Reguleringsplan for Borgarveien industriområde OPPDRAG 125978 EMNE DOKUMENTKODE 125978-PLAN-RAP-001
Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forside: Kartgrunnlag: Foto: Multiconsult AS Side 2 av 24
RAPPORT OPPDRAG REGULERINGSPLAN FOR BORGARVEIEN INDUSTRIOMRÅDE DOKUMENTKODE 125978-PLAN-RAP-001 EMNE Risiko- og sårbarhetsanalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mills DA ANSVARLIG ENHET Areal og utredning KONTAKTPERSON SAMMENDRAG Reguleringsplan for Borgarveien industriområde legger til rette utvidelse av industri, kontor og forretningsvirksomhet. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse () i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Det er vurdert at følgende tema representerer størst risiko: Trafikkulykker Grunnforhold Forurensning Brann- og eksplosjonsfare Radon Flom og overvann n peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene til et akseptabelt nivå. Det må rettes fokus mot disse forholdene i den videre planprosessen. 01 16.06.2014 CT REV. DATO RISIKO- OG SÅRBARHETSANALSYE UTARBEIDET AV CT KONTROLLERT AV 00 01.05.2014 SIHO MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA
FORORD Hensikten med en er å sikre at viktige sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir integrert i planleggingen, slik at omfang og skader av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfase reduseres. n er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale r (1). Innhenting av bakgrunnsdata og rapportskriving er utført av Multiconsult AS Oslo, 01.06.2014 Side 4 av 24
Innledning og bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Avgrensning av n... 6 2 Planforslaget... 7 3 Metode... 8 3.1 Generell beskrivelse av metode... 8 4 Risikoforhold... 10 4.1 Avgrensning av analysen relevante temaer... 10 4.2 4.3 Trafikkulykker... 12 Grunnforhold... 15 4.4 4.5 Forurensning... 17 Brann- og eksplosjonsfare... 18 4.6 4.7 Radon... 19 Flom og overvann... 20 5 Usikkerhet ved analysen... 21 5.1 Brudd på forutsetninger... 21 5.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger... 21 6 Oppsummering... 22 6.1 6.2 Anleggsperiode og driftsperiode... 22 Driftsperioden... 22 6.3 Konklusjon... 23 7 Referanser... 24 Side 5 av 24
Innledning og bakgrunn 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Planforslaget er nærmere beskrevet i kapittel 2. 1.2 Avgrensning av n Hensikten med n er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre at krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at virksomheten lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved virksomheten som er uavhengig av lokalisering. n er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling, ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den først gjennomgangen viser at det potensial for stor risiko. n tar ikke for seg støy og luftforurensning, da dette anses å være tilstrekkelig regulert av egne forskrifter og retningslinjer med krav til utredning. Side 6 av 24
Planforslaget 2 Planforslaget Planområdet ligger på Borgarveien industriområde på østsiden av Glomma. Området avgrenses av Borgarveien i sør, rv. 111 Habornveien i øst, rv. 110 Haldenveien i nord, og eiendom 303/1495 i vest. Planområdet er ca. 95,6 daa. Mills har flyttet større deler av sin virksomhet til Fredrikstad. Dette har gitt 30-40 nye arbeidsplasser. I denne forbindelse har det vært behov for å gjennomføre tiltak på fabrikken. Tiltakene har blitt behandlet som byggesøknader, evt. med dispensasjoner fra gjeldende regulering. Hensikten med planforslaget er å bringe reguleringsstatus i samsvar med gitte dispensasjoner, samt å lage en framtidsrettet reguleringsplan som tar høyde for nye tiltak som vil komme. Det foreslås utnyttelse på % BYA = 60 % som er det samme som ligger i gjeldende regulering. Felt I1 i vest har i dag en utnyttelse på 33,3 % BYA, Felt F2 mot Borgarveien har 53,4 % BYA. Felt F1 i østre del av planområdet er ubebygget, men det er etablert parkeringsplass mot Borgarveien. På felt I1 kan det etableres ca. 12 440 m² nytt bebygd areal (BYA). Felt F1 vil kunne bygges ut med 27 960 m² BYA. På felt F2 kan det etableres ytterligere 740 m² BYA i tillegg til eksisterende bebyggelse. Planen viderefører eksisterende byggehøyder på planområdet. Maks tillatt byggehøyde er satt til 15 m over gjennomsnittlig planert terrengnivå i alle felt, tilsvarende ca. kote 22,5. Byggegrenser er satt 30 m mot riksveiene og for øvrig 4 m fra nabogrenser. Reguleringsforslaget er i samsvar med overordnede planer, der området er avsatt til næringsbebyggelse. Forslaget samsvarer med overordnete mål om en effektiv utnyttelse, som samtidig tar hensyn til grønnstruktur, kulturminner og estetikk. Side 7 av 24
Metode 3 Metode 3.1 Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1). Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser Hensikten med en er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne n har vi benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Tabell 3-1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50. år. 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. 2 Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år. 4 Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, og klassifisert både i forhold til konsekvens for mennesker, for miljø og for samfunnsviktige funksjoner. 3.1.1 Metode i dette prosjektet n er utarbeidet med bakgrunn i offentlig tilgjengelig informasjon, fagrapporter og informasjon fra personer som erkjent med anlegget. Tabell 3-2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt A Mennesker Ufarlig 1 En viss fare 2 Ingen personskader Få eller små personskader B Miljø Ingen miljøskader Mindre miljøskader C Samfunnsviktige funksjoner Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Side 8 av 24
Metode Kritisk 3 Få men alvorlige personskader Farlig 4 Opp til 5 døde Katastrofalt 5 Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Omfattende skader på miljøet Alvorlige skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Driftstans i flere døgn. For eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning. Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Tabell 3-3: Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 22 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Mottiltak må iverksettes Mottiltak bør vurderes Utenfor risikoområdet Som en oppfølging av det tidligere arbeidet skal mulige tiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold påpekes. Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. Side 9 av 24
Risikoforhold 4 Risikoforhold 4.1 Avgrensning av analysen relevante temaer I dette kapitlet gis bakgrunnskunnskap og risikovurderinger i forhold til de aktuelle tema i ROSanalysen. I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2). NATURRISIKO Problemstillinger: Aktuelt? Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Utgjør risiko for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Bør det stilles krav om spesielle tiltak ved bygging, f.eks. sikring av kjellere mot oversvømming? Planlegges ny utbygging i områder der veinettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Vil ras utgjør noe fare for planlagte kraftlinjer, hovedvannledninger eller annen ny infrastruktur? Nei, men grunnforhold, flom og overvann vurderes Nei, planområdet er ikke flomutsatt Ikke relevant Ikke relevant Skog/lyngbrann Er det fare for omliggende bebyggelse? Ikke relevant Radon VIRKSOMHETSRISIKO Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Transport av farlig gods Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon i grunn/bygninger? Ved planer om utbygging i nærheten av slike anlegg må risiko vurderes: Er nyutbygging i området forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Ved etablering av ny virksomhet som utgjør brannrisiko: er det bebyggelse i nærheten med spesielt stor fare for brannspredning (f.eks. tett trehusbebyggelse)? Er nyutbygging i nærheten forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Vurdering av risiko i forhold til utbygging nær vei, spesielt hvis det foreligger tilleggsrisiko som skredfare eller høy hyppighet av trafikkulykker. Spesiell vurdering i forhold til sårbare objekter som drikkevannsforskyning eller helseinstitusjoner. Kan grunnen/sjøsedimenter være forurenset fra tidligere bruk (eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? Ja, vurderes i analysen Ikke relevant Ikke relevant Nei Ja Nei Ikke relevant Ja, vurderes i analysen Side 10 av 24
Risikoforhold Dambruddsberekninger Elektromagnetiske felt Hvis det bygges ut i et område som ligger innenfor en dambruddssone, må NVE vurdere om dammen må forsterkes. Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt Ikke relevant Ikke relevant Trafikkfare Er trafikksikkerhet vurdert? Ja, vurderes i analysen Skipsfart Spesiell fare for terror eller kriminalitet Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vil nye utbyggingsområder gi økt trafikkbelastning på veistrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Eller på strekninger med usikrede jernbanekryssinger? Vil farleder, strømforhold, vindeksponering m.m. kunne få innvirkning i forhold til planer om sjønær utbygging. Utslipp fra farlig last, oljesøl, kollisjon mellom skip og bygninger eller infrastruktur Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse og spesielt sårbare objekter, for eksempel barnehager Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner vurderes i forhold til krav om utrykningstid Økt trafikkbelastning, men ikke ulykkesutsatt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Nei Antas tilfredsstillende i byggesonen i Fredrikstad Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet Slukkevannskapasitet må vurderes ved planer om ny utbygging Forutsettes ivaretatt SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder Sykehus, sykehjem, aldershjem/eldreboliger, skoler, barnehage Nei, ikke registrerte verdier innenfor planområdet Nei Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi Nei Viktige offentlige bygninger Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Nei Trafikk-knutepunkt Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass Nei El-forsyning Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m. Nei Tunneler, broer Finnes alternative veiforbindelser? Ja Hovednett gass Finnes alternative energikilder? Ikke relevant Drikkevannsforsyning Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. Ikke relevant Avløp Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m. Ikke relevant Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Fibernettverk, radio/tv-stasjon, radio/tv-sender Ikke relevant Side 11 av 24
Risikoforhold Følgende tema er vurdert som aktuelle for videre analyse: Trafikkulykker Grunnforhold Grunnforurensning Brann- og eksplosjonsfare Radon Flom og overvann 4.2 Trafikkulykker 4.2.1 Dagens situasjon Planområdet avgrenses i nord av fylkesveg 110 som er en hovedveg i Fredrikstadområdet med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på over 29.000 biler. Fartsgrensen er 60 km/t. Andelen tunge biler er rundt 6 %. Vegen har fire felt forbi planområdet. I øst ligger Habornveien (Fylkesveg 111) med ÅDT på i overkant av 9000 biler og fartsgrense 70 km/t. Adkomsten til Mills er fra Borgarveien via Habornveien. Borgarveien er lite trafikkert (ÅDT 1500), men kjøpesenter med blant annet Rema 1000 og Biltema genererer en del trafikk. Det er gang- og sykkelveg langs planområdet i øst og nord, men både Borgarveien og Haborveien krysses i plan. Det er kulvert under fylkesveg 110. På veiene rundt planområdet er det registrert en rekke ulykker med personskade de siste 10 årene, men ingen dødsulykker. De fleste ulykkene har skjedd i rundkjøringen der Fylkesveg 110 og 111 møtes og i rundkjøringen der fylkesveg 110 møter Gamlebyveien. Det er ikke registrert ulykker med personskade forbindelse med industriområdets adkomst fra Borgarveien og heller ikke i krysset med Borgarveien X Habornveien. Det er god kollektivdekning i området og busslinjene 357, 200, 359, 350, 100, 358, 353 og 362 stopper ved fylkesvei 110. Bolighusene nord på planområdet tilhører Mills og har skiltet adkomst via gang- og sykkelveg. I dagens situasjon er det overkjørbar, lav kantstein langs store deler av industri- og forretningsbebyggelsen og avkjørselspunktet fra Borgarveien er dårlig definert. Dette åpner for at biler kan kjøre ut og inn til Borgarveien over et langt strekk. Dette bidrar til å skape en uoversiktlig og lite trafikksikker situasjon. Innenfor reguleringsplanen er det pr i dag ca. 130 parkeringsplasser, og i tillegg til dette planlegges ca. 55 plasser i forbindelse med butikketableringen i felt F2. Det er i tillegg ca. 10 oppstillingsplasser for semitrailere inne på området og 8 ramper for henting/ levering av varer og lossing av råstoff. Side 12 av 24
Risikoforhold Figur 4-1 Lite trafikksikker og lite definert adkomst til deler av planområdet i dag. Figur 4-2 Trafikkulykker med personskade siste 10 år Side 13 av 24
Risikoforhold 4.2.2 Planforslaget Tidligere regulerte atkomster justeres noe. Gjeldende reguleringsplan viser felles avkjørsel i krysset i Borgarveien. Denne flyttes i nytt planforslag, slik at Kiwi-butikken i Borgarveien 18-20 får regulert avkjørsel litt sørøst for tidligere felles avkjørselen. For varelevering vil adkomsten til Mills bli benyttet. Den tidligere regulerte atkomsten fra Borgarveien til Felt F1 flyttes inn på felt F2. Dette punktet skal betjene både Felt F1, F2 og I1. Denne atkomsten vil bli ny hovedatkomst til Mills og er avkjørselen som skal benyttes av store biler som skal inn og ut på anlegget. Reguleringsplanen legger til rette for en hensiktsmessig utforming av avkjørselen i forhold til at den skal benyttes av 25 meter lange vogntog. Trafikkmengden i Borgarveien vil øke, men nye avkjørsler er ventet å gjøre adkomsten mer oversiktlig enn den er i dag. Parkering skal løses på egen grunn. Parkeringsplasser etableres på terreng omkring bebyggelsen, samt på parkeringsplass mot Borgarveien sørøst i planområdet. Parkeringsdekningen på planområdet følger retningslinjene i kommuneplanen og antallet plasser vil således variere i forhold til antall kvadratmeter som bygges innenfor det enkelte formål. Reguleringsplanen setter begrensninger i forhold til antall kvadratmeter forretningsareal. Selv om regulert areal potensielt kan gi mange parkeringsplasser antas det at økningen i forhold til dagens situasjon vil være beskjeden og at det maksimalt vil dreie seg om et par hundre parkeringsplasser. 4.2.3 Uønskede hendelser i anleggsperioden Tabell 4-1: Oversikt over uønskede hendelser med personskade Trafikkulykker Konsekvens 1. Kollisjon type lastebil bil 1 3 3 2. Kollisjon type bil syklist 1 3 3 3. Kollisjon type bil - gående 1 3 3 Beskrivelse A Risiko Det vurderes at planforslaget i liten grad vil føre til økt risiko for trafikkulykker i anleggsperioden. Planområdet ligger plassert slik at det er lav grad av konflikt med gående og syklende og det er plass til å avvikle anleggstrafikk på en forsvarlig måte. Avbøtende tiltak Anleggstrafikk og normaltrafikk bør så langt det lar seg gjøre holdes adskilt. Spesielt viktig er dette dersom tiltaket medfører mye anleggstrafikk. Ansatte og andre brukere av området må holdes informert om eventuelle endringer i kjøremønster i anleggsfasen. 4.2.4 Uønskede hendelser i driftsperioden Tabell 4-2: Oversikt over uønskede hendelser med personskade Trafikkulykker Sannsynlighet Sannsynlighet Konsekvens 4. Kollisjon type bil type bil 2 2 4 5. Kollisjon type bil syklist 2 3 6 6. Kollisjon type bil - gående 2 3 6 A Risiko Side 14 av 24
Risikoforhold Beskrivelse Veiene i nærheten av planområdet er generelt lite ulykkesutsatt og ingen av de registrerte ulykkene har hatt direkte sammenheng med trafikk til og fra planområdet. Den utflytende og dårlig definerte adkomsten vist i figur 4-1 strammes opp og forbedres i forbindelse med pågående oppføring av ny Kiwiforretning. Dette vil bidra til å bedre atkomstsituasjonen. Planforslaget vil ikke gi økt utnyttelse på planområdet og det ventes heller ikke økt trafikk. Det forventes derfor at ulykkefrekvensen på veiene som ligger i tilknytning til planområdet vil fortsette å være omtrent som i dagens situasjon. Sannsynligheten for alle typer ulykke med personskade vil fortsette å være lav. Hastigheten i Borgarveien er lav og konsekvensen av en ulykke vil derfor være moderat. Avbøtende tiltak Avkjørslene bør etableres vinkelrett på Borgarveien og det er viktig å sikre tilstrekkelig frisikt. Avkjørslene bør utformes med nedsenket kantstein der de krysser fortauet langs Borgarveien. Det bør vurderes tiltak for å øke trafikksikkerheten til syklister og gående som krysser i plan i med Borgarveien X Habornveien. Eksisterende adkomst fra Borgarveien er lite definert og dårlig avgrenset. Dette kan gi en uoversiktlig situasjon. Det bør vurderes tiltak som sikrer at muligheten til å kjøre inn på planområdet begrenser seg til regulert adkomst. Hovedatkomsten 4.3 Grunnforhold 4.3.1 Dagens situasjon Konsulent sitter ikke på dokumentasjon fra utførte grunnundersøkelser på planområdet og grunnunderforholdene beskrives derfor med utgangspunkt i offentlig tilgjengelige data. Løsmassekart fra NGU viser at grunnen i planområdet hovedsakelig består av tykk havavsetning. Et mindre parti i nordøst har tynn hav-/strandavsetning. Ifølge undersøkelser utført av NGI for NVE er det ikke kvikkleire i området (3). Området langs Nedre Glomma består i hovedsak av hav- og fjordavsetninger, leire og silt, som er bunnfelt i havet mens dette sto høyere enn i dag. Løsmassemektigheter på flere 10-talls meter er ikke uvanlig. Massene er relativt homogene, nesten uten lag av sand eller grus. Det foreligger også dokumentasjon på at grunnvannsspeilet står høyt. Figur 4-3 Løsmassekart fra ngu.no Side 15 av 24
Risikoforhold 4.3.2 Planforslaget Planforslaget legger til rette for utbygging på planområdet og sikkerhet i forhold til masseutglidning og skred er derfor relevant. I NVEs retningslinjer for «Skred og flaumfare i arealplaner» (2/2011) står følgende: «Det er to hovudårsaker til at kvikkleireskred blir utløyste: naturlege prosessar som erosjon, eller menneskelege tiltak som utgravingar, utfyllingar og andre terrengbelastningar. I område med busetnad vil kvikkleireskred gi stor fare for tap av menneskeliv og store materielle verdiar både i område som glir ut, og i område som blir fløymt over av skredmassane». 4.3.3 Uønskede hendelser i anleggsperioden Tabell 4-3: Oversikt over uønskede hendelser med personskade i anleggsperioden Grunnforhold Konsekvens 7. Utglidning i byggegrop 2 3 6 Beskrivelse A Risiko Det er ikke registrert kvikkleire i området, men grunnlagsdata fra NGU kan tyde på at løsmassene er relativt bløte. Utglidninger og skred forårsakes ofte av anleggsvirksomhet og graving. En utglidning ras på byggeplass kan skje raskt og konsekvensene vil derfor kunne være kritiske. Avbøtende tiltak I og med at planen åpner for utbygging anbefales det at det gjennomføres grunnundersøkelser for å kartlegge risiko. I forbindelse med byggesak må ansvarlig søker, ut fra en vurdering av prosjektet trekke inn geoteknisk ekspertise etter behov. Byggegrop må sikres mot ras. Ved behov må det gjøres lokalstabiliserende tiltak for å hindre utglidning. 4.3.4 Uønskede hendelser i driftsperioden Tabell 4-4: Oversikt over uønskede hendelser med personskade i driftsperioden Grunnforhold Sannsynlighet Sannsynlighet Konsekvens 8. Utglidning/ ras 1 3 3 A Risiko Beskrivelse Ifølge løsmassekartet vist i figur 4-3 ligger planområdet i et område dominert av tykk havavsetning. Denne typen grunn kan inneholde bløte masser. Planområdet er tilnærmet flatt og risikoen for større masseutglidning vurderes som liten. Det kan allikevel hende at utbygging av planområdet utløser behov for tiltak som reduserer risiko for ras og utglidning lokalt. Side 16 av 24
Risikoforhold Avbøtende tiltak Sannsynligheten for at grunnforholdene skal medføre uønsket hendelse i driftsfasen vurderes som lav. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) gjelder for alle konstruksjoner og anlegg. Forskriften stiller krav til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal være vurdert. Ansvarlig søker er forpliktet til å gjennomføre en faglig vurdering av disse forhold og trekke inn ansvarlig prosjekterende for ulike fag etter behov. Byggverk skal plasseres og utformes slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot å bli skadet av naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind). Planløsning og plassering av byggverk som kan innebære en fare på grunn av forutsatt bruk av byggverket, skal vurderes spesielt. Byggverk skal plasseres og utføres slik at byggegrunn og tilstøtende terreng har tilfredsstillende sikkerhet mot at det blir utløst skred eller oppstår skadelige setninger. Grunnundersøkelser må utføres før bygging igangsettes. Grunnundersøkelsene vil avdekke behov for tiltak. 4.4 Forurensning 4.4.1 Dagens situasjon Kart fra miljøstatus.no viser at det ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet. Allikevel tilsier industrivirksomheten som har ligget på området i mange år at muligheten for grunnforurensing er til stede. Anlegget har eget anlegg for rensing av utslipp til vann. Fabrikken har ikke utslipp til jord (3). 4.4.2 Planforslaget Med bakgrunn i dagens situasjon vurderes det at det ikke er behov for fase 1 undersøkelse av grunnforurensing i forbindelse med reguleringsplan. Temaet bør allikevel følges opp i byggefase. Dersom forurenset grunn påvises i forbindelse med detaljprosjektering eller oppføring av tiltak må de forurensede massene håndteres i henhold til forurensingsforskriftens bestemmelser. Videre vurderes det at utvidelse av driften på området vil innebære samme type industrivirksomhet som er der i dag. Uten forurensing til jord og med rensning av forurenset vann. 4.4.3 Uønskede hendelser i anleggsperioden Tabell 4-5:Oversikt over uønskede hendelser i anleggsperioden Forurensing Sannsynlighet Konsekvens A B C Risiko 9. Slangebrudd 1 1 3 1 3 10. Tømming av spillolje eller kjemikalier 2 1 3 1 6 Beskrivelse Anleggsvirksomhet representerer alltid en viss fare for forurensning som følge av uhell. Ved slangebrudd på hydraulikk vil hydraulikkvæske renne ut til omgivelsene. Miljøkonsekvensene vil avhenge av hvordan oljerestene fanges opp og hvilken sammensetning hydraulikkoljen har. Hendelsen er vurdert til å være lite sannsynlig. For miljøet kan det være kritisk, mens for samfunnsmessige funksjoner vil det være ufarlig. Tømming av spillolje og kjemikalier er vurdert som kritisk for miljøet, men mindre sannsynlig. Side 17 av 24
Risikoforhold Avbøtende tiltak Behov for tiltak og opprydding må vurderes i forbindelse med byggesøknad. Dersom det påvises forurensede masser må disse tas hånd om i henhold til forurensingsforskriften. Krav til gode rutiner. Oppsamling og rensing av vann fra byggegrop er brukt på større utbygginger. Rensing vil oftest bestå i bunnfelling (sedimentering) av partikler (sandfang). Produktrester tilknyttet maskiner (smøring, oljebaserte produkter, metall og utstyrsrester) må i anleggsperioden påses at ikke blir liggende igjen på tomt. Dette kan representere fare for spredning av forurensing gjennom overflatevann eller gjennom grunnen. Hvis forurenset grunn omfatter olje må vannet gjennom en oljeutskiller. Dersom det skulle oppdages forurensing i grunnen må det lages en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Forurensningsgraden av massene som skal graves ut er avgjørende for hvordan de kan disponeres; om de må leveres til et godkjent mottakssted eller om de kan benyttes som fyllmasser andre steder. Det foreslås å legge inn følgende reguleringsbestemmelser for å redusere risikoen for forurensing: «I anleggsfasen tillates ikke ført urenset overvann inn i kommunens ledningsnett eller resipient». og «Før det foretas bygge- og gravearbeider innenfor byggeområdet skal grunnen undersøkes med tanke på forurensning. Påvises overskridelse av normverdier skal tiltak gjøres i henhold til forurensningsforskrift av 1. juli 2004, kapittel 2. For øvrig vises til veiledning utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF)». 4.4.4 Uønskede hendelser i driftsperioden Forurensing Sannsynlighet Konsekvens A B C Risiko 11. Utslipp til vann pga. feil i renseanlegget 2 1 3 1 6 Beskrivelse Planforslaget innebærer mulighet for utvidelse av industrivirksomheten på planområdet, men det er ikke planer om å etablere virksomhet som gir utslipp til grunnen. Det er ikke grunn til å tro at planforslaget vil gi økt risiko for grunnforurensning. Det vil alltid være en fare for at vannrenseanlegget svikter. I en slik situasjon vil forurensing kunne slippes direkte inn på det lokale vannsystemet. Avbøtende tiltak Virksomheten på planområdet har rutiner for å redusere risikoen for utslipp og rutiner for å fange opp systemsvikt raskt slik at tiltak kan iverksettes. Det bør etableres støttesystemer som kan ta over hvis hovedsystemet feiler. 4.5 Brann- og eksplosjonsfare 23. april 2012 eksploderte en propantank tilknyttet Mills produksjonslokaler på planområdet, med det resultat at en person ble drept og to ble skadet. Siden den gang har propananlegget blitt skiftet ut og erstattet med fjernvarmeanlegg. Det er også en oljefyr på planområdet. Virksomheten anses ikke som spesielt utsatt for hverken brann eller eksplosjonsfare, men ulykken viser hvor viktig det er å fokusere på sikkerhet. Side 18 av 24
Risikoforhold 4.5.1 Planforslaget Planforslaget medfører utvidelse og økning av bygningsmassen på planområdet. 4.5.2 Uønskede hendelser i driftsperioden Tabell 4-6: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til personskade i driftsperioden Brann- og eksplosjonsfare Sannsynlighet Konsekvens 12. Brannrisiko 2 2 4 A Risiko Beskrivelse Større og flere bygningskropper øker risikoen for brannsmitte mellom bygninger og kan bidra til å vanskeliggjøre arbeidet for slukkemannskaper. Avbøtende tiltak Det må avsettes tilstrekkelig plass til at brannmannskaper har tilfredsstillende adgang til all bebyggelse. Ansvarlig myndighet må kontaktes for å avklare tilgang på slukkevann. Tiltak må gjennomføres dersom kapasiteten er for dårlig. Brannsikring er en del av detaljprosjektering og byggesak og forutsettes utført i samsvar med kravene i byggteknisk forskrift (TEK). Virksomhetene som holder til på planområdet må ha rutiner for slukking og rømming. Dette forutsettes ivaretatt. 4.6 Radon De høyeste konsentrasjonene av radon finnes i områder med berggrunn som består av alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og over løsmasser og morenegrunn hvor radon lett slipper gjennom. Radongass konsentreres innendørs og langvarig eksponering gir fare for lungekreft. Statens strålevern anbefaler tiltak når radonnivået overstiger 100 Bq/m 3. Radon er en viktig årsak til lungekreft. Radon forekommer både i fjell og jord i Norge. Radonisotoper har en halveringstid på opp til 4 dager. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger er 89 Bq/m3. I Fredrikstad er gjennomsnittsverdien 274 Bq/m3. 40 % har radonkonsentrasjon over 200 Bq/m3. Høye konsentrasjoner er jevnt fordelt over hele kommunen. Fredrikstad kommune har av den grunn ikke utarbeidet noe spesifikt radonkart (3). Planforslaget tilrettelegger ikke for etablering av rom for varig opphold og eksponeringstiden vil derfor være begrenset til folks arbeidstid. Det bør allikevel foretas radonmålinger på planområdet. Tiltak i henhold til TEK 10 må utføres dersom målingene viser høy radonkonsentrasjon. Effektive tiltak kan være radonsperre og gasstett konstruksjon mot grunnen, balansert ventilasjon og trykksenkning av grunnen under bygget. Side 19 av 24
Risikoforhold Figur 4-4 Aktsomhetskart for radon 4.7 Flom og overvann Planområdet ligger ikke i nærheten av åpne vassdrag og er ikke flomutsatt. Normal årsnedbør i Fredrikstad er 825 mm i året. I løpet av det inneværende århundre er årsnedbøren i området forventet å øke med 15-20 %, samtidig som at nedbørintensitet og antall dager med mye nedbør forventet å øke betydelig (6). Det må tas høyde for dette i den videre detaljprosjekteringen av tiltaket og overvannshåndtering må dimensjoneres for disse framtidsscenarioene. Takvann fra ny og gammel fabrikk ledes i dag til Ø 450 mm ledning. Vann fra sluk på eiendommen går til det kommunale spillvannsnettet. Overvann bør håndteres i henhold til kommunens overvannsrammeplan. Prinsipper og løsninger for overvannshåndtering skal vurderes og fastsettes i arealplaner og byggesaker. Utbygging av områder skal generelt ikke føre til økt avrenning. Kommunen kan også i enkelte områder kreve reduksjon i forhold til dagens avrenning. I forbindelse med utbygging skal det anlegges avrenningsdempende tiltak for å forsinke avrenning. Mindre nedbør, inntil 20 mm pr. døgn skal søkes fanget opp og infiltrert innenfor bebyggelsesområdet. Nedbør som tilsvarer ettårsflom skal infiltreres og/eller fordrøyes i eget område. Følgende reguleringsbestemmelse foreslås for å redusere risikoen for oversvømmelser og overvann: «Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse. I anleggsfasen tillates ikke ført urenset overvann inn på kommunens ledningsnett eller til resipient. Sammen med søknad om rammetillatelse skal det redegjøres for overvannshåndtering og valg av løsning skal begrunnes». En eventuell oversvømmelse pga. av overvann vil ha liten konsekvens i ROS-sammenheng. Side 20 av 24
Usikkerhet ved analysen 5 Usikkerhet ved analysen 5.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 5.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. Side 21 av 24
Oppsummering 6 Oppsummering 6.1 Anleggsperiode og driftsperiode I tabell 6-1 og 6-2 under er hendelsene summert opp i en risikomatrise. Matrisene viser at alle de indentifiserte hendelsene havner i grønn eller gul sone. For hendelsene som er plassert i gul sone er mulige mottiltak foreslått og vurdert. Sannsynligheten er imidlertid så lav at forholdene innebærer en akseptert risiko som er så lav som man kan få til med et rimelig nivå på gjennomførte risikoreduserende tiltak. Ingen hendelser havner i rød sone. Hendelsene 9, 10 og 11 omhandler miljø. Øvrige hendelser omhandler personskade. Tabell 6-1: Risikomatrise for anleggsperioden Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 12 7, 10 (miljø) Lite sannsynlig 1,2,3, 9 (miljø) 6.2 Driftsperioden Tabell 6-2: Risikomatrise for driftsperioden Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 4 5,6, 11 (miljø) Lite sannsynlig 8 Side 22 av 24
Oppsummering 6.3 Konklusjon Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. Det er ikke påvist hendelser som står til hinder for oppfyllelse av reguleringsforslaget. Side 23 av 24
Referanser 7 Referanser 1. DSB. Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Oslo : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 1994. Veileder. 2.. Sjekklister for r i planlegging. [Internett] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010. [Sitert: 20 5 2010.] http://dsb.no/no/ansvarsomrader/regional-og-kommunalberedskap/kommuneplanlegging/sjekklister-for-r/. 3. Norges geologiske undersøkelse NGI. Program for økt sikkerhet mot leirskred - Fredrikastad kommune. 2006. 4. www.fredrikstad.kommune.no. [Internett] 6. desember 2013. https://www.fredrikstad.kommune.no/no/edemokrati/fagutvalg/ora-miljoutvalg/mills-da/. 5. Fredrikstad kommune. www.fredrikstad.kommune.no. [Internett] januar 2012. https://www.fredrikstad.kommune.no/no/alfabetisk-ny-ny/radon-ny/. 6. SeNorge.no, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). senorge.no. [Internett] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Meteorologisk institutt og Statens kartverk, 2014. 7. Statens strålevern. Høyspentledninger. [Internett] 04 12 2009. [Sitert: 24 02 2010.] http://www.nrpa.no/hoyspentanlegg/hoyspentledninger. 8. Kreftregisteret. Miljøfaktorer påvirker kreftrisiko. [Internett] 2005. [Sitert: 25 02 2010.] http://www.kreftregisteret.no/no/generelt/nyheter/nyheter-2005/miljofaktorer-pavirker-kreftrisiko/. Side 24 av 24