Postadresse: Postboks 9171, Grønland NO-0134 Oslo Norge Besøksadresse: Galleriet Tøyenbekken 21 Oslo T: +47 22 05 72 00 F: +47 22 05 72 50 E: tono@tono.no W: www.tono.no Bank: 5001.05.67707 SWIFT/BIC: DNBANOKK IBAN: NO24 5001 0567 707 Org. nr.: 971 435 038 Det kongelige kulturdepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 19. juni 2015 Innspill til revisjon av åndsverkloven TONO forvalter opphavsrettighetene til komponister, tekstforfattere til musikk og musikkforlag. TONO har ca. 27 000 norske medlemmer og forvalter rettighetene til ca. 2,5 millioner utenlandske opphavsmenn og kviner. TONO er glad for at departementet inviterte til innspills seminar 9. juni og at de gir interesserte parter muligheten til å fremsette synspunkter i forkant av en lovrevisjon. Generelt vil vi si at lovgivningsarbeidet på opphavsrettens område bør gjøres mer dynamisk nettopp ved at interesserte parter gis anledning til å melde inn synspunkter på en lovgivning som nå i stor grad er teknologidrevet, og der teknologien de siste 15-20 årene har ligget et hestehode foran lovgivningen. Dette har skapt en usikker rettssituasjon noe som flere rettsavgjørelser har vist. TONO vil også påpeke savnet av nasjonale lovgivningsprosesser, uavhengig av hva EU kommisjonen til enhver tid måtte ha på dagsorden og hva de måtte mene. Vi ser naturligvis at opphavsretten har fjernet seg noe fra å være nasjonalt utviklet, til å drives av hva EU kommisjonen til enhver tid måtte mene, men det er vårt håp at norske lovgivere ser mulighetene og handlingsrommet i direktivene og tolkingen av disse, og ikke bare begrensningene. Rebalansering av opphavsretten I årtier har partene innen åndsretten lagt til grunn at det opphavsrettslige regelverket skal være et produkt av samfunnets interesser på den ene siden og rettighetshavernes interesser på den andre siden. Dette har vært mer enn et modus vivendi, det har vært lovfestede regler som langt på vei har bygget på vissheten om at åndsverkloven er teknologi nøytral og er robust nok til å møte fremtidige teknologiske nyvinninger. Dette er ikke lenger tilfelle. I dag løper vi, dvs rettighetshaverne etter teknikken. Og i forsøket på å innhente den, snubler vi i uklare lover.
Det kan ikke herske noen tvil om at opphavsretten nå er i ubalanse, og det i soleklar favør av samfunnets interesser, forbrukernes interesser og de store aktørenes interesser. Mange komponister og tekstforfattere til musikk sier at det i dagens marked mangler incentiver til å skape musikk og å leve av det. Disse utfordringene startet for 15-20 år siden. Langt på vei kan man si at den teknologiske hverdagen begynte med ansvarsfrihetsreglene i e-handelslovgivningen, startende i USA med Digital Millennium Copyright Act og etterfulgt av EU og e-handelsdirektiv fra år 2000. Et regelverk som for 15-20 år siden så tilforlatelig ut, er nå foreldet. Det er derfor gledelig at EU kommisjonen i sitt 6. mai statement, som også statsråden nevnte innledningsvis i åpningen av innspills seminaret 9. juni, nå ser rettferdigheten i begrepet Transfer of Value (ToV) som står øverst på rettighetshavernes agenda nå. Verdiskapingen må deles på. De store aktørene må ikke lenger kunne surfe på «safe harbour» reglene. Den verdiskapningen vi har sett og ser, må nå også rettighetshaverne få del i. Dette er en lovgiveroppgave og vi mener at en offensiv nasjonal lovgiver behøver ikke vente på at EUs direktiver endres. Det er her i Norden og Nord-Europa at de teknologiske fremskrittene er tidligst og tydeligst, og det medfører at der er vi som først får de rettslige og markedsmessige utfordringene. Vi kan ikke vente 5 år på at EU og resten av Europa ser problemene og så adresserer dem i langsomt tempo slik 28 medlemsland skal henge med. Ikke minst er dette viktig fordi det er i de kulturelle og kreative virksomhetene og industriene vi nå finner det største vekst potensiale i Europa, og det er der de nye jobb markedene utvikles. Det vises her til EY study publisert i fjor høst. TONO vil oppfordre Kulturdepartementet til i sterkere grad tørre å være et departement og for kulturen og de kreative industriene, og at dette synliggjøres i lovgivningen. CRM direktivet implementering til norsk rett EU Parlamentet vedtok i fjor det såkalte CRM direktivet. Direktivet skal tre i kraft om ca 8 måneder. Vi hilser velkommen et direktiv som legger til rette for like konkurranse vilkår for forvaltningsselskapene i Europa. Vi tror imidlertid vi kommer til å se 28 medlemslands ulike tolkinger av direktivets innhold. Direktivets tilblivelse var etter manges oppfatning ment å regulere og effektivisere forvaltningsadferden til de store, for ikke å si gigantiske forvaltningsselskapene i de store landene i Europa. I Norge eies og styres forvaltningsorganisasjonene av medlemmene. Slik er det ikke over alt. 2
Å foreta en bokstav tro implementering av dette direktivet til norsk rett, for å regulere bittesmå forvaltningsorganisasjoner i Norge, blir å skyte spurv med kanoner. Det vil ikke effektivisere oss, men tvert imot pålegge oss økonomiske byrder, stikk i strid med direktivets hensikt. Og rettighetshaverne sitter igjen med regningen. Derfor bør lovgiver etter vår oppfatning, velge en lovteknisk implementering der man etterstreber lettadministrerte bestemmelser satt inn i åndsverkloven. Dette vil for alle involverte parter kunne medvirke til å skape en oversiktlig lovgivning, der man ikke behøver å gå seg vill i en jungel av lovbestemmelser for å finne ut av rettigheter og plikter. Tvisteløsnings mekanismer De tvister om avtalevilkår som i dag typisk dukker opp, er gjerne mellom svært lite jevnbyrdige parter. Å ha tvister med de store aktørene nærmer seg økonomiske ruin. Norwaco sakene de siste 4 årene er godt eksempel på dette. De ordinære domstoler er lite egnet til å løse saker om vederlagsfastsettelse. For det første tar det mange år, for det andre koster det enorme pengesummer å føre saker for inntil tre rettsinstanser, og for det tredje vil domstolen kun løse prisuenighet om fortiden, ikke tiden fremover. Jeg tror derfor at begge parter i slike saker er tjent med tvisteløsningsorganer som på en kompetent, effektiv og økonomisk akseptabel måte kan løse slike tvister. I praksis har vi for eks. sett hvordan «Gramo nemnda» har løst saker på en rask og effektiv måte slik at begge parter sitter igjen passe fornøyde. Det mener vi er en god og effektiv løsning. Vi er kjent med at aktører på brukersiden deler dette synet. Håndhevingsreglene Lovlige tjenester har medvirket til å dempe pirateriet, men problemet med ulovlig bruk/pirateri er på ingen måte løst. I de aller fleste land bortsett fra Norge, har man hatt lovgivning og rettsavgjørelser som har gjort det mulig å blokkere for ulovlige tjenester. Ikke minst er dette viktig for å beskytte de tjenester som er lovlige og som investerer tungt i markedsutviklingen. Blokkering av ulovlige tjenester har vi så langt ikke lykkes med i Norge, og det er snart 15 år etter tilblivelsen av EUs opphavsrettsdirektiv. I 2005 lykkes ikke Stortinget med implementeringen av opphavsrettsdirektivet på dette punktet. Det viste rettstvistene for Tingretten og Lagmannsretten i 2009 og 2010, mellom Telenor og organisasjonene på rettighetshaversiden. Innstrammingene fikk vi så i loven i 2013. 3
I Norge har vi siden 2013 hatt en lovgivning som muliggjør blokkering. Det har vist seg at den vedtatte blokkeringsmuligheten er svært kostbar og omstendelig. Dette ble påpekt av rettighetshaverne allerede under lovforberedelsene. Dette regelverket må gjøres mer effektivt og billigere å anvende. I proposisjonen om styrket håndhevelse av lovgivningen om industrielt rettsvern (Prop.81 L (2012-2013) ble det uttalt at kulturdepartementet ville vurdere lignende regler som et ledd i den forestående revisjonen av åndsverkloven. TONO forutsetter derfor at Kulturdepartementet i forbindelse med revisjonen vil styrke sanksjonene mot inngrep i opphavsretten, slik at reglene om forbud, vederlag og erstatning i åndsverkloven i det minste blir brakt på linje med reglene i patent- og varemerkeloven. Som nevnt innledningsvis er opphavsretten i ubalanse, ikke minst i favør av de store aktørenes interesser. Dette går i stadig større grad på rettighetshavernes bekostning. Innenfor det audiovisuelle området er det nå ikke uvanlig at de store aktørene distribuerer opphavsrettslig beskyttet innhold uten samtykke, og uten å betale vederlag til TONO. Opphavsretten eksisterer i slike tilfeller bare på papiret. Når det skjer inngrep i immaterielle rettigheter er rettighetshaverne først og fremst opptatt av å få inngrepet til å opphøre. Åndsverkloven har ingen forbudsbestemmelser. Selv om det er klart at domstolene kan avsi forbudsdom ved midlertidig forføyning dersom kravene i tvisteloven kapitel 34 er oppfylt, er reglene lite effektive, risikoen stor og bevisbyrden tung når motstanderen er en av de store distributørene. Reglene om midlertidig forbud brukes derfor sjelden. Konsekvensene av dette er at opphavsretten i praksis ikke blir håndhevet innenfor det audiovisuelle området. TONO ber derfor departementet om å innføre forbudsbestemmelser i åndsverkloven etter mønster av de svenske reglene om vitesförbud. Bestemmelsene ble innført i svensk rett for å effektivisere håndhevelsen av ulovlig utnyttelse av immaterielle rettigheter, og innebærer en adgang til å forby fortsatt inngrep ved konvensjonalbot etter en rent objektiv vurdering av om inngrep er skjedd. Bestemmelsene gjelder også ved midlertidig forbud. For at bestemmelsene skal være effektive også i situasjoner der sterke økonomiske interesser gjør seg gjeldende, bør det ikke være noen høyeste begrensning i botens størrelse. Med vennlig hilsen Cato Strøm Adm. direktør 4
5