Avfallets historie produksjon og håndtering av avfall gjennom tidene Avfall er det vi ikke vil ha. Det er unyttig, ubrukelig eller uønsket, og må derfor fjernes. Men avfall er også ressurser på avveie. Gjennom tidene har avfall stort sett blitt behandlet på en av fem måter; det har blitt oversett, kastet, brent, forsøkt unngått eller gjenvunnet. i I denne artikkelen forsøker vi å gi et oversiktsbilde over avfall og avfallshåndtering fra steinalderen og til moderne tid. Thomas Hylland Eriksen har satt avfallshistorien i perspektiv ved å dele avfallshåndtering gjennom tidene inn i tre bolker. Han sier at vi, i løpet av de siste tiårene har gått inn i en ny fase i søppelhåndteringen: Fra å være et hygienisk problem (fase I) og et hygienisk og plassmessig problem (fase II), har søppel omsider blitt definert som et miljøproblem. Vi har innsett at ressursene på kloden er begrensede, og at vi risikerer å etterlate oss en klode som ligner en gigantisk søppelfylling hvis vi ikke treffer mottiltak. Dermed har vi fått hele den viften av debatter som preger renovasjonsbransjen i dag: kildesortering, resirkulering, sortering av spesialavfall, kompostering, kildereduksjon og så videre. Målet er oppnådd først når nesten all søppel vender tilbake der den hører hjemme, altså enten i naturen eller i økonomisk verdiskapning. ii Når ble det egentlig et problem? Steinalder iii De første menneskene i Norge kom inn sørfra etter siste istid, kanskje rundt 9000 f.kr., men først omkring år 3000 begynte folk å dyrke jorda. Nomadelivet var dominerende i tusenvis av år, og i tillegg var det veldig få mennesker. Avfall var i all hovedsak organisk og ble kastet på bakken hvor naturlig kompostering tok seg av det. Naturen resirkulerte med andre ord seg selv. Bronsealder og jernalder vi Det er vanskelig å vite hvor store mengder avfall som ble produsert i tidligere tider. En arkeologisk beregning viser at nordamerikanske indianere i Colorado i 6500 f.kr. drepte 200 bøfler på en dag og slaktet 150 av dem. Dette gav mat til 150 mennesker i 23 dager. De la igjen 8336 kilo bein, noe som tilsvarer 2,4 kilo søppel per dag per person. Dette er over dobbelt så mye som de 1,13 kiloene gjennomsnittsamerikaneren produserer i dag. vii Da menneskene ble stedfaste ble det mer opphoping av avfall, selv om det nok i all hovedsak var matavfall og rester fra tilvirking av klær og ting. Det er kjent at Mayakulturen i Mellom Amerika, som varte fra ca år 2000 f.kr. og fram til 1500-tallet, hadde søppelfyllinger som av og til eksploderte og brant. I år 500 f.kr. ble den første kjente søppelfyllingen i den vestlige verden organisert i Aten, Hellas, hvor datidens lover krevde at avfall ble kastet en viss avstand fra byen. viii I samme periode ble også Cloaca ix maxima, den eldste og største kloakkanalen i antikkens Roma, anlagt for å lede vann vekk fra myrlendte sletter og dalsøkk mellom høydene. x Middelalder (1000-1600): mer bofast og mer avfall I middelalderen økte avfallsproduksjonen i takt med at det ble flere mennesker og at de ble mer bofaste. Med byutviklingen i den vestlige verden kom de første store søppelproblemene i Europa, blant annet i London, hvor det ble forbudt å kaste søppel i grøftene i 1388. xi Det var ulik praksis for håndtering av ulike former for avfall og store variasjoner mellom by og land. På landet var det fremdeles god plass, og dermed færre avfallsrelaterte problem, mens det i byene ble stadig viktigere å regulere avfallshåndteringen. I byhusholdningene kan vi skjelne mellom tre særlig viktige grupper av avfall: møkk, søppel og skyller. Ordet søppel kommer fra oppsop, det vil si det man får når man feier; skyller er kjøkkenavfall som egner seg til grisemat. I tillegg kommer skrot og skrap ting man ikke kastet daglig, men kvittet seg med innimellom.
Møkk ble brukt som gjødsel, skyller og søppel ble kastet på dynger (disse ble også brukt som avtrede for mennesker), mye ble kastet eller gravd ned, og noe ble gjenvunnet. I Oslo ble mer og mer avfall fjernet fra byen fra 1100-tallet og framover, og i 1276, i Magnus Lagabøtes bylov, ble det bestemt at en ryddesjau av gatene skulle gjennomføres før jul hvert år. xii Tidlig moderne tid (16-1700-tallet) Utover på 16- og 1700-tallet ble det flere mennesker og flere byer. Mer avfall var et faktum, men regulering manglet fremdeles. Mye ble lagt i gater og grøfter, hvor regnet etter hvert skyllet det av gårde. Griser og andre husdyr gikk fritt i byene, og rotter og urent vann skapte store helseproblemer. Nå begynte man å få øynene opp for dette. Det var ikke kjent hvordan smitte ble overført, men lukt var forbundet med sykdom i den miasmatiske smitteteorien xiii og det ble viktig å fjerne avfall og sørge for sirkulasjon av luft og vann. I renovasjonsbestemmelsene fra 1595 i Oslo var det satt inn tiltak mot forurensing av byens vanning, gaterenhold og plassering av doer. Det ble forbudt å føre Møg, Aadsel eller anden Urenlighed ut på gater, brygger og broer; og å tømme det i elvene. For å hindre Urenlighet, onde Lugt og Stank ble det også forbudt å plassere doer ut mot gatene. xiv På 1600-tallet kom den første organiserte resirkulering i Norge med gjenbruk av papir og filler til nytt papir. På denne tiden dukket også renovasjon som egen profesjon opp i Norge. Det var i utgangspunktet ensbetydende med kloakktømming og var ansett som urent og skamfullt arbeid. Nattmennene, eller rakkerne xv som de ble kalt, ble unngått av andre og behandlet som en pariakaste. Det var ikke mange som ville utføre dette skitne og uverdige arbeidet, og de få som var villige kunne presse prisene oppover. Myndighetene prøvde å hindre dette gjennom blant annet en antimobbelov i 1685 som gjorde det forbudt å skjelle ut noen som utførte renovasjonsarbeid. Man skulle heller ikke kalle barna deres rakkerunger. xvi På landsbygda gikk alt dette fremdeles lettere enn i byene, siden mer av det skitne avfallet kunne tas hånd om av hvem-somhelst. Etter hvert ble nattmennene ansatt i byens renovasjonstjeneste. xvii Avfall og avfallshåndtering i moderne tid (1800-1950) Midt på 1800-tallet kom den industrielle revolusjonen til Norge, og produksjonen av saker og ting økte dramatisk. I denne perioden, kjent som det store hamskiftet, kom overgangen til pengehusholdning. Folk kjøpte mer av det de trengte i det daglige liv; noe som påvirket mengden emballasje. Trekasser, metallbokser og papir, brukt til å frakte dagligvarer, ble ofte til overs og var, for noen, bare søppel. Likevel økte ikke avfallmengden drastisk; det meste ble gjenbrukt. Som professor og forfatter Thomas Hylland Eriksen skriver i en artikkel om emballasje, var samfunnet i stor grad basert på gjenvinning; Kvinner sydde lappetepper, og menn snekret bord av trekassene som ble brukt til emballasje. De fattige spiste de rikes matrester, tok på seg deres avlagte klær og samlet filler som de med litt flaks fikk solgt til papirfabrikken. ( ) Metallbokser ble til oljelamper, papir ble brent, utgåtte klær ble til filler. xviii Avfall blir gjerne oppbevart i grenseområder, det være seg på fyllinger i utmark og kystlinjer utenfor tettbygd strøk, eller i mellomlagring på loft, kjellere og bakgårder i byene. På 18- og 1900-tallet ble en tidligere lettvint avfallsløsning mindre tilgjengelig. Myr og våtmarksområder, hvor man tidligere kunne dumpe saker og ting som så forsvant, ble gjort om til beite- og innmark. Dette gjorde at det ble stadig mindre plass til avfallet. I byene ble bakgårdene viktigere for avfallshåndteringen på midten av 1800-tallet. Mens fasadene var flotte og ryddige var bakgårdene et mylder av søppelkasser, doer, tørkesnorer og vedskjul. Dette fortsatte fram til 1920-1930-tallet da funksjonalistene angrep bakgårdene fordi de var urene og helsefarlige. Det ble ryddet grundig opp, men avfall var fremdeles noe man skjulte. xix Samtidig ble organiseringen av renovasjonen endret, hovedsakelig på grunn av et nytt syn på gjødsel. Spørsmålet var om menneskemøkk også burde benyttes, men rakkertabuet gjorde dette vanskelig. Der det var mulig ble doene endret og bygd over dyremøkkbinger slik at det automatisk gikk inn i gjødselproduksjonen, dette var også mer miljøvennlig. Andre steder begynte bøndene å konkurrere med nattmennene om dotømmingen. På 1860-1870-tallet ble det slutt på nattmennene. xx Koleraens tid en gjennombruddsperiode for renslighet Det var også på 1800-tallet man virkelig forsto at forsøpling var et helseproblem. Flere koleraepidemier på kort tid endret trusselbildet og var viktige
for utviklingen av forebyggende medisin og renovasjonsvesen. Emballering av avfall og hyppigere henting ble resultatet på renovasjonssiden. En lov om permanente sunnhetskommisjoner i alle kommuner i Norge ble nedsatt i 1860 for å samordne alle helsetiltak, både behandling og forebygging, og et sunnhetspoliti ble opprettet. I de første forslagene til sunnhetsvedtekter, presentert i 1865, støttet man seg hovedsakelig til miasmeteoriene. Forslaget ble ikke endelig vedtatt, men to år senere kom et nytt forslag, basert på smitteteoriene, som forbød privetbingene xxi og kloakkrør med utløp i havnebassengene. Dette var på mange måter en dødsdom for det gamle renovasjonssystemet. xxii På slutten av 1800-tallet ble også de første kommunale renholdsverkene opprettet, først i Bergen i 1881 og deretter i Ålesund, Kristiania og en rekke andre kommuner med bybebyggelse. Renovasjon ble et kommunalt ansvar, men først i 1928 kom loven om kommunal renovasjonsavgift som gav kommunene mulighet til å innføre obligatorisk renovasjon for alle husstander. xxiii Behovsbasert kildesortering Miljøfokusert kildesortering slik vi kjenner den i dag er kanskje et relativt nytt fenomen, men behovsbasert kildestortering er absolutt ikke noen ny idé. På 18- og 1900-tallet betød dette at klutesamlere gikk gjennom søppelet for å finne ting som kunne interessere skraphandlere og avfallsgrossister. Disse solgte tingene videre til papirfabrikker, benmelsfabrikker, limprodusenter, shoddyfabrikker (som produserte ullgarn) m.fl. Griseoppdrettere, gartnere og bønder var interessert i gjødsel, og på dynga lette barn, gamle og fattige gjennom restene. Pant på tomflasker ble innført i 1902 xxiv, og i 1931 begynte Glomma papp den første industrielle gjenvinningen av papp i Norge. Under i krigsårene ble avfallet enda mer verdifullt. Matavfall gikk til grisemat og søppel til gjødsel. Lov om tvungen innsamling av matavfall kom i 1942 og gjorde det forbudt å tilintetgjøre eller forspille husholdningsavfall eller annet matavfall som kan brukes til fôr eller til framstilling av fôrstoffer. Alle husholdninger og institusjoner skulle enten legge matavfall til avhenting eller bruke det til egne husdyr. xxv Likevel vokste dyngene. I Oslo ble løsningen en å bruke en øy i fjorden som søppelfylling. Kloakken gikk også ut i havet, men så begynte fisken å dø og det økende friluftslivet ble truet av søppel, stank og fluer. Fyllingene var ikke lenger like populære. Alternativene var forbrenning eller bruk av søppel som fyllmasse. Det siste ble svært populært fra mellomkrigstiden av, ettersom det tilbød en nesten magisk fjerning av avfallet. Kløfter, sumpland og steinbrudd ble fylt opp, og oppå fyllingene grodde det fram parker, idrettsplasser, lekeplasser, veier og jordbruksareal. xxvi Vekst og velstand eller bruk og kast Etter krigen kom en periode med materiellmangel, men så kom en massiv økning i forbruket på 50- og 60-tallet. Samfunnet var i endring, og dette påvirket avfallshåndteringen. Søppelbiler begynte å erstatte hestene, og søppelposene ble innført. Nye produksjonsmetoder og mer bearbeiding av matvarer endret mye, og suppeposer og frossenmat gjorde sin entré i den daglige husholdningen. xxvii Noe ble selvfølgelig gjenvunnet også nå, men bruk og kast (med den positive betegnelsen vekst og velstand) var mentaliteten i denne perioden. Forbrukersamfunnet startet for alvor, kjøpekraften var stor og avfallsproblemene vokste. Mengden emballasje økte også drastisk i denne perioden, i all hovedsak fordi antallet selvbetjente butikker for første gang var større enn antallet med manuell betjening. Dette førte til en mye større grad av enkeltvis innpakkede produkter. Med det nye forbrukersamfunnet kom nye problemstillinger. Folk byttet ut ting oftere enn før, og kastet mye mer. Dette gjorde at søppelkassene ble for små, og førte blant annet til at de første loppemarkedene dukket opp. Avfallet havnet stort sett på fyllinger, men mye avfall ble også bare dumpet i skråninger, skogholt, bekkefar og elver. Privatbilismen gjorde at folk kom seg mer ut, og de la igjen mange små ting som sammen ble et problem (sneiper, flasker, blader etc.). Gamle bilvrak ble også i seg selv et problem. Fra siste del av 1950-åra kom flere nye lover som skulle bekjempe forsøplingen som fulgte med den nye ferdselen: Veiloven av 1957 og 1963 nedla forbud mot å legge avfall på eiendommer som vendte ut mot offentlig vei, og lov om friluftsliv fra 1958 inneholdt forbud mot å etterlate seg skjemmende eller skadelig avfall. Samtidig kom kampanjer og informasjonsmateriell for å følge opp lovene. Opprydding og forebygging gikk hånd i hånd, da som nå. xxviii 1960- og 1970-tallet var også en vekstperiode for innføring av tvungen kommunal renovasjon. Mens bare 44 kommuner hadde innført dette i 1955, hadde hele 343
av landets 445 kommuner tvungen renovasjon på slutten av 1970-tallet. xxix Gjenvinning som binæring Når det gjaldt gjenvinning tok dette nærmest en slags kjapp pustepause i den første tiden med økt velstand og forbruk. Likevel sto ikke alt stille. Glass og tekstiler var populære for gjenvinning, og husholdningene kunne tjene noen ekstra slanter på å sortere ut og selge disse materialene. I 1960-årene lå den samlede gjenvinningen av tekstilavfall på rundt ni tusen tonn årlig, og av vinmonopolets flasker ble to tredjedeler returnert. xxx Kompostering var også vanlig, men siden søppelkomposten ikke var like høy på næringsverdier som kunstgjødsel vant forbrenningsanleggene fram over kompostering. xxxi Papir var et annet materiale med stort resirkuleringsbehov. Melkekartonger erstattet flasker og mye annen ny emballasje ble produsert, slik at det i 1966 ble regnet ut at papiravfallet var kommet opp i 75-80 prosent av volumet i søppelkassene. Papirinnsamling ble kun gjort på frivillig initiativ, noe som gjorde 1950- åra til en storhetstid for skolekorps og idrettslag siden de kunne levere papir til resirkulering og få betalt for dette. xxxii Stadig behov for bedre løsninger Med årene ble tidligere avfallsløsningers magi avslørt og behovene for nye alternativer meldte seg. Fyllplassene ble etter hvert et problem, ettersom mye av fyllmassen ble nedbrutt langsommere enn forventet. Dessuten viste det seg at sigevann fra fyllingene var forurensende. Brannfarlig avfall ble satt fyr på for å unngå spontane branner, men dermed ble store mengder kjemikalier sluppet ut. Så ble forbrenningsanlegg satt i sving for å unngå dette, men restavfallet etter forbrenningen (bunnslagg, flygeaske og gasser) var også et problem. Kravene til rensing blir fortsatt stadig strengere. xxxiii Siden starten på 1970-tallet har det kommet en ny bevissthet om problemene rundt forsøpling. På denne tiden startet reguleringene for alvor, og det ble på ny satt fokus på gjenvinning, denne gangen mer på grunn av miljøbevissthet enn av økonomiske hensyn. Miljø har også gradvis erstattet hygiene som styrende hensyn i forbindelse med avfallsbehandling. xxxiv Tall og regnskap Mens vi kan slå fast at avfallsmengden, både totalt og per person, nok har vært i konstant vekst; er det bare de siste 20-30 årene at man kan vise til statistikk på området. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det oppsto 10,9 millioner tonn avfall i norske bedrifter og husholdninger i 2008. Dette var en økning på 2 prosent fra 2007, mens økningen året før var på hele 6 prosent. Mellom 1995 og 2008 har den samlede avfallsmengden økt med 48 prosent, litt mer enn veksten i BNP (faste priser) på 44 prosent i samme periode. xxxv 2009 nedgang i mengden husholdningsavfall 2009 var det første året siden målingene startet i 1992 at avfallsmengden faktisk gikk ned. Likevel har avfallsmengden nær doblet seg siden da. Halvparten av økningen skyldes vekst i folketallet, mens den andre halvparten kommer av at hver enkelt kaster mer. I snitt kastet hver nordmann 420 kilo
husholdningsavfall i 2009, en nedgang siden forrige år på 14 kg per innbygger. Til sammenligning var dette tallet bare 174 kilo (under ½ kilo per dag) i 1974. Det er imidlertid store lokale variasjoner. xxxvi I følge Miljøstatus i Norge xxxvii, oppstår det mer avfall i Norge enn i et gjennomsnittlig EU-land. Mengden kommunalt avfall xxxviii, per innbygger i Norge var 490 kilo i 2008. Gjennomsnittet for de 27 EU-landene var 524 kilo. Avfallsmengdene har sammenheng med forbruket. På grunn av høyt forbruk og stor vekst i norsk økonomi de siste årene, er det ikke uventet at avfallsmengden per innbygger er høy sammenlignet mange andre land. Sammenlignet med mange andre land i Europa blir forholdsvis lite avfall deponert i Norge. xxxix Gjenvinning og forbrenning øker, men mindre går på deponi I forhold til 2008 viser tallene fra 2009 en nedgang på hele 22 prosent (81 000 tonn) i mengden husholdningsavfall sendt på deponi. Dette henger sammen med forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009. Likevel blir det kjørt cirka 1000 tonn avfall på deponi hver dag i Norge. Fordi det tar tid å bygge ut alternative behandlingsløsninger, har noen fått innvilget et tidsavgrenset dispensasjon fra deponiforbudet. Norge har i dag 89 ordinære søppelfyllinger og 20 forbrenningsanlegg. Andelen gjenvunnet avfall nådde 71 prosent i 2008 etter å ha ligget stabilt rundt 70 prosent siden 2004. Målet for 2010 er 75 prosent. Materialgjenvinning utgjorde 3,4 millioner tonn, eller vel 37 prosent. mens energiutnytting sto for 22 prosent. Den resterende tiendeparten ble gjenvunnet enten ved biologisk behandling, blant annet kompostering, eller ved bruk som fyllmasse og dekkmasse. xl Hvor er vi nå? Å forstå forbruksmønstre, og dermed hvordan avfallet dannes, handler om å forstå menneskelig atferd. Dagens forbruk er påvirket av økte inntekter, globalisering av økonomien, teknologiske gjennombrudd (som internett og mobiltelefoner), en stadig mindre husholdningsstørrelse og en aldrende befolkning. Selv om vi har forbedret produksjonseffektiviteten, oppveier det økende antall varer og tjenester vi forbruker denne forbedringen, og resultatet er at miljøbelastningen øker. xli Avfallsmengden øker mindre enn før og mer går til gjenvinning, men vi har fremdeles mye som kan gjøres for å bedre avfallssituasjonen i Norge.
6500 f.kr 500 f.kr 1388 1276 1595 1600-t 1685 1850 1860 1867 1881 1902 1928 1931 1942 1950-60 1957, 1963 1958 1966 1972 1970-t 1980-2010 Avfallstidslinje Arkeologiske studier viser at en stamme nordamerikanske indianere i dagens Colorado produserte 2,4 kilo avfall per dag. Den første kjente søppelfyllingen i den vestlige verden ble organisert i Aten, Hellas. Den eldste og største kloakkanalen i antikkens Roma ble dannet. Det ble forbudt å kaste søppel i grøfter i England. Magnus Lagabøtes bylov for Oslo påbød ryddesjau i gatene før jul. Renovasjonsbestemmelsene i Oslo satte inn tiltak mot forurensing av byens vanning, gaterenhold og plassering av doer. Første organiserte resirkuleringen i Norge: gjenbruk av papir og filler til nytt papir. Renovasjon som profesjon dukket opp i Norge. Antimobbelov gjorde det forbudt å skjelle ut noen som utførte renovasjonsarbeid. Industriell revolusjon i Norge. Det store hamskiftet med overgang til pengeøkonomi og store endringer i forbruket. Sunnhetskommisjon nedsatt for å samordne alle helsetiltak dette påvirket avfallshåndteringen. Sunnhetsvedtekter vedtatt forbød privetbingene og kloakkrør med utløp i havnebassengene, og endret renovasjonssystemet radikalt. Første kommunale renovasjonsselskap opprettet i Bergen, andre byer, inkludert Kristiania og Ålesund, fulgte etter mot slutten av århundret. Pant på tomflasker innført i Norge. Lov om kommunal renovasjon mulighet til å innføre obligatorisk renovasjon for alle husstander. Glomma papp begynte den første industrielle gjenvinningen av papp i Norge. Lov om tvungen matinnsamling (til grisefôr) under 2. verdenskrig. Massiv økning i forbruket. Veilovene nedla forbud mot å legge avfall på eiendommer som vendte ut mot offentlig vei. Lov om friluftsliv innehold forbud mot å etterlate seg skjemmende eller skadelig avfall.. Papiravfallet var kommet oppi 75-80 prosent av volumet i søppelkassene. Miljøverndepartementet opprettet. På slutten av dette tiåret hadde 343 av landets 445 kommuner innført tvungen renovasjon. Stadig økende fokus på miljø, forbruk, avfall og gjenvinning. Klare tall på utviklingen.
Kilder Barbalace, Kenneth (2003) The History of Waste. EnvironmentalChemistry.com. 18.06.2010, http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/wastehistory.html Eriksen, Thomas Hylland (2005) Emballasje. 18.06.2010, http://folk.uio.no/geirthe/spor.html#emballasje Holden, Finn (1991) Gjennom Tidene 1 Tiden fram til 1500. Aschehoug Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge Bibliografi i Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 32-40 ii Eriksen, Thomas Hylland (2005) Emballasje. 18.06.2010, http://folk.uio.no/geirthe/spor.html#emballasje iii Før 1800 f.kr i Norge iv Holden, Finn (1991) Gjennom Tidene 1 Tiden fram til 1500. Aschehoug. s 34 v 1800-400 f.kr i Norge vi 500 f.kr-1000 e.kr. i Norge vii Kenneth Barbalace (2003) The History of Waste. EnvironmentalChemistry.com. 18.06.2010, http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/wastehistory.html viii Ibid. ix I romersk mytologi var Cloacina gudinnen som beskyttet Cloaca Maxima. (Wikipedia, 02.06.2010, en.wikipedia.org/wiki/cloacina) x Store norske leksikon, snl.no, 02.06.2010, http://www.snl.no/cloaca_maxima xi Kenneth Barbalace (2003) The History of Waste. EnvironmentalChemistry.com. 18.06.2010, http://environmentalchemistry.com/yogi/environmental/wastehistory.html xii Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 17-22 xiii I den miasmatiske smitteteorien trodde man at sykdom ble spredd gjennom dårlig luft. xiv Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 23-24 xv En nattmann (tidligere betegnelse også rakker), var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk. Betegnelsen rakker anses å komme fra tysk «Racker» (Wikipedia, 18.06.2010, http://no.wikipedia.org/wiki/nattmann) xvi Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 45 xvii Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 30 xviii Eriksen, Thomas Hylland (2005) Emballasje. 18.06.2010, http://folk.uio.no/geirthe/spor.html#emballasje xix Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 15-21 xx Ibid. s 50-52 xxi Tanker eller binger for oppbevaring av menneskemøkk fram til avhenting av nattmennene xxii Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 34-40 xxiii Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 54 xxiv Norsk Resirk, resirk.no, 18.06.2010, http://resirk.no/historikk-41.aspx xxv Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 126 xxvi Ibid. s 99-120 xxvii Ibid. s 143 xxviii Ibid. s 151-154 xxix Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 55 xxx Torstenson, Inge (1997) Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. ProArk. s 148
xxxi Ibid. s168-171 xxxii Ibid. s 147 xxxiii Ibid. s 161-176 xxxiv Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Avfall Norge. s 59 xxxv Statitstisk Sentralbyrå, ssb.no, 18.06.2010, http://www.ssb.no/emner/01/05/avfall/ xxxvi Statitstisk Sentralbyrå, ssb.no, 18.06.2010, http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ xxxvii Miljøstatus.no, 18.06.2010, www.miljostatus.no xxxviii Kommunalt avfall omfatter avfall som håndteres i kommunal renovasjon, og er i praksis det samme som forbruksavfall. Kommunalt avfall omfatter omtrent alt husholdningsavfall og store deler av næringsavfallet. xxxix Miljøstatus.no, 18.06.2010, http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-i-norge-og-europa/ xl Statistisk Sentralbyrå, ssb.no, 18.06.2010, http://www.ssb.no/emner/01/05/40/avfregno/ xli European Environmental Agency (EEA), 18.06.2010, http://www.eea.europa.eu/no/themes/households/about-household-consumption