Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

16/7560 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

INNHOLD INNHOLD... 1 1 Innledning 3 1.1 Om denne høringen... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Hva er i endring... 4 1.4 Hva er ikke i endring... 5 1.5 Forkortelser og begreper... 6 2 Overordnede premisser 8 2.1 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar... 8 2.2 Finansiering skal ikke legge premisser for faglig riktig behandling... 8 2.3 Overordnede premisser for ISF-ordningen... 8 2.4 Omlegging innenfor eksisterende rammer... 9 2.5 Registrerings- og rapporteringskrav... 9 3 Særskilte høringsspørsmål 10 4 Rapporteringskrav 11 4.1 Innledning... 11 4.2 Overordnede rapporteringsregler... 11 4.3 Nærmere bestemmelser om koding, registrering og rapportering... 12 4.4 Regler som kan videreføres i sin helhet... 12 4.5 Regler som krever revisjon eller supplering... 13 4.6 Generelt om krav til innholdet i rapporteringen... 15 4.7 Særskilte endringsbehov... 16 5 Nytt grupperingssystem 2017 19 5.1 Innledning... 19 5.2 Premisser... 19 5.3 Telleenhet Forløp vs. enkelthendelser... 20 1

5.4 5.5 Grupperingskriterier for inndeling av aktiviteten... 21 Gruppeinndeling per hovedtype av aktivitet... 28 6 Spesielle tema 32 6.1 Veiledning... 32 6.2 LAR... 32 6.3 Lærings- og mestringsaktiviteter... 33 6.4 Håndtering av flere kontakter på samme dag... 33 7 Overgang fra poliklinikkforskrift til ISF-regelverk 35 7.1 Generelt om overgang fra takst til ISF... 35 7.2 Sammenhengen mellom ISF og basisbevilgning... 36 7.3 Ingen endring av dagens egenandelsordning... 36 7.4 Etablering av ISF regelverk for poliklinisk PHV og TSB... 37 7.5 Forhold til øvrige bestemmelser og regelverk... 37 7.6 Fremtidige endringer i grupperingssystemet... 37 8 Prinsipper for beregning av kostnadsvekter i 2017 38 9 Risiko og budsjettmessige konsekvenser 39 10 Videre prosess 41 2 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

1 INNLEDNING 1.1 Om denne høringen Høringen gjelder en mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra 2017. Dagens ordning er basert på takster hjemlet i Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (heretter kalt poliklinikkforskriften 1 ) og utbetalinger fra Helfo på grunnlag av innsendte refusjonskrav. Den foreslåtte omleggingen innebærer at den aktuelle behandlingsaktiviteten innlemmes i beregningsgrunnlaget for Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten (ISF). Det vil da være aktivitetsdata som uansett rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) som danner grunnlag for beregning av den aktivitetsbaserte finansieringen, og ikke refusjonskrav sendt til Helfo. Denne omleggingen omfatter ikke reglene knyttet til egenandeler, pasient- eller brukerrettigheter eller prioriteringsforskriften. Høringen gjelder dermed ikke forhold som påvirker rettighetene eller pliktene til pasienter, brukere eller deres pårørende. For eksempel gjelder høringen ikke spørsmål om i hvilke tilfeller pasienter skal betale egenandel eller tema som rettighetstildeling, prioritering, tjenesteomfang m.v. Hovedformålet med høringen er å bidra til at omleggingen fra takst til ISF kan finne sted på en god og forutsigbar måte den nye modellen blir operasjonaliserbar med akseptabel administrativ byrde den nye modellen for aktivitetsmåling fremstår tilstrekkelig god for omleggingsåret 2017. Gjennom høringen ønsker vi: Å synliggjøre forutsetningene for nytt system for aktørene i spesialisthelsetjenesten og andre interessenter. Gjennom innspill og tilbakemeldinger å avdekke forutsetninger som kan, bør eller må endres for at omleggingen skal være gjennomførbar. 1 Poliklinikkforskriften: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2007-12-19-1761 3

1.2 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bedt Helsedirektoratet om å utrede og planlegge en mulig omlegging av inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten for poliklinisk psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra 1.januar 2017. Omleggingen er forutsatt gjennomført basert på Helsedirektoratets foreløpige utredning våren 2015 2. Omleggingen skal bidra til: et mer helhetlig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten å gi en bedre beskrivelse og oversikt over den polikliniske aktiviteten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling å gi bedre styringsinformasjon Omleggingen vil foregå budsjettnøytralt og innenfor de økonomiske rammene som i dag er gitt via dagens takstsystem. Endelig vedtak om omleggingen vil fattes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Omleggingen omfatter: Poliklinisk psykisk helsevern (for barn, unge, voksne og eldre) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten Enheter som i dag omfattes av poliklinikkforskriften og mottar takstrefusjon fra Helfo. 1.3 Hva er i endring En omlegging fra takstrefusjoner til ISF vil medføre endringer på flere nivå. Understående tabell oppsummerer kort disse endringene. Tabell 1: Oversikt over hva som endres ved en omlegging fra takst til ISF Hva Nåværende Nytt i 2017 Regelverk Poliklinikkforskriften ISF-regelverk for PHV og TSB Finansieringslinje HOD Helfo Utfører RHF HOD «Sørge for»-ansvar RHF Forvaltning Helsedirektoratet/Helfo Helsedirektoratet Finansieringsgrunnlag Regninger/refusjonskrav Aktivitetsdata rapportert til NPR Regelverk I dagens takstordning er det poliklinikkforskriften (P-takstene) som er gjeldende. Ved en omlegging vil P-takstene utgå, og ISF-regelverket gjelde. 2 ISF for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB - Delleveranse mai 2015. Saksnummer: 15/4594-3. Dokumentet er nedlastbart sammen med høringsnotatet fra https://helsedirektoratet.no/horinger 4 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

Finansieringslinje og forvaltning Dagens finansiering og forvaltningsmodell vil endres. I nåværende takstsystem forvaltes ordningen av Helsedirektoratet og Helfo. Ved en omlegging vil Helsedirektoratet ta hele forvaltningsansvaret som en del av sin ISF-forvaltning. Rammene vil fortsatt være gitt gjennom statsbudsjettet, og det vil fortsatt være HOD som tildeler midlene for ordningen gjennom de regionale helseforetakene. Finansieringsgrunnlag Ved en omlegging til ISF vil disse takstene utgå, og erstattes av aktivitetsbasert finansiering basert på aktivitetsdata innrapportert til NPR. Som erstatning for poliklinikkforskriften vil det etableres et ISF regelverk for PHV og TSB. Egenandeler skal fortsatt være hjemlet i poliklinikkforskriften. Helsedirektoratet vil iverksette en informasjonsprosess om de konkrete konsekvensene for de ulike berørte interessentene i etterkant av høringsrunden, og frem til omleggingen fra 1.1.2017. 1.4 Hva er ikke i endring I den understående tabellen omtales det kort hvilke forhold som ikke endres som en konsekvens av denne omleggingen til ISF. Hva Egenandeler Pasient- og brukerrettigheter Ordinære innleggelser med overnatting Faglig riktig behandling Kommentar I forbindelse med omleggingen legges det ikke opp til endring av dagens egenandelsordning, hverken når det gjelder dagens regler eller innrapporteringen til Helfo. Egenandeler skal fortsatt være hjemlet i poliklinikkforskriften. Omleggingen berører ikke faglige retningslinjer for pasientbehandling og pasient- og brukerrettigheter. Omleggingen berører ikke finansieringsmodellen for ordinære innleggelser med overnatting. Finansieringsmodellen som etableres skal understøtte det faglige arbeidet som gjøres, men skal ikke ta ansvar for å definere fagdimensjonen av behandlingen. Finansieringsordningene i kommunehelsetjenesten Finansieringsordninger i kommunehelsetjenesten berøres ikke av denne omleggingen. Avtalespesialister Avtalespesialistenes aktivitet er ikke omfattet i omleggingen til ISF i 2017. Pakkeforløp Det foregår en egen prosess vedrørende arbeidet med utvikling av pakkeforløp. Denne prosessen er uavhengig av omleggingen til ISF fra 2017. 5

1.5 Forkortelser og begreper Forkortelse RHF «Sørge for»-ansvar PHV PHBU/BUP TSB ISF poliklinikk PHV og TSB Basisbevilgning /rammefinansiering Aktivitetsbasert finansiering ISF DRG Beregningsgrunnlag NPR-meldingen Poliklinikkforskriften Forklaring Regionalt helseforetak. Norge er delt i fire helseregioner; Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Disse har et «sørge-for»- ansvar for sine innbyggere. RHF-enes ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Psykisk helsevern (inkluderer barn, unge, voksne og eldre). Psykisk helsevern for barn og unge. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Innsatsstyrt finansiering for poliklinisk psykisk helsevern (inkluderer barn, unge, voksne, eldre og tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Basisbevilgningene er tilskudd til de regionale helseforetakene. Dette er en årlig grunnbevilgning som er uavhengig av aktivitet. Basisbevilgningen bestemmes av bl.a. antall innbyggere i en helseregion, dens alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Bevilgningens størrelse forutsetter således ingen kobling mellom aktivitet og inntekt. Midlene forutsettes benyttet i samsvar med «sørge foransvaret», og skal dekke kostnadene ved utført aktivitet. Den bevilges til de regionale helseforetak som fordeler midlene videre til helseforetakene. Aktivitetsbasert finansiering er en finansiering basert på utført aktivitet Det eksisterer ulike typer aktivitetsbasert finansiering, blant annet ISF. Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten. Diagnose Relaterte Grupper. Grupperingssystem for ISF somatikk. Aktivtetsdata som danner grunnlag for beregning av ISF-refusjon i tråd med gjeldende regelverk. Meldingsstandard som inneholder spesifikasjon av format og innhold ved rapportering av opplysninger fra spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister. «Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak». 6 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

P-takster Helfo LAR Refusjonstakster som benyttes når psykiatriske poliklinikker/ruspoliklinikker eller barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker/psykiatriske ungdomsteam sender refusjonskrav til Helfo, jf. forskrift om utgifter til poliklinisk helsehjelp, kapittel 4. Det er Helse-og omsorgsdepartementet som fastsetter nivået på takstene. Helsedirektoratets ytre etat, og forvalter blant annet dagens takstrefusjonsordning. Legemiddelassistert rehabilitering 7

2 OVERORDNEDE PREMISSER I dette kapittelet beskrives de overordnede premissene som er gitt, og som ikke skal endres på som en del av omleggingen fra takst til ISF. 2.1 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar De regionale helseforetakene (RHF) har det helhetlige ansvaret for å tilby spesialisthelsetjenester til regionens befolkning. Dette omtales som sørge for ansvaret og skal realiseres gjennom de helsetjenester som leveres av de helseforetakene RHF-et selv eier eller de private virksomheter som RHF-et har inngått avtale med. Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for -ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene sikres fra statens side gjennom en kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering. I tillegg kommer andre, mindre aktivitetsbaserte finansieringsordninger og pasienters egenbetaling for polikliniske tjenester. 2.2 Finansiering skal ikke legge premisser for faglig riktig behandling ISF er ikke et prioriteringssystem. Sykehusenes prioriteringer skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (blant annet prioriteringsforskriften) angir. ISF skal understøtte aktivitet som er faglig riktig, men skal ikke være premissgiver for pasientbehandlingen og de faglige valg. Det er særskilt viktig at formuleringen «understøtte aktivitet som er faglig riktig» ikke fortolkes i retning av at det er gjennom finansieringsordningen det reguleres hva som er faglig riktig aktivitet. Det er pasientrettigheter, prioriteringsforskriften, samt faglige retningslinjer og veiledere som er førende her. 2.3 Overordnede premisser for ISF-ordningen Hovedformålet med ISF-ordningen er å understøtte RHF-enes «sørge- for»-ansvar. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet avhengig av behandlingsaktiviteten. 8 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

Det er et avgjørende poeng at ISF-ordningen ikke er en selvstendig finansieringsmodell, men bare en komponent i en blandingsmodell der rammefinansiering er dominerende. Dette betyr at kravene til aktivitetsmålet ikke er like strenge som om finansieringen kun var aktivitetsbasert; tjenester og aktiviteter som ikke påvirker aktivitetsmålet på en spesifikk måte vil likevel kunne være finansiert gjennom rammekomponenten. ISF-refusjonen baserer seg på et grupperingssystem for aktivitet innrapportert til Norsk pasientregister (NPR). ISF-refusjonen for de ulike gruppene (behandlingene) er basert på gjennomsnittsberegninger. Systemet er ikke egnet til å måle ressursinnsats til den enkelte avdeling eller behandler. Det er også utenfor ISF-ordningens formål å være styrende for hvilke pasienter som tilbys behandling, eller med hvilke metoder. Det legges til grunn at beregningsprinsippene for ISF poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil være de samme som for ISF-somatikk. Grunnlaget for beregning er aktivitetsnivå målt i poeng, som regnes om til et kronebeløp basert på en enhetspris (pris per poeng) og en budsjettfastsatt refusjonsandel (angir utgangspunktet hvor høy andel av finansieringen som skal være aktivtetsavhengig). Se ISF-regelverket 2016 3 for somatikk dersom det ønskes generell informasjon om ISF-ordningen. 2.4 Omlegging innenfor eksisterende rammer Omleggingen fra takst til ISF skal gjøres innenfor eksisterende rammer. Det vil si at omleggingen ikke tilfører nye midler, men gjøres budsjettnøytralt. I praksis innebærer det at det flyttes midler mellom budsjettposter for et gitt aktivitetsnivå. I tillegg kan det komme forutsetninger om vekst, dette skjer imidlertid uavhengig av omleggingen. 2.5 Registrerings- og rapporteringskrav Helsedirektoratet legger til grunn et nøkternt informasjonsgrunnlag for implementering av en aktivitetsbasert finansieringsmodell f.o.m. 2017. Gitt slik nøkternhet, ansees det ikke nødvendig å utvide de gjeldende kravene til rapportering til NPR vesentlig som følge av omleggingen. Komplettheten og kvaliteten i rapporteringen av aktuelle data er tilstrekkelig god. Det vil likevel være behov for presisering av de gjeldende registreringskravene og formidling av dette til RHF og utøvende virksomheter. 3 ISF regelverk for 2016: https://helsedirektoratet.no/finansieringsordninger/innsatsstyrt-finansiering-isf-og-drg-systemet/innsatsstyrtfinansiering-isf 9

3 SÆRSKILTE HØRINGSSPØRSMÅL Nedenstående tema fremheves som særskilt viktige. Listen må ikke fortolkes begrensende for hvilke tema det er mulig å gi kommentarer til. 1. Det er ønskelig med tilbakemeldinger vedrørende grupperingskriteriene slik de er beskrevet i kapittel 5 a. Det ønskes kommentarer til gjennomgangen av grupperingskriteriene samlet sett og eventuelt hver for seg. b. Dersom andre grupperingskriterier foreslås, må det følge med beskrivelse av hvordan dette kan operasjonaliseres, gitt de rapporteringskravene som gjelder pr 2016 og etterlevelsen av disse. c. Særlig viktige tema er i. «Utredning vs. behandling og kontroll» og hvordan slikt skille kan operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte ii. «Funksjon» - egnethet som grupperingskriterium i 2017, og eventuelt under hvilke forutsetninger for gjennomføring iii. «Alder» - hvilke konkrete aldersgrenseverdier ansees hensiktsmessige, både innen kategoriene barn/unge og voksne. 2. Det er ønskelig med tilbakemeldinger på utkastet til gruppestruktur og inndeling i kapittel 5. 3. Vurdering av rapporteringskravene slik de er gjennomgått og beskrevet i kapittel 4. a. Kommentarer til vår vurdering av hvilke rapporteringskrav som kan generaliseres med utgangspunkt i dagens ISF-regelverk. b. Særskilte rapporteringskrav i. Krav knyttet til telefonkonsultasjoner som skal kunne være tellende i ISFberegningsgrunnlaget ii. Generalisering av kravet om minst én rapportert Tilstand per Episode slik at dette også gjøres gjeldende innen BUP iii. Avgrensning av Enheter godkjent for ISF refusjon. iv. Eventuelt krav om videreføring av takstregistreringer i omleggingsåret 2017 med sikte på å kunne følge med på effektene av omleggingen. 4. Håndtering av flere kontakter på samme dag. I hvilke tilfeller skal kontakter telles selvstendig, og i hvilke tilfeller skal de slås sammen, jf. kapittel 6. 10 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

4 RAPPORTERINGSKRAV 4.1 Innledning Data i Norsk pasientregister skal benyttes som grunnlag for beregning av ISF-refusjon ved en eventuell innføring av aktivitetsbasert finansiering for poliklinikk innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi vurderer at rapporteringskravene i ISF-regelverket i all hovedsak også kan gjøres gjeldende for data fra psykisk helsevern og TSB. 4.2 Overordnede rapporteringsregler Kapittel 4 i ISF-regelverket inneholder enkelte overordnede bestemmelser om datagrunnlaget for ordningen og rapportering av dette. 4.2.1 Datagrunnlag og generelle rapporteringskrav Helseforetak, offentlige og private helseinstitusjoner har etter Norsk pasientregisterforskriften 4 ansvar for rapportering av komplette og kvalitetssikrede aktivtetsdata til Norsk pasientregister. Rapporteringen skal følge krav i den versjon av NPR-melding som er gjeldende for rapporteringsperioden. Punkt 4.4 i ISF-regelverket for 2016 lyder: «ISF beregnes på grunnlag av data utlevert fra NPR. Data skal rapporteres til registeret i tråd med bestemmelser i Norsk pasientregisterforskriften (NPR-forskriften) og pålegg gitt i medhold av denne, samt nærmere bestemmelser i regelverket her. Helsehjelp som ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for ISF-ordningen, jf. kap.2, skal rapporteres slik at dette fremgår av rapporterte data knyttet til den aktuelle aktiviteten. Behandlingsepisoder skal ikke splittes opp i flere opphold med den hensikt å øke refusjonsgrunnlaget.» Vi vurderer at ovenstående kan gjelde uendret også for data fra psykisk helsevern og TSB. 4 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften): https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2007-12-07-1389 11

4.2.2 De regionale helseforetakene og helseforetakenes ansvar for datagrunnlaget Punkt 4.5 i ISF-regelverket for 2016 lyder: «RHF-ene har ansvar for at egne HF og andre virksomheter de har drifts- eller kjøpsavtale med rapporterer aktivitet i tråd med forutsetningene. Dette omfatter blant annet ansvar for at medisinsk koding av aktivitet finner sted i tråd med nasjonal kodeveileder og bestemmelser i regelverket her, ansvar for kvalitetskontroll av data og for at rapporteringsfrister overholdes.» Vi vurderer at ovenstående kan gjelde uendret også for data fra psykisk helsevern og TSB. 4.3 Nærmere bestemmelser om koding, registrering og rapportering ISF-regelverket kapittel 5 gir nærmere bestemmelser om medisinsk koding og rapportering. Hovedelementene her vurderes å kunne gjelde uendret også for data fra psykisk helsevern og TSB. Noen av bestemmelsene gjelder spesifikt for medisinsk koding ved somatisk helsehjelp, og disse vil være irrelevante for data fra psykisk helsevern og TSB ut fra kontekst. På noen områder vil det kunne være behov for tilsvarende, spesifikke kodingsregler for aktiviteter som skal kunne inngå i beregningsgrunnlaget for ISF psykisk helsevern og TSB. I det følgende gjengis ikke alle reglene fra ISF-regelverket. I stedet gis med henvisning til ISFregelverket en vurdering av hvilke relevante bestemmelser som enten kan videreføres i sin helhet, hvilke som må revideres, og hvilke regler som eventuelt må tilføres i forbindelse med eventuell omlegging av finansieringsordningen. 4.4 Regler som kan videreføres i sin helhet Punkt Tittel Kommentar 5.1 Hovedregler vedrørende medisinsk koding Mindre endring: Nasjonal kodeveiledning forvaltes av Direktoratet for e-helse 5.2 Dokumentasjonskrav knyttet til Hensynet bak regelen er etterprøvbarhet medisinsk koding 5.18 Rapporteringsformat Data skal være rapportert i henhold til den til en hver tid gjeldende versjon av NPRmeldingen, med mindre noe annet er avtalt med Norsk pasientregister. For utfyllende opplysninger vises til Norsk pasientregister under www.helsedirektoratet.no. 5.19 Registrering og rapportering av kommunenummer 12 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

5.23 Helsehjelp som finner sted uten overnatting Innleggelse versus poliklinikk 5.26 Overføring mellom psykiatrisk og somatisk avdeling Viktig bestemmelse for avgrensning mellom polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Når pasienter overføres fra somatisk til psykiatrisk avdeling, skal pasientene registreres med kodeverdi 8 «Annen psykiatrisk enhet ved egen helse institusjon» i NPR-meldingselementet TilSted. 5.29 Rapportering av hvorvidt aktiviteten til en enhet kan inngå i beregningsgrunnlaget Ved overføring fra psykiatrisk enhet til somatisk avdeling skal kodeverdi 7 «Annen somatisk enhet ved egen helseinstitusjon» brukes. Viktig bestemmelse for avgrensning av hvilken aktivitet som kan eller ikke kan inngå i ISFberegningsgrunnlaget. 5.32 Spesialisterklæringer initiert av andre instanser 5.33 Førerkort 5.34 Utførende helsepersonell Kun mindre språklige endringer med henblikk på å tydeliggjøre det normative innholdet i bestemmelsen. 4.5 Regler som krever revisjon eller supplering Punkt Tittel Kommentar 5.10 Behandling med særskilte legemidler Suppleres eventuelt med egne bestemmelser relatert til relevant poliklinisk legemiddelbehandling innen psykisk helsevern og TSB. Eget punkt om LAR ansees hensiktsmessig. 5.11 Tverrfaglig utredning av sammensatte tilstander Gjeldende regler er mangelfulle også for somatikk isolert. 5.12 Rehabilitering I utgangspunktet vurderes disse rapporteringsreglene som ikke relevante for psykisk helsevern og TSB i 2017. Avgrensning påkrevet i tråd med dette. 5.12.3 og 5.12.4 er dog relevante, og restrukturering av hele punkt 5.12. ansees hensiktsmessig. 5.16 Rapporteringsfrister til Norsk pasientregister 5.16. og 5.17 kan forenkles og tydeliggjøres, uten at det substansielle innholdet endres. Aktivitetsdata som skal utgjøre grunnlaget for beregning av ISF-refusjon skal rapporteres tertialvis. Data rapporteres første gang innen andre virkedag etter avsluttet tertial. NPR 13

sender en tilbakemelding på aktivitetsnivå og mulige feil og mangler i rapporterte data. Rapporterende enhet har om lag to uker til å rette opp eventuelle feil og mangler før endelige data for beregning av ISF-refusjon rapporteres. 5.17 Lukking av tertialdata i ISF 5.16. og 5.17 kan forenkles og tydeliggjøres, uten at det substansielle innholdet endres. Korreksjon eller etterregistrering av aktivtetsdata etter fastsatte frister får ikke konsekvens for beregning av ISF-refusjon med mindre slik korreksjon eller etterregistrering er etterspurt av Helsedirektoratet. 5.20 Rapportering av opplysning om når en innlagt pasient er utskrivningsklar Ikke relevant for polikliniske tjenester, men må uansett oppdateres for å gjenspeile oppdatert forskrift gjeldende per 2017. 5.21 Fristbruddpasienter Revideres slik at regelen får en strammere form med tydeliggjøring av innholdet. 5.24 Ambulant behandling Jf. innført tilleggstakst P17/P27 «Ambulant konsultasjon» f.o.m. 2016. For å understøttetilsvarende poengtilleggsberegning ved omlegging til ISF, trengs tilpasning av rapporteringsreglene for å verifisere at vilkårene for poengtillegg er oppfylt (jf. gjeldende merknad til takst P17/P27 i poliklinikkforskriften.) 5.25 Telemedisinske konsultasjoner Må revideres med henblikk på nye bestemmelser knyttet til telefonkonsultasjoner og krav til telefonkontakter for at de skal kunne regnes som konsultasjoner. 5.27 Nærmere om tjenester som ikke omfattes av ISF Revideres slik at regelen får en strammere form med tydeliggjøring av innholdet. 5.30 Indirekte aktiviteter Revideres slik at regelen får en strammere form med tydeliggjøring av innholdet, samt at regelinnholdet må tilpasses det faktum at ISF for psykisk helsevern og TSB vil omfatte flere indirekte tjenester i beregningsgrunnlaget enn det som gjelder for somatikk. 14 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

4.6 Generelt om krav til innholdet i rapporteringen Rapporteringen fra psykisk helsevern og TSB til NPR har til nå ikke hatt finansielle formål. En innføring av ISF i psykisk helsevern og TSB skal ikke føre til vesentlige nye rapporteringskrav, men det vil tydeliggjøre rapporteringskravene som allerede gjelder. I beregning av ISF-refusjon innen poliklinikk i somatikk brukes flere variabler i NPR-melding. Viktigst er: Pasientinformasjon (Id, alder, bostedskommune) Tidsinformasjon (start- og sluttidspunkt for aktuell episode) Informasjon om hvilke helseproblem(er) helsehjelpen dreier seg om (hovedtilstand og eventuelt andre tilstander) Informasjon om spesifikke tiltak (prosedyrer) Informasjon om hvem som har gitt helsehjelpen (foretak, behandlingssted, avdeling, utførende helsepersonell) Informasjon om helsehjelpens form (konsultasjonstype, indirekte aktiviteter, gruppebehandling mv.) I tidligere utredning har Helsedirektoratet påpekt disse punktene der datagrunnlaget for psykisk helsevern og TSB skiller seg fra vesentlig fra somatikk: Gruppekontakter er mer utbredt i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. I KUHR vil en gruppekontakt være ett tilfelle, men i NPR vil kontakten være rapportert for alle pasientene i gruppen, men med takst rapportert kun for en av pasientene. Dette øker aktivitetsvolumet i NPR sett i forhold til i KUHR. Indirekte kontakter er en sentral del av behandlingsformen innenfor psykisk helsevern og TSB. Disse kontaktene inkluderer for eksempel telefonisk kontakt med pasient og møter med førstelinjetjenesten uten pasient til stede. Indirekte kontakter blir som hovedregel holdt utenfor ISF-beregningene innen somatikk. For psykisk helsevern barn og unge utgjorde de indirekte kontaktene i 2014 24 % av totalt antall rapporterte kontakter, for psykisk helsevern voksne 20 % og for TSB 15 % (publisert i årsrapporter fra NPR). Innenfor BUP er det en relativt stor andel kontakter uten rapportert tilstandskode. Dette henger sammen med dagens registreringspraksis der diagnosekode ikke nødvendigvis settes før ved 6. kontakt. Flere kontakter mangler registrering av utførende helsepersonell for TSB og BUP. For BUP er kategorien «Annet helsepersonell» mye benyttet. For psykisk helsevern og TSB kan det være annen informasjon om de polikliniske kontaktene som også blir vesentlig i beregning av ISF-refusjon. Eksempler på det kan være kategorisering av indirekte aktiviteter i f.eks. telefonkontakter og samarbeidsmøter mm, angivelse av om en kontakt skjer ambulant eller i helseinstitusjon og rapportering av en pasients funksjonsnivå. 15

Det ligger også et potensial i andre typer opplysninger som rutinemessig samles inn i NPR. F.eks. kan det tenkes at opplysninger om individuell plan eller tvang kan være karakteristika som kan benyttes for å raffinere gruppeinndelingen. Tilsvarende gjelder data om russituasjon innen TSB. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at slike opplysninger er en forutsetning for implementering av en tilstrekkelig god finansieringsmodell f.o.m. 2017. For noen formål kan det være nødvendig at nye prosedyrekoder eller nasjonale særkoder innføres, men ikke i en slik utstrekning at dette medfører vesentlig endring sammenlignet med dagens rapporteringskrav. F.eks. gjelder dette for å kunne understøtte nye aktivitetsmål knyttet til ACT-team. Det er i noe grad varierende registreringspraksis på tvers av regioner og innad i regioner spesielt når det gjelder indirekte kontakter og rapportering av GAF som et mål for pasientenes funksjonsnivå og symptomtrykk. Dette kan være en utfordring ved kostnadsberegninger siden registreringspraksis kan endres når reglene for ISF-refusjon er satt. Det er grunn til å tro at komplettheten og kvaliteten i variabler som er viktige i beregning øker og at registreringspraksisen blir mer lik når rapporterte data skal brukes til aktivitetsbasert finansiering. Ved en innføring av aktivitetsbasert finansiering vil over tid rapportering av takster for polikliniske kontakter utgå. Det er ikke nødvendigvis andre klare kjennetegn i rapporteringen som kan skille kontakter som har blitt rapportert med og uten takst. Dette kan føre til at det er en utfordring å sammenligne aktivitetsnivå og kostnader før og etter en innføring av aktivitetsbasert finansiering. 4.7 Særskilte endringsbehov Vi ønsker særlig at de av høringsinstansene som representerer utøvende virksomheter uttaler seg om nedenstående. 4.7.1 Krav knyttet til telefonkonsultasjoner som skal kunne være tellende i ISFberegningsgrunnlaget NPR-meldingen gir gjennom kodeverket Indirekte aktiviteter (OID=8454) støtte for å rapportere ulike former for telefonsamtaler: 7 Telefon 71 Telefonmøte (om pasient) med førstelinjetjenesten 12 Telefonsamtale med pasient 16 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

Vi legger til grunn at kodeverdi 12 er relevant i tilfeller telefonkonsultasjon finner sted og at aktivitetsgrupperingen blant annet må baseres på dette. Imidlertid er denne kodeverdien ikke tilstrekkelig spesifikk for avgrensning av samtaler med reelt konsultasjonsinnhold fra andre samtaler av mer administrativ karakter. To hovedmuligheter vurderes å foreligge: 1. Reelle telefonkonsultasjoner avgrenses fra andre telefonsamtaler basert på kodeverdi 12 og tidsgrense tilsvarende minst 20 minutters varighet. Varigheten baseres på rapportert InnDatoTid og UtDatoTid for Episoden, og disse tidsgrensene forutsettes å reflektere start- og sluttidspunkt for telefonsamtalen. 2. Reelle telefonkonsultasjoner avgrenses fra andre telefonsamtaler basert på kodeverdi 12 og registrering av en nasjonal særkode som opprettes for deklarering av telefonsamtalen har båret preg av en reell telefonkonsultasjon. Jf. krav knyttet til takstene P14b/P24b i dag: «Det er et vilkår for å kreve takst P14 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P14 kan ikke kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.» Alternativ 1) er det enkleste alternativet, men krever gode tidsregistreringer og innebærer skarpt skille mellom tellende og ikke-tellende konsultasjoner. Alternativ 2) gir mykere grense, men forutsetter registrering av en gitt kode og prinsipielt også en formalvurdering i det enkelte tilfelle av at vilkårene er oppfylt. Vi ber om de relevante høringsinstansenes syn på de ulike alternativene, herunder forslag til relevante vilkår dersom alternativ 2) foretrekkes. Vi presiserer at tilstrekkelig gode avgrensningsregler er nødvendig for at telefonkonsultasjoner skal kunne medregnes i beregningsgrunnlaget f.o.m. 2017. 4.7.2 Rapportering av minst én Tilstand for alle reelle konsultasjoner, også innen BUP Vi foreslår at det generelle kravet om minst én rapportert Tilstand per Episode gjøres gjeldende også innen BUP. Tilstandskoding er ikke det samme som å registrere en diagnose, og endelig diagnostisering er ikke en forutsetning for å kunne klassifisere en Episode i henhold til ICD-10. Når diagnose ennå ikke er kjent, følger det av de generelle reglene for medisinsk koding at koder for symptom eller kontaktårsak benyttes. 17

Dersom det er tekniske eller andre reelle hindre for generalisering av dette rapporteringskravet f.o.m. 2017, bes det om at dette omtales særskilt. 4.7.3 Avgrensning av enheter godkjent for ISF refusjon Jf. omtale av punkt 5.29 i ISF-regelverket. Deklarering av de enkelte Enheter som godkjent for ISF-refusjon eller ikke gjennom attributtet «isfrefusjon» har lenge vært en sentral avgrensningsmekanisme for ISF-ordningen. Det er behov for slik avgrensningsmekanisme også i 2017. Vi ber om de relevante høringsinstansenes vurdering av om rapportering av det aktuelle attributtet for Enheter innen psykisk helsevern og TSB er gjennomførbart i 2017. Dersom vurderingen av dette er negativ, ber vi om nærmere omtale av årsakene til dette. 4.7.4 Videreføring av takstkoderegistreringer i 2017? Et mulig tiltak for å sikre kontroll med effekter av omleggingen, er å stille krav om at takstkodene som mister sin finansieringsmessige funksjon i 2017 likevel registreres og rapporteres til NPR etter samme regler som i 2016. Dette kravet bør i så fall gjelde alle takstkoder, bortsett fra kodene for timeverk. Nytteverdien av et slikt tiltak må veies opp mot den administrative byrden det medfører å videreføre takstkoderegistreringene også i 2017. Vi ber om høringsinstansenes syn på dette. 18 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

5 NYTT GRUPPERINGSSYSTEM 2017 5.1 Innledning I dette kapittelet beskrives grupperingssystemet som planlegges lagt til grunn for ISF innen de nye områdene i 2017. Med «grupperingssystem» menes her et system for klassifisering av ulike former for helsehjelp og tilgrensende pasientorientert aktivitet i tellbare grupper. Begrepet grupperingssystem erstatter «case mix-system» benyttet i tidligere utredninger og dokumenter. 5.2 Premisser Grupperingssystemet for aktivitet utgjør kjernen i aktivitetsmålesystemet som utvidelsen av ISFordningen hviler på. Gjennom systemet vil den polikliniske behandlingsaktiviteten klassifiseres i ulike kategorier, hvis beregnede vektverdier danner grunnlag for poengberegning og mål på aktivitet. Hovedhensyn ved gruppeinndeling og øvrig innretning av systemet: Målet for 2017 er et system som er godt nok med henblikk på å gjennomføre omlegging, ikke et perfekt system som ivaretar alle muligheter for detaljering. Systemet må forutsettes å være i utvikling med årlig oppdatering. På samme måte som ved innføringen av ISF poliklinikk for somatikk i 2008, er vesentlige revisjoner aktuelle særlig de første årene etter omlegging. Gruppene skal ha deskriptiv verdi (være medisinsk meningsfulle) og ressursmessig homogene. Dette sammensatte målbildet er vesentlig for at systemet både skal bidra til statistikk og styringsinformasjon, og for at det skal kunne være anvendbart for aktivitetsbasert finansiering. 19

For 2017 begrenses antall grupper ut fra det hovedhensyn at det er bedre å utvide med flere grupper de påfølgende år enn å gjøre det motsatt. De tekniske grupperingsløsningene (programvarekomponenter) skal bygge på samme rammeverk som for ISF-ordningen innen somatikk. Dette er nødvendig for å oppnå en effektiv forvaltning av ordningen, uten vedlikehold av mange ulike IT-systemer. Det er også en forutsetning for å kunne oppnå full integrasjon av aktivitetsmålesystemet mellom tjenesteområdene somatikk og psykisk helsevern og TSB på senere tidspunkt. Gjenbruk av tekniske løsninger er en forutsetning for omlegging i 2017. Gruppedefinisjonene gjøres med utgangspunkt i et pasientorientert aktivitetsperspektiv. Det vil si at det er egenskaper ved pasientene og helsehjelpens innhold som danner utgangspunkt for hvilke grupper som etableres og avgrensningen mellom dem; ikke primært egenskaper ved tjenestene eller organiseringen av disse. Omleggingen i 2017 gjelder polikliniske tjenester som inntil 2016 har vært omfattet av takstbasert finansiering. Dette gir primært behov for et grupperingssystem for slike polikliniske tjenester. For å kunne vurdere aktiviteten helhetlig uavhengig av finansieringsmåte, er det imidlertid også hensiktsmessig å etablere grupper for tjenesteinnhold som i 2017 ikke er forutsatt omfattet av ISF. Dette gjelder bl.a. for innleggelser og for enkelte typer tjenester som ikke på en god måte kan knyttes til enkeltkontakter. 5.3 Telleenhet Forløp vs. enkelthendelser I 2017 legges til grunn en enkel tellemodell som i stor grad er knyttet til enkeltkonsultasjoner eller det som skjer per dag med den enkelte pasient. Dette er i tråd med hovedprinsippet i ISFordningen for somatikk, og er også den modellen som antas enklest å implementere som en overgang fra dagens takstbaserte finansieringssystem. Samtidig er det unntak fra dette, f.eks. knyttet til oppfølging av pasienter gjennom ACT-team m.v., samt for nettbasert behandling. Ovenstående reflekterer et pragmatisk valg der hensynet til tidlig igangsettelse av omleggingen veier tyngre enn hensynet til et best mulig aktivitetsmålesystem på omleggingstidspunktet. Det ideelle på sikt vurderes å være at aktivitetsmålet i større grad baseres på forløp i stedet for enkelthendelsene innenfor slike forløp. Begrunnelsen for dette er at det er summen av tjenesteinnhold over tid som er det signifikante for pasientene i et poliklinisk forløp, ikke hver enkelthendelse på mikroplan. Videre vurderes forløpsbasert telling av aktivitet bedre å samsvare 20 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

med forutsetningene om at ISF-ordningen gjelder på overordnet nivå og ikke er et finmasket system som skal reflektere en hver variasjon i tjenesteinnhold eller ressursbruk. Videreutvikling av grupperings- og aktivitetsmålesystemet vurderes videre i etterkant av omleggingen i 2017. 5.4 Grupperingskriterier for inndeling av aktiviteten Grupperingsprosessen innebærer at bestemte opplysninger i aktivitetsdata rapportert til NPR benyttes som grunnlag for å bestemme hvilke pasientrelaterte hendelser og aktiviteter som hører hjemme i hvilke grupper. Prosessen er deterministisk ved at det er forutbestemt hvilke opplysninger som skal medføre hvilken type gruppering. Med grupperingskriterier menes i det følgende de typer av informasjon som benyttes for å bestemme grupperingen. Valg av grupperingskriterier må avgjøres basert på avveining mellom flere ulike hensyn, herunder: Hvilke kriterier oppleves relevante for å kunne gi grupperingssystemet god deskriptiv verdi? Hvilke kriterier er gode prediktorer for ressursbruk med utgangspunkt i egenskaper ved pasienten? Hvilke kriterier samsvarer med opplysninger som rapporteres til NPR med tilstrekkelig god kvalitet per 2016 eller med mulighet for tilstrekkelig god kvalitet per 2017? Hvilke kriterier er operasjonaliserbare innenfor rammen av etablerte tekniske systemer, eventuelt med mindre tilpasninger som er gjennomførbare i løpet av 2016 innen rimelig ressursramme? Hvilke kriterier er relevante uavhengig av om man behandler innleggelser, konsultasjoner eller forløp, og hvilke kriterier er mest aktuelle innenfor kun noen områder? Nedenfor gjennomgås ulike grupperingskriterier. Vurderingen av disse er gjort med utgangspunkt i hensynene beskrevet ovenfor. 5.4.1 Type episode og varighet av episoden Informasjon om type episode (Avdelingsopphold eller Kontakt), samt varighet av episoden, er av avgjørende betydning for å kunne skille mellom f.eks. innleggelser og polikliniske konsultasjoner i grupperingssystemet. 21

Nødvendige dataelementer inngår i den obligatoriske rapporteringsstrukturen til NPR og inngår i rammeverket for DRG-gruppering innen somatikk. Anvendelse av et slikt grupperingskriterium er således enkelt å operasjonalisere. Det legges til grunn at type episode og varighet av episodene benyttes som overordnet grupperingskriterium også for inndeling av aktivitetsdata fra psykisk helsevern og TSB. På samme måte som innen somatikk, vurderes det ikke hensiktsmessig å etablere egne grupper for lange versus korte konsultasjoner. Variasjon innen konsultasjonsgruppene m.h.t. tidsbruk er naturlig og forventet. 5.4.2 Kjønn Opplysning om pasientens kjønn inngår i rapporteringen til NPR og inngår i rammeverket for DRG-gruppering innen somatikk. Anvendelse av et slikt grupperingskriterium er således enkelt å operasjonalisere. Det ansees imidlertid ikke hensiktsmessig eller nyttig å legge slikt kriterium til grunn for gruppeinndelingen. 5.4.3 Alder Opplysning om pasientens kjønn inngår i rapporteringen til NPR og inngår i rammeverket for DRG-gruppering innen somatikk. Anvendelse av et slikt grupperingskriterium er således enkelt å operasjonalisere. Alder vurderes å være et relevant grupperingskriterium både ut fra den deskriptive verdi det vil gi grupperingssystemet og ut fra hensynet til sannsynlige forskjeller i ressursbruk. Kriteriet er særlig relevant å anvende for gruppering av aktiviteten innen BUP, men også i en del tilfeller innenfor tjenestetilbudet til voksne. 5.4.4 Tilstandsinformasjon (diagnose, symptom eller kontaktårsak) Tilstandsinformasjon er nøkkelopplysninger i dagens rapportering til NPR og inngår i rammeverket for DRG-gruppering innen somatikk. Anvendelse av grupperingskriterier basert på tilstandsinformasjon er således enkelt å operasjonalisere. Tilstandsinformasjon har stor deskriptiv verdi og er vesentlig for at grupperingssystemet skal kunne reflektere hvilke pasientkategorier som er gjenstand for utredning og behandling. Informasjonstypens prediktive verdi med hensyn til ressursbruk innen enkeltkonsultasjoner er sannsynligvis liten. 22 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

Tilstandsinformasjon vurderes viktigst som grupperingskriterium i 2017 hva gjelder behandling og oppfølging av voksne. Informasjon om somatisk komorbiditet eller f.eks. samtidighet av rusrelatert og annen psykiatrisk sykdom skal prinsipielt kunne leses ut av den samlede Tilstandsinformasjonen. Datakvaliteten ved rapportering til NPR per 2015 tilsier imidlertid tilbakeholdenhet med å gjøre komorbiditet til et sentralt grupperingskriterium for polikliniske kontakter i 2017. 5.4.5 Prosedyreinformasjon Prosedyreinformasjon er nøkkelopplysninger i dagens rapportering til NPR og inngår i rammeverket for DRG-gruppering innen somatikk. Anvendelse av grupperingskriterier basert på prosedyreinformasjon er således enkelt å operasjonalisere. Erfaringer med dagens prosedyrekodeverk og vurderinger av gjeldende datakvalitet, tilsier imidlertid forsiktighet med å bruke prosedyreinformasjon som gjennomgående grupperingskriterium. Unntak basert på NCMP-koder eller nasjonale særkoder som reflekterer spesifikt tjenesteinnhold, er likevel aktuelt. 5.4.6 Utredning vs. behandling og kontroll Det vurderes aktuelt i noen tilfeller å skille kontakter for utredning fra andre kontakter. Begrunnelse for dette er antagelse om at ressursinnsatsen i utredningsfasen av et pasientforløp er kan være høyere per konsultasjon enn senere, blant annet relatert til nødvendig konsultasjonstid, behov for spesialisert kompetanse, medgått tid utenom konsultasjonstiden til innhenting av komparentopplysninger, faglige drøftelser m.v. De to mest nærliggende alternativene for operasjonalisering av et skille mellom «utredningskonsultasjoner» og andre konsultasjoner er 1. Spesifikke prosedyrekoder som indikatorer på utredningsarbeid (NCMP og/eller nasjonale særkoder) 2. Bruk av Kontakttype fra NPR-meldingen (Grovkategorisering av den enkelte Kontakt slik disse rapporteres til NPR, herunder med skille mellom «Utredning» fra «Kontroll» og «Behandling» i henhold til kodeverk 8432). Alternativ 1) gir godt grunnlag for differensiering og regulering av hvilke typer tiltak som skal fungere som indikatorer på mer enn gjennomsnittlig ressurskrevende konsultasjoner med utredning og diagnostikk som hovedformål. I tillegg er en slik mekanisme enkelt operasjonaliserbar innenfor dagens tekniske rammeverk for aktivitetsgruppering. Svakheter er relatert til varierende ibruktagelse av eksisterende prosedyrekodeverk (herunder ingen bruk 23

innen BUP), mulig manglende dekning for enkelte signifikante utredningstiltak i eksisterende kodeverk, samt manglende spesifisitet knyttet til enkelte eksisterende prosedyrekoder. Alternativ 2) er tilsynelatende enklere, men forutsetter særskilte regler for grensedragningen mellom f.eks. utredning og behandling. Slike regler eksisterer ikke i dag, og det er stor usikkerhet med hensyn til hvorvidt ensartet registreringspraksis kan oppnås. Alternativet gir uønsket høy risiko for at kontakter rubriseres som «Utredning» uten at dette er enkelt etterprøvbart. Operasjonalisering av dette alternativet krever tilpasninger av dagens rammeverk for aktivitetsgruppering. Følgende øvrige alternativer vurderes ikke aktuelle: Skille basert på «førstegangskonsultasjon» (Alle pasienter har en førstegangskonsultasjon. Liten deskriptiv verdi. Flere enn én konsultasjon per pasient/henvisningsperiode kan ha høy ressursinnsats relatert til utredning.) Skille basert på fravær av eller tilstedeværelse av spesifikk diagnoseinformasjon (Utredning dreier seg om mer enn etablering av spesifikk diagnose. Risiko for underrapportering av spesifikk diagnose til tross for at slik er etablert.) Samlet sett vurderes alternativ 1) som det beste. Svakhetene også med dette alternativet tilsier imidlertid at det i 2017 er grunn til ikke å vektlegge «utredning» for sterkt ved gruppering og poengberegning. 5.4.7 Episodens avslutningsmåte Tradisjonelt DRG-system skiller i enkelte tilfeller mellom episoder som ender med død eller overføring til annet sykehus og tilfeller der pasienten overføres til vanlig bosted. Rammeverket for aktivitetsgruppering støtter slikt kriterium, men dette ansees ikke relevant for de nye polikliniske gruppene innen psykisk helsevern og TSB. 5.4.8 Funksjon Datainnholdet i NPR vurderes p.t. som usikkert som grunnlag for inndeling av aktivitet i grupper. Eksisterende programvareløsninger for gruppering vil måtte tilpasses i moderat grad for å kunne operasjonalisere gruppeinndeling basert på slikt kriterium. Den potensielle innholdsmessige verdien av slikt kriterium vurderes å være større i et system for gruppering av forløp enn for enkeltkonsultasjoner. 24 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017

Vi vurderer videre at det er reelle uenigheter innen fagmiljøene knyttet til på hvilken måte funksjon kan eller bør måles. Dette tilsier mangelfullt grunnlag for å anvende funksjon som grupperingskriterium f.o.m. 2017. 5.4.9 Tvang Datainnholdet i NPR vurderes p.t. som usikkert som grunnlag for inndeling av aktivitet i grupper. Eksisterende programvareløsninger for gruppering vil måtte tilpasses i moderat grad for å kunne operasjonalisere gruppeinndeling basert på slikt kriterium. Den potensielle innholdsmessige verdien av slikt kriterium vurderes å være større i et system for gruppering av forløp enn for enkeltkonsultasjoner. 5.4.10 Sikkerhetsmessige aspekter Datainnholdet i NPR vurderes p.t. som usikkert som grunnlag for inndeling av aktivitet i grupper. Eksisterende programvareløsninger for gruppering vil måtte tilpasses i moderat grad for å kunne operasjonalisere gruppeinndeling basert på slikt kriterium. Den potensielle innholdsmessige verdien av slikt kriterium vurderes å være større i et system for gruppering av forløp enn for enkeltkonsultasjoner. 5.4.11 Gruppe- vs. individualbehandling Det legges til grunn at gruppekonsultasjoner er vesentlig mindre ressurskrevende per pasient enn individualbehandling. Det legges videre til grunn at gruppebehandling er utbredt. Dette tilsier at gruppebehandling bør håndteres forskjellig fra individualbehandling. Hovedalternativene er: 1. Egen/egne grupper for gruppebehandling 2. Gruppebehandling inngår ikke som grupperingskriterium, men håndteres særskilt når det kommer til poengberegning Alternativ 1) vurderes som best. Det planlegges med én eller to grupper for gruppebehandling i 2017. Operasjonalisering vurderes best å kunne finne sted gjennom kombinert bruk av ulike informasjonstyper fra rapporteringen til NPR: Prosedyrekoder som indikerer gruppebehandling Koding av «Aktivitetstype» (polkonaktivitet) med kodeverdi 4 «Gruppebehandling». 25

5.4.12 Antall og type utførende helsepersonell I Norge har det ikke vært tradisjon for i DRG-/ISF-sammenheng å etablere egne grupper basert på hvilke typer helsepersonell som er utførende. Dette er i motsetning til f.eks. Sverige der slik inndeling har vært vanlig. Det vurderes ikke aktuelt å etablere egne grupper i nytt system basert på antall eller type utførende helsepersonell for den enkelte konsultasjon. Hovedbegrunnelsen er at denne typen informasjon hovedsakelig representerer en innsatsfaktor, og i mindre grad bidrar til en god beskrivelse av hvem pasientene er og hva slags behandling de er i behov av. Det legges til grunn at tverrfaglighet er et gjennomgående trekk ved aktivitet innen både psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Faktiske forskjeller i ressursinnsats knyttet til behandling av ulike pasientgrupper forutsettes over tid å bli reflektert gjennom kostnadsvektberegninger og KPP (kostnad per pasient). Selv om det ikke etableres egne grupper basert på hvilke helsepersonell som har vært utførende, kan det i noen tilfeller være aktuelt å hensynta slike forskjeller på lignende måte som innen ISF for somatisk virksomhet i dag. 5.4.13 Kommunikasjons-/konsultasjonsform (Direkte kommunikasjon vs. telefon, videokonferanse e.a.) Det legges til grunn at telefonkonsultasjoner, og i mindre grad konsultasjoner gjennom videokonferanse, benyttes i utstrakt grad som alternativ til ordinære konsultasjoner. En forutsetning om at konsultasjoner per telefon eller videokonferanse kommer til erstatning for konsultasjoner med fysisk tilstedeværelse, tilsier lik gruppering og at kommunikasjonsformen ikke er selvstendig grupperingskriterium. Usikkerhet relatert til volummessig omfang av telefonkonsultasjoner, samt vanskelig avgrensning mellom reelle telefonkonsultasjoner og telefonsamtaler av mer administrativ karakter, tilsier at «Telefonkonsultasjon» er eget grupperingskriterium i 2017. Det planlegges med én gruppe basert på dette i 2017. Det er mindre usikkerhet og risiko knyttet til konsultasjoner gjennom videokonferanse (høyere terskel for videokonferanse enn telefonsamtale). Det legges derfor til grunn at slike konsultasjoner grupperes likt som andre ordinære konsultasjoner. 5.4.14 Sted for aktivitet Ambulant vs. annen behandling I 2016 ble det innført tilleggstakst for konsultasjoner som gjennomføres ambulant. Denne endringen var ledd i forberedelsene til mulig omlegging til ISF f.o.m. 2017. Det er som ledd i 26 Høring: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017