Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd kreves det 40 års opptjening for full pensjon, og de 20 beste årene bestemmer nivået på tilleggspensjonen. Reglene gir uklare fordelingseffekter og fører til en del vilkårlige utslag ved at personer med samme livsinntekt kan få ulik pensjon. Med en alleårsregel (livsløpsbasert opptjening) der inntekten over hele livet er pensjonsgivende, vil samme livsinntekt gi samme pensjon (opp til en øvre grense for årsinntekten). All arbeidsinntekt gir økt pensjon, noe som innebærer at pensjonssystemet belønner arbeidsinnsats. En klar sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon, kan også bidra til å synliggjøre at en del av skatteinnbetalingene er sparing til pensjonsalderen. Livsløpsbasert opptjening gir også et bedre grunnlag for informasjon til den enkelte om utviklingen i fremtidige pensjonsrettigheter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at dagens besteårsregel og 40-årsregel erstattes av livsløpsbasert opptjening. Konsekvensene av en besteårsregel kontra en alleårsregel kan variere noe mellom de ulike pensjonsmodellene ettersom parameterne innenfor den enkelte modell (nedre grense for opptjening, tak for opptjening mv) vil påvirke utfallet. Videre vil det være forskjeller hvilke forutsetninger en legger til grunn om yrkesaktivitet, inntekt mv fremover. Pensjonskommisjonen påpeker at en overgang til livsløpsbasert opptjening isolert sett vil gi lavere pensjonsutgifter enn dagens folketrygd, noe som gjør det mulig å øke pensjonsprosenten i forhold til dagens nivå. Pensjonskommisjonen foreslår også at en overgang til livsløpsbasert opptjening kombineres med en gunstigere ordning for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid. Dette er et forslag Regjeringen har gitt sin tilslutning til. I St.meld. nr. 12 (2004-05) er det referert til beregninger som viser effekten av dagens besteårsregel sammenliknet med livsløpsbasert opptjening innenfor modernisert folketrygd (jf. figur 4.9). Disse beregningene viser at en overgang til livsløpsbasert opptjening kombinert med en økning i omsorgsopptjeningen i gjennomsnitt slår om lag likt ut for kvinner og menn, men slik at utslagene er størst for menn i de laveste (lavere pensjon) og høyeste inntektsgruppene (høyere pensjon). Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid kompenserer i betydelig grad for lav inntekt de årene enkelte har lav inntekt på grunn av omsorg for små barn. Dette vil spesielt gi utslag for kvinner. Minstepensjonister og pensjonister med garantitillegg har ingenting eller lite å tjene på en besteårsregel. Både menn og kvinner i øverste inntektsgruppe kommer bedre ut med livsløpsbasert opptjening. Trolig reflekterer dette mange opptjeningsår og sen pensjonering.
I Stortingsmeldingen refereres det også til studier, jf. boks 4.1, der en har sett på forskjellen mellom en besteårsregel og en alleårsregel innenfor dagens folketrygd. Hittil har menn hatt mest fordel av besteårsregelen, og slik vil det være i lang tid fremover. Tabell 8.3 i Pensjonskommisjonens rapport viser effekten på lang sikt (2050) av en overgang til livsløpsopptjening innenfor dagens folketrygd. Hovedinntrykket er at overgang til livsløpsopptjening i kombinasjon med høyere pensjonsprosent ser ut til å gi forholdsvis små utslag på inntektsfordelingen blant alderspensjonistene. Dette gjelder for både kvinner og menn. Det er ikke foretatt beregninger når det gjelder effekten av besteårsregelen versus en alleårsregel innenfor universell folketrygd. Effekten vil neppe avvike vesentlig i forhold til de beregningene som er presentert ovenfor. Også innenfor universell folketrygd vil personer med størst stigning i inntekten og varierende inntekt gjennom yrkeskarrieren tjene mest på en besteårsregel.
Spørsmål nr. 2 fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) Hva er effekten på arbeidstilbudet av den foreslåtte ordningen med omsorgspoeng til hjemmeværende mødre med barn under 6 år? I fremskrivingene som er presentert i Pensjonskommisjonens rapport og i St. meld. nr. 12 (2004-2005) er det ikke lagt inn noen effekt på kvinners yrkesdeltaking av den foreslåtte ordningen med omsorgsopptjening. Ordningen gjelder for øvrig ikke bare for hjemmearbeidende mødre, men er utformet nøytralt i forhold til kjønn. Når det gjelder den nærmere utformingen av ordningen med omsorgsopptjening, vises det til svar på spørsmål 3. En forbedret ordning for pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid vil kunne ha en viss effekt på arbeidstilbudet. Dette skyldes at mange med lave/midlere inntekter som har omsorgsansvar, ikke får noen pensjonsmessig uttelling for økt arbeidsinntekt. For personer med små barn vil imidlertid det en taper i lønnsinntekt på å være hjemme og påta seg omsorgsarbeid, trolig være langt viktigere enn effekten på framtidig pensjonsopptjening. Effekten på arbeidstilbudet antas således å være beskjeden.
Spørsmål nr. 9 fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) Hva blir effekten på utbetalt pensjon, jf. tabell 4.3 i St.meld. nr. 12 (2004-2005) av deling av pensjonsrettigheter i ekteskap ved opptjening i hhv. modernisert folketrygd og universell folketrygd? Som det framgår av kapittel 10.4.2 i St.meld. nr. 12 (2004-2005), har Regjeringen ikke fremmet forslag om deling av pensjonsrettigheter i modernisert folketrygd. Grunnen er bl.a. at deling kan føre til at par får mindre samlet pensjon med deling enn uten. Det vises i den sammenheng til tabell 10.1 i St.meld. nr. 12 (2004-2005) som illustrerer effekten av deling av pensjonsrettigheter innenfor modernisert folketrygd for enkelte typetilfeller. Regjeringen har på denne bakgrunn ikke foretatt beregninger som viser fordelingseffekter av deling innenfor modernisert folketrygd tilsvarende tabell 4.3 i St.meld. nr. 12 (2004-2005). Det er et omfattende arbeid å gjennomføre slike beregninger for modernisert folketrygd og universell folketrygd, bl.a. fordi det må konkretiseres nærmere hvordan deling skal skje. Slike beregninger vil også kreve utvikling av egne beregningsrutiner, noe som er tidkrevende. Det vil ikke være mulig å gjennomføre slike beregninger innen rimelig tid. Generelt har kvinner lavere pensjon enn menn blant dagens pensjonister. Tall fra Rikstrygdeverket viser at andelen minstepensjonister er betydelig høyere blant gifte kvinner enn blant ugifte kvinner. Ugifte kvinner har høyere pensjon fra folketrygden enn gifte kvinner og gifte menn har høyere pensjon enn ugifte menn, jf. tabell 1. Forskjellen mellom ugifte menn og kvinner er betydelig mindre enn mellom gifte menn og kvinner. Tabell 1: Alderspensjon etter kjønn, sivilstatus og tilleggspensjonens størrelse (2003) Gifte Ugifte Etterlatte Andel % Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Minstepensjonister 69,1% 7,1% 39,2% 34,4% 37,6% 11,2% Med pensjon utover minstepensjonen 30,9% 92,9% 60,8% 65,5% 62,3% 88,7% Gjennomsnittlig tilleggspensjon (1) for de som ikke er minstepensjonister (kroner) 73 155 112 062 84 576 89 350 74 436 100 512 (1) I tillegg ytes grunnpensjon som fra 1.5.2003 utgjorde 56 861 kroner for enslige pensjonister og 48 492 kroner for gifte/samboende pensjonister Kilde: Rikstrygdeverket Tallene i tabellen reflekterer den tradisjonelle arbeidsdelingen ektefeller har hatt seg i mellom, der mannen har vært utearbeidende og kvinnen i stor grad har vært hjemmearbeidende.
Deling av pensjonsrettigheter i både modernisert folketrygd og universell folketrygd vil bidra til jevnere fordeling av pensjonene siden menn i de øverste inntektsgruppene kommer dårligere ut og kvinner i de lavere og midlere inntektsgruppene kommer bedre ut. Hvor stor denne effekten blir for det enkelte par, vil avhenge av forskjellen i pensjonsgivende inntekt mellom ektefeller og den nærmere utformingen av regelverket. Deling av pensjonsopptjening innenfor universell folketrygd vil isolert sett ha mindre utjevnende effekt, fordi det opptjeningsbaserte elementet som skal deles, er mindre enn i modernisert folketrygd. Økt yrkesdeltagelse blant kvinner de siste tiårene kombinert med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid vil gi betydelig mindre forskjell i pensjonsnivå mellom gifte kvinner og gifte menn i framtiden. Kvinners gjennomsnittlige pensjon som andel av menns er i St.meld. nr. 12 (2004-2005) beregnet å øke fra 73 pst. i dag til 86 pst. med modernisert folketrygd i 2050. Generelt sett vil dermed betydningen av deling innenfor folketrygden avta. Det er først og fremst fordeling av inntekter utover folketrygden, særlig tjenestepensjoner, som forklarer inntektsforskjellene mellom alderspensjonistene. Regjeringen er opptatt av at det ved skifte av felleseie etter skilsmisse i større grad enn i dag tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter, både pensjoner fra folketrygden og supplerende pensjonsordninger. Regjeringen tar sikte på å sikre dette gjennom praktikable regler i ekteskapsloven. Det vises til omtale på side 171-176 i meldingen.