med god tilknytning til bybanen og funksjonell sykkelparkering skal også inngå i dette arbeidet. Aktuelle tiltak skal innarbeides i reguleringsplanen for området. Departementet har i sin avgjørelse vektlagt at det er underdekning av boliger i denne bydelen i forhold til arbeidsplasser og at det er mulig å legge til rette for miljøvennlige transportløsninger. Departementet ser også positivt på at det planlegges nullutslippsboliger som vil gi viktig erfaring for nye prosjekter.

Utfordringer som kan hindre realisering Det er vesentlig for ZEB å komme i gang med bygging og erfaringsinnhenting. I KDP foreslår Bergen kommune at ny omkjøringsvei (i tillegg til Hjellestadveien) skal være ferdig utbygget før noen kan bygge i området. Omkjøringsvei er ikke valgt, ikke regulert og ikke prosjektert. Denne usikkerheten medfører at ingen utbyggere i Ytrebygda kan starte utbygging før vei er avklart. Dermed hindrer rekkefølgekrav realisering av planen. Det må kreves at Bergen kommune regulerer og planlegger denne veien og at det tillates bygging mens vei bygges.

Illustrasjon: Snøhetta Byggeområde

Mer informasjon på WWW.ZEROVILLAGE.NO