HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Like dokumenter
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL'.

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE :.:.~.

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

Faglig strategi

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN

Din foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene. Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

Havbruksforskning

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

H A V F O R S K N I N G S T E M A

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Vg2

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Havbruk for framtida Forskningsplan for Havforskningsinstituttet, Senter for havbruk

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AKVAKULTURFAGET.

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund

HØRING - SAMLET INNSATS - NY STRUKTUR - INNSTILLING FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR DEN BLÅ-GRØNNE MATALLIANSEN

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

MATRE HAVBRUKSSTASJON 30 ÅR HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Havforskningsinstituttets forskningsplan

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Håndbok i kveiteoppdrett

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

nr. 1/2016 stort kamskjell (Pecten maximus) i Sør-Trøndelag FISKEN OG HAVET Av Øivind Strand, Tore Strohmeier, Ann Merete Hjelset og

FAKTA & FIGURAR HAVFORSKINGSINSTITUTTET

Dag Hansen daglig leder

FAKTA & FIGURAR HAVFORSKINGSINSTITUTTET

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen

Resirkulering i marin akvakultur

Kveite - fokus på tidlige stadier

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

HAVFORSKINGSTEMA Oppdrett av torsk HAVFORSKINGSINSTITUTTET

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Midlertidig godkjent

UNIVERSITETET I BERGEN. De som gjør alt! Ørjan Totland Instituttleder på Institutt for biovitenskap

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

NYTT BUNNTRÅLGEAR. med spredningsegenskaper

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Hva er bærekraftig havbruk?

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer FLØDEVIGEN

Fiskevelferd og etikk

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL. Programmets mål:

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

H A V F O R S K N I N G S T E M A

Kravdokument DOKUMENT 3 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

U"ordringer i oppdre, av kveite DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT

FRA MÅLEBRETT TIL KVOTE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Masterspesialiseriger innen LUN

Regjeringens nordområdepolitikk

PROFESJONSSTUDIE. Faglig innhold

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Transkript:

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Havforskningsinstituttet, Austevoll er et av Europas største og mest avanserte forskningsanlegg for utvikling av oppdrett av marine arter. I 1978 ble det første bygget på knappe 400 kvadratmeter tatt i bruk. Stasjonen har utviklet seg til et stort forskningsanlegg bestående av en rekke bygninger og en stor variasjon av moderne forskningsfasiliteter. Totalt er det snakk om flere hundre ulike forsøksenheter og en stab på ca. førtifem personer. Forskningsaktivitetene har vært allsidige og omfattende, både med hensyn til fagområder og arter. En rekke høydepunkter i forskningen gjør at havbruksstasjonen har høstet bred internasjonal anerkjennelse for sitt arbeide med marine arter. 25 års forskningsinnsats har også gitt klare ringvirkninger i lokalmiljøet, blant annet gjennom kompetanseheving på nye arter i oppdrett og som inspirasjonskilde til bedriftsetableringer.

F ASILITETER Havforskningsinstituttet, Austevoll omfatter i dag en bygningsmasse med 4500 kvm innendørs areal, samt landbaserte forsøksbassenger og sjøanlegg. Statsbygg eier selve bygningsmassen, mens Havforskningsinstituttet har ansvaret for de forskningstekniske innredningene, vannbehandlingsutstyr og vitenskapelige instrumenter. Samlokaliseringen med Fiskarfagskulen i Austevoll og Fiskeriforskning gjør området til et tyngdepunkt innen marin forskning og undervisning. På oppdrag fra Fiskeridepartementet arbeider nå Statsbygg med planene for en storstilt oppgradering og utbygging av fasilitetene, for å være rustet til å møte en nasjonal satsing på den marine sektoren. Stasjonen har et hovedbygg i tre etasjer og flere andre bygninger som rommer en rekke eksperimentelle forskningsfasiliteter og laboratorier med til dels høyt spesialiserte analyseinstrumenter, eksempelvis: stamfiskavdelinger for kveite, torskefisk og kamskjell klekkeriavdelinger for marine arter silosystemer for kveite- og kamskjellarver startfôringsavdelinger for marine arter avdelinger for tørrfôrtilvenning og påvekst for fiskeyngel utebassenger og sjøanlegg for større fisk og skjell laboratorier for levendefôrproduksjon og formulert fôr måle/veielaboratorium for elektronisk registrering laboratorier for mikroinjeksjon av fôr og kjemiske sporstoffer laboratorier for mikrospektrofotometri og elektrofysiologi atferdslaboratorier for atferd/bevegelse av plankton og fiskelarver kjemiske og analytiske laboratorier C-laboratorium for arbeid med radioaktive stoffer laboratorium for celle- og molekylærbiologisk arbeid Hovedbygget rommer også kontorer, kantine/møterom, garderober, verkstedrom og egen overnattingsavdeling med hybler for selvhushold. En disponerer også eget videokonferansesystem til bruk under møter og faglige presentasjoner for hele instituttet. Parisvatnet Parisvatnet i Øygarden kommune ble etablert som feltstasjon på midten av 80-tallet med formål å produsere torskeyngel. De siste 15 årene har Parisvatnet vært den største produsent av torskeyngel i Norge, og dermed et viktig redskap for instituttet som pådriver for etablering av kommersielt torskeoppdrett. Grunnlaget for etableringen var en stor poll på femti dekar og et volum på 270.000 kubikkmeter. Pollen har sperringer mot sjø, og det er etablert pumpestasjon for innpumping av sjøvann. Anlegget består ellers av: Klekkeri med 75 inkubatorer og karanlegg på land med ca. 50 kar Et mindre kjemisk/analytisk laboratorium Sjøanlegg med merder og kai Planktonfiltreringsutstyr for oppsamling av levende zooplankton fra sjø ORGANISERING Fra 1. januar 2004 er Havforskningsinstituttet, Austevoll organisert med en basisdrift som dekker administrasjon, kjemiske laboratorier, laboratorier for eksperimentelle studier og teknisk drift. Fem av forskningsgruppene ved Havforskningsinstituttet har personell med fast arbeidssted i Austevoll, i tillegg er flere forskningsgrupper delaktig i prosjekter. Stasjonen er godkjent som lærebedrift for lærlinger i akvakulturfaget, og tar normalt inn 2 lærlinger hvert år. Stasjonen er også attraktiv for studenter og kommersielle aktører som ønsker praksis og opplæring innen akvakulturfaget, og stasjonen har hvert år et tjuetalls personer på opplæring fra en uke til et par måneder. F AGLIG AKTIVITET Havforskningsinstituttet, Austevoll er en forskningsplattform der en er i stand til å arbeide med alle livsstadiene hos fisk, skjell og krepsdyr. Den svært varierende forskningsaktiviteten

inkluderer til dels høyt spesialiserte prosjekter og forsøk som gir mange utfordrende arbeidsoppgaver for de ansatte. For tiden er kveite, torskefisk og kamskjell de viktigste artene som inngår i de ulike forskningsoppgavene, men det arbeides også med andre arter så som lakselus, leppefisk, hummer, krabbe og ål. Siden de fleste marine artene er avhengige av levendefôr, foregår det også et betydelig utviklingsarbeid og pro-duksjon av encellede alger, Artemia, og rotatorier. Forskningen er i hovedsak knyttet til følgende forskningsgrupper og arbeidsoppgaver: Vekst og reproduksjonsfysiologi hos fisk Gruppen arbeider med stamfiskhold, gametkvalitet og samspillet mellom vekst og kjønnsmodning i marine fiskearter. Vi har spesialisert oss innenfor utvikling og drift av immunkjemiske metoder, RIA og ELISA, for analyse av hormoner, og har ekspertise innenfor rensing og karakterisering av proteiner, samt molekylære teknikker for studier av genekspresjon og regulering. Fiskevelferd i akvatisk produksjon Gruppen skal utvikle etisk forsvarlige metoder for kostnadseffektiv og miljøriktig yngelproduksjon av marine arter, ut fra kunnskap om de forskjellige artenes miljøkrav i tidlige livsstadier. Som eksempler kan nevnes toleransegrenser for ammonium, støy og gassovermetning, samt optimalisering av vannkvalitet med tanke på lys, turbiditet og temperatur. Fôr, fôring og kvalitet Arbeidet i gruppen inkluderer problemstillinger knyttet til fôr og fôring av fisk i alle livsstadier. Det blir særlig fokusert på ontogenetisk utvikling av fiskelarver og deres evne til å fordøye formulert fôr, fôringsstrategier, videreutvikling av levendefôr og formulert fôr, samt yngelkvalitet og forhold som påvirker fôrsammensetningen og fôringsregimer. Rekrutterings- og atferdsbiologi Studier av atferd og sanser, som syn, lukt, smak og hørsel, er ofte innfallsvinkelen til kunnskap om grunnleggende biologi og økologi hos ulike organismer. Slike studier har inntil nylig vært svært vanskelige og ikke minst tidkrevende. I Austevoll har vi nå svært avanserte laboratorier og instrumenter for å studere og kartlegge disse forholdene. I tillegg benytter vi mobile enheter som kamera, merkedetektorer og avanserte lysmåleinstrumenter i dette arbeidet. Fiskehelse og sykdommer Deler av forskningen knyttes også opp mot helse, velferd og sykdomsproblemer i intensivt oppdrett. I Austevoll er denne aktiviteten i hovedsak knyttet opp mot studier av lakselusas biologi.

SATSINGSOMRÅDER I 2001 vedtok Havforskningsinstituttet en strategi for den fremtidige satsingen innen havbruk. Vi skal utføre forvaltningsrettet forskning så vel som grunnleggende og næringsrettet forskning. Instituttet har fire hovedsatsingsområder i tilknytning til havbruk: Miljøeffekter av havbruk Velferd og helse hos oppdrettsorganismer Bioproduksjon Videreutvikling av marint oppdrett og havbeite De faglige aktivitetene som er beskrevet foran, har en viktig rolle i denne satsingen. Havforskningsinstituttet, Austevoll skal bidra til å videreutvikle marine arter i oppdrett slik at grunnlaget legges for en mangfoldig og stor havbruksproduksjon. Ansatte med fast arbeidssted Austevoll og Parisvatnet: Forskere (13 med/3 uten doktorgrad) 14 Stipendiater 6 Laboratorieingeniører/forskningsteknikere 15 Teknisk drift inkl renhold 6 Administrasjon/IKT 3 Lærlinger i akvakulturfaget 3 Sum 47 Økonomi Bevilgning over statsbudsjettet (inkl. husleie/strøm) Eksterne oppdragsinntekter Sum 15 mill. 10 mill. 25 mill.

Den dyktige staben til Havforskningsinstituttet, Austevoll samlet på ett brett

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Nordnesgaten 50 P.O. Box 1870 Nordnes N-5817 Bergen Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 55 23 85 31 www.imr.no HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ Sykehusveien 23 P.O. Box 6404 N-9294 Tromsø Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 77 60 97 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN N-4817 His Norway Tel.: +47 37 05 90 00 Faks/Fax: +47 37 05 90 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL N-5392 Storebø Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 56 18 22 22 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE N-5984 Matredal Norway Tel.: +47 55 23 85 00 Faks/Fax: +47 56 36 75 85 REDERIAVDELINGEN RESEARCH VESSELS DEPARTMENT Tel.: +47 55 23 68 49 Faks/Fax: +47 55 23 85 32 INFORMASJONEN INFORMATION Tel.: +47 55 23 85 21 Faks/Fax: +47 55 23 85 55 E-mail: informasjonen@imr.no HAVFORSKNINGSINSTITUTTET