Notat 1 av 6 Vår dato Vår referanse Våre saksbehandlere Deres dato Deres referanse Ivar Jachwitz Jørgen Birkeland Nasjonal standardiseringsstrategi - Disposisjon Forord Standardisering er i sin natur gjenbruk av ervervet kunnskap på en systematisk måte. Spor etter standardisering går tilbake til våre tidligste sivilisasjoner, i form av gjenbruk av praktiske løsninger for blant annet redskaper og enkle bygningmessige elementer. Utviklingen av standarder har gått hånd i hånd med samfunnsutviklingen, men standarder ble i større skala tatt i bruk som en del av den industrielle revolusjon. Den mer organiserte og formelle standardiseringen ble både nasjonalt og internasjonalt, først virksom gjennom etableringer av standardiseringsorganisasjoner for drøyt 100 år siden. Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som ble stiftet 24. juni 2003. Organisasjonen har røtter tilbake til 1923 da det tidligere Norges Standardiseringsforbund ble startet. Medlemskapet i Standard Norge er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet, bortsett fra innenfor tele og elektro. Organisasjonen fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard, hvorav de aller fleste baserer seg på europeiske standarder. Standard Norge er Norges medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (European Commitee for Standardization) og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO (International Organization for Standardization). Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med ansvar for den elektrotekniske standardiseringsvirksomheten i Norge. NEK er det norske medlemsorganet i IEC (International Electrotechnical Commision) og CENELEC (European Commitee for Electrotechnical Standardization). NEK har som formål å arbeide for standardisering på det elektrotekniske området og er ansvarlig for utarbeidelse og godkjenning av Norske Elektrotekniske Normer. Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet er forvaltningsorganet som har ansvaret for telestandardisering, og som ivaretar nasjonal oppfølging av det europeiske og internasjonale arbeidet gjennom ETSI (European Telecommunications Standards Institute) og ITU (International Telecommunication Union). Postadresse Besøksadresse Tel. 67 83 86 00 info@standard.no Bankkonto Standard Norge Strandveien 18 Faks 67 83 86 01 www.standard.no 1644 17 27384 Postboks 242 Foretaksregisteret 1326 Lysaker NO 985 942 897
2 av 6 1. Innledning Standard Norge fikk 12. mars 2007 i oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi, og det ble gitt følgende mandat for arbeidet: Standard Norge skal innen 31. desember 2007 ha utarbeidet en nasjonal strategi for økt bruk av standarder og styrket deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Planens hensikt er å foreslå strategiske mål for standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping. Det skal også foreslås tiltak som er nødvendig for å nå disse målene. Herunder vil det også være naturlig å se på tiltak for best mulig koordinering og effektiv utnyttelse av det norske standardiseringsapparatet. Arbeidet med å utforme strategien bør skje med aktiv medvirkning fra representanter fra næringslivet, offentlig sektor, arbeidstakere og forbrukere gjennom sine organisasjoner, forskningsmiljøer og andre innovative miljøer, samt relevante frivillige organisasjoner. Strategien bør utformes i nært samarbeid med andre norske standardiseringsorganisasjoner og standardiseringsmiljøer. For gjennomføring av arbeidet opprettes det en prosjektgruppe og eventuelt en referansegruppe. Standard Norge utpeker prosjektgruppens leder og holder sekretariat for arbeidet. Nærings- og handelsdepartementet vil medvirke som observatør i arbeidet. Viktige begreper som brukes i strategien Standard: Dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsens og vedtatt av et anerkjent organ, som gir regler eller retningslinjer for eller karakteristiske trekk ved aktiviteter eller resultatene av dem. Hensikten er å oppnå en optimal orden i en gitt sammenheng. Standardisering: Virksomhet som med hensyn til eksisterende eller potensielle problemer tilveiebringer bestemmelser til felles og gjentatt bruk med sikte på å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Internasjonal standard: Standarder som er fastsatt av en internasjonal standardiserende organisasjon/standardiseringsorganisasjon og gjort offentlig tilgjengelig. Harmoniserte standarder: Standarder om samme standardiseringsemne godkjent av forskjellige standardiserende organer, som sikrer ombyttbarhet av produkter, metoder og tjenester eller gjensidig forståelse av prøvingsresultater eller informasjon som er gitt i følge disse standardene. 2. Standardiseringens betydning for samfunnet Fra industri til tjenester Standardiseringens sentrale områder i Norge gjenspeiler utviklingen i det norske næringslivet. Tradisjonelt har det vært mest fokus på standardisering knyttet til ulike deler av industrien, samtidig som standardiseringen lenge har stått sterkt innen bygg og anlegg.
3 av 6 I de siste 25 årene har fremveksten av den norske olje- og gassindustrien satt et markert preg på samfunnsutviklingen, og dette har medført at standardiseringen også har fått et stort omfang på dette området. I tråd med samfunnsutviklingen har man lenge sett en trend med større oppmerksomhet omkring tjenestesektoren. I dag finnes tre av fire årsverk i økonomien innen tjenesteytende næringer, og totalt sett er omkring halvparten av alle årsverk i Norge knyttet til den private tjenesteytingen. Liberaliseringen av en rekke tjenesteområder har i vesentlig grad bidratt til at det er kommet flere tjenesteleverandører på markedet. I forhold til tjenestesektoren så åpner dette for store, nye områder for standardiseringen, siden man bare i begrenset grad finner standardisering innen denne sektoren i dag. Det siste tiåret har den teknologiske utviklingen vært særlig fremtredende innen IKT, som gjennom en dynamisk utvikling har fått stor betydning for samfunnsutviklingen og næringslivets rammebetingelser. Den enorme utviklingen innen IKT innebærer store utfordringer for standardiseringen, og stiller store krav til effektiviteten i prosessene. Globalisering Liberaliseringen av den internasjonale handelen og det økende globale samarbeidet medfører at standardiseringen i mye sterkere grad blir preget av det som skjer på det internasjonale planet. Dette skaper nye markedsområder for bedriftene, og standardene kan da bidra til å lette konkurransen ved å bidra til åpne markeder. Organisasjonenes egeninnsats En rekke organisasjoner og virksomheter deltar i dag i standardiseringsarbeid gjennom deltakelse i komiteer mv. Verdien av disse aktørenes årlige egeninnsats kan anslås til 100 millioner kroner. Det er likevel vanskelig å få representanter fra små- og mellomstore bedrifter (SMB) til å delta i standardiseringsarbeidet. Fordeler og ulemper ved standardisering For virksomhetene kan en standard: Være et godt utgangspunkt for innovasjon Sikre godkjennelse hos myndighetene Øke tilliten hos kundene Forenkle handelen og samarbeidet med andre virksomheter For forbrukerne kan en standard: Gi trygghet og sikkerhet Bidra til et mer oversiktlig marked For samfunnet kan standarder: Medføre at det er lettere å utveksle kunnskap Øke konkurransen i markedet Sikre at ny teknologi blir tatt i bruk Være positivt for miljøet Minske behovet for detaljregulering i det offentlige regelverket Standardisering kan ha følgende ulemper: Standarder kan hemme nytenking og radikal innovasjon Gjennom valget av en uhensiktsmessig standard blir resultatet dårlige løsninger Standardisering kan forsinke realiseringen av innovasjonsprosessen på markedet
4 av 6 Offentlig regulering og standardisering EUs såkalte nye metode ble vedtatt i 1985, og innebar en ny forståelse av forholdet mellom europeisk teknisk harmonisering og de europeiske standardiseringsorganisasjoner. Formålet med metoden er å bidra til deregulering, ved hjelp av referanser til standarder i EU-direktiver. Metoden innebærer at det utarbeides harmoniserte europeiske standarder, som skal konkretisere de kravene som følger av selve direktivet, og disse standardene blir det vist til i direktivene. I Norge er den nye metoden blitt gjennomført i begrenset grad, og dette medfører at integreringen mellom lovverk og standarder er mangelfull på en del samfunnsområder. Formell og uformell standardisering Et av de viktigste utviklingstrekk i standardiseringen de siste ti årene er fremveksten av mange uformelle standardiseringsmiljøer både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. I denne grensedragningen mellom formelle og uformelle standardiseringsmiljøer kan de typiske forskjellene skisseres på følgende måte: Formelle standardiseringsorganisasjoner kjennetegnes ved: De er etablert av bredt dekkende interesser for å dekke et markedsbehov. De er åpne for representanter for alle relevante interesser. Prosessen er gjennomsiktig, og regler og prosedyrer er offentlige. De vil vanligvis være anerkjent av offentlige myndigheter. Standardene som utarbeides er tilgjengelige for de som ønsker det. Det legges vekt på konsensus. Organisasjonene er etablert for kun å drive med standardisering. Uformelle standardiseringsmiljøer kjennetegnes ved: De kan, men trenger ikke, være etablert av lukkede grupper av kommersielle grunner. Det legges ikke nødvendigvis vekt på konsensus. Standardiseringen er ofte en supplerende aktivitet ved siden av andre hovedoppgaver. Den ferdige standarden er kanskje ikke offentlig tilgjengelig. De er ikke anerkjent av offentlige myndigheter som standardiseringsorganisasjoner. I gruppen av uformelle aktører er det store forskjeller mellom de ulike aktørene, og det kan deles inn i tre grupper: I en gruppe har man de store globale virksomhetene, som har en så sterk markedsposisjon at de kan utvikle standarder utenom de formelle organisasjonene, og deretter sikre at standarder de facto oppnår status som utbredte standarder. Bransjeorganisasjoner som utvikler egne standarder for sitt område, utgjør en annen gruppe av uformelle standardiseringsmiljøer. Den tredje hovedgruppen av uformelle standardiseringsmiljøer er sammenslutninger av markedsaktører på et område, som møtes for å standardisere konkrete forhold innenfor sitt område. Slike miljøer oppløses gjerne når den konkrete oppgaven er løst. De uformelle standardiseringsmiljøene i Norge finner vi særlig innen it og telekommunikasjon, og disse har særlig vokst frem de siste årene, i pakt med digitaliseringen av samfunnet. En del organisasjoner utarbeider også egne bransjestandarder, som kommer i tillegg til de formelle norske standardene. Standardiseringens kostnadsbesparelser for samfunnet I tyske undersøkelser har man gjennom grundige beregninger kommet til at standardiseringen innebærer en kostnadsbesparelse for samfunnet som tilsvarer 1 % av
5 av 6 bruttonasjonalproduktet. Dersom man overfører dette til norske forhold medfører dette at standardiseringen årlig sparer det norske samfunnet for omkring 20 milliarder kroner. Fremtidige utviklingstrekk De mest sentrale utviklingstrekkene som får betydning for standardiseringen kan oppsummeres på følgende måte: Globaliseringen knytter nasjonene tettere sammen. Dette fordrer økt bruk av standarder fordi det bidrar til mer likeverdige konkurranseforhold. I Europa vil behovet for standardisering og samsvarsbedømming øke fordi konkurransen på tvers av landegrensene øker, og det indre markedet får stadig større betydning. En av de mest sentrale utfordringene er at standardiseringen er i en overgangsfase mellom de tradisjonelle industrielle områder, og nye områder der standardiseringen ikke er særlig utbredt fra før. Nye markedsbehov fordrer deltakelse i standardiseringen fra nye interessenter. Tjenestesektoren byr særlig på nye utfordringer for standardiseringen. Dette gjelder både i forhold til offentlige og private tjenester. Implementeringen av tjenestedirektivet vil også øke kravene til standardisering på tjenestenes område. Nasjonale fortrinn vil fortsatt være grunnlaget for internasjonal konkurransedyktighet. Kortere levetid på ny teknologi gir krav om raskere utviklingstid for standarder Standardiseringen som virkemiddel for teknologiutvikling, næringsutvikling, helse, miljø og sikkerhet blir viktigere. Myndighetene vil i større grad bruke standardene som reguleringsmiddel i tillegg til lovverket i samsvar med ny metode-direktivene. Forbrukerne vil gjennom sine interesseorganisasjoner øve sterkere press for å få sine synspunkter ivaretatt når standarder blir utviklet. Internett gir lettere distribusjon og enklere tilgang til nye standarder, men dette innebærer også at det blir vanskeligere å sikre seg at salg av standarder blir den viktigste inntektskilden. Markedet vil i stadig større grad kreve at standarder skal bli billigere eller helt gratis. Hovedutfordringer Hovedutfordringene for standardiseringen fremover er særlig knyttet til: Konkurransen fra den uformelle standardiseringen Standardisering på nye områder med nye brukergrupper Økt og mer representativ deltakelse i standardisering, særlig fra små- og mellomstore bedrifter Forholdet mellom offentlig regulering og standardisering Standardiseringens bidrag til innovasjon Effektivisering av standardiseringsprosessen Finansiering 3. Hovedmål - Det er et nasjonalt mål at bruken av standarder skal økes innen offentlig og privat sektor for å bidra til økt nasjonal verdiskaping. - Deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid skal styrkes for å ivareta norske interesser samt norske interessegrupper. 4. Delmål for ulike områder
6 av 6 - Næringslivet - Forskningen - Arbeidstakerne - Forbrukerne - Offentlige myndigheter - Innovasjon - Delmål - Virkemidler - Tiltak 5. Gjennomføringen av den nasjonale strategien - Kort sikt - Lang sikt 6. Kilder ECON-rapport nr. 1998-047 Økonomiske effekter av standardisering ECON-rapport nr. 2004-034 Internasjonal inspiration til dansk standardisering - En sammenlignende undersøgelse af udvalgte landes standardiseringsindsats ECON-rapport nr. 2004-035 Standardiseringens betydning for virksomhederne - Resultater af survey ECON-rapport nr. 2004-036 Standardisering på serviceområdet - Nye udfordringer for dansk ervervsliv ECON-rapport nr. 2004-039 Nyttevurderinger rundt om standardiseringen ECON-rapport nr. 2004-080 Europæiske og internasjonale standardiseringsutfordringer ECON-rapport nr. 2005-080 Innovasjon i tjenester ECON-rapport nr. 2007-057 Vurdering av tilskuddet til Standard Norge Strategi for den danske standardiseringsindsats The French Standardization Strategy German Standardization Strategy National Standardization Strategic Framework Nærings- og handelsdepartementet - EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv (2007) Standardisering i Norden - Øget samarbejde og ny arbejdsdeling mellem standardiseringsorganisationerne i Norden EU - Rådets resolusjon av 28. oktober 1999 om standardiseringens rolle i Europa EU - Rådets konklusjoner av 1. mars 2002 om standardisering EU - Kommisjonen (13. januar 2007) - Discussion Paper in preparation of the future Commission Communication. Towards an increased contribution form standardization to innovation in Europe 7. Forkortelser CEN: European Commitee for Standardization CENELEC: European Commitee for Electrotechnical Standardization ETSI: European Telecommunications Standards Institute IEC: International Electrotechnical Commission ISO: International Organization for Standardization ITU: International Telecommunication Union