Del 2 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.
For deg som framtidig yrkesutøver i oppvekst-, helse- eller sosialsektoren vil hygiene alltid være en viktig del av arbeidsdagen. I alt arbeid som innebærer nær kontakt med andre mennesker, er det fare for at du som yrkesutøver kan spre smitte eller selv bli utsatt for smitte. Enten du arbeider med syke som trenger pleie, barn som skal ha mat, eller assisterer tannlegen, er det viktig å ha god hygiene. Eksemplet viser hvordan en person kan smitte en annen. Smitte spres gjennom det vi kaller smittekjeden, og det er derfor viktig å bryte denne kjeden. I denne delen skal du lære om smittekjeden og hvordan vi kan forebygge smitte. Vi utsettes stadig for mikroorganismer, blant annet virus og bakterier, som kan gjøre oss syke. Likevel blir vi ikke syke hver gang vi er i kontakt med et smittestoff. Grunnen til det er at kroppen forsvarer seg mot mikroorganismer. De gangene vi blir syke, er det som oftest kroppens forsvar som tar knekken på mikroorganismene. Hvordan kroppens forsvar er bygd opp og fungerer, skal du også få lære i denne delen. Du har sikkert blitt smittet av andre mange ganger. Tenk etter hva du vet om hvordan du har blitt smittet. Kanskje husker du også hvordan kroppen reagerte når du var syk? Noter disse erfaringene. Organiser gjerne notatene i bobler rundt problemstillingen/emnet.
Sigrid er lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i en barnehage. På hennes avdeling er barna fra ett til tre år. I historien nedenfor ser vi at hun får god bruk for det hun lærte på skolen om smitte, og hvordan hun skal hindre at smitten sprer seg. Sigrid vet at feber og diaré kan være tegn på omgangssyke. Hun prøver å hindre at smitte spres til de andre barna: Hun bruker engangshansker når hun skifter bleie. Hun knyter sammen søppelposen med den brukte bleia. Hun vasker hendene sine. Hun desinfiserer stellebordet med sprit. Hun desinfiserer legoklosser, bestikk, glass og tallerken i oppvaskmaskinen. Hun holder Emma unna de andre barna mens hun venter på at far skal komme.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Hvis du arbeider et sted der det er mange mennesker, for eksempel i en barnehage eller skole, på et sykehjem eller et sykehus, er det stor fare for å kunne spre smitte til mange. Med kunnskap om hygiene og gode hygienevaner i arbeidsliv og privatliv kan du bidra til å forebygge sykdom hos deg selv og andre. Til tross for mye kunnskap om hvordan smitte spres, er det stadig nye episoder med spredning av smittestoff, for eksempel salmonella i mat og forurensning av drikkevann. I dette kapitlet skal du lære om hva du kan gjøre for å forebygge at smitte spres til andre. For å vite hva du skal gjøre, må du først kjenne til smittekjeden, som beskriver hva som må til for at smitte kan spres. Så må du vite hva du skal gjøre for å forebygge smittespredning. Før du går videre Les historien om Sigrid en gang til, og tenk deg ut fra det Sigrid gjør hvordan omgangssyke smitter. Tenk på en gang du var syk. Vet du på hvilken måte du ble smittet, og kunne du hindret at du ble smittet? Kjenner du til andre smittemåter? Les læreplanmålet på forrige side og lag deg dine egne læringsmål. Når du har arbeidet deg gjennom hele kapitlet, kan du sjekke om du har nådd målene dine. 77
Det er mindre enn 200 år siden vi forsto hvordan smittespredning skjer. Ikke før omkring 1850 oppdaget dr. Ignaz Semmelweis at smittestoff ble overført med hendene fra døde til friske levende. Ingen trodde på han. I dag har vi god kunnskap om hvordan mikroorganismer smitter fra ett menneske til et annet. Denne kunnskapen er grunnlaget for å forstå hva vi må gjøre for å hindre smittespredning. For at en skal bli smittet av en infeksjon, må disse faktorene være til stede: smittestoff smittekilde (eller smittebærer) med smitteutgang smittemåte smittemottaker med smitteinngang Disse faktorene utgjør det vi kaller en smittekjede. Vi skal se på et eksempel som viser smittekjeden. Vi skal nå se på hvordan Silje smittet Eva og knytte begrepene i smittekjeden til eksemplet: Smittestoffet er her influensavirus. Silje har viruset i seg; dermed er Silje smittekilde (og smittebærer). Smittestoffet kommer ut fra Silje gjennom dråper (smitteutgang). Når Silje hoster, sprer influensaviruset seg ved at dråper fra hosten kommer inn i Eva gjennom nese og munn (smitteinngang). At dråpene med smit-
:: Hvordan hindre smitte Kap. testoffet fraktes i lufta, kaller vi smittemåten. Eva er smittemottaker. Når Eva har fått i seg smittestoffet, har også hun blitt smittekilde (og smittebærer). Slik føres smitten videre. For å hindre en infeksjon er det nok å bryte ett av leddene i kjeden. Vi skal se nærmere på de enkelte leddene i smittekjeden. Smittestoff Smittestoff er mikroorganismer som kan gjøre oss syke. Mikroorganismer betyr små organismer, men de fleste av dem kan ses i et mikroskop. Det er mange typer mikroorganismer. De vanligste som kan gjøre oss syke, er: :: bakterier :: sopp :: protozoer :: virus Smittestoff er mikroorganismer som bakterier, sopp, protozoer og virus. Har du hørt om noen av disse før? Hva har du hørt om dem? Vi skal se nærmere på mikroorganismene og hvordan de kan gjøre oss syke. Bakterier Det er bakterier nesten overalt, men bare noen av dem gjør oss syke. Bakterier er en helt nødvendig del av livet på jorda. Uten dem ville ikke annet liv vært mulig. De lever i samspill med planter, dyr og mennesker. Mange bakterier bryter ned dødt organisk materiale, og det er bakterier som sørger for å omdanne døde blader til jord. Andre bakterier lever på og i menneskekroppen, og noen bakterier beskytter oss mot andre bakterier som kan gjøre oss syke. Eksempler på noen sykdommer som er forårsaket av bakterier, er gonoré, hjernehinnebetennelse, sårinfeksjon, lungebetennelse, urinveisinfeksjon og tuberkulose. Bakteriene som kan gjøre oss syke, trives godt med de forholdene som er i menneskekroppen. I menneskekroppen er det: :: næringsstoffer fra kroppen vår :: temperatur på ca. 37 C :: surhetsgrad med ph på ca. 7,4 som i blod og vevsvæske :: fuktighet 65 prosent av kroppen er vann :: oksygen, som vi puster inn og transporterer til cellene Bakterier er en nødvendig del av livet på jorda, men noen gjør oss syke. Bakteriene som gjør oss syke, trives i menneskekroppen. 79
Noen få bakterier kan ikke leve hvis det er oksygen til stede. Stivkrampebakterien er en slik bakterie. De trives i dype sår der det ikke er oksygen. Bakteriene er bygd opp omtrent som de cellene vi har i kroppen, bortsett fra at de har cellevegg utenfor cellemembranen. I tillegg har noen bakterier kapsel som gjør det vanskelig for kroppen å ødelegge bakterien flageller som gjør at bakterien kan bevege seg og dermed spre seg lettere giftstoffer (toksiner) som gjør oss syke Når bakteriene oppholder seg på et sted der de trives, formerer de seg. I løpet av et par timer kan én bakterie ha blitt til mange tusen. Noen bakterier kan gå inn i en slags dvaletilstand når forholdene rundt dem blir dårlige. Når bakteriene er i dvaletilstand, kalles de bakteriesporer. Bakteriene kapsler seg inn, tørker inn og blir mindre. Bakteriesporer kan tåle opp til 120 C uten å dø, og de kan leve i flere år. De fraktes med støv, og når de kommer til et sted der de trives, vil de igjen omdannes til bakterier og fortsette å formere seg. Soppene ligner også cellene i kroppen vår, men de er litt større enn bakteriene. Noen av soppene kan føre til sykdom, men de fleste er nyttige. Det finnes mange typer mikroskopiske sopper i naturen. Mange av dem får døde dyre- og planterester til å mugne og råtne, bare noen få er sykdomsframkallende.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Muggsoppene kan være både nyttige og skadelige. En spesiell type muggsopp brukes til å lage medisinen penicillin, som er en type antibiotikum. Mange oster blir lagd ved hjelp av muggsopper som danner stoffer med god smak. Men det finnes også skadelige muggsopper som vokser på matvarer som ost og syltetøy. De kan inneholde giftstoffer (toksiner), og slik muggsopp bør derfor fjernes. Fordi muggsoppen har forgreininger som kan vokse ned i maten, må vi fjerne mer enn det som er synlig. Gjærsopp brukes til å heve bakverk og til å lage alkohol. En spesiell gjærsopp finnes normalt i slimhinner, blant annet i munnhulen og i kvinnens skjede. Her lever den i balanse med noen bakterier. Denne balansen kan forstyrres ved for eksempel antibiotikabehandling som dreper bakterier som normalt finnes der. Da kan soppen formere seg og gi infeksjon. De vanligste sykdomsframkallende soppene gir hudinfeksjon, som neglsopp og fotsopp. Protozoer Protozoene regnes som de minste blant dyreartene. De er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. Derfor grupperer vi dem sammen med mikroorganismer. De er encellete, men større enn bakterier og sopp. Noen av dem kan gi sykdom hos mennesker, blant annet smittsom infeksjon i skjeden. Protozoer kan også finnes i katteavføring, som kan føre til fosterskade dersom gravide utsettes for denne smitten. I tropiske strøk er protozoer mer utbredt og fører oftere til sykdom, for eksempel malaria. Virus Virus er den minste organismen en kjenner til som kan gi infeksjon. Alle virus kan gi sykdom. Virus har ikke eget stoffskifte, men formerer seg ved å trenge inn i levende celler og overta produksjonen i cella. Enkelte virus kan gå inn i en dvaletilstand, men hvis allmenntilstanden blir svekket, «våkner» viruset opp igjen og gir symptomer. Et eksempel er herpesviruset, som ligger i dvale i nerveceller som er knyttet til for eksempel munnviken og gir munnsår. Eksempler på andre sykdommer som forårsakes av virus, er forkjølelse, influensa, vannkopper, vorter, hepatitt og aids. flagell Sopp er nyttig i mange sammenhenger noen kan gjøre oss syke. Protozoene er mikroskopiske dyr. Noen kan gjøre oss syke. Alle virus kan gi sykdom. Virus er ikke levende, men formerer seg inni levende celler. arvestoff 81
Smittekilden er der mikroorganismene eller smittestoffet kommer fra, og oftest er mennesker smittekilden. Et menneske som har lungebetennelse, er smittekilde (smittebærer) av det smittestoffet som gir lungebetennelse. I noen tilfeller er dyr smittekilden. Et eksempel på det er en hund som har rabies (hundegalskap). Den er smittekilden til smittestoffet som gir rabies. Infisert mat og vann kan også være en smittekilde. Når vi har et smittestoff i oss, kan vi smitte andre: før vi blir syke mens vi er syke etter at vi har vært syke uten at vi er syke (frisk smittebærer) Den tiden det tar fra vi får smitten i oss til vi blir syke, kalles inkubasjonstid. Inkubasjonstiden varierer fra sykdom til sykdom, fra noen timer som ved matforgiftning, til mange år som ved aids. De fleste barnesykdommene har en inkubasjonstid på ca. to uker. Noen sykdommer smitter i inkubasjonstiden, altså før en selv vet at en er smittet. Da er det vanskelig å hindre at andre blir smittet.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Noen eksempler på sykdommer, inkubasjonstid og når sykdommen smitter: Sykdom Inkubasjonstid Når sykdommen smitter vannkopper 2 uker fra noen dager før utslettet bryter ut, til skorpene har falt av influensa 1 4 dager fra to dager før til to dager etter sykdomsutbruddet hepatitt (B) 2 6 måneder fra en er smittet til 4 5 uker etter sykdomsutbruddet (sykdommen varer vanligvis i et par måneder) kikhoste 5 14 dager fra sykdomsutbrudd og i opptil 6 uker For de fleste sykdommene er vi mest smittefarlige etter at sykdommen har brutt ut. Det gjelder for eksempel ved forkjølelse og influensa, som gir store mengder smittestoff i nese og svelg. Vanlige symptomer ved forkjølelse og influensa er å hoste og nyse, og på denne måten slynges smittestoffet ut og kan overføres til andre. Etter en sykdomsperiode er det mindre smittestoffer i kroppen. Likevel kan vi være smittebærere. Vi føler oss friske, er ute blant folk igjen og treffer flere mennesker enn i sykdomsperioden. Det hender også at vi kan ha et smittestoff i oss uten at vi blir syke av det; vi er friske smittebærere. Friske smittebærere kan smitte mange fordi de ikke vet at de bærer smitte i seg. For at en smittebærer skal kunne smitte andre, må smittestoffet ha en smitteutgang. En smitteutgang vil si måten smittestoffet kommer ut av kroppen på. Vi er oftest mest smittsomme når vi er syke. Frisk smittebærer er en som har smittestoffet i seg, men er frisk. Smittestoffet kommer ut av smittekilden gjennom en smitteutgang. Smittestoffet kan komme ut med :: urin og avføring :: spytt og slim :: blod og vevsvæske :: sæd og skjedesekret 83
Når det er sykdomsframkallende mikroorganismer til stede, vil det alltid være en mulighet for smitte. For at et menneske skal bli smittet, må smittestoffet overføres fra en smittekilde til en smittemottaker, som oftest er det fra et menneske til et annet. Denne overføringen kalles smittemåte. Hvis vi kjenner smittemåtene, har vi bedre muligheter for å bryte dem. De viktigste tiltakene for å hindre at noen blir smittet, er å bryte smittemåtene. De ulike smittemåtene er: kontaktsmitte, direkte og indirekte luftsmitte/dråpesmitte mat- og vannsmitte blod- og vevssmitte mor barn-smitte
:: Hvordan hindre smitte Kap. Kontaktsmitte Kontaktsmitte vil si at smittestoffet overføres ved direkte eller indirekte kontakt med smittekilden. :: Direkte kontakt kan være et håndtrykk, et kyss eller samleie. Seksuelt overførbare infeksjoner overføres ved direkte kontakt. :: Ved indirekte kontakt blir smittestoffet overført fra den som har smittestoffet, til en gjenstand, og fra gjenstanden til en som ikke har smittestoffet. For eksempel kan smittestoffet overføres ved at flere bruker samme dørhåndtak, brusflaske, såpestykke eller vannkran. Kontaktsmitte vil si at smittestoffet overføres ved direkte eller indirekte kontakt. Luftsmitte/dråpesmitte Luftsmitte/dråpesmitte vil si at smittestoffet fraktes med støv eller dråper gjennom lufta. Når vi hoster eller nyser, slynges det ut en mengde små dråper. Hvis disse dråpene inneholder smittestoff, er det stor risiko for at smitten overføres til andre. Selv om dråpene faller ned på gulvet, kan smittestoffet virvles opp igjen i støv. Mye støv og skitt gir gunstig miljø for mikroorganismene. Er det varmt og fuktig, vil smittestoffene trives ekstra godt. Når dråpene med smittestoff legger seg på gjenstander som senere tas i bruk av andre, får vi en kombinasjon av smittemåter luftsmitte og indirekte kontaktsmitte. Mat- og vannsmitte Mat- og vannsmitte vil si at smittestoffet overføres gjennom mat og drikke. Smittestoff i mat kan stamme fra mange steder. Det kan være urene hender, en som hoster eller nyser på maten, feil oppbevaring eller behandling av mat og smittede dyr. Når vi reiser til utlandet, kan vi bli syke fordi det ofte er andre mikroorganismer i maten og vannet der enn de vi er vant til. Blod- og vevssmitte Blod- og vevssmitte vil si at smittestoffet kommer inn i kroppen gjennom sår eller direkte inn i blodet. Vanlige årsaker er forurensede sår, særlig ved dype stikksår, dyrebitt og infiserte sprøytespisser. Dette kan forårsake for eksempel stivkrampe, hundegalskap, hepatitt B, hepatitt C og hiv-infeksjoner. Insektsmitte er en undergruppe av blod- og vevssmitte. I vårt land er det ikke vanlig at insekter sprer sykdommer, bortsett fra flått (se side 337). I tropiske land forekommer insektsmitte oftere. Eksempler er tsetseflua, som kan gi sovesyke, og mygg, som kan overføre malaria. Luftsmitte/dråpesmitte vil si at smittestoffet fraktes med støv eller dråper gjennom lufta. Mat- og vannsmitte vil si at smittestoffet overføres gjennom mat og drikke. Blod- og vevssmitte vil si at smittestoffet kommer inn gjennom sår eller direkte i blodet. 85
Mor barn-smitte vil si at en syk mor smitter fosteret via blodet. Sykdommer som overføres på denne måten, er for eksempel hepatitt B, aids, syfilis, toksoplasmose og røde hunder. Disse sykdommene kan føre til alvorlig sykdom eller skade på fosteret. Faren for å få røde hunder er liten i dag, fordi alle barn og unge får tilbud om vaksine mot denne sykdommen. Gravide kvinner som reiser til Syden, advares spesielt mot smitte fra katter og hunder for å unngå toksoplasmose, en sykdom som kan føre til store misdannelser hos fosteret. Smittemottaker er den som blir smittet. For at vi skal kunne bli smittet, må smittestoffet finne en vei inn i kroppen. Det kaller vi smitteinngang. Smitteinngang kan være: munnen (til mage-/tarmkanalen) nesa (til bihuler, ører, luftveier og lunger) øyne urinrøret (til urinblære og nyrer) skjeden (til underlivsorganene) skadet hud Når smittemottaker er blitt smittet, er han samtidig blitt smittekilde og dermed en smittebærer. Gjennom smitteutgangene kan smittestoffet komme ut, og med ulike smittemåter kan han smitte andre. Hvis ikke kjeden brytes, føres den smittsomme sykdommen videre.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Hvordan kan vi bryte smittekjeden? I dagens samfunn er det mange tiltak som bidrar til å hindre smitte. God hygiene er et tiltak som har vært kjent lenge. Sykepleier Florence Nightingale klarte å redusere dødeligheten blant sårede soldater i Krimkrigen 1853 1856, fra 42 prosent til 2 prosent ved hjelp av god hygiene. I moderne tid har vi fått mer kunnskap, og i tillegg har vi fått både antibiotika og vaksiner som bidrar til å redusere smitte. God hygiene er et viktig tiltak for å bryte smittekjeden. Tiltakene for å hindre smittespredning er: :: personlig hygiene :: mathygiene :: renhold :: desinfeksjon :: sterilisering :: isolasjon :: antibiotika :: vaksine :: samfunnshygiene Personlig hygiene Personlig hygiene er et stort felt, men i denne sammenhengen handler det først og fremst om ikke å spre mikroorganismer til andre. Like viktig er det å ikke overføre andres mikroorganismer fra en person til en annen. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren vil du ofte være fysisk nær mange mennesker, og er dermed en mulig smittespreder. Både fra hud, hår og klær kan vi spre smittestoffet. I tillegg trives mikroorganismene godt i smykker og ringer. God personlig hygiene for å hindre smitte er derfor viktig. Du kan spre smitte fra hud, hår, klær og smykker. Tiltakene er: :: God håndhygiene. :: Regelmessig dusj og hårvask, og håret bør samles hvis det er langt. :: Rene klær (på helseinstitusjoner skiftes arbeidstøy daglig). :: Ikke bruke smykker, ringer og klokke når du arbeider nær mennesker og med mat. :: Hoste og nyse vekk fra andre, og bruke papirlommetørkle, som kan kastes. 87
Håndhygienen regnes som det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning. I stor grad er det hendene vi bruker når vi arbeider med mennesker. Vi tar på mennesker og alt utstyr som vi bruker når vi arbeider med dem. For å hindre smittespredning fra person til person, eller fra person til mat, må vi vaske hendene eller desinfisere dem. Vi skal se nærmere på hvordan håndvask og hånddesinfeksjon skal utføres. Håndvask med såpe og vann Hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk, kunstige negler. Armbånd og klokke tas også av. Hendene fuktes med vann, og såpe fordeles slik at alle flater blir fuktige. Gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 (helst 60) sekunder. Skyll såpa grundig av under rennende vann. Tørk huden grundig med engangs håndtørkepapir. Håndvask i minst 30 sekunder gir mikrobereduksjon på 99 %. (Kilde: Folkehelseinstituttet/www.fhi.no) Hånddesinfeksjon er et godt alternativ til håndvask når du arbeider. Når du ikke er synlig forurenset på hendene, skal du bruke hånddesinfeksjon. Hendene skal være fri for ringer, smykker, neglelakk, kunstige negler. Det er en fordel at armbånd og klokke også tas av. Hendene må være synlig rene og tørre når desinfeksjonsmidlet påføres. Bruk minimum 3 ml desinfeksjonsmiddel, men alltid så mye at alle flater på hendene blir fuktige. Gni inn middelet til huden blir tørr, minst 15 (helst 30) sekunder. Hånddesinfeksjon i minst 15 sekunder gir mikrobereduksjon på 99 %. (Kilde: www.fhi.no)
:: Hvordan hindre smitte Kap. Mathygiene God hygiene på kjøkkenet er viktig for å hindre vekst og spredning av sykdomsframkallende bakterier og sopp. Bakterier og sopp er de vanligste mikroorganismene som spres gjennom matvarer. Hvis du ikke behandler matvarene riktig, risikerer du å spre smitte til alle som spiser maten. Det kan få alvorlige konsekvenser. På side 167 kan du lese mer om hvordan du kan hindre smittespredning på kjøkkenet. God hygiene på kjøkkenet hindrer spredning av bakterier og sopp. Renhold For å fjerne mikroorganismer kan vi vaske. Når vi vasker, fjerner vi mikroorganismer mekanisk. Det letter renholdet hvis rommene er innredet slik at det er lett å komme til på alle overflater. Møbler, gardiner og tepper samler støv, særlig hvis de har lodden overflate. Et teppe kan inneholde opp til én kilo smuss per kvadratmeter uten at det er synlig på overflaten. Løse tepper bør derfor tas ut og bankes, mens faste tepper må rengjøres med teppebanker med jevne mellomrom. Husstøvmidden lever av flass fra huden og trives derfor spesielt godt i senga. Det hjelper å støvsuge sengene og lufte sengetøyet. Hovedrengjøring, det vil si grundig rengjøring, bør gjøres minst én gang i året. Da er det spesielt viktig å fjerne smuss fra områder hvor det er fuktig, og der det kan ligge matrester. På begge steder trives mikroorganismer godt. Tidligere ble det alltid brukt såpe og vann når vi vasket. Av hensyn til både inventaret og miljøet anbefales det i dag å bruke mindre vann og forurensende vaskemidler. Nye hjelpemidler som mikrokluter og mopp har ført til at rengjøringen i større grad gjøres med lite eller uten vann og såpe. Mikroorganismer fjernes mekanisk når vi vasker. Støv samles i møbler, tepper og gardiner, og husstøvmidd trives i senga. Renhold utføres i dag med lite vann og såpe. Desinfeksjon Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer. Desinfeksjon er nødvendig når det samme utstyret skal brukes av flere personer i for eksempel en barnehage eller et sykehus. Desinfeksjon kan gjøres med høy temperatur eller med kjemiske desinfeksjonsmidler. Eksempler på desinfeksjon med høy temperatur er å koke utstyr, bruke oppvaskmaskin med 85 grader på vannet og dekontaminator, som brukes til utstyr som vaskevannsfat, urinflaske og bekken på sykehus og sykehjem. Hvis utstyret ikke tåler høy temperatur, kan man bruke kjemiske de sinfeksjonsmidler. Blodsøl bør også alltid behandles med kjemisk desinfeksjon. Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer og brukes på utstyr som flere bruker. Desinfeksjon gjøres med høy temperatur eller kjemiske desinfeksjonsmidler. 89
Når vi steriliserer noe, dør alle mikroorganismer. Utstyr som skal brukes på områder der det skal være fritt for bakterier, skal være sterilisert. Det gjelder for eksempel under huden og i nedre luftveier. Sprøyter og operasjonsutstyr er sterilisert. Det finnes flere steriliseringsmetoder, og alle krever spesielt utstyr. Eksempler er autoklavering og stråling. Isolasjon vil si å stenge ute smittestoffet. Når vi holder oss hjemme fra skole eller jobb noen dager på grunn av en smittsom sykdom, er det en måte å isolere seg på som hindrer at flere blir smittet. Isolasjon brukes daglig for å hindre smittespredning i sykehus. Mennesker med alvorlige smittsomme sykdommer behandles på enerom med mer eller mindre strengt smitteregime. Smitte regime vil si regler for hvilke tiltak som trengs til ulike smittsomme sykdommer. I 1928 oppdaget biologen Alexander Fleming en sopp som kunne drepe bakterier. Soppen produserte et stoff som kalles penicillin. Penicillin er en type antibiotika. Siden da har det blitt utviklet mange ulike typer antibiotika. Antibiotika dreper eller hemmer levende mikroorganismer slik at de ikke kan gjøre mer skade på en som er smittet. Antibiotika kommer av anti imot og bios liv. Antibiotika har først og fremst til oppgave å hjelpe en syk til å bli frisk. Men ved å gjøre den syke frisk, vil også smittespredning hindres. Bruk av antibiotika har den ulempen at enkelte bakterier og sopper som normalt skal være i eller på kroppen, også drepes, og bakterier eller sopper som ikke reagerer på antibiotika, kan formere seg og føre til sykdom. Det er også mulig for bakterier å utvikle motstandskraft (resistens) mot et antibiotikum, slik at behandlingen ikke hjelper. Ved høyt forbruk av antibiotika kan en risikere at mange bakterier utvikler resistens.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Hvis det er et virus som har angrepet, hjelper ikke antibiotika. Antibiotika hjelper bare mot levende celler som bakterier, sopp og protozoer. Virus er ikke levende celler og reagerer derfor ikke på antibiotika. Det er bare noen få virus det finnes medikamenter mot. De fleste virusinfeksjoner går over ved hjelp av kroppens eget forsvar. Vaksine I tillegg til kunnskap om smitte har det de siste 50 årene blitt utviklet mange vaksiner. Det har hatt stor betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer. I Norge har vi et vaksinasjonsprogram som tilbys alle barn og unge. Det er vaksiner mot både virussykdommer og bakterieskapte sykdommer. Eksempler på virussykdommer som det gis vaksiner mot, er meslinger, kusma og røde hunder. Kikhoste, stivkrampe og tuberkulose er eksempler på sykdommer som forårsakes av bakterier. Vaksinene i vaksinasjonsprogrammet er mot sykdommer som kan føre til komplikasjoner. I dag tilbys følgende vaksiner: Vaksine forebygger mange infeksjonssykdommer. Alder Vaksinasjon mot 3 måneder difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt 5 måneder difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt 11 12 måneder difteri-stivkrampe-kikhoste, Hib-infeksjon, poliomyelitt 15 måneder meslinger-kusma-røde hunder 6 8 år poliomyelitt 11 12 år difteri-stivkrampe 12 13 år meslinger-kusma-røde hunder humant papillomavirus (HPV) (bare jenter) (1. gang skoleåret 2009/2010) Ungdomsskolen poliomyelitt, tuberkulose (Kilde: www.helsenett.no) 91
I tillegg kan vi få vaksiner i forbindelse med utenlandsreiser. Det er egne vaksinasjonskontorer som har oversikt over hvilke vaksiner som trengs for å reise til ulike land. Når vi får vaksine, får vi en liten mengde døde mikroorganismer, eller en del av en mikroorganisme som ikke er sykdomsframkallende. På den måten «lures» kroppen til å tro at det er et angrep, og den bygger opp forsvar mot mikroorganismen. Neste gang kroppen møter den samme mikroorganismen, vil forsvaret raskt kunne komme i gang, og vi blir ikke syke. Vaksiner beskytter i flere år. Noen vaksiner varer hele livet. Alle vaksinene vi får som barn, gir oss beskyttelse på denne måten. I svangerskapet foregår det vaksinering av barnet. Mors ferdiglagde forsvar overføres til fosteret. Også gjennom morsmelka overføres det forsvar fra mor til barn. Dette forsvaret varer fra noen måneder opptil et par år. Senere må barnet bygge opp sitt eget forsvar. Vaksine kalles kunstig immunisering. Når vi blir syke og bygger opp
:: Hvordan hindre smitte Kap. et forsvar gjennom sykdomsforløpet, kalles det naturlig immunisering. Når vi ikke blir syke fordi vi har hatt sykdommen før, eller vi har fått vaksine, sier vi at vi er immune mot sykdommen det gjelder. Når du er immun, blir du ikke syk. Samfunnshygiene Daglig har vi glede og nytte av alle hygienetiltakene i kommunen vi bor i. Vi drikker vann og spiser mat uten å være redde for å bli syke av det. Avfall og kloakk/avløpsvann blir tatt hånd om. Kommunens hygienetiltak er viktig for at miljøet rundt oss skal være helsemessig godt å være i og ikke smittefarlig. Men den enkeltes innsats for å ta vare på miljøet er minst like viktig. Du må bidra for at det skal være god hygiene i samfunnet. Hvordan ville det ha vært om du ikke kunne stole på om vannet i springen var rent og om maten du kjøper, er uten farlige bakterier? Hvordan ville det ha vært der du bor, om ingen hentet avfall? Vi skal se på noen forhold kommunen tar seg av for å forebygge smittespredning. :: Vannet undersøkes og renses. For å sikre at vannet ikke er smittefarlig, kontrollerer vannverkene daglig hvor mye bakterier det er i vannet. Er det for mye bakterier i vannet, tilsettes klor for å uskadeliggjøre sykdomsframkallende bakterier. I tillegg til at vannverkene kontrollerer, blir også brønnvann kontrollert i mange kommuner. All forurensning i vannet kan ikke renses bort. Derfor er det viktig at den enkelte gjør mest mulig for ikke å forurense drikkevannskildene. :: Maten gjennomgår streng kontroll. Alle matvarer i Norge gjennomgår en streng kontroll, og innhold av blant annet bakterier blir undersøkt. Det er Mattilsynet som utfører dette. I tillegg følger Mattilsynet opp bestemmelser om hvordan og hvor lenge matvarer kan oppbevares. Matvarene skal ha datostempling slik at forbrukerne selv kan kontrollere holdbarheten. Som forbruker er det viktig at du følger med på dette. Mattilsynet foretar dessuten inspeksjon på utsalgssteder og serveringssteder. De kontrollerer at matvarene oppbevares og behandles hygienisk forsvarlig. Vannet renses og kontrolleres. Du må beskytte drikkevannskildene. Maten kontrolleres av Mattilsynet. Du må passe på holdbarhetsdato og behandle og oppbevare mat riktig. 93
Avfallet hentes, oppbevares eller resirkuleres. I den vestlige verden produseres og forbrukes det stadig mer. Resultatet blir store mengder avfall. Kommunene har ansvar for oppbevaring og behandling av avfall. Mange kommuner har innført ordninger med kildesortering og resirkulering. Kildesortering går ut på å sortere avfallet, for eksempel å legge matrester ett sted, papir et annet sted og glass og metall et tredje sted. Hensikten med kildesortering er å bruke stoffene om igjen (resirkulering), og redusere problemene med avfall. Den enkeltes innsats er å redusere mengden avfall og sortere avfall som kan resirkuleres. Avløpsvannet renses for bakterier. Kommunen renser avløpsvann og kloakk. Avløpsvannet inneholder avføring, vann og alt annet som vi skyller ned i do eller vask. I avløpsvannet er det blant annet mikroorganismer i enorme mengder, hovedsakelig tarmbakterier, men også sykdomsframkallende bakterier. Hvis tarmbakteriene fra kloakk kommer i kontakt med mennesker gjennom drikkevann, eller forurensede matvarer, kan det føre til mage- og tarminfeksjoner. Noen tarmbakterier fører til så alvorlig diaré at situasjonen kan bli livstruende. Et eksempel på en slik bakterie er salmonellabakterien. Det er viktig at den enkelte tenker gjennom hva de skyller ned i toalettet eller vasken. All forurensning kan ikke hindres, og vi vil aldri klare å stoppe smittespredning hundre prosent. Men tiltakene i samfunnet og innsatsen til hver enkelt av oss vil bidra i riktig retning.
:: Hvordan hindre smitte Kap. Sammendrag Hvordan skjer smitte? Kunnskap om hvordan smitte spres er mindre enn 200 år gammel. I dag vet vi at smittekjeden består av smittestoff, smittekilde, smittemåte og smittemottaker. Smittestoff er mikroorganismer som bakterier, sopp, protozoer og virus. Bakterier er en nødvendig del av livet på jorda, men noen av dem gjør oss syke. Bakteriene som gjør oss syke, trives i menneskekroppen. Bakteriene formerer seg raskt. Sopp er nyttig i mange sammenhenger, men noen kan gjøre oss syke. Protozoer er mikroskopiske dyr. Noen av dem kan gjøre oss syke. Virus formerer seg inni levende celler. Alle virus kan gi sykdom. Smittekilden er der smittestoffet oppholder seg. Det er oftest i et menneske. Et menneske som er smittekilde, kaller vi en smittebærer. Tiden fra vi er blitt smittet til vi blir syke, kalles inkubasjonstid. Oftest er vi mest smittsomme når vi er syke. Noen kan også være friske smittebærere. Det vil si at de har smittestoffet i seg, men er selv ikke syk. Smittestoffet kommer ut av smittekilden gjennom en smitteutgang. Smittemåten er måten smittestoffet overføres fra en til en annen. Det finnes flere måter: Kontaktsmitte vil si at smittestoffet overføres ved direkte eller indirekte kontakt. Indirekte kontakt vil si at smittestoffet overføres via en gjenstand. Luftsmitte vil si at smittestoffet fraktes med støv eller dråper gjennom lufta. Mat- og vannsmitte vil si at smittestoffet overføres gjennom mat og drikke. Blod- og vevssmitte vil si at smittestoffet kommer inn gjennom sår eller direkte i blodet. Mor barn-smitte vil si at en syk mor smitter fosteret via blodet. Smittemottaker er den som blir smittet, og smittestoffet må komme seg inn gjennom smitteinnganger som er kroppsåpninger eller skadet hud. Hvordan bryte smittekjeden? Personlig hygiene, mathygiene, renhold, desinfeksjon, sterilisering, isolasjon, antibiotika, vaksine og generell samfunnshygiene er viktige tiltak for å bryte smittekjeden. Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning. Hendene skal vaskes i minst 30 sekunder; hånddesinfeksjon skal vare i minst 15 sekunder. Desinfeksjon uskadeliggjør mange sykdomsframkallende mikroorganismer og brukes på utstyr som flere bruker. Desinfeksjon gjøres med høy temperatur eller kjemiske desinfeksjonsmidler. Sterilisering fjerner alle mikroorganismer, men krever spesielt utstyr. Antibiotika er medisiner som dreper eller hemmer mikroorganismer. Mye bruk av antibiotika kan gi motstandsdyktige mikroorganismer. Antibiotika hjelper ikke mot virusinfeksjoner. Vaksine forebygger mange infeksjonssykdommer. Vaksine «lurer» kroppen til å bygge opp forsvar. Samfunnshygiene Kommunene utfører mange hygienetiltak, blant annet sørger de for rent drikkevann, renser avløpsvannet og henter, oppbevarer og resirkulerer avfall. Mattilsynet utfører streng kontroll med matvarer. 95
:: Hvordan hindre smitte Kap. I dybden 34 Forklar sammenhengen mellom en smittekilde og en smittebærer. Hvorfor bruker vi noen ganger disse begrepene om hverandre? 35 Søk på Internett og finn fram til ulike desinfeksjonsmidler. Presenter det du har funnet, for medelever. 36 Det finnes ulike regler for å hindre smittespredning av smittsomme sykdommer. Søk på Internett for å finne ut mer om dette. Presenter det du har funnet, for medelever eller lærer. 37 Les i en felleskatalog eller www.felleskatalogen.no og finn fram til ulike typer antibiotika. Lag en oversikt over det du har funnet ut. 38 Ta kontakt med kommunen og spør hvordan de sørger for hygienen i kommunen. Spør også hva du som innbygger kan gjøre for å bidra til at hygienen er god. 39 Søk på Mattilsynet på Internett og lag en kort beskrivelse av hva de arbeider med. Praktisk :: Bruk agarskåler og ta prøver fra forskjellige steder på skolen, for eksempel dørhåndtak, vannkran eller spyleknapp på toalettet. Ta også prøve fra fingrene dine før og etter håndvask. Sett agarskålene i varmeskap noen dager. Hva er resultatet? :: Rollespill ulike smittemåter og få fram hvordan du kan hindre smitte ved de ulike smittemåtene. 97
Lene arbeider på et apotek. I det siste har det vært mange innom apoteket for å kjøpe nesespray. I eksemplet ovenfor kan vi lese om flere forhold som kan ha ført til at Lene ble smittet av forkjølelse, selv om hun vanligvis ikke pleier å bli forkjølet. Vi ser at Lene har spist mye usunn mat sovet for lite i perioder vært lite fysisk aktiv arbeidet mye hatt lite tid til å gjøre hyggelige ting på fritiden som gir overskudd og trivsel. mange rundt henne er syke Alt dette og enda mer påvirker immunforsvaret vårt. I dette kapitlet skal du lære hvordan immunforsvaret er bygd opp og fungerer.
Tenk etter sist du ble smittet av en sykdom. Hvordan tror du ditt immunforsvar var da du ble smittet? Var det noe du kunne ha gjort i forkant for å styrke immunforsvaret ditt?
Immunforsvaret er kroppens forsvar mot fremmede mikroorganismer og reaksjon på andre fremmede stoffer. Immunforsvaret kan også oppdage celler som har forandret seg, som ved utvikling av kreft. Ved allergi skjer en uønsket aktivisering av immunforsvaret. Vi kan dele immunforsvaret inn i ytre forsvar indre forsvar Det ytre forsvaret har som oppgave å hindre at mikroorganismer kommer inn i kroppen og dermed gjør oss syke. Vi har ytre forsvar på huden og i alle åpningene eller inngangsportene til kroppen. Vi skal se nærmere på noen av måtene det ytre forsvaret beskytter oss på: normalflora surt miljø flere lag celler hår slimhinner med slim En viktig del av det ytre forsvaret er kroppens normalflora. Normalflora er de millioner av mikroorganismer som er på huden og i flere åpninger i kroppen vår. Normalfloraens viktigste oppgave er
å hindre andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned, fordi det verken er nok plass eller næring. Dermed beskytter de mot infeksjoner. Vi har normalflora på huden, i de øvre luftveiene (nese, svelg), i tarmen og i skjeden. Normalfloraen kan føre til sykdom hvis den havner et sted den ikke skal være. For eksempel kan bakterier som normalt er i tarmen, gi urinveisinfeksjon (blærekatarr) hvis de kommer over til urinrøret. Mikroorganismene som kan gjøre oss syke, trives ikke i surt miljø. Surt miljø vil si en ph som ligger under 7. På huden har vi normalt en ph på ca. 5,5, og i skjeden er det normalt en ph på ca. 4. I magesekken er ph helt nede på ca. 1,5, og der er det vanskelig for mikroorganismer å overleve. Urinens ph kan variere, men ofte er den under 7, og urinen gjør dermed miljøet lite vennlig for mikroorganismene. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Både på huden og i skjeden hos kvinner er det mange lag med celler. Mange lag celler blir som en beskyttende vegg det er vanskelig for smittestoff å trenge gjennom. Les mer om vev på side 185. Hår kan ha flere funksjoner. Hår i nesa filtrerer lufta for støvpartikler som kan inneholde mikroorganismer, og de fester seg til slimet fra neseslimhinnene. Slimet inneholder stoffer som kan drepe mikroorganismer. Mikroorganismer som likevel kommer forbi, møter flimmerhår i luftveiene. Flimmerhår beveger seg i
takt og dytter slimet som er i luftveiene, oppover mot svelget. I øret fester smittestoff seg til ørevoks, og flimmerhårene som er i ørekanalen, dytter ørevoks med mikroorganismer og annen skitt ut av øregangen. Hvis mikroorganismene ikke blir stoppet av det ytre forsvaret, men kommer seg inn i kroppen, vil mikroorganismene møte det indre forsvaret. Det indre forsvaret består i stor grad av hvite blodceller. Alle hvite blodceller produseres i beinmargen inne i knoklene. Derfra fraktes de med blodet rundt i kroppen og angriper fremmede mikroorganismer eller unormale celler. På alle mikroorganismer og andre celler er det et kjennemerke (antigen). De hvite blodcellene klarer å skille mellom kroppens normale celler og mikroorganismer og de som er fremmede, ved hjelp av antigenet. Når de hvite blodcellene oppdager fremmede antigener på mikroorganismer eller unormale celler, starter angrepet. Måtene de hvite blodcellene forsvarer kroppen på, er å: «spise» (fagocyttere) fremmede mikroorganismer drepe celler som har forandret seg til kreftceller, eller som har virus i seg produsere antistoff som binder seg til antigenet på mikroorganismene og hindre dem i å gjøre skade En type hvite blodceller blir igjen i blodet etter infeksjonen og husker det fremmede antigenet til senere. Hvis det samme antigenet kommer inn i kroppen en annen gang, vil de hvite blodcellene raskt kunne lage antistoffer for å stoppe de fremmede mikroorganismene.
Når mikroorganismene kommer inn i kroppen, vil vi oftest merke det og bli syke. Da får vi enten en infeksjon i en del av eller i hele kroppen. Det kan være en hoven, rød og vond finger, eller vi får feber og føler oss slappe. Det indre forsvaret arbeider da for å bekjempe infeksjonen. Mange forskjellige stoffer, ikke bare mikroorganismer, kan fungere som antigener. Enkelte mennesker får en reaksjon fra immunforsvaret mot stoffer som andre ikke reagerer på. Eksempler på slike stoffer er pollen, dyrehår og enkelte matvarer. Antigener som framkaller en slik immunreaksjon, kalles allergener. Tilstanden kalles allergi. En person som er allergisk mot noe, vil ha antistoffer mot dette allergenet i kroppen. Antistoffene reagerer med å binde seg til spesielle celler som inneholder blant annet mye av et stoff som kalles histamin. Når allergenet fanges av antistoffene, reagerer cella som antistoffet sitter på, med å sende ut histamin. Histamin er årsaken til den reaksjonen som kommer. Reaksjonen kan være tårer fra øynene, tette luftveier eller snue. I verste fall kan det frigjøres så mye histamin at det fører til blodtrykksfall og sirkulasjonssvikt allergisk sjokk.
Når en sykdomsframkallende mikroorganisme har kommet inn i kroppen, sier vi at vi er blitt smittet. Det kan ta alt fra noen timer, dager, uker eller helt opp til flere år fra vi blir smittet, til vi blir syke. I denne perioden, som kalles inkubasjonstid, formerer mikroorganismene seg. Når det har blitt en viss mengde av dem, påvirker de kroppen og får kroppens indre forsvar til å begynne sitt arbeid. Hvilke symptomer vi da får, er avhengig av hvilken mikroorganisme som har angrepet oss. Et vanlig symptom ved infeksjonssykdommer er feber. Det skilles ut stoffer som påvirker et senter i hjernen som styrer kroppens temperatur. Mange mikroorganismer dør når temperaturen er over 38 C. Feberen er antagelig en del av kroppens forsvar. Hvis vi får en lokal infeksjon i for eksempel et sår, får vi en betennelsesreaksjon i det infiserte området. Det innebærer at blodgjennomstrømningen øker, fordi blodårene er utvidet. Det fører til at flere hvite blodceller kommer fram til det betente området. Forsvarsarbeidet gjør at såret og området omkring blir rødt, varmt, hovent og ømt. Vårt eget bidrag til å ha et godt immunforsvar er å ha en livsstil som bygger oss opp både fysisk og psykisk. Kort fortalt innebærer dette: sunt kosthold nok søvn og hvile fysisk aktivitet god personlig hygiene ikke røyke eller snuse måtehold med alkohol ikke misbruke piller og narkotika ikke stresse ha det godt med seg selv og andre ha en positiv innstilling og gjøre ting som gjør en glad sørge for å gi seg selv mentalt «påfyll» slik at en fornyer seg og får utfordringer som beriker både seg selv og andre
Vi blir ikke nødvendigvis syke selv om ikke alle disse faktorene er til stede, men det er en god investering å legge forholdene best mulig til rette for et godt immunforsvar. Når immunforsvaret er opptatt av å stoppe en infeksjon i kroppen, krever det mye av kroppens energi. Da er det viktig ikke å presse kroppen fysisk eller psykisk, men la den få ro og hvile. Ved infeksjonssykdommer med feber er det viktig å tilføre kroppen rikelig med drikke fordi væsketapet øker. De første dagene vi har en infeksjonssykdom, utnytter kroppen vanligvis næringsstoffene dårlig. Derfor skader det ikke om vi har dårlig matlyst og spiser lite. Kroppen er også dårligere rustet til å ta seg av en ny infeksjon, og derfor bør vi være ekstra varsomme med å utsette oss for smitte i denne perioden. Alle kan bli smittet. Om vi blir syke, eller hvor syke vi blir, er avhengig av kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjonen. Hvis en har fått vaksine eller har hatt sykdommen tidligere, vil immunforsvaret være styrket og klarer vanligvis å hindre infeksjon. Noen har et svekket immunforsvar, og de er derfor mer mottakelige for smitte. Det gjelder nyfødte barn, barn som er født for tidlig, eldre og syke mennesker. Hvor godt immunforsvaret er, vil ellers være avhengig av hvor god egenomsorg vi har, den generelle allmenntilstanden og arvelige forhold. Hvis en smittsom sykdom sprer seg raskt til mange, kalles det en epidemi. En epidemi som sprer seg over store deler av verden, kalles en pandemi. Ved både epidemier og pandemier vil myndighetene som regel arbeide for å forebygge videre spredning av sykdommen, i tillegg til å bekjempe den.