Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss. 3. utg. Oslo 2010 kap. 8-17, med unntak av pkt.11.3-11.5 Hans P. Graver, I prinsippet prinsipiell om rettsprinsipper, TfR 2006 s. 189-221 Støttelitteratur Erik M. Boe, Innføring i juss. 3. utg. Oslo 2010, resten Hans P. Graver, Rettsretorikk, Oslo 2007 Hans P. Graver, Hva er rett?, Oslo 2011
Rettskildelæren Hvordan man finner frem til gjeldende rett Begrepene rettskilder og rettskildefaktor: Synonymer Smakssak hvilken betegnelse man velger Alternativ: Argumenttype Kategorisering av rettslige argumenter avhengig av hvor man henter dem fra Rettskildelære / juridisk metodelære Fastsettelse av rettsreglers innhold (hovedfokuset for rettskildelæren) Reglenes anvendelse på faktiske forhold
Rettssystemet og dets betydning for juridisk metode Statsforfatningen bygget på maktfordelingsprinsippet (lovgivende, utøvende og dømmende makt) Private aktørers innflytelse på rettsdannelsen Statens avtaler med andre stater Grenseoverskridende transaksjoner: Spørsmål om hvilke staters domstoler som skal dømme og hvilke staters rett som skal anvendes Internasjonal privatrett (interlegal rett) Annet lovvalg enn norsk rett gir annen metode
Rettsbegrepets tvetydighet Tvetydig rettsbegrep: Skillet mellom objektiv og subjektiv rett (engelsk: «law» og «right») Objektiv rett: Rettsreglene Subjektiv rett: Den rett / rettighet som noen har Motstykket til subjektiv rett: Plikt
Skille rettsregler / andre normer Rettsregler Normer som regulerer forholdet samfunnsborgere imellom, forholdet mellom samfunnsborgerne og styresmaktene og forholdet styresmaktene imellom, og som typisk blir håndhevet av staten (domstolene) Andre normer Skikk og bruk-normer, moralnormer, etc. 7
Rettskildelæren: Normer om normer («metanormer») Rettskildeprinsipper Hvordan finne frem til rettsregelens innhold Rettsregler F.eks. fkjl. 27 8
Hva/hvem bestemmer rettskildeprinsippene? Tradisjonell oppfatning: Utledes av Høyesteretts praksis Jf. domstolenes rolle som konfliktløsere Finnes også andre konfliktløsere. Diskusjonen om metodevariasjoner (rettslig polysentri) Her: Konsentrere oss om rettskildeprinsipper basert på Høyesteretts praksis, med modifikasjon for fastsettelse av innholdet i internasjonale regler
Gruppering av rettskildeprinsipper Relevansnormer Hvilke argumenter som er relevante å trekke inn. Sentrale rettskilder: Lovtekst, lovforarbeider, rettspraksis, internasjonal rett mv. Slutningsnormer Hvordan utlede argumenter fra rettskildene? Samordnings/vektnormer Hvordan samordnes argumentene; hvordan veies de mot hverandre? 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 10
Regelfastsettelse og regelanvendelse (rettsanvendelse) Regelfastsettelse/ Tolkning Rettskilder som samordnes Rettsanvendelse Rettsregel Subsumsjon Eks.: Rt. 2013 s. 1392 (LIS-lege) Rettsregel Faktum
Rettsregler vs rettsprinsipper Hva er et prinsipp? Normer med høy grad av generalitet (jf. Graver 2006 s. 194) Gjelder «på tvers» over et vidt saksforhold Eks.: Legalitetsprinsippet, proporsjonalitetsprinsippet, alminnelige kontraktsrettslige prinsipper Betegner en viss type normer Angir ikke et bestemt resultat, men mer karakter av retningslinjer for vurderingen Forskjell fra rettsregler Rettsregler enten følges eller brytes, rettsprinsipper får eller får ikke anvendelse
Rettsregler vs individuelle normer Skille mellom rettsregler og privatautonome dispsisjoner (avtaler, testamenter mv.) Begge instrumenter er normdannende (pålegger plikter, gir rettigheter) Men grunnlaget ulikt Rettsregler dannes etter rettskilder som samordnes Avtaler mv. tillates fordi rettsreglene gir muligheter for det Også virkningene er ulike Avtaler mv.: Rettigheter og plikter for de de retter seg mot Rettsregler: Binder gjerne en ubestemt krets Rettskildelæren: Handler om rettsregler
Forholdet juss / fakta Praktisk rettsanvendelse: Anvende rettsregler på et faktisk saksforhold Vekselvirkning: Faktum styrer hvilke rettsregler som er relevante, jussen bestemmer hvilke fakta som er relevante Rettskildelæren: Hvordan man finner frem til rettsreglene Andre regler (bl.a. bevisbedømmelse): Hvordan man finner frem til faktum
Skille lovfestet / ulovfestet rett Ikke alle rettsområder kan være ulovfestede Grl. 96 (jf. EMK art. 7): Straff krever hjemmel i lov Offentlige inngrep overfor private krever hjemmel i lov, jf. det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet Privatretten: Store innslag av ulovfestet rett Eksempler: Grunnvilkårene for erstatningsansvar; formuesforholdet mellom samboere, jf. Rt. 1978 s. 1352 og Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie)
Skille lovfestet / ulovfestet rett Rettskildebildet ulikt Lovfestet rett: Utgangspunkt i lovtekst Ulovfestet rett: Utgangspunkt i andre rettskilder Men den grunnleggende juridiske metoden er den samme
Forholdet rettskildelæren /fagspesifikk litteratur. Eksempel: Lødrup/Sverdrup, 7. utg. s. 290-291 «Etter el. 63 annet ledd kan det også kreves vederlag når en ektefelle «på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget». Denne vederlagsregelen er basert på et kritikkverdig forhold fra den ene ektefelles side Hva som kreves for å tilkjenne vederlag etter 63 annet ledd, vil bero på et skjønn, se f.eks. Rt. 2002 s. 648 og Rt. 1959 s. 193. Skjønnet omfatter både hva som skal anses som «utilbørlig», og kravet om at svekkelsen skal være «vesentlig». Det stilles store krav hovedregelen er at hver ektefelle er gitt frihet til å disponere over egne eiendeler, el. 31 første ledd. For at en handlemåte skal være utilbørlig må det foreligge et «sterkt kritikkverdig forhold», jfr. Rt. 2002 s. 648. I dommen pekes det på at utgangspunktet for utilbørlighetsvurderingen er «allment aksepterte objektive normer», som kan endres over tid, og retten antar at utviklingen i de senere år har gått i mer liberal retning, jfr. Holmøy og Lødrup s. 437. Heldige og mindre heldige disposisjoner må ses under ett. Dersom ektefellen har samtykket eller godtatt de forhold som senere kritiseres, kan dette tale mot vederlag.»
Forholdet rettskildelæren /fagspesifikk litteratur. Eksempel: Lødrup/Sverdrup, 7. utg. s. 290-291 «Ved vurderingen av om grensen er overskredet, må ektefellenes formuesstilling i det hele legges til grunn. Hva som er misbruk i ett tilfelle, behøver ikke være det i et annet. Et forbruk må vurderes mot hva ektefellen erverver det er forskjell mellom å tære på kapitalen og forbruke en inntekt eller gevinst. Unnlatelse av å spare kan normalt ikke betinge noe vederlag, idet delingsgrunnlaget da ikke kan sies å være «svekket». En ektefelle har ingen plikt til å øke delingsgrunnlaget, men det må nok være rom for unntak for visse kapitalgevinster m.v. En svekkelse av delingsgrunnlaget kan også skje ved låneopptak.»
Juridisk problemformulering og løsning. Eksempel: Eksamen JUR 1000 V 2011, dag 1, spm 4 Faktum Hevdslova 7 første ledd Vilkår oppfylt Hevdslova 7 annet ledd Henvisning til vilkår i 2-6 Hevdstiden: 20 år i 2, 50 år i 8 «Fast tilstelling»? Juss + faktum. Ja 2, jf. 3: Sammenlegging av tid. 20 års tid oppfylt
Juridisk problemformulering og løsning. Eksempel: Eksamen JUR 1000 V 2011, dag 1, spm 4 Hevdslova 5 Problem 1: Tolkning av uttrykket «den som har rett til tingen» Bestemmelsens formål: Ikke hevd for «tålt bruk» Problem 2: Faktum: Er det «tålt bruk»? Ikke tvilsomt Løsning: Marte hevder ikke