Ros-analyse. OPPDRAG E6 - fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen Detaljregulering. EMNE Samlet ROS-analyse DOKUMENTKODE

Transkript

1 Ros-analyse OPPDRAG E6 - fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen Detaljregulering EMNE Samlet ROS-analyse DOKUMENTKODE

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forside: Kartgrunnlag: Foto: Multiconsult AS Multiconsult AS Side 2 av 15 / Revisjon 01

3 RAPPORT OPPDRAG E6 Fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen DOKUMENTKODE PLAN-RAP-002 EMNE Samlet ROS-analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen ANSVARLIG ENHET 2237 Bergen Areal og KONTAKTPERSON Kjersti Sollerud Meland Utredning SAMMENDRAG E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen omfatter strekningen Ringebu (Elstad) Otta, som er 56 km lang. Dagens E6 går gjennom alle tettstedene langs strekningen, mens fremtidig E6 legges i ny trase. Eksisterende E6 vil i fremtiden få funksjon som en gjennomgående lokalveg. I den forbindelse er det utarbeidet reguleringsplaner for tettstedene Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Det er gjennomført en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanene. Analysen viser at risikoforholdene i tettstedene vil bli bedret som følge at tiltakene, i hovedsak som følge av bedre trafikksikkerhet og redusert trafikk. Det er ikke avdekket hendelser som krever risikoreduserende tiltak Versjon til bruk ASA KT BS Utkast til gjennomlesning hos oppdragsgiver ASA KT BS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka NESTTUN Tlf multiconsult.no NO MVA

4 E6 - fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen ROS-analyse multiconsult.no Innledning og bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn Bakgrunn Avgrensning av ROS-analysen Metode Generell beskrivelse av metode Risikoforhold Avgrensning av analysen relevante temaer Snøskred...11 Flom Trafikkulykker...13 Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning...13 Utrykningstid Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Oppsummering Konklusjon...15 Side 4 av 15 / Revisjon 01

5 Innledning og bakgrunn 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Planforslagene er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. 1.2 Avgrensning av ROS-analysen Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansakene og ligge til grunn for vedtak av planene. Alvorlige risikoforhold kan medføre at krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planene frarådes. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling, ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den først gjennomgangen viser at det potensial for stor risiko. / Revisjon 01 Side 5 av 15

6 Metode 2 Metode 2.1 Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnskritiske funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. ROS-analyser utføres på ulik måte avhengig av hvilket planstadium man er på. I denne sammenheng er vi på reguleringsplannivå. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROS-analysen har vi benyttet klassifisering for sannsynlighet og konsekvens, samt akseptkriterier som er brukt i interkommunal ROS Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu (2013). Tabell 2-1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Beskrivelse 1: Lite sannsynlig Skjer i gjennomsnitt 1 gang per 50 år 2: Mindre sannsynlig Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av år 3: Sannsynlig Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 6-15 år 4: Meget sannsynlig Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang i løpet av 1-5 år 5: Svært sannsynlig Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang hvert år Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, og klassifisert både i forhold til konsekvens for mennesker, for miljø, for samfunnskritiske funksjoner og for økonomiske verdier. Side 6 av 15 / Revisjon 01

7 Metode Tabell 2-2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Konsekvens 1: Ufarlig 2: En viss fare 3: Farlig 4: Kritisk 5: Katastrofe Menneskser Miljø Samfunnskritiske funskjoner Økonomiske verdier Ingen personskader Få eller små personskader 1-5 døde og/eller få, men alvorlige personskader Ingen miljøskader Mindre miljøskader Alvorlige skader på miljøet Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Skader for opp til kr ,- Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer. Skader fra kr ,- til kr ,- Driftstans i kortere tid. Skader fra kr ,- til kr , døde og/eller 30 alvorlig skadde og/eller over 100 evakuerte Omfattende skader på miljøet Systemer settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Skader fra kr ,- til kr ,- Over 20 døde og/eller over 30 alvorlig skadde og/eller over 100 evakuerte Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Hovedsystemer settes permanent ut av drift. Skader over kr ,- Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som kommer opp i nedre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i øvre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Risikoreduserende tiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Tabell 2-3: Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe 1: Lite sannsynlig 2: Mindre sannsynlig 3: Sannsynlig 4: Meget sannsynlig 5: Svært sannsynlig Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene kan tas i bruk. Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene kan tas i bruk Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak. / Revisjon 01 Side 7 av 15

8 Metode ROS-møte Det ble holdt et felles arbeidsmøte om risiko- og sårbarhet for alle de fire tettstedene. Møtet ble holdt den 19. mai 2016 i kommunehuset til Nord-Fron. Representanter fra nødetatene, Nord-Fron og Sør-Fron kommuner og Statens vegvesen deltok på møtet. Formålet med møtet var å gå gjennom aktuell risiko og sårbarhet på et overordnet nivå og få synspunkter og lokalkunnskap. Sjekklisten (Fareidentifikasjonslisten) ble sendt ut sammen med arbeidsmøteinvitasjonen, slik at alle fikk forberedt seg til møtet. Sannsynlighetsvurderingene ble gjort underveis i møtet ledet av fagpersoner i Multiconsult. Side 8 av 15 / Revisjon 01

9 Risikoforhold 3 Risikoforhold 3.1 Avgrensning av analysen relevante temaer I dette kapitlet gis bakgrunnskunnskap og risikovurderinger i forhold til de aktuelle tema i ROSanalysen. I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. NATURRISIKO Problemstillinger: Aktuelt? Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Aktsomhetssone for snøskred i Harpefoss og Kvam Norde del av planområdet i Kvam har bygge- og deleforbud inntil sikringstiltak i Veikleåa er gjennomført Overvannshåndtering Ja Skog/lyngbrann Det er ikke fare for omliggende bebyggelse. Radon VIRKSOMHETSRISIKO Storulykker Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon i grunn/bygninger? Har kommunen kartlagt risiko for storulykker som kan påvirke plaområdet? Bensinstasjoner Ja Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Innkjøpslageret i Hundorp Ja Transport av farlig gods Tungtrafikken vil bli flyttet til ny E6 Ikke aktuelt Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Dambruddsberekninger Elektromagnetiske felt Kan grunnen være forurenset fra tidligere bruk (eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? Hvis det bygges ut i et område som ligger innenfor en dambruddssone, må NVE vurdere om dammen må forsterkes. Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt Ikke aktuelt Ikke aktuelt / Revisjon 01 Side 9 av 15

10 Risikoforhold Trafikkfare Trafikksikkerheten vil i hovedsak bedres. Ja Skipsfart Spesiell fare for terror eller kriminalitet Vil farleder, strømforhold, vindeksponering m.m. kunne få innvirkning i forhold til planer om sjønær utbygging. Utslipp fra farlig last, oljesøl, kollisjon mellom skip og bygninger eller infrastruktur Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse og spesielt sårbare objekter, for eksempel barnehager Utrykningstid brannvesen Gamle E6 vil i stor grad bli brukt til utrykninger Ja Utrykningstid ambulanse Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet Slukkevannskapasitet må vurderes ved planer om ny utbygging Ikke aktuelt SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder Sykehus, sykehjem, aldershjem/eldreboliger, skoler, barnehage Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi Viktige offentlige bygninger Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Trafikk-knutepunkt Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass El-forsyning Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m. Tunneler, broer Finnes alternative veiforbindelser? Hovednett gass Finnes alternative energikilder? Drikkevannsforsyning Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. Avløp Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m. Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Fibernettverk, radio/tv-stasjon, radio/tv-sender Følgende tema fra sjekklisten er vurdert som aktuelle for videre analyse: Snøskred Flom i vassdrag Trafikkfare Virksomheter med fare for brann/eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Utrykningstid nødetater Side 10 av 15 / Revisjon 01

11 Risikoforhold 3.2 Snøskred Store deler av planområdene i Harpefoss og Kvam ligger i utløpsområde for snøskred i følge aktsomhetskartet på skrednett.no, se figur. Aktsomhetsskart viser potensielle fareområder. Faregraden er ikke tallfestet og kartene gir derfor ikke opplysninger om sannsynlighet eller gjentaksintervallet for den eller de faretypene som kartet omhandler. Aktsomhetskartene er utarbeidet ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata kjenner igjen områder som kan være utsatt for snøskred. Det har ikke blitt gjort feltundersøkelser eller befaringer når en har utarbeidet kartene.en nøyere kartlegging vil derfor oftest redusere aktsomhetsområdet sin utstrekning. I denne reguleringsplanen legges det ikke til rette for utbygging i nye områder, det planlegges for tiltak på eksisterende veg. Eksisterende E6 gjennom Harpefoss ligger i utkanten av utløpsområdet for snøskred. Høyere opp i terrenget er det skog og bygninger, og disse ville dempe et mulig snøskred. Det er ikke rapportert om tidligere skredhendelser i dette området. De samme forholdene gjelder for den delen av planområdet i Kvam som ligger i aktsomhetsområde for snøskred. Det vurderes derfor som unødvendig med detaljert kartlegging av snøskredfaren i forbindelse med dette planarbeidet. Figur 1. Deler av planområdet i Harpefoss ligger i aktsomhetsområde for snøskred (skrednett.no). Figur 2. Deler av planområdet i Kvam ligger i aktsomhetsområde for snøskred (skrednett.no). Snøskred i Kvam og Harpefoss blir vurdert som lite sannsynlig S1, konskevensen vil være ufarlig K1. Planområdet omfatter ikke areal til opphold, men en veg med relativt lite trafikk. Et mulig skred vil stoppe eller ha liten fart før det når vegen. / Revisjon 01 Side 11 av 15

12 Risikoforhold 3.3 Flom Store områder i Kvam sentrum ble rammet og fikk skader under flommen i mai I etterkant av flommen har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet et faresonekart for flom. Den vestlige delen av planområdet i Kvam ligger inne i denne faresonen. Nord-Fron kommune har vedtatt bygge- og deleforbud i medhold av 28-1 i plan- og bygningsloven (pbl) og 22 i naturskadeloven (nsl). Bygge- og deleforbudet gjelder til sikringstiltakene i Veikleåa er gjennomført (2017). Disse sikringstiltakene vil sikre området mot 200-års flommen. Figur 3. Flomutsatte områder i Kvam (Nord-Fron kommune). Tiltakene på avlastet vegnett er planlagt gjennomført i samme periode som sikringstiltakene i Vekleåa vil være ferdigstilt. I utgangspunktet kan en da legge til grunn av vegen er sikret mot 200- årsflommen. Det blir likevel vurdert som sannsynlig S3, at flom kan føre til skader på vegen. Konskevenen er vurdert til ufarlig K1 for liv og helse og miljø og farlig K3 for materielle verdier, dvs skader fra kr ,- til kr ,-. Riktig dimensjonert, og godt vedlikehold av, overvannsystemet er avgjørende for å redusere skader på vegen. Side 12 av 15 / Revisjon 01

13 Risikoforhold 3.4 Trafikkulykker Dagens trafikkmengde vil bli redusert med om lag 80 % og det meste av tungtrafikken vil gå over på ny E6. Planarbeidet legger til rette for høyere trafikksikkerhet gjennom lav fartsgrense, redusert trafikk og gode løsninger for gående og syklende. Det blir opphøyde gangfelt, samtidig som eksisterende kulverter for kryssing av vegen blir opprettholdt. Gamle E6 vil fungere som omkjøringsveg ved stenging av ny E6 på grunn av planlagt vedlikehold eller uønskete hendelser som ulykker. I en slik situasjon vil trafikken være større enn normalt, men fartsgrensen vil fortsatt være lav, og myke trafikanter kan krysse vegen i kulvert. Redusert trafikkmengde kan gjøre vegen gjennom tettstedene mer attraktivt for rulleskibrukere og syklister med høy fart. Det kan tenkes at farlige situasjoner kan oppstå mellom disse og andre myke trafikanter. I tettstedene vil det være opphøyde gangfelt, noe som gjør at rulleskibrukere o.l. må redusere farten når de kommer til tettstedene. Gjennomføring av tiltak på avlastet vegnett for vil føre til at faren for trafikkulykker i tettstedene går ned sammenlignet med dagens situasjon. 3.5 Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon I Kvam er det en bensinstasjon som ligger i tilknytning til planområdet, vis av vis Kvam skole. Bensistasjoner er i utgangspunktet noe utsatt for brann- og eksplosjonsfare. Trafikkmengden som passerer bensinstasjonen vil gå betydelig ned, dersom det skulle skje en uønsket hendelse knyttet til bensinstasjonen vil dette ha redusert konsekvens i forhold til dagens situasjon. 3.6 Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning I Hundorp ligger Ringebu Fåvang Innkjøpslag SA avd Hundorp. Innkjøpslaget lagrer og leverer varer til landbruket slik som kunstkjødsel og noe kjemikalier. Kommunevegen går gjennom området og er i dag åpen for trafikk. Reguleringsplanen legger til rette for at Kommunevegen stenges for gjennomkjøring og at arealbruken knyttet til Innkjøpslaget blir mer oversiktlig. Det vurderes slik at faren for uønskete hendelser knyttet til Innkjøpslageret vil bli mindre. 3.7 Utrykningstid Det blir lagt til grunn at gamle E6 vil bli brukt av utrykningskjøretøy i nesten like stor grad som i dag. Brannveset er stasjonert sør for tettstedet Hundorp og på Vinstra. Ambulansen har stasjoner i Ringebu og Vinstra, og polititet er på Vinstra. Framkommeligheten for utrykningskjøretøy kan bli redusert gjennom tettstedene med tanke på at det er opphøyde gangfelt, og at myke trafikanter i mindre grad enn i dag er adskilt fra kjørevegen. Mengden biltrafikk vil på den annen side gå betydelig ned, og framkommeligheten for utrykningskjøretøy vil da likevel være god. Beredskapen knyttet til utrykning bør vurderes i en større sammenheng, der både ny E6, gammel E6 og øvrig vegnett blir sett i sammenheng. Ved større ulykker på E6 kan vegen bli stengt og omkjøringsvegen må brukes. Hvordan blir utrykningstiden for brann og redning i en slik situasjon? Hvordan vil forbindelsesvegene mellom gamle og nye E6 fungere? Slike spørsmål ligger utenfor denne analysen, men bør likevel vurderes i en større sammenheng. / Revisjon 01 Side 13 av 15

14 Usikkerhet ved analysen 4 Usikkerhet ved analysen 4.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 4.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Dette vil balnt annet skje gjennom utarbeidelse av yte miljø plan (YM plan for prosjektet). Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. Side 14 av 15 / Revisjon 01

15 Oppsummering 5 Oppsummering Det er vurdert risiko for to hendelser: Snøskred S1K1 Flom S1K3 Hendelsene er plassert i risikomatrisen og begge kommer i grønn sone, se tabell. For de øvrige hendelsene som er vurdert vil risikoen reduseres som følge av omlegging av E6. Tabell 5-1: Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe 1: Lite sannsynlig Snøskred 2: Mindre sannsynlig 3: Sannsynlig Flom 4: Meget sannsynlig 5: Svært sannsynlig Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene kan tas i bruk. Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene kan tas i bruk Akseptabel risiko arealene kan benyttes som planlagt uten ekstra tiltak. 5.1 Konklusjon Analysen viser at ved omlegging av E6 vil risikoen i tettstedene blir redusert for de vurderte temaene i ROS-analysen. Fareidentifikasjonen viser at det er relativt få tema som er relevante for disse reguleringsplanene og risikomatrisen har bare to uønskede hendelser; flom og snøskred. Begge disse havner i grønn sone, og gjennomføring av risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. / Revisjon 01 Side 15 av 15