Til fakultetsstyret Dato: 21. oktober 2015 MELDINGSSAK Saksnr.: 23i/14 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen HØRINGSSVAR 29. AUGUST TIL HIOA INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG Bakgrunn for saken 26. mai 2014 ga Kunnskapsdepartementet universitets- og høgskolesektoren i oppgave å komme med innspill til arbeidet med framtidig struktur i sektoren. Foranledningen er en planlagt stortingsmelding om struktur i UH-sektoren i 2015. Til HiOAs felles høringsuttalelse sendte fakultet for samfunnsfag følgende innspill: Vi viser til høringsbrev om arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, datert 12. juni 2014. De oversendte spørsmålene fra høgskolens ledelse har vært drøftet i Fakultetet for samfunnsfag (SAM) sin ledergruppe. Fakultetet vil fremheve tre strategiske fokusområder som karakteriserer HiOA og som er viktige når institusjonen skal realisere ambisjonen om å bli Norges profesjonsuniversitet: offentlighet, verdiskaping og velferd. De to sistnevnte områdene er allerede eksplisitt nevnt i HiOAs strategi 2020, det førstnevnte bør være med på linje med de to andre som en viktig dimensjon ved institusjonen og karakteriserende for mange av dens bidrag. HiOAs nasjonale rolle Fakultet for samfunnsfag mener det er viktig at HiOA benytter høringen som en anledning til å beskrive den posisjonen vi allerede har som Norges største statlige høgskolemiljø, og med særlig vekt på institusjonens unike profesjons-/arbeidslivsinnretning. Bidraget fra SAM kan kort beskrives som følger: HiOA er landets eneste utdanningsinstitusjon som har store fagmiljøer innen arkiv- og bibliotekfag, og den eneste som tilbyr fullt studieløp fra bachelor- til ph.d.-grad på begge disse områdene. Vi har en unik bachelor i fotojournalistikk, formelt også med nasjonalt ansvar innen sitt område, og det største, og nasjonalt ledende utdannings- og forskningsmiljø innen journalistikk og anvendt medievitenskap. SAM huser også det største sosialfaglige utdannings- og forskningsmiljøet i Norge med landets første, og foreløpig eneste doktorgradsprogram i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Sammen med HiOAs helsefag og forskningssenteret SVA, danner sosialfagene en sterk konsentrasjon av kompetanse innen velferd.
SAM har et sterkt voksende fagmiljø innen økonomi, administrasjon, styring og ledelse rettet mot både privat og offentlig sektor. Utviklingen av den nye Lederskolen/School of Management vil bidra til å gjøre SAM og HiOA til en sentral utdanningsaktør og samarbeidspartner med arbeidslivet, nasjonalt så vel som regionalt. Tre fokusområder for strategisk satsning ved HiOA Offentlighet HiOA bidrar til det man gjerne kaller offentligheten på mange måter, for eksempel gjennom FoUformidling og dannelse til medborgerskap gjennom utdanning. Men HiOA har også utdanninger og FoU-miljøer som er spesielt innrettet mot en velfungerende offentlighet. Fagmiljøene ved Institutt for journalistikk og mediefag (JM) og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) spiller også en sentral rolle nasjonalt innen sine felter. Offentligheten preges av rask teknologisk utvikling med påfølgende strukturelle endringer, det gjelder både mediene og bibliotek- og arkivfeltet. Digitaliseringen og større krav til dokumentasjon medfører økende informasjonsstrøm og behov for etterrettelighet, kritisk seleksjon og navigasjon. I en digital tidsalder trenger en fungerende offentlighet bibliotekkompetansen, kunnskapsorganisering, tilgjengelighet for dokumentasjon, debattarenaer, litterær formidlingsvirksomhet, mediehåndtering, kommunikasjonskompetanse og journalistisk håndverk (tekstlig og visuelt). Disse HiOAutdanningene jobber fra et profesjonsståsted sammen med universitetenes humaniora for offentligheten som samfunnsområde. HiOA har tatt mål av seg å satse på sterke fagmiljøer. Doktorgradsprogrammet ved ABI det eneste i landet vitner om fagmiljøets tyngde og viktigheten av studiene som tilbys. Institutt JM åpnet nylig et nytt masterstudium i journalistikk med utgangspunkt i et fagmiljø som publiserer sterkt og har en høy andel tilsatte i førstestillinger. Arkiv-, bibliotek- og mediesektoren er i rask endring og det er viktig at HiOA fortsetter å være i en ledende posisjon til å ta dette utdanningsansvaret. På HiOA er det flere enn de nevnte fagmiljøene som bidrar til offentlighetens struktur, og som dermed understreker betydningen av dette fokus for HiOA. Det gjelder skole og utdanning, med dens mål om demokratisk deltakelse. Det gjelder sosialfagene med begreper som inkludering, medborgerskap, ulikhet og marginalisering disse verdiene er grunnleggende i utdanningen i de sosialfaglige profesjonene ved HiOA, verdier som også er vesentlige når våre kandidater går inn i sine yrker, og i offentlig forvaltning, i en stadig mer sammensatt velferdsstat. Videre utdanner programmene i offentlig administrasjon kandidater til den infrastrukturen som bærer og gjennomfører demokratiske beslutninger. Faget ligger i et skjæringsfelt mellom offentlighet og politisk system. Også revisjonsstudiet kan ses i lys av offentlighetsbegrepet det dreier seg om gjennomsiktighet i virksomheter, det som gjør offentlig innsyn mulig og troverdig. Verdiskaping Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå i 2010 indikerer at etterspørselen etter personer med økonomisk administrativ utdanning vil øke i årene fram mot 2025. 1 En nyere SSB-studie viser imidlertid at grunnet veksten i utdanningskapasitet siden 1990-tallet vil tallet på nyutdannede fram 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/tilbud-og-ettersporsel-etter-hoyereutda.html?id=629447 Høgskolen i Oslo og Akershus side 2
mot 2030 være større enn antallet som går av med pensjon. Det vil bety en betydelig tilvekst. 2 Selv om det på landsbasis må vurderes om det kan bli et tilbudsoverskudd av masterkandidater i økonomi og administrasjon, er det rimelig å anta at mange av søkerne til disse masterstudiene vil ønske å studere ved en av de større institusjonene. Søkningen til masterprogrammet ved Høgskolen i Oslo og Akershus er meget høy, med 464 søkere til 55 studieplasser ved opptaket i 2014. I tillegg kan Oslo og Akershus forvente sterk økning i befolkning og arbeidsplasser samtidig som andelen av stillinger i regionen som forutsetter utdanning på UH-nivå er spesielt høy. Det er derfor grunn til å tro at etterspørselen etter personell med økonomisk-administrativ utdanning vil bli større enn i de fleste andre deler av landet. Det samme vil gjelde for profesjonsutdanningene og for etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning. De ulike profesjonsutdanningene omfatter i dag i liten grad ledelsesemner, samtidig som nettopp ledelse peker seg ut som et særlig etterspurt fagområde. Samtidig fører raske samfunnsendringer, kunnskapsutvikling og teknologiske endringer til økt behov for videreutdanning både i privat og offentlig sektor. Behovet for ledelseskompetanse må forventes å øke med utdanningsnivået i samfunnet og i takt med kompetansen hos de som skal ledes. Resonnementet bekreftes av de hyppige ledelsesrelaterte kunngjøringene på databasen for offentlige innkjøp (Doffin) og av jevnlige henvendelser til instituttene om lederopplæringsoppdrag. Den gode søkningen til masterstudiene innen økonomi administrasjon og ledelsesfag bekrefter denne tendensen. 3 HiOA har en unik geografisk nærhet til et bredt næringsliv og sentrale offentlige institusjoner. Samtidig har HiOA et særlig fortrinn i mulighetene for kopling mellom et sterkt fagmiljø innen organisasjon og ledelse, de ulike profesjonsutdanningene og samfunnsbehovene i og utenfor hovedstadsområdet. Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) har sterk søkning til sine programmer, og studentene gir gode tilbakemeldinger på utdanningstilbudet. En bevisst satsning har ført til et nytt masterstudium i økonomi og administrasjon (Siviløkonom) og en økning i fagstaben fra 10 til 24,7 årsverk hvorav 19,7 har førstekompetanse. Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) har overført emner fra tidligere bachelor i velferdsfag til den sosialfaglige porteføljen. Studietilbudet og forskningen ved instituttet retter seg nå i større grad mot ledelse og administrasjon i offentlig sektor. Studiene har god søkning og kandidatene går inn i relevante stillinger. Den pågående strategiske satsningen på HiOAs Lederskole/School of Management innebærer styrket innsats ved instituttene ØA og OAV om etter- og videreutdanning, oppdrag og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Satsingen omfatter et aktivt samspill med andre institutter og fakulteter (instituttene ABI, JM og SF, og fakultetene HF og LUI), og betyr en strategisk konsentrasjon av sterke fagmiljøer innad i høgskolen. Velferd Sosialfagene retter sin undervisning og forskning mot velferdsstatens viktigste aktører. I en tid da det sosiale er under press er det essensielt at profesjonene har en analytisk forståelse av personers sosiale omstendigheter, ikke bare individuelle skjebner. Våre kandidater yter hjelp til både de som inngår i, og de som faller utenfor, velferdssamfunnets ordninger. På høyere nivå blir også forskningens blikk rettet mot sosialpolitikk og velferdsstatens ordninger og systemer, nasjonalt og i sammenlignende internasjonale studier. Med sitt fokus på makt, avmakt, fattigdom, rettigheter og myndiggjøring (empowerment) bidrar sosialfagene med viktige premisser for demokrati og meningsfull deltakelse i samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt. Sosialfagene forvalter dermed et perspektiv som må 2 Gjefsen, Hege Marie et al. 2013. «Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?» Økonomiske analyser 3/2013. Statistisk sentralbyrå. 3 Økonomi og administrasjon: 464 søkere til 55 plasser; styring og ledelse 216 søkere til 30 plasser; bibliotek-styring og ledelse 24 søkere til 10 plasser. Tall fra FS-rapport 101.006. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3
undersøkes og fremmes på lik linje med den borger- og forvaltningstenkningen som de økonomiskeog administrative fagene tradisjonelt representerer. HiOA har samlet landets største forsknings- og utdanningsmiljø innen sosialfag og tilbyr utdanninger på både bachelor-, master-, og ph.d.-nivå. Studiene har klar internasjonal profil med muligheter for praksis i utlandet og et engelskspråklig masterstudium i International Social Welfare and Health Policy. Samtidig gir utdanningene den kompetansen som praksisfeltet i Norge etterspør. Det gjelder barnevernets behov for kandidater med ferdigheter i saksbehandling, og NAVs behov for kompetanse innen arbeidsinkludering. Det norske samfunnet er i demografisk endring og det er viktig at HiOA bidrar til profesjonenes kunnskap om og kritiske undersøkelse av velferd og aldring; eldre er ingen homogen gruppe og aldring handler om mer enn helsetilbud. HiOAs nye Senter for velferds- og arbeidslivsforsking (SVA), det tverrfakultære forskningsprogrammet på Helse, omsorg og velferd og SAMs forskningsgruppe for helse og sosialpolitikk, er sentrale i denne forskningsinnsatsen. Samtidig bidrar fagmiljøer ved institutt OAV og ØA sterkt til forskning på velferdsstatens ytelser og organisering gjennom blant annet studier av samhandling, organisering og styring i offentlig sektor, og organisering av frivillighet. Denne konsentrasjonen gir HiOA et strategisk fortrinn og mulighet til å utvikle emner og kurs på alle nivåer rettet seg spesielt mot de utfordringer samfunnet står overfor med en raskt voksende eldre befolkning. Viktigste målgrupper og partnere Som det blir poengtert i NIFUs underveisevaluering av HiOA må studentenes mulighet for læring i tilknytning til yrkeslivet og forskning med direkte relevans for profesjonene være kjernen i det universitetet HiOA vil realisere. Fagområdene ved SAM har tradisjonelt utdannet kandidater til offentlig sektor. I dag rekrutteres imidlertid mange av våre kandidater til private virksomheter. I fakultetets strategi 2020 legger vi vekt på at alle utdanningene skal trekke inn ressurspersoner fra praksisfeltet i undervisningen, åpne for delte stillinger og etablere hospiteringsordninger. Nasjonale fagråd og ekstern representasjon i høgskolens egne råd og styrer er gode arenaer for nettverksbygging og samarbeid med ulike næringer. For de sosialfaglige utdanningene vil kommunene, helsesektoren, og NAV fortsatt være særlig viktige samarbeidspartnere. Vi ser positivt på økt samarbeid og arbeidsdeling innad på HiOA for å sikre en hensiktsmessig studieportefølje med høy kvalitet på både gradsstudiene og etter- og videreutdanningene. Videre mener fakultetet at det i økende grad bør satses på strategiske partnerskap med sterke utenlandske institusjoner innen høyere utdanning og på forskerskoler både nasjonalt og i Norden. Dette vil bidra til å styrke til dels små fagmiljøer i høgskolesektoren. Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer I lokal strategiplan 2020 har SAM satt seg konkrete mål innenfor utdanning, FoU og samfunnsrettet virksomhet og formidling. Eksempler på disse er: gjennomgående studieløp der alle kvalifiserte kandidater skal kunne fortsette direkte fra bachelor til masterstudier. styrke den internasjonale profilen ved at alle institutter skal tilby et engelskspråklig tilbud på minimum ett semesters varighet innenfor sin portefølje øke forskerutdanningen til 3 ph.d.-programmer instituttene ABI, JM og SF skal være ledende i Norden på prioriterte forskningsområder Høgskolen i Oslo og Akershus side 4
institutt OAV og ØA skal samlet være blant de ledende fagmiljøene i Norge på forskning innen økonomi, organisasjon og ledelse FoU-publiseringen ved SAM skal være minst like stor som ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene ved de nye universitetene alle institutt skal ha FoU-prosjekter på prioriterte områder som tilsvare utdanningenes faglige profil, og det skal satses på økt samarbeid med praksisfeltet gjennom bl.a. følgeforskning Ved SAM har vi flere unge profesjonsfag hva angår FoU og forskningsnær undervisning. Det har imidlertid en tydelig utvikling når det gjelder FOU og forskningsnær utvikling ved SAM der to ph.d.- programmer er igangsatt, og det er masterstudier knyttet til alle fagfelt Resultatene vil komme på sikt; i de to ph.d.-programmene vil de første kandidatene bli uteksaminert først i 2015. Vi mener likevel at de overfor nevnte målsetningene vil kunne oppfylles innenfor gjeldende budsjettrammer. Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett I en situasjon der mulighetene for å få akkreditering som universitet er usikker selv når kriteriene for slik akkreditering er oppfylt, anbefaler vi en endring i universitets- og høgskolelovens 3-3-1 Faglige fullmakter. Per i dag er det kun institusjoner som er akkreditert som universitet som har fullmakt til fullt ut å bestemme hvilke masterstudier de skal tilby. For fagområder der høgskolene ikke kan tildele doktorgrad er det i dag departementet som gir slik tillatelse. Fakultetet mener at paragrafen bør endres slik at nasjonalt viktige utdanningsinstitusjoner som HiOA innvilges autonomi på lik linje med universitetene. Økende grad av samarbeid med aktører i næringsliv og forvaltning er en forutsetning for at HiOA skal kunne leve opp til visjonen om å utvikle ny viten og ny praksis. Samtidig yter eksterne aktører som NHO, NAV, helseforetakene, og mediebedriftene et økende press på fagmiljøene. Intensjonen er å påvirke og til dels styre innholdet i studienes program- og rammeplaner. Det er derfor viktig at universitets- og høgskolesektorens faglige autonomi fortsatt sikres gjennom UH-lovens 1-5 om faglig frihet og ansvar. Vårens student- og kandidatundersøkelser viser at vi tiltrekker oss studenter som ønsker seg mer praksis og studier som er «hands on». Flere av utdanningene ved SAM tilbyr praksisperioder i studier der praksis ikke er pålagt gjennom rammeplaner. Vi erfarer at det selv til studiene der praksis er pålagt er ressurskrevende å sikre nok praksisplasser og plasser av god kvalitet. Fakultetet trenger derfor en egen koordinator som kan arbeide strategisk med praksis i de samfunnsfaglige studieprogrammene. Samtidig ønsker vi at myndighetene i større grad stiller krav til aktuelle aktører om å ta imot studenter i praksis i offentlige biblioteker, arkiver, helseforetak, og i kommunenes og bydelenes NAV-sentra, barnevern- og velferdstjenester. Sammenslåing Fakultet for samfunnsfag mener at HiOA ikke aktivt skal søke å bli større gjennom nye fusjoner. Etter to nylige sammenslåinger (HiO/HiAk og AFI/NOVA) er det tid for konsolidering og å ta ut gevinstene av gjennomførte fusjoner på best mulig måte. HiOA bør samtidig markere at det er viktig å følge opp den langsiktige strategien som er lagt, bl.a. med å bli bedre når det gjelder studiekvalitet, arbeidslivskontakt og FoU. Videre bør vi signalisere at vi er villige til å gå i samtale med andre institusjoner om samarbeid evt. innlemmelse dersom dette kan løse spesifikke utfordringer i sektoren. Dag Jenssen dekan Marja Lundell fakultetsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus side 5