U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 7. MAI 2013, KL. 9.15 I N-TERMINAL Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau (Gr. A), Sylvia Vardal (Gr. B), Kristin Gravdal (Gr. D), Anniken Fougner (Gr. D), Grethe M. Aarbakke (Gr. C), Gunhild Brubakken (Gr. C, sekretær). SAK I: INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE SAK II: GODKJENNING AV REFERAT 20. februar 2013 Vedlegg 1: Referat frå programstyremøte 20. februar 2013 SAK III: ORIENTERINGSSAKER Opptak til masterprogrammet i molekylærbiologi Opptaket til bachelorprogrammet i molekylærbiologi Sakar i Studiestyret - Forslag til handlingsplan for økt rekruttering - Spesifisering av kva slags kalkulatorar som er tillat på eksamen Vedlegg 2: Sakspapira til Studiestyret lid under elektroniske utfordringa, men kan i løpet av helga hentas her: https://wiki.uib.no/matnat/index.php/m%c3%98te_8._mai_2013 Forslag til vedtak: Sakene vart tatt til orientering. SAK 4/13 Ny sensormappe, inkludert nytt sensurskjema I samband med nye karakterbeskrivingar for mastergradseksamenar i MNT-faga, skal institutta lage nye sensurskjema. Vi treng ikkje å vedta nytt skjema no, men i løpet av mai skal fakultetet ha ei tilbakemelding på kor langt vi har kome i utarbeidinga av nytt skjema. Forslag til ny sensormappe bør diskuterast i Programstyre, for seinare å bli diskutert i heile gruppe A. Vedlegg 3: Sensurskjema for bedømming av masteroppgåver brev frå fakultetet (i brevet er det linka til ein nettstad kor ein finn rapport frå arbeidsgruppa, nye karakterbeskrivingar, rettleiing for sensor og rettleiar og sensurskjema. Desse er til inspirasjon i utarbeidinga av nye, og bør lesast). Vedlegg 4: Noverande sensormappe 1

Vedlegg 5: Utkast til forslag til ny sensormappe Forslag til vedtak: Vi foreslår at Programstyret ikkje fattar vedtak i denne saka, men at Programstyret diskuterer sensormappa og kjem med forslag til innhald i ny sensormappe og sensurskjema. SAK 5/13 Revidering av masteravtala I samband med ny sensormappe kan det vere hensiktsmessig å vurdere revidering av masteravtala. Inneheld masteravtala element som har gått ut på dato? Er ho for lang, for kort, kan noko takast vekk, bør noko leggjast til? Vedlegg 6: Masteravtala Forslag til vedtak: Vi foreslår at Programstyret ikkje fattar vedtak i denne saka, men at Programstyret diskuterer masteravtala og kjem med forslag til korleis ho kan forbetrast. SAK 6/13 Revidering av ordninga med at instituttkontakt er intern sensor? Slik det er no får kvar masterstudent ein instituttkontakt i tillegg til rettleiar og eventuelle medrettleiarar. Formålet med instituttkontakta er at han eller ho skal sikre at studenten beheld kontakta med instituttet i dei tilfella studenten rettleiast eksternt. Instituttkontakta skal også hjelpe studenten om det oppstår konflikt med rettleiar, eller om andre problem oppstår. Om rettleiar av ulike årsakar fell i frå, skal instituttkontakta ta over som rettleiar. Instituttkontakta har også hatt rolla som intern sensor for studenten. Det er ikkje heilt heldig at ein og same person kan rettleie OG vere sensor. Kan det til dømes vere ei berte løysing å skilja rollane at ikkje same person er både instituttkontakt og intern sensor? Forslag til vedtak: Programstyret diskuterer saka, og om ho bør takast med gruppe A før Programstyret fattar eit vedtak. 2

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt REFERAT PROGRAMSTYREMØTE ONSDAG 20. FEBRUAR 2013, KL. 14.15 I C-TERMINAL Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau (Gr. A), Kristin Gravdal (Gr. D), Anniken Fougner (Gr. D), Grethe M. Aarbakke (Gr. C), Gunhild Brubakken (Gr. C, sekretær). SAK I: Vedtak: INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE Innkalling og saksliste vart godkjent. SAK II: GODKJENNING AV REFERAT 18. september 2012 Vedlegg 1: Referat frå programstyremøte 18. september 2012 Vedtak: Referatet vart godkjent. SAK III: ORIENTERINGSSAKER Mottak av nye masterstudentar i molekylærbiologi vår 2013 Det var gitt tilbod til tre masterstudentar, og alle takka ja. Sensoroppnevning Det er på tide å fornye eksterne sensorlista for ei ny 4-års periode. Gruppe A vart informerte per epost i september og desember, og har i ulik grad gitt tilbakemeldingar. Vedlegg 2: Sensorliste med kommentarer. Det er ikkje kontrollert for at alle emne har minst ein ekstern sensor. Moodle Nye Moodle (drifta av IT-avdelinga i staden for Skolelaboratoriet) er nesten heilt klar, og sannsynlegvis ferdig til neste deleksamen i MOL100 som er 11. mars. No gjenstår berre ei avtaleinngåing med Studieadministrativ Avdeling (SA). Gunhild har avtala telefonmøte med SA torsdag 21. februar. Orientering frå Studiestyre Programstyreleiar orienterte frå Studiestyretmøte som fann stad same dag. Det vert diskutert om Programstyret bør leggja sine møter i samanheng med Studiestyre, og Programstyret kom fram til at dei bør ha møte eit par dagar før Studiestyre. Sekretær for Programstyret skal lage forslag til møteplan. Vedtak: SAK 1/13 Sakene vart tatt til orientering. Små studieplanendringar, frist 8. mars Presisering av forkunnskapskrav i MOL202 Noverande krav til forkunnskapar: «MOL100 og MOL200 og laboratoriekurs i kjemi». Forslag til krav til forkunnskapar: «MOL100, MOL200 og KJEM110 eller anna laboratoriekurs i kjemi. Emna kan ikkje takast parallelt med MOL202, og eksamen må vere bestått». Endringa er i tråd med allereie eksisterande praksis. Noverande formulering har opna for at studentar utan laboratoriekurs i kjemi har kunne sleppe gjennom (datasystemet veit ikkje kva for kurs som inneheld laboratorie). 1

Gjengs praksis er også at studentar kan ta tidlegeksamen i eit emne som er forkunnskapskrav til eit anna emne, same semester. Det er ikkje ynskjeleg i MOL202: studentar som ikkje har bestått eksamen i MOL200 kan ikkje få ta kurset. Programstyret drøfta saka og kom fram til at det ikkje er andre laboratoriekurs i kjemi enn KJEM110 som er dekkande nok. Vedtak: MOL202 skal ha følgjande krav til forkunnskapar: MOL100, MOL200 og KJEM110. Emna kan ikkje takast parallelt med MOL202, og eksamen må vere bestått. Gjennomgang av emneskildringar til neste runde med studieplanendringar Neste frist for studieplanendringar er 1. oktober 2013. Studieadministrasjonen ynskjer at innan da har instituttet ein gjennomgang av fleire kategoriar innan emneskildringane, blant anna krav til forkunnskapar, obligatorisk aktivitet og vurderingsformar. Skildringane som ligg på internett no inneheld ein del uklårheitar, og målet er ikkje å endra så mykje, men presisere det meir. Blant anna er det fleire uklårheiter blant kva som er obligatorisk aktivitet, kva som er vurderingsgrunnlag og kva som skal og kan takast opp att ved ein eventuell eksamen eit semester det ikkje undervises i emnet. Vedtak: Programstyret tok saka til orientering. SAK 2/13 Utdanningsmelding Vil i år handle om studenttal, nøkkeltal og måltal, kommentarar til programevalueringa, Moodle, nye emne i molekylærbiologi, Open Dag 2012 og Molekylærbiologisk Dag 2013. Vedlegg 3: Utkast til utdanningsmelding. Vedtak: Programstyre godkjenner utdanningsmeldinga med dei endringane som instituttleiar la fram i forkant av møtet. SAK 3/13 Høringssvar på Forslag til handlingsplan for økt rekruttering av bachelorstudenter 2013-2017 Det matematisk-naturvitskaplege fakultet sette hausten 2011 ned ei gruppe som skulle lage ein handlingsplan for rekruttering til bachelorprogramma på fakultetet. Gruppa har laga eit forslag, som er sendt ut på høring. Studieadministrasjonen på MBI føreslår at MBI kommentera på følgjande punkt: o Tiltaksområde 1 samordning og erfaringsutveksling og tiltaksområde 2 Internett: Arbeidsgruppe og lokalt ansvar for innhaldsrike nettsider: Godt tiltak som, viss det fungerer som initiert, vil bidra sterkt til ein meir samla rekrutteringsstrategi. Vi ser det som imidlertid som ei stor utfordring at studieadministrasjonen skal få fleire arbeidsoppgåver. Som forslaget til handlingsplan seier bør det utredes om det bør tilføres friske midla. o Tiltaksområde 3 Samarbeid med vidaregåande skuler: Tiltak b) Auke skulebesøk til UiB: MBI har i dag fleire arrangement retta mot vidaregåande skular, og stiller seg positive til ei auka fokus på, og samordning av, skulebesøk hjå institutta. 2

o Tiltaksområde 4- Økt studentaktivitet: MBI ser på studentaktivitet som ein svært viktig del av studentanes tid på UiB. Vi er velsigna med eit aktiv fagutval, og har sett tydelige teikn på kor viktig det er med eit driftig fagutval, og kor skadande det kan være å ikkje ha det. Deltaking i studentorganisasjonar og studentpolitikk er ein viktig del av utdanninga ikkje minst danninga. MBI støttar prosjektet «Å få studentane med på laget» og tilhørande PEK-søknad. Vedlegg 4: Forslag til handlingsplan for økt rekruttering av bachelorstudenter Vedtak: Utkast til høringssvar blir skrevet i etterkant av møtet, med bakgrunn i innspela frå Programstyret. Utkastet vert sendt på sirkulasjon. 3

Søkertall til masterprogrammet i molekylærbiologi Søkere Til fristen 15. april hadde vi 42 søkere til masterprogrammet i molekylærbiologi. Én omprioriterte til molekylærbiologi på tredjeplass, én har gitt beskjed om at hun ønsker å trekke søknaden, og tre søkere har per 6. mai ikke sendt inn dokumentasjon på eksisterende utdanning (fristen var 25. april og de har fått en påminnelse etterpå). Vi sitter da igjen med 37 aktuelle kandidater. Kvalifiserte og ikke kvalifiserte søkere Etter første grovsortering ser tre fjerdedeler ut til å være kvalifisert eller kunne bli det i løpet av vårsemesteret, mens én fjerdedel sannsynligvis ikke er kvalifisert. Interne og eksterne søkere Vi har 18 søkere som har eller er i ferd med å ferdigstille bachelorgrad i molekylærbiologi fra UiB. Vi har også en søker med bachelorgrad i biologi fra UiB. Resten av søkerne er eksterne, men utdanninger fra andre institusjoner i eller utenfor Norge. Av de med bachelorgrad i molekylærbiologi fra UiB har omtrent halvparten søkt opptak til masterprogram på Det medisinsk-odontologiske fakultet.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap Institutt for fysikk og teknologi Institutt for biologi Kjemisk institutt Matematisk institutt Institutt for informatikk Referanse Dato 2011/13600-ELIHØ 12.04.2013 Sensurskjema for bedømming av masteroppgaver Studiestyret behandlet på møtet 5. desember (Sak 12/23) en oppfølgingsplan for implementering av nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver i MNT-fagene. I møte 20. februar (Sak 13/02) ble første punkt i oppfølgingsplanen, sensurskjema for bedømming av masteroppgaver diskutert, og det ble vedtatt en oppfølging mot instituttene. I den informasjonen som tidligere er mottatt fra den nasjonale arbeidsgruppen, er det vedlagt forslag til maler og skjema som kan brukes i karaktersettingen av masteroppgaver. Ett av skjemaene som er vedlagt er forslag til sensurskjema, med tilhørende sensorvurdering og veiledervurdering. I Studiestyrets møte ble det blant annet diskutert problematikken med bruken av et poenggivende skjema i forhold til at det kan danne et grunnlag for et nytt karaktersystem. Videre ble veileders rolle problematisert; veileder skal ikke være en del av eksamenskommisjonen (jamfør utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet 1 ), men har likevel en sterk rolle i forhold til sensurskjema og utfylling av dette. Alle instituttene uttrykte at skjemaet er et nyttig verktøy å bruke i en sensureringsprosess, men at hvert av instituttene må få tilpasse skjemaet etter eget behov. Det ble samtidig uttrykt at det må være tydelig at skjemaet skal være en veiledning i karaktersetting, og at poengsummen ikke skal offentliggjøres til kandidaten. Dette er for å forhindre at det utvikler 1 http://www.uib.no/matnat/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-det-matematisk-naturvitenskapeligefakultet/utfyllende-regler-for-gradsstudier-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet-norsk-english Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Telefon 55582062 Telefaks 55589666 post@mnfa.uib.no Postadresse Postboks 7803 5020 Bergen Besøksadresse Realfagbygget, Allégaten 41 Bergen Saksbehandler Eli Neshavn Høie 55583227 side 1 av 2

side 2 av 2 seg et parallelt karaktersystem. Det skal fremdeles være mulig å bruke skjønn i forhold til karaktersetting og skjemaet vil således ikke være bindende. Skjemaet brukes sammen med veiledervurdering og sensorvurdering. Vi overlater til instituttene å utarbeide detaljene i sensurskjemaet slik at det blir tilpasset instituttene sine individuelle behov. Programstyrene ved instituttene godkjenner skjemaet, og sender skjemaet til fakultetet. Instituttene gis en frist til 27. mai for oversending slik at Studiestyret kan orienteres i møte 5. juni. Skjemaet ligger her: http://www.uib.no/matnat/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglementi-utdanningssaker-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet/karaktersetting-avmasteroppgaver-innenfor-mnt-fagene-nye-retningslinjer (under «Notater fra arbeidsgruppen»). Vennlig hilsen Harald Walderhaug Fungerende visedekan Eli Neshavn Høie Seksjonssjef Kopi Ingrid W. Solhøy

SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen

Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av mastergrader. Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved molekylærbiologisk institutt. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidat, veiledere, sensor og eksaminator) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Molekylærbiologisk institutt. Studieadministrasjonen, Molekylærbiologisk institutt Bergen, 23.04.12 Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser... 3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet... 4 Felles forståelse av det nye karaktersystemet... 5 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Molekylærbiologisk institutt... 7 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt... 8 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt... 11 Studieadministrasjonen Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen Tlf. 55 58 45 00 Faks: 55 58 96 83 studieveileder@mbi.uib.no www.uib.no/mbi/ 2

Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Utdrag fra brev fra Universitet- og Høyskolerådet (UHR) om justerte generelle og kvalitative beskrivelser av det nye karaktersystemet. Brevet er datert 20.08.04. Beskrivelsene er lagt ut på følgende lenke: http://www.uhr.no/utvalg/studie/nasjonalkarakterskala.htm Bokmål symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C god Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk symbol description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. 3

Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert 10.05.04 til universiteter og høyskoler. http://odin.dep.no/ufd/norsk/aktuelt/pressem/045071-110003/dok-bn.html Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde (se retningslinjer for referansepanelene http://www.uhr.no/utvalg/studie/refpanelanbarbeidsrutiner.htm). På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 4

Felles forståelse av det nye karaktersystemet jf U&H- lovens 50 nr. 6 Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT 6. november 2003 Norge har, som en del av Bologna-prosessen, sluttet seg til en internasjonal avtale som fastlegger hvordan den felles omregningsskalaen for nasjonale karaktersystem, ECTS, skal brukes. Men Norge har gått videre, man har valgt å nedlegge hele sin tidligere flora av sprikende karaktersystemer og har i stedet innført ECTS-skalaen som karaktersystem for hele U&H-sektoren. Vår sektor er derfor bundet av de internasjonale regler for ECTS når skalaen brukes som nasjonalt karaktersystem. Ved vurdering av prestasjoner forligger, ifølge ECTS, to muligheter Prestasjonen vurderes til bestått/ikke bestått uten ytterligere graderinger av bestått. Prestasjoner som vurderes til bestått, graderes etter en femtrinns skala fra A til E, der A er beste karakter, E svakeste ståkarakter, og C er gjennomsnittlig ståkarakter over store populasjoner, der og da eller akkumulert over tid. I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått prestasjon skal ikke gjøres avhengige av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. 3. For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4. På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler bestående av en representant for hvert universitet som gir undervisning på fagområdet. Referansepanelene får følgende hovedoppgaver: a. Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder. Det kan i praksis skje ved at panelet gjennomgår et mindre utvalg besvarelser i grenselandet mellom laveste ståkarakter og stryk. 5

b. Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). Ansvaret for å etablere og administrere slike paneler fordeles på tilsvarende måte som ansvaret for nasjonale opprykkskomitéer. 5. Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6. For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7. Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver). 6

Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Molekylærbiologisk institutt Vedtatt av programstyret 24.09.03 og av instituttstyret 13.10.03. Karakterbeskrivelser for en masteroppgave i molekylærbiologi Ved vurdering av en innlevert oppgave for mastergrad i molekylærbiologi skal det legges vekt på generelt inntrykk, disposisjon, introduksjonens relevans for oppgaven og generell litteraturoversikt, formulering av oppgavens målsetning, beskrivelse og bruk og valg av metoder, presentasjon av resultater i figurer og tabeller, resultatomtale, diskusjon og konklusjoner, beskrivelse av videre perspektiver, språk, ortografi og formuleringsevne, selvstendighet, initiativ og kreativitet. På basis av disse elementer skal oppgaven gis karakter etter følgende beskrivelser: A Framragende Kandidaten har usedvanlig god oversikt over den teorien som brukes og kan i stor grad anvende den selvstendig. I oppgaven demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre avanserte eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er svært oversiktlig og veldig klar og presis. Den inneholder ingen vesentlige mangler eller feil. B Meget god Kandidaten har meget god oversikt over teorien som brukes og viser evne til selvstendighet. Kandidaten har meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er klar og presis og den har få mangler. C God Kandidaten har god oversikt over teorien som brukes og kan til en viss grad anvende den selvstendig. Kandidaten har gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre endel eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er god og forstålig, men har mangler. D Nokså god Kandidaten har svak teoretisk oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutineforsøk. Framstillingen er forståelig, men kan være ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. E Tilstrekkelig Kandidaten har ikke teoretisk oversikt og viser sviktende forståelse på flere områder. Kandidaten makter i liten grad å arbeide selvstendig. Framstillingen er akseptabel, men er ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. F Ikke bestått Kandidaten har bare et overfladisk kjennskap til teorien som brukes. Store deler av framstillingen er preget av klare feil og misforståelser. Framstillingen er ustrukturert og vanskelig å følge. 7

Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt Utdrag fra Utfyllende regler for masterstudiet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet 12. Bedømmelse av oppgaven Masteroppgaven sensureres med bokstavkarakter A F. Karakterskalaen brukes i henhold til de definisjoner og retningslinjer som er utarbeidet av de nasjonale fagrådene for bedømmelse av masteroppgaver, med basis i UHRs (Universitets- og høgskolerådet) generelle karakterbeskrivelser 1. Masteroppgaver som er fellesarbeid bedømmes normalt med bokstavkarakter og presenteres individuelt. Programstyret kan vedta regler for bruk av fellesarbeid. Utsatt innlevering med gyldig grunn (se 14 avsnitt b) har ikke innvirkning på bedømmelsen av oppgaven. Det skal benyttes en ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Denne personen skal ikke være tilknyttet UiB. Programstyrene kan fastsette utfyllende regler for bruk av intern(e) sensor(er) i tillegg til den eksterne sensor. Reglene skal godkjennes av studiestyret. 15. Avsluttende mastergradseksamen a) Den avsluttende muntlige mastergradseksamen skal normalt avholdes innen utgangen av det 4. semesteret, og senest innen 2 måneder etter innlevering av masteroppgaven. b) Eksamen i hele masterpensumet må være fullført og bestått før avsluttende mastergradseksamen. Eksamen i eventuelt spesialpensum kan i spesielle tilfeller legges på samme dag som mastergradseksamen. c) Etter at masteroppgaven er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en offentlig presentasjon på rundt 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Sensor, veileder(e) og eventuelt intern(e) sensor(er) oppnevnt av instituttet skal være til stede ved den offentlige presentasjonen. Det skal være satt en tentativ karakter på oppgaven før presentasjonen. Den tentative karakteren gjøres ikke kjent for studenten. d) Etter presentasjonen følger en muntlig eksaminasjon/samtale om oppgaven med sensor, veileder(e) og eventuelt intern(e) sensor(er). Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Etter at studenten har forlatt lokalet, bidrar veileder(ne) med sine vurderinger av student og oppgave. Av særlig betydning er veiledernes inntrykk av studentens gjennomføring av forskningsoppgaven, grad av selvstendighet, forståelse og modenhet. e) Veileder(ne) forlater lokalet og ekstern sensor og intern(e) sensor(er) diskuterer og fastsetter endelig karakter. Ved uenighet er det den eksterne sensor som bestemmer den endelige karakteren. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. 1 Se rundskriv fra departementet http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/pressem/045071-110003/dok-bn.html 8

Utdrag fra eventuelle Utfyllende regler for mastereksamen ved Molekylærbiologisk institutt Modifiserte regler for masterstudenter ved MBI Veiledningskomité Alle studenter skal ha en hovedveileder. Hovedveileder er vitenskapelig prosjektansvarlig. Denne bør opprettes i første semester, senest mot slutten av andre semester. Alle studenter bør ha en medveileder. Dette er en veileder aktiv i det daglige arbeidet med forskningsoppgaven. Dette kan være en stipendiat eller post doc. Alle studenter skal ha en instituttkontakt. Denne oppnevnes blant de fast vitenskapelige ved MBI og skal være forskjellig fra hovedveileder. Instituttkontakten skal om nødvendig bistå ved problemer med gjennomføringen av masteroppgaven. Instituttkontakten skal fungere som instituttets interne sensor ved mastereksamen. Gjennomføring av mastereksamen. Master eksamen gjennomføres som før, med foredrag av studenten etterfulgt av en samtale/utspørring med sensor. Veiledningskomitéen; hovedveilere, evt. medveileder, instituttkontakt og ekstern sensor bestemmer en tentativ karakter før studentens presentasjon. Det anbefales at alle bruker MBI sitt vurderingsskjema. Studenten presenterer oppgaven i form av foredrag på ca 30 min. Etter foredrag har studenten samtaler med veiledningskomité og sensor om oppgaven. Studenten må være forberedt på å forklare bakgrunn og gjennomføring av oppgaven, teoretisk og metodisk. Foredrag og etterfølgende samtaler kan gi justering av karakteren. Etter samtalen forlater studenten lokalet. Veileder, og medveileder når dette er naturlig, bidrar med sine vurderinger av student og oppgave. Av særlig betydning er veiledernes inntrykk av eksperimentell gjennomføring av forskningsoppgaven, grad av selvstendighet, forståelse og modenhet. Veiledrene forlater lokalet og sensor og internsensor setter endelig karakter. Det er ekstern sensor som bestemmer endelig karakter. Behandling av klagesaker Ved klage oppnevner instituttet ny intern og ekstern sensor. Disse har samtaler med veileder og medveileder. Det arrangeres ny eksamen for kandidaten. Eksamenen er lukket men er ellers lik vanlig mastereksamen. 9

Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi Student Tittel Veileder Sensor 1 Generelt inntrykk og disposisjon kommentarer Medveileder Instituttkontakt 2 Sammendrag 3 Introduksjon og litteraturomtale 4 Mål og problemstilling 5 Metodebeskrivelse 6 Resultatomtale 7 Presentasjon av data i figurer og tabeller 8 Diskusjon og konklusjon 9 Litteratur/Referanser 10 Språk 11 Eksperimentell design og gjennomføring 12 Veileders inntrykk av selvstendighet, initiativ, forståelse og modenhet 13 Muntlig del: Presentasjon og eksaminasjon Dato: Karakter: 10

Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt. Vedtatt av programstyret i molekylærbiologi 24. september 2003. Oppgaven for mastergraden i molekylærbiologi skal være en dokumentasjon av den eksperimentelle delen av studiet. Mastergradsoppgaven er vanligvis studentens første reelle mulighet til selvstendig, vitenskapelig forfatterskap og skal som sådan tjene som en øvelse i skriving av vitenskapelige artikler. I det følgende gis retningslinjer for organisering og innhold i de ulike delene av oppgaven. Oppgaven skal skrives som en monografi. Den kan skrives på norsk eller engelsk og skal inneholde følgende kapitler: sammendrag, introduksjon, materiale, metoder, resultater, diskusjon, liste over forkortelser og referanseliste. Unntaksvis kan materiale som ikke passer i disse kapitlene presenteres i en eller flere appendikser. Takksigelser hører også med. Oppgaven bør være pent og systematisk organisert og tekst og figurer må være lettleselige. Bruk gjerne linjeavstand 1,5 og breie marger. Det bør legges vekt på mest mulig korrekt rettskrivning og grammatikk. Hele oppgaven bør være på maksimalt 70 sider. Studenten skal formulere oppgaven selvstendig. Studenten oppfordres allikevel til å konferere med veileder og andre erfarne vitenskapelige skribenter i miljøet slik at utbyttet av skrivingen blir størst mulig. Veilederen bør i størst mulig grad påpeke feil og mangler og stort sett holde seg til å gi studenten eksempler på gode formuleringer. Alminnelige regler for opphavsrett gjelder for mastergradsoppgaver som for andre publikasjoner. Det betyr at det ikke er tillatt å kopiere tekst fra andre publikasjoner. Dersom figurer kopieres eller presenteres i bearbeidet form, skal originalkilden behørig krediteres og siteres. Sitater og diskusjon av andre publikasjoner må refereres korrekt. Personlige meddelelser fra kollegaer og andre forskere må gjengis i full forståelse med disse. Oppgaver som inneholder utilbørlig kopiert tekst og figurer vil ikke bli godkjent. Når det er sagt, er det klart at visse formuleringer, særlig i materiale- og metodekapitlene ikke tillater så stort spillerom for uavhengig formulering. Oppgavens innhold må diskuteres nøye mellom student og veileder. For de studentene som har ekstern veileder og instituttkontakt bør også sistnevnte delta i veiledningen i skrivefasen. Studenten må gi veileder (og instituttkontakt/medveileder) rimelig tid til gjennomlesning og diskusjon av oppgaven. Det anbefales også at skrivearbeidet starter så tidlig som mulig og følges opp jevnt gjennom hele studiet. Tittelblad Tittelbladet (forsiden) skal inneholde oppgavens tittel og studentens navn og hvilken grad oppgaven er en del av (f.eks. This thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Science). Dernest skal institutt og universitet angis. Dersom oppgaven er utført under ekstern veiledning ved et annet institutt enn MBI, skal begge instituttene/institusjonene oppgis. Tittelbladet skal bære universitetets logo (uglen). Ingen andre logo er tillatt på tittelbladet. Andre logo kan presenteres på andre sider inni oppgaven. Innholdsfortengnelse og takksigelser Denne delen bør ikke overskride 2 3 sider. 11

Sammendrag Oppgaven må innledes med et velformulert sammendrag hvor oppgavens problemstilling, mål, og viktigste resultater sammenfattes og avsluttes med en formulering av oppgavens implikasjoner. Oppgaven kan gjerne også inneholde et populærvitenskapelig sammendrag på norsk eller engelsk. Totalt skal denne delen være på 1 2 sider. Introduksjon Introduksjonen skal gi en teoretisk bakgrunn for det arbeidet som presenteres i oppgaven. Introduksjonens omfang bør ikke overskride 15 sider. Teksten bør formuleres slik at andre hovedfagsstudenter i molekylærbiologi uten videre kan forstå innholdet. Introduksjonen bør forberede leseren både i det teoretiske grunnlag for oppgaven og om basis for oppgavens metodologiske strategi. Introduksjonen bør også sette temaet for hovedoppgaven i perspektiv i forhold til det aktuelle forskningsfeltet. Introduksjonen skal munne ut i en velformulert målsetning for oppgaven og eventuelle delmålsetninger. Materiale I dette kapittel redegjøres for de materialer som er benyttet i oppgaven, f.eks.: cellelinjer, bakteriestammer (korrekt navn og evnt. genotype), dyre- og plantemateriale, vevsprøver, buffere, plasmider, enzymer og radioaktive isotoper. Produsent må oppgis for materiale som er innkjøpt, og person (og institusjon) for materiale som er mottatt som gave. For generelle kjemikalier er det tilstrekkelig å oppgi renhetsgrad (pro analyse, teknisk etc.). Sammensetning av buffere oppgis slik at de entydig kan rekonstrueres, enten i form av konsentrasjoner eller som vekt/volumangivelser og totalvolum. Konsentrasjoner oppgis som molaritet (M, mm, µm etc.), prosent (vektprosent %(w/v), volumprosent: %(v/v) etc.) eller som vekt/volum per volum (mg/ml, ml/l etc.). Buffere som bare er benyttet en gang kan gjerne oppgis i kortform Metodekapitlet (f.eks.: 50 mm Tris-HCl, ph 7,8, 150 mm NaCl, 0,1% mercaptoethanol). Bruk sunn fornuft. Hensikten med et eget kapittel for Materiale er å gjøre Metode og Resultatdelene mer lettleselige uten for mange innskutte materialbeskrivelser. Metode Alle metodene som er benyttet i oppgaven beskrives her. Trivielle metoder kan utelates eller evt. nevnes i kortform i Metodedelen eller i Resultatdelen (f.eks. i figur- og tabelltekstene). Standardprotokoller som har mange detaljer kan gjerne beskrives i korthet fulgt av en korrekt litteraturreferanse. I slike tilfeller oppgis kun de essensielle parametere (eksempler er DNA sekvensering og sølvfarging av proteingeler...). Prinsippene bak metodene kan forklares, men da kun i kortfattet form. Alle metoder som er benyttet og som ikke følger standardprotokoller, må beskrives i detalj. Et overordnet prinsipp er at det skal være mulig å gjennomføre eksperimenter basert på de metodene som er benyttet i oppgaven. Husk at en godt skrevet hovedoppgave kan bli en verdifull referansebok for senere forskning, både for studenten selv og for andre (f.eks. studenter som skal videreføre arbeidet). Dette er ikke minst viktig for veilederen i tilfelle denne senere skal integrere deler av oppgaven i en vitenskapelig artikkel. Totalt bør en klare å skrive materiale og metode på 10 sider. Resultater Presentasjonen av selve resultatene er en sentral del av oppgaven. Her skal et utvalg av de eksperimenter som er utført beskrives. Det bør være en rimelig flyt i presentasjonen av resultatene. Dersom ulike deler av oppgaven ikke lett kan knyttes sammen, benyttes underkapitler. 12

Det overordnede prinsipp er at resultatene skal være presentert slik at det er mulig å repetere (rekonstruere) eksperimentene. Det må derfor være nøye sammenheng mellom presentasjonen av hver enkelt dataenhet, figur- og tabelltekst, resultatomtale og metodedelen. Hvert enkelt eksperiment som beskrives bør presenteres på følgende måte: (i) en kort begrunnelse for hvorfor eksperimentet ble gjort og evnt. hva en ønsket å finne ut; (ii) en beskrivelse av selve eksperimentet, referanse til metodedelen, til figurer og tabeller osv.; (iii) den umiddelbare konklusjon som kan trekkes fra eksperimentet presenteres, - eventuelle reservasjoner nevnes. Resultatene skal ikke diskuteres på dette tidspunkt. Figurer og tabeller bør fremstilles slik at de er lette å lese. Bruk gjerne informative nøkkelord i figurer og tabeller som gjør at dataene lett kan studeres. Figurenes punkter og linjer bør være de mest fremtredende, figurrammer og delelinjer bør være tynnere. Resultatdelen bør ikke overskride 30 sider (tekst, tabeller og figurer inkludert). Diskusjon Diskusjonen bør begynne med en kort og enkel introduksjon, - ikke for å repetere og gjenta det som er skrevet foran, - men for å forberede leseren på hva diskusjonen vil ta for seg. Resultatene diskuteres her i helhet både i forhold de ulike eksperimenter som er presentert i oppgaven (og evnt. data som ikke er vist) og i forhold til publiserte arbeider innen feltet. Støtte og konflikter med andre data diskuteres. Konklusjonene som kan trekkes underbygges og evnt. kvalifiseres (dvs. man angir evnt. forutsetninger som ligger til grunn for at konklusjonen kan trekkes). Diskusjonen bør inneholde en evaluering/vurdering av om de målsetninger som ble satt ble oppnådd. Som regel ble noen av målene ikke nådd, - og da bør årsakene til dette diskuteres. Forslag til hvordan eksperimentet bedre kunne ha vært gjennomført er på sin plass. Diskusjonen bør avsluttes med en kort diskusjon om hvordan arbeidet kan videreføres, videre perspektiver. bør være på 5 7 sider. Liste over forkortelser Spesielle forkortelser som ikke kan regnes å være kjent av alle molekylærbiologer og ikke angitt i standard lærebøker, bør angis i en egen liste foran eller bak i oppgaven. Denne kan være på 1 side. Referanser og referanseliste Referansene i teksten bør gis med forfatter og årstall, f.eks. (Nordmann, O. og Svenske, S., 1999; Nordmann, O., 1993). Kronologisk nummererte referanser bør unngås fordi dette krever at leseren må sjekke hver referanse under lesingen. Veileder og sensor vil ofte kjenne mange av referansene og slipper å bla att og fram. Referanselisten kan da best settes opp alfabetisk etter forfatter etter vanlige regler. Artiklene bør gjengis med full tittel. Her er et eksempel: Nordmann, O. (1993) Vurdering av hovedoppgaver i molekylærbiologi i Bergen i etterkrigstiden. Universitetstidende 25:123-456. Nordmann, O. og Svenske, S. (1999) Hvordan vurdere hovedoppgaver? Askedal Forlag, Bergen. Referanser til web-materiale kan skrives slik: Blast; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/blast/ Men, - referansene må ikke nødvendigvis se ut akkurat som dette... Om bruk av grammatisk tid i oppgaven Introduksjonen skrives som en review, i hovedsak i nåtid. Metodedelen og eksperimentene i resultatdelen skrives i fortid. Diskusjonen skrives hovedsakelig i nåtid. Dette er generelle 13

retningslinjer og det er mange unntak. Et eksempel på et unntak er når et avsnitt i resultatdelen avsluttes med en umiddelbar konklusjon. Dersom denne konklusjonen uttrykker noe allmenngyldig, skrives dette i nåtid (e.g. : These data suggest that the gene is expressed in all stages of development). Tilsvarende kan diskusjonen inneholde referanse til eksperimenter i oppgaven (elle andre steder) som bør siteres i fortid. For å lære korrekt bruk av tid, anbefales det at en studerer noen gode artikler veldig nøye og diskuterer dette aspektet ved skrivingen nøye med veilederne. Appendix Bruk av dette må begrenses, være kritisk og forståelig. 14

Forslag til ny SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen 1

Mål Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved Molekylærbiologisk institutt. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidater, veiledere og sensorer) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Molekylærbiologisk institutt. Nasjonale retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNTfagene Universitets- og høgskolerådet (UHR) har sammen med berørte institusjoner og det nasjonale rådssystemet arbeidet for å koordinere bruken av karakterskalaen. Denne sensormappen er utarbeidet i tråd med de nye, nasjonale karakterbeskrivelsene og retningslinjene. Sensurering av masteroppgaver etter disse karakterbeskrivelsene og retningslinjene trer i kraft for studenter som blir tatt opp til masterprogrammet i molekylærbiologi høsten 2012. Studieadministrasjonen Molekylærbiologisk institutt Bergen, mai 2013 Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Side 3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Side 5 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt Side 6 Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi Side 7 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Side 9 Studieadministrasjonen Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen Tlf.: 55 58 45 00 studieveileder@mbi.uib.no www.uib.no/mbi 2

Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Hentet fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sine nettsider om nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene: http://www.uib.no/matnat/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-i-utdanningssaker-ved-detmatematisk-naturvitenskapelige-fakultet/karaktersetting-av-masteroppgaver-innenfor-mnt-fagene-nyeretningslinjer Symbol Betegnelse Beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et, i nasjonal sammenheng, åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. - Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. - Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. - Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. - Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God God prestasjon. - Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. - Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. - Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. 3

D Nokså god Klart akseptabel prestasjon. - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. - Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. - Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et - minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre - enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset - faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. - Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne - til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler - mht. form, struktur og språk. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. - Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og - diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til - problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. 4

Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert 14.12.2011 til universitet og høyskoler. Hentet fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet sine nettsider om nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene: http://www.uib.no/matnat/utdanning/reglement-og-prosedyrer/reglement-iutdanningssaker-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet/karaktersetting-av-masteroppgaverinnenfor-mnt-fagene-nye-retningslinjer Det nasjonale karaktersystemet følger av universitets- og høyskoleloven 3-9 sjette ledd, som sier at universitet og høyskoler skal bruke den samme karakterskalaen for vurdering av prestasjonene til en kandidat en skala fra A til F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan vurderingsuttrykket være bestått ikke bestått. Grunnprinsippet for bruken av det nasjonale karaktersystemet slik det var formulert i brev av 10. mai 2004: 1. karaktersetting skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 5