Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for trinn 8-13
Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4 4 Kjennetegn på utdanningen... 5 4.1 Profesjonsrettet og integrert... 6 4.2 Praksisnær og relevant... 6 4.3 Forskningsbasert og utviklingsorientert... 7 4.4 Krevende og ha høy kvalitet... 7 DEL II Innhold og fag i praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13... 9 5 Opptakskrav til PPU... 9 6 Pedagogikk og fagdidaktikk... 9 6.1 Oppbygging... 9 6.2 Innhold... 10 6.3 Læringsutbyttebeskrivelser for fagdidaktikk... 10 6.4 Læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk... 11 7 Praksisopplæringen... 12 7.1 Krav til praksisopplæringen... 12 7.2 Sertifiserte praksisskoler... 13 7.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen... 14 7.4 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis... 15 2
DEL I Felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13 1 Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn 8-13. Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: - Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 - Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 - Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning - Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger - Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn 8-13. Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med 1 Kvalifiserer også for trinn 1-7 3
rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. 4
Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4 Kjennetegn på utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn på lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 5
4.1 Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema. 4.2 Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens, arbeidslivets og samfunnets behov - Ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, 6
samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier. 4.3 Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet. 4.4 Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbyttet - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. 7
Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 8
DEL II Innhold og fag i praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 5 Opptakskrav til PPU Følgende krav for å bli tatt til praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 er formulert i forskriften: Mastergrad i et skolerelevant fag som gir undervisningskompetanse i et skolefag på trinn 8-13. Opptak forutsetter gjennomsnittskarakteren C eller bedre i det aktuelle faget. 60 studiepoeng i et skolerelevant fag, som gir undervisningskompetanse i et annet skolefag på trinn 8-13. Opptak forutsetter gjennomsnittskarakteren C eller bedre i det aktuelle faget. Med skolerelevante fag menes fag som er relevante for undervisning på trinn 8-13 og som tilbys av lærerutdanningene. Skolerelevante fag tilsvarer ikke nødvendigvis skolefaget. Lærerutdanningsinstitusjonene avgjør selv hvilke fag som skal godkjennes som skolerelevante fag ut fra føringen om at faget skal gi undervisningskompetanse i skolefag på trinn 8-13. Med skolefag menes alle fag i gjeldende læreplan for ungdomsskolen og videregående opplæring, altså fag elevene på disse trinnene skal ha undervisning i. Ettersom ungdomsskole og videregående opplæring har ulike skolefag vil det være tilstrekkelig at det skolerelevante faget gir undervisningskompetanse i skolefag enten på ungdomsskolen eller i videregående opplæring. 6 Pedagogikk og fagdidaktikk 6.1 Oppbygging Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8 13 bygger på femåring mastergrad med fag som kvalifiserer for undervisning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Utdanningen skal være et profesjonsstudium som sammensmelter avsluttede fagstudier med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis på en måte der disse tre disiplinene utprøves og øves integrert. Praktisk-pedagogisk utdanning knytter kandidatens bakgrunn i fag til utfordringene som kandidaten vil møte som profesjonell utøver i skolen. Utdanningen skal være profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være tilpasset kandidatens faglige bakgrunn og organiseres på en måte som sikrer progresjon. Praktisk-pedagogisk utdanning består av følgende komponenter: 30 studiepoeng pedagogikk 30 studiepoeng fagdidaktikk Minst 60 dager praksis skal inngå som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk Fagdidaktikken skal knyttes til studentenes masterfag og et annet skolerelevant fag i studentens fagbakgrunn. 9
Rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning har overordnede beskrivelser av læringsutbytte for det samlede studiet. Retningslinjene praktisk-pedagogisk utdanning beskriver og spesifiserer her læringsutbyttet fordelt på temaene profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling i henholdsvis fagdidaktikk og pedagogikk. Læringsutbyttebeskrivelser for praksis er plassert i kapittel 8 Praksisopplæringen. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagdidaktikk gjelder for to skolefag. 6.2 Innhold Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, danning, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Praktisk-pedagogisk utdanning skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Skolens evne til å løse sine oppgaver er avgjørende for elevenes og samfunnets utvikling, økonomisk, kulturelt og verdimessig. Praktisk-pedagogisk utdanning skal gi kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv slik at lærere forstår og kan utfordre skolens fundament og rolle i samfunnet. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og hvor det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. På praktiskpedagogisk utdanning skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette legger påvirker for skolens arbeid. Danning er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Danning kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og skjer innenfra hos den enkelte student. Danning og danningsidealer skal være tematisert innenfor praktisk-pedagogisk utdanning. 6.3 Læringsutbyttebeskrivelser for fagdidaktikk Profesjonskunnskap har inngående kunnskap om fagenes plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i skolen kan analysere og anvende relevant forskning knyttet til formidling og undervisning av fagene har avansert kunnskap om et bredt repertoar av læringsstrategier og arbeidsmetoder i fagene samt læremidler i undervisningen kan analysere faglige utfordringer for ulike elevgrupper i forskjellige skoleslag har avansert kunnskap om ungdomskultur, spesielle utfordringer på ungdomstrinn og i videregående opplæring og kan kommunisere og anvende dette faglig Profesjonsutøvelse kan analysere læreplaner i fag for ungdomstrinnet og videregående skole og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen 10
kan planlegge, gjennomføre og begrunne undervisning i fagene med og uten teknologiske hjelpemidler kan lede og motivere elever i det faglige arbeidet og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen og tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevens ulike læringstempo, deres interesse for faget og evne til abstrakt tenkning. kan gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for karakterer Profesjonsutvikling kan orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis kan videreutvikle egen kompetanse gjennom å orientere seg i faglitteratur og kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger og foresatte kan reflektere over og kontinuerlig forbedre sin faglige klasseromspraksis og styrke undervisningen i fagene kjenner til og kan bidra med fagetiske meninger og vurderinger kan analysere og formidle avansert innhold i fagene og kan kommunisere dette til elever og kolleger 6.4 Læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk Profesjonskunnskap har solide teoretiske perspektiver på danning, utdanning, utvikling og læring, demokrati og likeverd har inngående kunnskap om sosialisering og etnisitet, spesielt blant ungdom har kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har solide kunnskaper om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt har solide teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Profesjonsutøvelse kan analysere læreplaner og utvikle egne planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov kan lede, veilede og motivere enkeltelever, og skape konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidsinstanser for skoleverket kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevens forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver 11
Profesjonsutvikling har solide kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon og rammebetingelser og styringsstruktur viser en autonom og yrkesetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt har inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og selvstendig gjennom teoretisk og empirisk kunnskap og der i gjennom bidra til utvikling og endring av egen praksis og av skolen kan bidra til analyse og diskusjon av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser i utvikling av demokratiske samfunn, lokalt og globalt. 7 Praksisopplæringen 7.1 Krav til praksisopplæringen I praksisopplæringen skal studentene utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Praksisdagene kan deles opp, slik at de for eksempel tas som halve dager. Ved slike oppdelinger må institusjonen sørge for at det likevel gis tilbud om praksis som tilsvarer 60 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Institusjonene skal legge til rette for samarbeid om praksisopplæringen. Praksis skal være relevant og integrert, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har fagbakgrunn i. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: - Samarbeid om veiledning - Veilederkompetanse hos praksisveileder - FoU-kompetanse hos praksisveileder Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Praksisveilederen må også ha FoU-kompetanse. Det vil si faglig fordypning tilsvarende mastergrad, og i tillegg 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode / vitenskapsteori der dette ikke er en del av fagbakgrunnen. 12
Vurdert innebærer: - Samarbeid om vurdering - Vurderingskriterier - Vurderingsuttrykk - Krav til progresjon Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og læringsutbytte for praksis. Praksisskole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis. Det er viktig å sikre at overnevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Det skal settes konkrete mål og ønsket oppnådd læringsutbytte for praksisperioden i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene beskrevet under. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Studentene skal siste semester i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Dette skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn - Yrkesretting - Praksis på egen arbeidsplass Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. I tillegg at skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn i videregående skoles fellesfag møter elever på ulike programmer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. 7.2 Sertifiserte praksisskoler Praksisopplæringen skal foregå ved sertifiserte praksisskoler. For å bli sertifisert som praksisskole må skolen kvalifisere seg på følgende tre områder: 1) Personalets kompetanse: En sertifisert praksisskole må tilfredsstille faglige krav. Disse er først og fremst knyttet til sentrale skolefag der skolen skal ha faglige ressurspersoner som har FoU-kompetanse Ansatte som skal fungere som praksisveiledere skal ha tilfredsstillende faglig fordypning for å kunne veilede studenter som er på masternivå. 13
2) Arena for forsknings- og utviklingsarbeid: En sertifisert praksis skole skal involvere seg i og være arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid som drives i samarbeid mellom institusjonens forskere, studenter og tilsatte ved skolene. Skolen skal legge vekt på forskningsbasert kunnskap og selv drive aktivt utviklingsarbeid. 3) Samfunnsorienterte institusjoner: En sertifisert praksisskole skal være en samfunnsaktiv institusjon som bygger relasjoner til foreldre, samfunnet for øvrig, og til andre skoler lokalt og gjerne internasjonalt. Som sertifisert praksisskole vil man forventes å være ressurs for andre skoler i regionen For å inngå samarbeid med en praksisskole må utdanningsinstitusjonen påse at disse punktene er innfridd. Institusjonene må selv utarbeide rutiner for sertifisering og utvikling av samarbeid med praksisskoler. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene i lærerutdanningsfagene. Det må etableres et langsiktig og forpliktende samarbeid om undervisningsopplegg i praksisopplæringen og lærerutdanningsfagene Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av innovative undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i forbindelse med FoU-arbeid og mastergradsarbeid. Studentene skal dessuten kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid ved praksisskolen. Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolen. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis i studieåret og ved studieårets slutt. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisopplæring skal innarbeides i institusjonenes kvalitetssystem. 7.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskoleavtale(r)) mellom utdanningsinstitusjon, praksisskole og skoleeier. 14
Avtalen(e) skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Utdanningsinstitusjonen programplan o Forskrift for skikkethetsvurdering Partnerskolens ansvar o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Utdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 7.4 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis Læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor gjelder hele praksisopplæringen i PPU 8-13. Det er imidlertid viktig at institusjonene utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for hver enkelt praksisperiode slik at hver periode kan vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Institusjonene må påse at praksisperiodene totalt sett oppfyller følgende læringsutbytte: Kunnskap Ferdighet har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer, og da særlig for elever på trinn 8-13 har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid har erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen kan alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring kan variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering kan være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis kan samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen 15
Generell kompetanse kan reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger kan initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler 16