FORSIDE Utdanning: Navn eller kandidatnummer Digital mediedesign Beate Kregnes Winge Tittel Blant de gjeveste yrkene Emnekode 15DIGFOTO Emnenavn Digital foto og bildebehandling Emneansvarlig Morteza Amari Evt. veileder Utleveringstidspunkt 27.10.2014 Innleveringsfrist 24.11.2014 Antall ord 4164 Antall sider inkl. forside 16 Vedlegg (antall sider) 10 Merknader Vedlegg er kontrakt (2), bilder (8), magasinside (1) Gjelder både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver JA NEI Jeg/vi bekrefter at jeg/vi ikke fremstiller andres arbeid som eget, verken siterer eller på annen måte bruker eget tidligere eller andres arbeider uten at dette er oppgitt i teksten, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten. X Gjelder både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver JA NEI Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte bestemmelser kan være å betrakte som fusk og medføre annullering av eksamen og eventuell utestenging fra alle landets universiteter og høgskoler, jf. forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark 15, jf. universitets- og høgskoleloven 4-7 og 4-8. X Gjelder kun gruppeoppgaver JA NEI Vi bekrefter at alle i gruppa har bidratt til besvarelsen Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? JA X NEI 1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 1.1 Problemområde s. 3 1.1.1 Tanker og spørsmål som dukket opp s. 3 1.1.2 Produkt s. 3 1.2 Problemstilling s. 3 1.3 Utforming av oppgaven s. 3 1.4 Oppbygging av oppgaven s. 4 2. Oppgaven s. 4 2.1 Informasjon om dokumentarbilder s. 4 2.2 Etikk s. 5 2.4 Fotografi Statsråd s. 6 2.5 Fotografi Programleder på TV s. 7 2.6 Fotografi Stortingsrepresentant s. 8 2.7 Fotografi Sivilingeniør s. 10 2.8 Fotografi ambassadør s. 10 2.9 Fotografi Lege s. 12 2.10 Fotografi Revisor s. 13 2.11 Fotografi Idrettsproff s. 14 3. Konklusjon s. 15 4. Litteraturliste s. 16 2
1. Innledning 1.1 Problemområde Jeg har valgt å utforme en bildeserie. Jeg ble svært inspirert av Steve McCurry, som jeg fikk øynene opp for under en tidligere oppgave i semesteret. Hans bildeserier gjorde at jeg fikk øynene opp for å lage en bildeserie innenfor et gitt tema. Jeg var innenfor flere temaer, men havnet fort inn på yrker. Jeg ville på innsiden og dokumentere fra en arbeidsplass. Jeg brukte lang tid på forarbeidet for å finne et spennende yrke, og brukte Internett som hjelp. Da kom jeg over en svensk sosiologisk forskningsrapport, hvor de har undersøkt hvilke yrker som har høyest sosial status i samfunnet. Jeg har tidligere studert sosiologi og fant ut at dette var noe jeg ville undersøke nærmere. Dette var noe helt nytt for meg. Nå var det dokumentarbilder jeg skulle jobbe med. Her har man ingen kontroll over lysforholdene eller hvordan modellene opptrer. Her skal man klare å fange og beskrive livet deres gjennom bilder. Bildene skal etterbehandles i CameraRaw og PhotoShop, slik at de formidler følelsen av å være til stede der og da. Hvordan det så ut, og samtidig kunne justere på fargene for å uttrykke følelsen. Som fotografen jeg og ble inspirert av Hirano Aichi sitt sitat: «I record what is there; the air, the warmth, the humid. as i see it; as i feel it.» 1.1.1 Tanker og spørsmål som dukket opp Jeg vil besøke arbeidsplasser som er rangert som yrker med høy status blant folket. Hvordan er det på innsiden? Er yrkene slik jeg selv har forestilt meg? Hvordan kan jeg ta et bilde der folk lett gjenkjenner yrket? 1.1.2 Produkt Bildeserie av høystatusyrker 1.2 Problemstilling: Hvordan kan man formidle høystatusyrker og yrkets arbeidsoppgave gjennom fotografi? 1.3 Utforming av oppgaven Jeg bestemte meg for at jeg skulle plukke ut åtte yrker, blant de som lå blant topp 25 på listen. Høy lønn er, ifølge deres undersøkelse, det en stor majoritet (84%) anser til å være av stor betydelse. Videre følger god karrieremulighet, at yrket krever store ferdigheter, er fritt og selvstendig, og veldig ansvarsfullt, opp mot 80% mener dette er veldig viktig eller ganske viktig (Svensson, Eriksson 2009). 3
Jeg bestemte meg for å velge følgende yrker, der jeg har notert ned plasseringen på listen i parentes: 1. Lege (2) 2. Statsråd (10) 3. Idrettsproff (11) 4. Programleder på TV (21) 5. Ambassadør (1) 6. Revisor (23) 7. Stortingsrepresentant (18) 8. Sivilingeniør (9) Jeg har nedlagt mye tid i å få tak i disse yrkespersonene. Jeg la listen noe høyt med tanke på ambassadør, programleder, statsråd, idrettsproff og stortingsrepresentant. Det har medført mange telefoner, e-poster, planlegging og reisetid. 1.4 Oppbygging av oppgaven Jeg har valgt å dele oppgaven etter yrkene jeg har tatt bilde av. Under hvert yrke forteller jeg om gjennomførelsen av arbeidet, referer til kilder, skriver ned hva som har blitt gjort av etterarbeid av bildene og hvorfor. Dette har jeg valgt å gjøre for at oppgaven skal bli mer ryddig og oversiktlig, ettersom jeg har valgt å lage en bildeserie. 2. Oppgaven 2.1 Informasjon om dokumentarbilder Dokumentar betyr det som skjer naturlig i noens miljø (Hildebrandt, 2014). En stor del av min oppgave er å prøve og være minst mulig til stede for personen jeg tar bilde av. Bildet skal være naturlig fra en jobbsituasjon. Jeg ønsker ikke å be dem posere i ulike posisjoner, fjerne noe fra pulten eller lignende. Det som er viktig for meg er å gjøre dem trygge på meg, så de kan slappe av og dermed kan jeg få tatt et naturlig bilde. Jeg får i gang praten, knipser litt testbilder, og setter meg så for å kikke på dem. For noen da blir det naturlig å gjenoppta arbeidet, og da tar jeg frem kameraet igjen. Andre føler det er mer naturlig å prate hele tiden, og da utnytter jeg dette, for å få de så avslappet som mulig. Jeg merket meg også at flere slappet mer av, da jeg sa de ikke skulle gjøre noe som helst. Ingen poseringer, bare gjøre arbeidet sitt. Det er da de gode bildene virkelig kommer. Faktabilder skal ikke tolkes, men mottaker skal betrakte hva han / hun ser i bildet. Hvilken komposisjon som er brukt kan være med på å fortelle noe om personen (Fjørtoft, 2012, s. 377). Dokumentarfoto skiller seg fra fotojournalistikk på flere måter. Der fotojournalistikk er opptatt av å knipse øyeblikksbilder, for å så legge det rett ut på nett. Hvor det mest dramatiske og sjokkerende bildet er det beste. Der et bilde i et lite øyeblikk, skal representere en hel sak, 4
hvor et øyeblikk kan tas ut av sammenheng, der har du hva dokumentarfoto ikke er. (Kratochvil, Persson, 2001) For å ta et godt dokumentarfoto er det viktig med tid. Man bør bli kjent med personene for å forstå situasjonen deres og hva man skal ta bilde av. Det er viktig å følge med på detaljene rundt og se hva som kan være viktig for å representere en god gjenskapelse av der man var. I artikkelen til Kratochvil og Persson (2001) synes jeg det står en god forklaring på forskjellene, «The journalist takes what the camera lens captures, while the documentary photographer makes the images as a form of storytelling, seeking to elevate understanding about what the camera s eye is recording.» 2.2 Etikk For meg er etikk et særdeles viktig tema for meg i denne oppgaven. De som har stilt opp for meg har vist meg tillit og jeg ønsker å vise at jeg tar dette seriøst. Personene viser en del av seg selv og skal føle seg trygge på at bildene ikke blir misbrukt. I Vær Varsom-plakaten står det blant annet at man skal vise respekt for menneskers egenart og identitet og deres privatliv. (Presse, 2013) Jeg utformet en kontrakt som jeg hadde med til alle jeg tok bilde av. Jeg hadde med to eksemplarer, et jeg beholdt selv og et til modellen (som jeg har valgt å kalle dem i kontrakten). I kontrakten står man fritt til å velge om man ønsker å være anonym eller ikke. De blir gjort kjent med at bildene kan publiseres digitalt og trykkes i semestermagasinet. Se vedlegg. Jeg oppdaget at enkelte yrkesgrupper sa de ikke trengte en kontrakt å beholde selv. Dette gjaldt de som tilhører yrker der de blir sett på som offentlige personer, for eksempel programleder eller statsråd. 5
2.4 Fotografi Statsråd Fotograferingen av statsråden ble gjort fra Galleriet i Stortingssalen. Det er kun her det er lov for publikum å være til stede, når det holdes møter. Jeg gikk igjennom en sikkerhetskontroll og fikk kun ha med meg kamera, penn og papir. Møtet var offentlig, så man trengte ikke godkjenning for bruk av bildene. Likevel sendte jeg en mail til ministerens kontor og forklarte om eksamensoppgaven, la ved kontrakt og spurte om tillatelse. Jeg fikk til svar av kontoret at det var helt i orden. Jeg har tatt bilde av Klima- og miljøminister Tine Sundtoft fra hennes faste plass i Stortingssalen. Når jeg skulle ta bilde av en statsråd, var det viktig for meg at dette bildet ble tatt fra Stortingssalen. Det er lett å se henne er en statsråd av bildet, da hun sitter på den nederste raden, samt at de aller fleste vil gjenkjenne Stortingssalen. Bildet er tatt fra Galleriet, så det blir et fugleperspektiv. Jeg har valgt å ta delen der blant annet Stortingspresidenten sitter. Dette fordi det var mange personer der, Første visepresident satt der, og det var alltid en på talerstolen. På denne måten ville det være vanskelig å se hvilken person i bildet jeg dokumenterte arbeidssituasjonen fra. Med utsnittet jeg valgte, kommer det tydelig frem hvilket yrke personen innehar. Jeg har valgt å ta med en del av lysekronen, da den er karakteristisk for Stortingssalen, samt at man til venstre vil skimte deler av talerstolen. Kameraets innstillinger var følgende: f/5 1/125 sek ISO 400 Her har jeg rett og slett gjort en feil. Dette la jeg ikke merke til før senere. Jeg pleier å alltid ha f-stopp på høyeste blenderåpning, og glemte rett og slett å sjekke dette før jeg tok bildene. Hadde jeg gjort dette, så kunne jeg satt ned ISO til 100. I redigeringen av bildet endte jeg opp med to resultater. Det første var jeg fornøyd med, da det fikk frem mye detaljer. Likevel var det andre elementer jeg så på som mer viktig å få frem. For meg var det viktig å få frem den varme røde fargen i salen, og den varme belysningen fra lysekronen, som kaster et gyllent preg utover salen. Det er dette de fleste forbinder med salen. 6
2.5 Fotografi Programleder på TV Denne fotograferingen var den jeg følte personlig var mest vanskelig. Det gjelder ikke bare det tekniske, men følelsesmessig også. Jeg tok kontakt med resepsjonen til TV2, hvor jeg etterspurte en programleder og forklarte eksamensprosjektet mitt. Akkurat i samme øyeblikk kommer en programleder ut døren på vei hjem og hun sa jeg kunne spørre han. Jeg liker ikke å forstyrre eller være til bry for dem som skal fotograferes, dette har jeg vært nøye på under alle de andre fotograferingene. Programlederen var på vei hjem, men kunne stille opp. Jeg følte jeg trengte meg inn i hans privatliv. Han valgte God Morgen Norge sitt studio, der han tidligere var programleder. Jeg var noe stresset og rommet hadde en vanskelig mørk belysning. Jeg satte opp ISO-verdien, for å knipse bildene raskt, så jeg ikke brukte så mye av hans private tid. Kameraets innstillinger var følgende: f/1,4 1/200 sek ISO 635 Dette fotografiet var jeg nødt til å behandle mye i PhotoShop. Fokuspunktet i bildet havnet på feil sted og modellen var ikke i fokus. For å få modellen i fokus valgte jeg å benytte meg av «Uskarpe masker», for å gjøre modellen skarpere. Jeg valgte å sette bildet til LAB-farger, og gikk så til Kanaler for å se bildet i Lyshet. Det var kun ansiktet jeg ønsket å gjøre skarpere, så jeg benyttet meg av lagmasker. Jeg dupliserte bildet, og gjorde det dupliserte bildet skarpere ved å øke «mengden» betraktelig. Mengde angir hvor tydelig konturene skal være (Fjørtoft, 2012, s.142). Jeg justerte radiusen til verdi 0,9. Hadde jeg økt radiusen ville bildet fått mer tydelige piksler og sett kornete ut. Jeg jobbet i lagmasken jeg hadde opprettet, og farget vekk alt rundt ansiktet med svart farge og penselverktøyet. Ved å bruke svart farge i lagmaske, kommer bildet under til syne. Det blir som å bruke et viskelær, men man fjerner ikke data fra bildet (Patterson, 2014). Jeg benyttet en mindre pensel og farget på sidene av de viktige konturene i ansiktet, da fikk jeg frem en skarphet i ansiktet, uten å miste de myke hudtonene. Forskjellen kan dere se her på bildene under. 7
Uredigert Redigert Jeg valgte jeg en ny løsning, da jeg ikke var fornøyd. I dokumentarfoto trenger man ikke å fokusere på ansikt, men detaljene rundt og det store bildet er viktig (Hildebrandt, 2014). Derfor valgte jeg et annet bilde i stående format, hvor programlederbordet er med. Programlederen danner en vertikal linje i bildet. Når man plasserer den vertikale linjen i bildet mot venstre i bildeflaten, som er nær bildets primære område, gir det en økt grad av ro (Fjørtoft, 2012, s. 407). Dette synes jeg er representativt for denne programlederen, som utstråler en trygghet og selvsikkerhet. Fokuspunktet ligger på kameraet til venstre i forgrunnen av bildet. Jeg tenker nytt og ser at bildet kan fungere selv om programlederen ikke er i fokus. Det viktigste elementet i et bilde med en programleder er kameraet som filmer og publiserer levende bilder til publikum. Det er kameraet som er årsaken til at programlederne blir eksponert for publikum og derfor grunnen til at personene i undersøkelsen har satt programleder på TV på en 11. plass over yrkers status. Dette bildet ble kun redigert i CameraRaw, hvor jeg økte eksponeringen noe og satte opp kontrasten i bildet. 2.6 Fotografi Stortingsrepresentant For å få tatt et bilde fra jobbsituasjonen her fikk jeg bli med inn på kontoret til stortingsrepresentant Lise Christoffersen. Jeg hadde allerede et bilde fra Stortingssalen, så ville jeg få et bilde fra en annen side av jobb på Stortinget. Vi pratet litt sammen først, før jeg lot henne jobbe og jeg tok bilder. Jeg hadde bilder fra flere ulike vinkler og utsnitt å velge mellom, men jeg måtte tenke over hva denne jobben går ut på. Hvordan kan dette formidles via bildet? Jeg valgte derfor et bilde som viser fem bunker med papir. Jeg valgte å beskjære bildet litt, da jeg syntes stolryggen ble et forstyrrende element i bildet. 8
For meg var det viktig å få med skapet på veggen, med mønstret utskjæring i tre og knotter i gullfarge. Ikke et typisk moderne interiør, men klassisk og tidløst, som Stortinget. Kameraets innstillinger var følgende: f/1,4 1/640 sek ISO 400 Her kunne jeg helt klart ha satt ISO på 100 eller 200, når eksponeringstiden var satt til så kort og blenderåpningen var så stor. I dette bildet har jeg økt eksponeringsverdien i CameraRaw. I PhotoShop har jeg økt kontrasten i bildet i to ulike lag. Det første var for å få frem mer detaljer, og få et mer seriøst preg over bildet. Det neste laget har jeg brukt lagmaske, og har kun lagt ekstra kontrast over de mørke delene av bildet. Jeg synes bildet gjorde seg bedre om kun de mørke fargene ble skjerpet og kom mer frem. Selv om modellen har skrevet under på en kontrakt som gir tillatelse til å ta bilder på arbeidsplassen, så har jeg likevel et ansvar for bildene som blir tatt og publiseringen av disse. I dette tilfellet la jeg merke til sensitiv informasjon på skjermen til venstre. Skjermen stod i stand-by modus, så den var mørk, men nederst i hjørnet lå det informasjon som ville gått utover datasikkerheten til både Stortinget og stortingsrepresentanten. 9
Dette er slik man selv ikke tenker over, når man jobber der. Derfor er det særdeles viktig at man som fotograf gjør en grundig sjekk av bildene, for å forsikre seg om at det ikke vil lekke ut sensitiv informasjon. For å fjerne dette, har jeg brukt Klonestempel-verktøyet, og klonet en del av skjermen og lagt det over teksten som var oppført. På den skjermen hun ser mot har jeg også valgt å sensurere teksten. For å ikke ødelegge helheten i selve bildet, har jeg valgt å gjøre skjermen uklar. Jeg har duplisert bakgrunnen, brukt Filter og Uskarp boks, ut i fra dette laget opprettet jeg en maske, og har jobbet i masken med å fjerne alt rundt som ikke skal være uklart. 2.7 Fotografi Sivilingeniør Fotograferingen av sivilingeniøren ble ikke helt som planlagt. Jeg hadde informert om oppgaven, men da jeg møtte han i Oslo fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne ta bilder inne på arbeidsplassen. Han jobber for et konsulentfirma og er derfor utstasjonert hos ulike bedrifter. Jeg måtte endre planene mine, og foreslo at han kunne stille seg opp ved inngangen til jobben. Ettersom jeg ikke ønsker å forme modellene på noe slags vis lot jeg han stille seg opp slik det var naturlig for han. Selv om bildet ikke ble tatt inne på arbeidsplassen hans, synes jeg likevel bildet viser at han tilhører en yrkesgruppe med høy status. Han går pent kledd, noe som er typisk for jobber av hans yrkesgruppe. Man kan se på klærne at han tjener godt. Kortet rundt halsen viser at han er i jobb. Samtidig er måten han poserer naturlig på en viktig faktor her. Han står med rak rygg, hendene plassert ved lommene på buksen, blikket er direkte vendt mot kamera. Et blikk som vender rett frem gjenspeiler trygghet og kontroll (Fjørtoft, 2012, s. 377). Kameraets innstillinger var følgende: f/5 1/125 sek ISO 400 Fotograferingen av sivilingeniøren ble gjort samme dag som jeg var i Oslo og ble gjort etter jeg hadde vært på Stortinget første gangen og tatt bilder av statsråden. Av den grunn hadde jeg 10
fortsatt ikke oppdaget feilen med for lav blender. Hadde jeg oppdaget dette, så kunne jeg justert ned ISO-verdien og heller økt blenderen til f/1,4. På en annen side fungerte dette likevel veldig fint, for det var midt på dagen, så det var godt med dagslys. Under redigeringen av bildet har jeg jobbet i flere lag. Jeg har to lag med justering av fargebalansen og gjort at bildet har en mer blålig tone over seg. Dette for å få frem mer av seriøsiteten i bildet, et gulskjær ville ikke passet inn i forhold til yrket. Jeg har laget et lag hvor jeg har økt lysstyrken, da ansiktet ble noe mørkt. I dette laget har jeg opprettet en maske, og kun latt modellen bli påvirket av lysstyrken og ikke bakgrunnen. Videre opprettet jeg et nytt lag med maske, hvor jeg økte lysstyrken mer. Her har jeg latt kun skjerfet og klokken bli preget av lyset, slik at disse kommer sterkere frem i forhold til dressen. Tilslutt opprettet jeg nok et lag hvor jeg justerte lysstyrken noe og med et lag over med fargebalanse for å få frem en mer riktig ansiktsfarge og farge på hendene. Disse ble for lyse og for mye gulskjær fra tidligere justeringer. På nytt opprettet jeg maske og jobbet med å farge områdene rundt hode og hender, slik at disse ikke ble påvirket av justeringen. 2.8 Fotografi ambassadør Det å få tak i en ambassadør var den mest utfordrende delen av oppgaven. Jeg ville veldig gjerne ha med en med denne yrkestittelen, da denne ligger øverst på listen av yrkesgrupper. Jeg var heldig da stortingsrepresentanten jeg hadde fotografert fortalte meg hun skulle i et møte med en norsk ambassadør. Vi pratet litt kort og forklarte hva eksamensoppgaven min gikk ut på. Så lot jeg de starte møtet. Jeg fikk være til stede for å ta bilder. Møtet ble avholdt på et av møterommene på Stortinget. 11
Jeg synes det var veldig flott at jeg kunne få delta på starten av møtet, da dette er en typisk oppgave for en ambassadør. Her holder de kontakten med representantene på Stortinget og forteller om sin situasjon i landet de er utplassert i. I bakgrunnen av bildet er det en byråkrat som hadde ansvar for å geleide meg ut fra Stortinget igjen. Kameraets innstillinger var følgende: f/1,4 1/640 sek ISO 400 Her så jeg i ettertid, da jeg behandlet bildet, at det ble støy på grunn av for høy ISO-verdi. Bruk av høye ISO-verdier gir økt digitalt støy. ISO-verdi mellom 100-400 betraktes som middels på lysfølsomhet (Fjørtoft, 2012, s.31). Jeg hadde en verdi som akkurat er på grensen mellom middels og høy, for å sikre meg at jeg fikk klare bilder i forhold til rask lukkertid. Det er ikke så lett å se på kameraets bildeskjerm om bildene har fått noe digitalt støy. Samtidig som man må jobbe raskt i slike situasjoner, der viktige personer lar deg delta som fotograf. Nå i ettertid, ser jeg at jeg hadde en utrolig rask lukkertid, så å senke ISO-verdien ville absolutt ikke blitt et problem i denne situasjonen. Etterbehandlingen av bildet ble kun gjort i CameraRaw, mens jeg i PhotoShop brukte klonestempelverktøyet for å fjerne en sjenerende del på bordet i nedre del av det høyre hjørnet, og jeg valgte å beskjære bildet. Bildet så slik ut før behandlingen: 2.9 Fotografi Lege Legen som stilte opp på bildet var noe sjenert for fotograferingen og var ikke vant til en slik situasjon. Jeg forklarte at han bare kunne gjøre arbeid på pc-en, mens jeg tok bilder. Jeg fikk komme inn og ta bilder, når han var ferdig med dagens pasienter. Vi brukte mye tid på å prate og latteren satt løst. I en slik fotografering kommer også etikken inn, så jeg ba han sjekke grundig om det ikke lå noen sensitive personopplysninger av pasienter på pulten hans. Kameraets innstillinger var følgende: 12
f/1,4 1/640 sek ISO 400 Igjen har jeg brukt for høy ISO. Spesielt kan dette synes i hudfargen til legen. Jeg kunne helt fint satt ISO til 100, og redusert lukkerhastigheten. Bildet før redigering: Det første jeg gjorde var å justere eksponeringen og kontrasten i CameraRaw. I PhotoShop valgte jeg å beskjære bildet. Dette gjorde jeg fordi beskjæring kan være med på å styrke komposisjonen i et bilde og skape rett fokus (Adobe, 2014). Jeg fjernet deler av bildeflaten til høyre, med unødvendige detaljer fra vinduskarm. Jeg fjernet en del av den øvre bildeflaten, for å få fokuset rettet mot legen. Det ble for mye luft i området over han, samt at planten i bakgrunnen akkurat holder seg innenfor bildeflaten. Bildet blir mer spennende om man kutter planten, slik at man ikke ser hvor den slutter. Det eneste arbeidet jeg gjorde i PhotoShop var å øke kontrasten i bildet, slik at de mørke flatene ble mørkere og konturene på detaljene i bildet kom mer frem. Hadde ikke legen vært med i bildet, ville det ikke vært enkelt å se at dette var et legekontor. Hvit legefrakk, stetoskopet han bærer rundt halsen, gjør at man umiddelbart gjenkjenner dette som en lege. På pulten står det en blodtrykksmåler og en informasjonsbrosjyre. 2.10 Fotografi Revisor Fotograferingen av revisoren ble gjort på kontoret hennes. Jeg var usikker på hvilket bilde jeg skulle velge, men gikk for bildet der jeg får med detaljer fra skrivebordet. Her er det detaljer som peker mot arbeidet som en revisor, som regnemaskin, kalender, perm med regnskap som ligger åpen, telefon og to dataskjermer det ble jobbet på kontinuerlig. 13
Revisoren var noe stiv i det jeg kom inn og rettet seg veldig opp i ryggen. Jeg valgte da å legge inn en liten pause fra fotograferingen, som jeg ikke opplyste om. Jeg satte meg ned og kikket igjennom bildene som ble tatt og holdt et øye med revisoren. Da jeg så hun slappet mer av tok jeg frem kameraet igjen og knipset bilder raskt fra den vinkelen jeg hadde blitt mest fornøyd med, etter å ha sett på de tidligere bildene. Kameraets innstillinger var følgende: f/1,4 1/2000 sek ISO 400 Nok en gang har jeg hatt for høy ISO-verdi. Jeg har en utrolig høy lukkerhastighet. Dette var bevisst, slik at jeg kunne fange naturlige bilder av revisoren. Jeg kunne fint ha redusert ISOverdien til 100 og satt ned lukkerhastigheten, og likevel rukket å få tatt bilde. I CameraRaw økte jeg eksponeringsverdien, da bildet var noe mørkt grunnet den raske lukkertiden. I PhotoShop dupliserte jeg bildet og økte kontrasten. Så opprettet jeg en maske i dette laget, hvor jeg valgte at revisoren skulle beholdes like lys, mens alt annet skulle bli påvirket av kontrasten. 2.11 Fotografi Idrettsproff Jeg kontaktet en dansk håndballspiller som spiller for Drammen Håndball Klubb. Han har vært veldig samarbeidsvillig og fleksibel for meg. Jeg møtte opp når laget hadde trening i Drammenshallen og fikk tillatelse til å ta bilder. Jeg vurderte tre ulike steder for fotograferingen; garderoben, treningsstudio eller håndballbanen. Alle disse tre stedene er deler av hans arbeidsplass og dette var for meg et helt annet yrke enn det jeg tidligere hadde fotografert. Jeg bestemte meg for at håndballbanen var det rette stedet. Ettersom jeg i oppgaven ikke ønsket å ta bilder i fart og jobbet med 50 mm objektiv og manuellfokus var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle løse dette. Jeg vil ikke kommandere personene til å posere på ulike måter. Jeg tok bilder i ulike situasjoner, og han tok frem en ball og sa han kunne fryse skuddarmen. 14
I bildet som ble tatt ser han direkte inn i kameraet og smiler. På en måte følte jeg at jeg brøt med mine egne prinsipper i oppgaven. På en annen side viser jo dette bildet enda mer av sidene med å være en idrettsproff. De er vant til å stille opp for medier og bli avbildet, det er en del av jobben. Jeg synes det er flott at han smiler, for det viser gleden ved jobben og representerer det viktige med idrett. Kameraets innstillinger var følgende: f/1,4 1/200 sek ISO 100 I PhotoShop har jeg duplisert bildet og økt kontrasten og justert fargebalansen mer mot rødt. Jeg slo sammen laget med kontrast og fargebalanse til det dupliserte bildet, og opprettet en maske. Her farget jeg håndballspilleren med svart farge med penselverktøyet, slik at han ikke skulle bli påvirket av kontrasten og fargejusteringen. 3. Konklusjon Jeg har gjennom oppgaven og frem til det endelige resultatet klart å besvare på problemstillingen, men det har ikke vært like lett med alle yrker. Noen yrker er mer karakteristiske og man ser lett hvilket yrke de tilhører. Andre yrker kan ligne mer på hverandre, da deler av arbeidsplassen er et kontor. Her måtte jeg bruke detaljer i bildet, som viser frem elementer som er typiske for dette yrket. Jeg har jobbet mye med lys og farger, for å få frem yrkets status og for at mottakere kan gjenkjenne yrket. Denne oppgaven utfordret meg på et område jeg ikke kan så mye om, men gjennom prosessen har jeg lært veldig mye. Jeg ser feilene jeg har gjort i ettertid og har forklart hvordan jeg kunne løst dette på en bedre måte. 15
4. Litteraturliste Adobe. 2014. Justere beskjæring, rotering og arbeidsområde. Hentet fra http://helpx.adobe.com/no/photoshop/using/adjusting-crop-rotation-canvas.html Fjørtoft, M. (2012). Digital fotografi i praksis. Abrakadabra Forlag. Hildebrandt, D. (2014). Documentary Photography Six Tips for Creating a Legacy. Hentet 20.11.2011, fra http://digital-photography-school.com/documentary-photography-six-tips-for-creating-alegacy/ Kratochvil, A., Persson, M. (2001). Photojournalism and Documentary Photography. Hentet 18.11.2014, fra http://niemanreports.org/articles/photojournalism-and-documentary-photography/ Patterson, S. (2014). Understanding Layer Masks In Photoshop. Hentet 8.10.2014, fra http://www.photoshopessentials.com/basics/layers/layer-masks/ Norsk Presseforbund. 2013. Vær varsom-plakaten. Hentet fra http://presse.no/etisk-regelverk/vaer-varsom-plakaten Svensson, L. G., Eriksson, Y. U. (2009). Yrkesstatus. En sociologisk studie av hur yrken uppfattas och värderas. (Forskningsrapport). Hentet fra https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/19737/1/gupea_2077_19737_1.pdf 16