Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling MILJØFORSK Foreløpig programplan 2016 2025
Norges forskningsråd 2015 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Oslo, mnd. år ISBN 978-82-12-xxxxx-x (trykksak) ISBN 978-82-12-xxxxx-x (pdf) 2
Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Bakgrunn... 6 3. Mål for programmet... 9 4. Prioritering av forskningsoppgaver... 10 4.1 Tematiske prioriteringer... 10 4.1.1 Ressurser, påvirkninger og samfunnsgoder... 10 Naturmangfold og miljøgoder Økosystemer i endring Miljøgifter og forurensning Kulturminner og kulturmiljøer Samvirkende miljøeffekter 4.1.2 Endringer og bruk... 15 Landskaps- og arealutvikling Samfunnsendringer og drivkrefter Globale endringer og miljørisiko 4.1.3 Løsninger for omstilling... 17 Miljø, helse og livskvalitet Forvaltning og samfunnsperspektiver Bærekraftige løsninger 4.2 Strategiske prioriteringer... 20 5. Tverrgående samarbeid med relaterte virkemidler... 21 5.1 Aktuelle samarbeidsformer... 21 5.2 Temaer for samarbeid... 22 6. Internasjonalt samarbeid... 23 7. Kommunikasjon og formidling... 24 8. Budsjett... 25 9. Organisering... 26 3
1. Sammendrag MILJØFORSK er Forskningsrådets hovedsatsing på miljøforskning. Det er et landbasert miljøprogram som også omfatter ferskvann og luft. Programmet skal gi økt kunnskap om sentrale miljøutfordringer, og gi forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig et bedre grunnlag for å treffe beslutninger for en grønn omstilling. Miljøforskningen griper inn i alle samfunnsområder, og retter seg mot store, sammensatte spørsmål som krever tverrfaglige tilnærminger. MILJØFORSK skal utvide mulighetsrommet for forsking på miljø og samfunn. Programmet ser derfor "miljø" som både utfordring, ressursgrunnlag og konkurransemulighet, og som et samspill mellom økologiske og samfunnsmessige prosesser. Begrepet bærekraft omfatter både økologiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle dimensjoner. MILJØFORSK vil tilrettelegge for mer dialog mellom kunnskapsprodusenter og interessegrupper, og for mer aktivt samspill med næringslivet. MILJØFORSK tar opp de viktigste nasjonale og globale miljøutfordringene gjennom tre hovedtemaer som bygger på hverandre: ressurstilstand/bruk av ressursene, endringsprosesser og løsninger for en grønn omstilling. Det er et mål at mye av forskningen i programmet skal knytte sammen elementer fra de tre temaene i fler- og tverrfaglige analyser. De tre hovedtemaene er konkretisert i 11 forskningsområder som fremgår av oversikten nedenfor. Ressurser, påvirkninger og samfunnsgoder: Dette er kunnskap om ressursene, det vil si hvordan ressursene påvirkes og hvordan miljøet evner å bidra til samfunnsmessige goder. Forskningsområder: Naturmangfold og miljøgoder Økosystemer i endring Miljøgifter og forurensning Kulturminner og kulturmiljøer Samvirkende miljøeffekter Endringer og bruk: Her er innsatsen rettet mot kunnskap om endringsprosesser og om hvordan miljøet brukes, samt om sammenhenger mellom samfunnsmessige og naturgitte drivkrefter og tiltak Forskningsområder: Landskaps- og arealutvikling Samfunnsendringer og drivkrefter Globale endringer og miljørisiko Løsninger for omstilling: Denne delen handler om kunnskap for å finne løsninger for omstilling til et mer bærekraftig samfunn Forskningsområder: Miljø, helse og livskvalitet Forvaltning og samfunnsperspektiver Bærekraftige løsninger 4
MILJØFORSK skal hovedsakelig legge til rette for anvendt forskning, men også ha rom for mer grunnleggende forskning og for innovasjonsprosjekter der hvor det er relevant. Programmet vil i stor grad samarbeide med andre programmer og virkemidler i Forskningsrådet, og har definert de aktuelle samarbeidsområdene i programplanen. Dette vil øke både slagkraft og bredde, og være et viktig bidrag til tverr- og flerfaglig samarbeid og nettverksbygging. Programmet skal også ses i en internasjonal kontekst og fremme internasjonalt samarbeid. MILJØFORSK ønsker å øke den samfunnsmessige relevansen av miljøforskningen. Mye av forskningen skal være endrings- og løsningsorientert og rettet mot de store oppgavene som ligger i "omstillingssamfunnet" og "det grønne skiftet". Dette krever at kunnskapen når ut, og programmet vil derfor legge stor vekt på kunnskapsdeling og formidling. 5
2. Bakgrunn MILJØFORSK bygger på erfaringene fra Miljø 2015. Dette brede, tverrfaglige forskningsprogrammet har levert mye relevant kunnskap av høy kvalitet. Programmet har fungert som en samlende arena for norsk miljøforskning. MILJØFORSK skal føre denne arven videre, med ambisjoner om å engasjere en enda større bredde av fag og aktører. Programmet vil rette oppmerksomheten mot mulighetene som følger av omstillingen til et grønnere samfunn. MILJØFORSK er et landbasert miljøprogram som også inkluderer ferskvann og luft. Programmet omfatter ikke ren klimaforskning, landbruksforskning, matforskning, marin miljøforskning eller forurensning i marint miljø. Disse områdene ivaretas av hhv. KLIMAFORSK, BIONÆR og MARINFORSK, som utgjør MILJØFORSKs viktigste grenseflater og samarbeidsarenaer. Samarbeid med andre programmer og virkemidler er vesentlig for en helhetlig miljøforskning. Forskningsrådets FoU-strategi Miljø21 peker på at klimaforskningen i for liten grad er integrert med andre store miljøutfordringer, og anbefaler at de ses i sammenheng. MILJØFORSK skal arbeide ut fra et helhetlig, integrert miljøbegrep. I et sosio-økologisk perspektiv betyr "miljø" interaksjonen mellom samfunnsmessige (økonomiske, sosiale, kulturelle) og økologiske (kjemiske, fysiske, biologiske) prosesser. Historisk har miljøforskningen i stor grad konsentrert seg om økologiske prosesser og hvordan menneskelige aktiviteter påvirker naturen. Det er fremdeles behov for slik kunnskap. Men en omstilling til et grønnere samfunn krever også mer kunnskap om hvordan miljøet påvirker menneskenes opplevelse av velferd, utviklingsmuligheter og risiko. Disse faktorene har igjen betydning for adferdsendringer. Miljøvennlige løsninger forutsetter dessuten at vi forstår årsakene til samfunnsmessige drivkrefter som skaper eller løser miljøproblemer. Et helhetlig miljøbegrep åpner for integrering av naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, humanistisk og teknologisk forskning. Mye av forskningen i programmet vil kreve tverrfaglige tilnærminger. Globale utfordringer Miljø er et tema som griper inn i alle samfunnsområder. Miljøforskningen retter seg mot mangfoldige og fundamentale spørsmål. Hovedformålet er å bygge opp kunnskap som gjør at samfunnet kan ta formålstjenlige, fremtidsrettede avgjørelser rundt vårt livsgrunnlag. Miljøet representerer uerstattelige verdier og er avgjørende for gode levekår og god helse. Globalt er mange av de største utfordringene direkte knyttet til kraftig befolkningsvekst økende ressursknapphet. Begge faktorene har sterke effekter på miljøet. I Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyrere utdanning 2015 2024 heter det at "de største miljøtruslene globalt er tap av naturmangfold, press på arealene, naturressursene og kulturhistoriske verdier, spredning av fremmede arter, utbrudd av nye plante- og dyresykdommer og flere miljøgifter. Disse utfordringene forverres av klimaendringene". EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, anser vern av naturmangfold og bærekraftig forvaltning av naturressurser og økosystemer som en viktig forutsetning for å skape en grønn samfunnsomstilling i Europa. 6
Spesifikke utfordringer for Norge Norge har lav befolkningstetthet, sterk økonomi og et rikt ressursgrunnlag. Samtidig viser forskningsresultater fra Miljø2015 at Norge har tilsvarende miljøutfordringer som resten av verden. Et eksempel er stadig nye miljøgifter der vi ikke har nok kunnskap om enkeltstoffene og effektene av dem, eller om hvordan ulike miljøgifter virker sammen. Arealendringer skjer raskt, med store konsekvenser for naturmangfold, naturområder, matproduksjon og tilpasning til klimaendringer. Heller ikke her overskuer vi omfanget, konsekvensene for økosystemene eller de samlede effektene av ulike påvirkninger. Vi blir stadig mer påvirket av internasjonale forhold. Norge må som andre land bidra til et mer miljøvennlig forbruk, utvikle mer bærekraftige energisystemer, tilpasse oss klimaendringer og verne bedre om pressede ressurser og økosystemer. Vi må også håndtere utfordringer som endringer i mobilitet, digitalisering, bruk av råvarer og nye styrings- og samarbeidsformer og markeder. Men vi har en unik mulighet til å ta de riktige valgene og samtidig bidra til gode løsninger internasjonalt. Norge er privilegert og må ta ansvar. Politikk og samfunn Miljøforskningen møter store politiske utfordringer fordi den berører forhold som regulerer vår eksistens og hverdag. De siste tiårenes velstandsutvikling har store miljøkostnader. Internasjonale beslutninger og samarbeidsarenaer påvirker Norge på mange områder, for eksempel gjennom regulering av miljøgifter, vanndirektivet og the EU 2020 Biodiversity Strategy. Urbanisering og demografiske endringer preger bosettingsmønstre og arealutnyttelse. Aktørbildet er dynamisk. Stadig flere private aktører og offentlige myndigheter deltar i beslutningsprosessene. Offentlig sektor skal effektiviseres samtidig som stadig flere oppgaver desentraliseres. Forvaltningen politiseres i økende grad, med endringer i maktstrukturer og beslutningsprosesser. Forholdet mellom aktører og institusjoner endres, og det skaper nye utfordringer for en mer kunnskapsbasert forvaltning. Utfordringene forsterkes av målkonflikter innenfor og mellom politikkområder. Kunnskapsbasert samfunnsutvikling MILJØFORSK bygger blant annet på Miljø21, som understreker behovet for et mer forpliktende samarbeid mellom forskning, næring og forvaltning. Strategien oppsummerer kunnskapsbehov og gir en rekke anbefalinger for videre forskning innenfor områdene naturmangfold, landskap og kulturminner, forurensning og miljø og næring. Miljø21 har også flere overordnede anbefalinger. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) staker Regjeringen ut kursen for forsknings- og utdanningspolitikken for de neste ti årene. Planens tre overordnede mål er å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, å løse store samfunnsutfordringer og å utvikle fremragende fagmiljøer. Målene gir viktige premisser for miljøforskningen. Under overskriften "En miljøtilpasset samfunnsutvikling" påpekes det at tap av naturmangfold og klimaendringer er de største utfordringene for miljøet og menneskenes mulighet til å bruke av det naturen produserer. Derfor trenger vi bedre forståelse av økosystemene og av hvordan vi kan sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Regjeringen har som mål at det skal bli betydelig økt deltakelse i og samspill (alignment) med Horisont 2020. MILJØFORSK og andre programsatsinger skal bidra til at norske miljøer lykkes i konkurransen om prosjekter. 7
Samspill for et grønt skifte Bedre samspill mellom miljøforskningen og ulike former for verdiskaping, innovasjon, gjenvinning og næringsutvikling kan gi uante muligheter for "smarte" løsninger. Noen stikkord er "omstillingssamfunnet", bioøkonomien, andre grønne økonomier, miljøteknologi, gjenbruk, reduksjon av miljøgifter, mat, helse, livskvalitet og økosystemtjenester. Det trengs en omfattende kunnskapsutvikling og nye arenaer for kunnskapsutveksling. Ny kunnskap basert på et "grønt skifte" for samfunns- og næringsutviklingen åpner mulighetsrom. Hva er premissene, drivkreftene og utfordringene knyttet til en omstilling? Hvordan sikre nytenkning? Hvor bør Norge satse? Strategiske perspektiver MILJØFORSK ønsker å utvide mulighetsrommet for miljøforskning og øke den samfunnsmessige relevansen av forskningen. Programmet betrakter "miljø" som både ressursgrunnlag, utfordring og konkurransefortrinn, og ønsker å stimulere til mer aktivt samarbeid med næringslivet. Programmet skal bidra til å bygge opp miljøforskning av fremragende kvalitet gjennom nyskaping, tverrfaglighet og fornyelse. Når samfunnsrelevansen av kunnskap øker, kan den både bli høyere verdsatt og mer omstridt. På noen samfunnsområder er det sterke konflikter mellom ulike sektorer, mellom forskningsmiljøer, mellom forskere og brukere, mellom bruk og vern, eller mellom ulike brukerinteresser. MILJØFORSK ønsker å legge til rette for at kunnskapsprodusenter og interessegrupper i større grad kommer i dialog og diskuterer nye funn, problemforståelse, kunnskapsgrunnlag og mangler, samt forslag til løsninger og tiltak. 8
3. Mål for programmet Hovedmål MILJØFORSK skal bidra til grønn samfunnsutvikling og grønn verdiskaping gjennom ny kunnskap av høy kvalitet og relevans. MILJØFORSK skal gi kunnskap om miljøverdier og støtte opp under en kunnskapsbasert forvaltning. Faglige delmål Gjennom forskning skal programmet levere kunnskap om: 1. Tilstanden til ressurser, arter, økosystemer, kulturmiljøer, samfunnets påvirkninger på miljø og miljøet som grunnlag for å levere økosystemtjenester og bidra til samfunnsmessige goder 2. Endringer i miljøet og sammenhenger mellom samfunnsmessige og naturlige drivkrefter og tiltak 3. Løsninger, fremtidsrettet næringsutvikling og bredere samarbeid mellom miljøsektoren og næringslivet i omstillingen mot et bærekraftig samfunn Strategiske virkemidler felles finansiering og utlysninger med andre programmer tiltak for å styrke rekruttering av nye miljøforskere økonomiske og organisatoriske tiltak gjennom utlysninger for å utvikle mer robuste forskningsmiljøer på et utvalg av sentrale områder fremme brukermedvirkning og nye arenaer for dialog aktiv og målrettet kommunikasjon styrke tilgangen til og bruken av data, verktøy og forskningsinfrastruktur 9
4. Prioritering av forskningsoppgaver 4.1 Tematiske prioriteringer Forskningsområdene i MILJØFORSK er organisert i tre faglige hovedprioriteringer, slik det fremgår av figuren under. De tre områdene bygger på hverandre, og det er klare gjennomgående tematiske sammenhenger. De er dessuten omfattet av de samme, tverrgående prioriteringene (se kap. 4.2). 4.1.1 Ressurser, påvirkninger og samfunnsgoder Denne satsingen inneholder forskning om påvirkninger, forholdet menneske/miljø og miljøets evne til å bidra til samfunnsgoder og verdiskaping. Økt kunnskap om hvordan ressurser og økosystemer påvirkes er viktig for å forstå endringer i miljøtilstanden, og for å kunne forebygge skadelige effekter. Miljøgifter og forurensning er alvorlige trusler mot naturmangfold, økosystemtjenester, kulturminner, kulturmiljø, matforsyning og helse. MILJØFORSK vektlegger økt kunnskap om de samvirkende effektene av samlet påvirkning over tid. Naturmangfold og miljøgoder Norge har en variert natur med et mangfold av arter, bestander og økosystemer. Naturmangfoldet er til dels også resultat av bruken av ressursene over lang tid. Norge er forpliktet til å ivareta naturmangfoldet for fremtidige generasjoner, noe som er nedfelt i planog bygningsloven, naturmangfoldloven og biodiversitetskonvensjonen. Begrepet økosystemtjenester blir i økende grad brukt for å synliggjøre hvordan naturressurser, kulturmiljøer og økosystemer utgjør en grunnleggende kapital for livskvalitet og velferd. Det er også nyttig å identifisere den økonomiske og sosiokulturelle betydningen av naturmangfoldet gjennom verdsetting av miljøgoder. Forskningen inkluderer samarbeid med 10
lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, ressursbaserte næringer og forvaltningsinstitusjoner. Det er en utfordring å utvikle mer dynamiske, hypotesedrevne og adaptive former for overvåking av naturmangfold og økosystemtjenester. Arealendring gjennom landbruk, kraftutbygging og infrastruktur er tradisjonelt blant de viktigste årsakene til reduksjon av naturmangfold i Norge. Samtidig kan det også være et positivt samspill mellom ekstensivt jordbruk og biologisk mangfold. Mulige klimatiltak som utbygging av vann- og vindkraft forandrer også arealbruken. Andre påvirkningsfaktorer er fremmede arter, forurensninger og høsting som påvirker naturmangfoldet i samvirke med klimaendringer. Fremveksten av næringsaktivitet som mineralutvinning, energiutbygging, sjømatproduksjon og turisme får konsekvenser for naturmangfold, økosystemtjenester, og tradisjonelle næringer. I nordområdene har dette store konsekvenser for samisk naturbruk. Programmet vil prioritere forskning på pressområder der vi har minst kunnskap om påvirkning og tiltak. Dette gjelder særlig byer og bynære områder, kystområder, deler av nordområdene med intensivert næringsutvikling og områder som er særlig preget av nye klimatiltak og endret ressursutnyttelse. Lange tidsserier er nødvendig for å skille naturlig variasjon fra effekter av menneskelig påvirkning. Komplekse og tverrfaglige analyser krever bedre tilgjengelighet til databaser fra ulike fagområder og utvikling av nye teknologiske plattformer og analysemetoder. Forskningsbehov Tap av naturmangfold: årsaker, drivkrefter og samspill mellom påvirkningsfaktorer Sammenhenger mellom naturmangfold, kulturmiljøer og økosystemtjenester Metodeutvikling for kartlegging og overvåking av naturmangfold og økosystemtjenester Økosystembaserte forvaltningsverktøy og helhetlige løsninger for bærekraftig bruk Økosystemtjenester: forståelse og verdsetting av naturmangfold og miljøgoder, landskapsog miljøopplevelse, holdninger, risiko og begrepsforståelse Økosystemer i endring Økosystemer, ressursgrunnlag, kulturmiljøer og naturbaserte næringer er i stadig endring. Endringene fører til nedgang i noen bestander, mens andre ekspanderer. Økt ferdsel og klimaendringer fører til spredning av fremmede arter og genmodifiserte organismer, parasitter og sykdommer. Det kan også føre til bestander i ubalanse. Mangelfull kunnskap om de ulike påvirkningsfaktorene har f.eks. ført til nedgang i pollinerende insekter. Storskala endringsprosesser vil få betydning for ferskvanns- og utmarksressurser. Det gjelder blant annet fisk, husdyr, tamrein, hjortevilt, rovdyr og planteressurser. Det er behov for utvikling av systemindikatorer som kan forutsi slike endringsprosesser. Endringene kan påvirke vandringsmønstre hos laksefisk. I samvirke med bl.a. havbruk, vassdragsreguleringer, høsting og forurensning kan det gi bestandsnedgang. Miljøforskningen var tidligere konsentrert om enkeltressurser, arter, habitater og bevaring. Nå har den i økende grad et sosio-økologisk systemperspektiv på dynamikken mellom naturgitte og menneskeskapte (sosiale, økonomiske, institusjonelle og kulturelle) prosesser. Man arbeider med komplekse årsakssammenhenger, og samspillet mellom menneske og natur legges til grunn for å forstå miljøkonflikter og endringer i økosystemer og ressurstilgang. Den sosio-økologiske tilnærmingen krever en annen organisering og angrepsmåte. Moderne informasjonsteknologi, fjernmålingsmetoder og tilgjengeliggjøring, deling og standardisering 11
av data kan bidra til raskere utvikling innenfor dette fagfeltet. Dette krever også bygging av fagkompetanse på analyse og syntese av store datasett. Forskningsbehov Oppskalering av data om økologiske effekter til bruk for forvaltningen Funksjonelle sammenhenger i økosystemet og storskala endringsprosesser, med vekt på nærings- og forvaltningsrelevans Ferskvanns- og utmarksressurser av stor betydning for forvaltning, næringsliv og samfunn; effekter av høsting, interaksjoner mellom ulike arter/bestander (både ville og tamme) og med deres beitegrunnlag Modellering, risikovurdering og overvåkningsmetodikk for å oppdage spredning og etablering av fremmede arter Tverrfaglige studier av sosio-økologiske systemer Miljøgifter og forurensning Samfunnet trenger kunnskap om kilder, spredning, forekomst og effekter av miljøgifter i terrestriske og akvatiske økosystemer. Forskningen må også ta for seg tiltak og virkemidler for å forebygge og for å bidra til å løse problemene. Miljøgifter er en global utfordring. Spesielle norske forhold som lav temperatur og store sesongvariasjoner påvirker opptak, transport og effekter. Særnorske forhold kan gjøre arter og økosystemer spesielt følsomme for miljøgifter. Kunnskap om forekomst, akkumulering og effekter av miljøgifter er grunnleggende i internasjonale regelverk og konvensjoner. På grunn av landets geografiske plassering har Norge et særlig ansvar for å ivareta miljøet i arktiske strøk. Langtransport av miljøgifter og kunnskap om miljøgiftenes forekomst og effekter i arktiske strøk kan være helt essensielt for å få gjennomslag i internasjonale avtaler som ivaretar dette sårbare miljøet. Gjennom de siste 30 årene har vi redusert utslippene fra industri og annen virksomhet. Nå er den største trusselen et utall av de over 70 000 stoffene som finnes i produkter og prosesser, og som potensielt kan slippes ut i naturen. Det kommer stadig nye stoffer, og vi vet for lite om hvordan stoffene og nedbrytningsproduktene påvirker miljø og helse. Det er også betydelig utslipp av stoffer som allerede er regulert, som PCB-er og bromerte flammehemmere. Noen problematiske stoffer, som tjærestoffer og dioksiner, slippes også ut som resultat av transport og forbrenning. Miljøgifter forekommer dessuten sjelden eller aldri enkeltvis, men i blandinger. Det er stort behov for å videreutvikle kjemiske og biologiske måle- og overvåkingsmetoder om hvordan miljøgifter endrer naturlige prosesser og påvirker økosystemer. Produkter i vid forstand er den viktigste kilden til mange miljøgifter. Andre viktige kilder er atmosfærisk tilførsel og tilførsler med havstrømmer fra andre land og kontinenter, industriprosesser og ressursutvinning. I dag vurderes og reguleres kjemikalier gjennom EU-regelverket (REACH). Dette er en svært tids- og ressurskrevende prosess. Noen typer effekter er viktigere enn andre. Det er spesielt store kunnskapshull når det gjelder gentoksisitet, effekter på immunforsvar, adferd og utvikling, samt hormonforstyrrende effekter. Det er også lite kunnskap om effekter på organismer i habitater med høye nivåer av miljøgifter, som sediment og jord. Vi har også begrenset forståelse av sesongvariasjoner i opptak, akkumulering og eventuelle effekter. Slik kunnskap er viktig for at forekomst, spredning og effekter identifiseres og for at miljøgifter kan reguleres internasjonalt. Eutrofiering er fremdeles en utfordring i noen norske vassdrag. Klimaendringer kan føre til endringer i mengde og kvalitet av organisk materiale i terrestriske og akvatiske økosystemer, og dette kan igjen få konsekvenser for effekten av miljøgifter. Spredning av partikler til vann 12
og luft fra aktiviteter som samferdsel, forbrenning og gruvedrift er en ytterligere utfordring. Det trengs også mer kunnskap for å identifisere eventuelle skadevirkninger av nanopartikler og plast i mikrostørrelse. Luftforurensninger utgjør fortsatt et helse- og miljøproblem. Det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at 500 000 mennesker i Europa dør for tidlig hvert år på grunn av ozon og partikler. Mens miljøproblemene i Norge som følge av luftforurensning kan kobles mot utslipp i andre land, skyldes helseproblemene både langtransporterte bidrag og lokale utslipp. Veitrafikken bidrar mest, men vedfyring er også en viktig bidragsyter. Det er fortsatt store kunnskapshull knyttet til effektene av luftforurensninger på miljø og helse. Videre forskning er nødvendig for å kunne kvantifisere effektene og forstå forskjellene mellom lokale og langtransporterte bidrag. Forskningsbehov Effekter av enkeltstoffer og komplekse blandinger (cocktail-effekter) på organismer, arter og naturprosesser Opptak og mobilisering av miljøgifter, modellering av kjemikaliers oppførsel og toksisitet i naturen, samt virkemidler for effektiv og rask utfasing av miljøgifter Tiltak og virkemidler for å forebygge og redusere forurensninger Betydningen av sesongvariasjoner for opptak, transport og effekter av forurensning i terrestriske og akvatiske næringsstrukturer Rehabilitering av tidligere forurensede områder Betydningen av langtidseksponering for lave konsentrasjoner av miljøgifter Fordeling og effekter i habitater med høy miljøgiftbelastning Effekter av partikkelutslipp som plast og nanopartikler og tiltak for å forebygge utslipp Årsaker, tiltak og utvikling av metoder for å oppdage diffuse utslipp/avrenning til ferskvannsøkosystemer Langtransporterte forurensninger Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer er møteplasser mellom fortid, nåtid og fremtid. De utgjør en viktig kilde til kunnskap om tidligere tiders livsvilkår. Kulturhistoriske verdier danner grunnlag for stedsforståelse, identitet, tilhørighet og opplevelse. De gir mennesker forankring i tid og rom og bidrar til styrket sosialt og kulturelt fellesskap. Kulturmiljøet er formet i et samspill mellom økologisk og kulturell dynamikk. Fysiske spor i landskapet etter sosiale og kulturelle aktiviteter bidrar til innsikt i hvordan miljøet er tatt i bruk og forvaltet opp gjennom tidene. Den historiske dimensjonen synliggjør ulike levemåter og levekår og bidrar også til en forståelse for kulturelle ulikheter. Kulturminner og kulturmiljøer påvirkes av en rekke natur- og samfunnsskapte forhold som truer dem: klimaendringer, ressursuthenting, infrastrukturutbygging, sentralisering, urbanisering og energiproduksjon. Effekter av globalisering, markedsendringer og store folkeflyttinger er lite dekket av kulturminneforskningen. Kulturminner kan for eksempel ødelegges bevisst som en strategi for a ramme etniske grupper i konflikt og krig. Noen områder krever særlig oppmerksomhet. Det gjelder ikke minst bymiljøer, som tiltrekker seg en stadig større del befolkningen og legger press pa kulturminner og kulturmiljøer. Komplekse og tunge planprosesser knyttet til boligbygging, arealbruk og transport påvirker også kulturmiljøene. Store marine områder og landområder langs kysten er 13
mangelfullt kartlagt når det gjelder kulturminner fra både eldre og nyere tid. Norge har dessuten påtatt seg et særlig ansvar for å ivareta samisk kulturarv. Interessen for kulturminner har endret seg fra tradisjonell bevaring av enkeltmonumenter til en mer helhetlig forvaltning. Også internasjonalt er det en utvikling når det gjelder å se kulturarven som en ressurs for verdiskaping, i samfunnsutviklingen og i et helhetlig miljøperspektiv. Utviklingen i samfunnet og koblingen mellom mennesker og kulturhistoriske verdier styrkes. Kunnskapsutviklingen må være innovativ og gi en merverdi for samfunnet, og kulturminner og kulturmiljøer må sikres og forvaltes på en bærekraftig måte. Forskningsbehov Politikkutvikling, rammeverk og forvaltning i et helhetlig samfunnsperspektiv Kulturminner og kulturmiljøer: effekter av endringer knyttet til for eksempel en bærekraftig by- og tettstedsutvikling, klimaendringer og arealendringer Kulturminnenes betydning for forståelse, integrasjon og synliggjøring av fellesverdier i et multikulturelt samfunn Kulturhistoriske verdier: landskapsendringer og steds- og næringsutvikling på land, langs kysten, i samiske områder, langs vassdrag og knyttet til grøntanlegg Potensial for vern gjennom bærekraftig bruk, med oppmerksomhet mot verdiskaping Metodeutvikling for kulturmiljøkartlegging og -overvåking Samvirkende miljøeffekter Det er store vitenskapelige utfordringer når det gjelder forståelsen av hvordan ulike påvirkningsfaktorer samlet sett påvirker organismer, økosystemer og kulturmiljøer. Påvirkningsfaktorene kan være endringer i arealbruk, forurensninger og miljøgifter, høsting, fremmede arter og klimaendringer. Vi har i dag ingen verktøy for å håndtere disse utfordringene helhetlig i forvaltningsmessig sammenheng. Påvirkningsfaktorer og miljøeffekter blir vanligvis analysert og forvaltet hver for seg og av ulike aktører. Den samlede effekten av kan føre til overskridelse av økosystemenes tålegrenser. Det er viktig å se miljøeffektene fra urbanisering, ny infrastruktur, næringsaktiviteter og ulike former for arealbruk i sammenheng. Effekter av miljøgifter studeres dessuten stort sett på individ- og populasjonsnivå, og det er uklart om de målte effektene lar seg oppskalere til økosystemnivå. Det mangler integrerte studier på komplekse og samlede miljøeffekter, så vel som modelleringsverktøy som skiller den relative betydningen av menneskeskapte og naturlige påvirkningsfaktorer. Et eksempel er kystsonen, der ulike næringsaktiviteter og utbygging relatert til akvakultur, landbruk, petroleumsindustri, gruvedrift, fritidsboliger, turisme og fiskeri fører til endret økologisk og kjemisk tilstand, tap av naturmangfold, forurensning, nedgang på villaksbestander, effekter på friluftsliv og forringelse av marine kulturmiljøer og andre miljøgoder. 14
Forskningsbehov Metoder for kartlegging og kvantifisering av samlede effekter Helhetlige risikovurderinger og aktuelle tiltak for å redusere belastningene på økologiske forhold Samlede effekter av miljøgifter og andre forurensninger på akvatisk og terrestrisk miljø Transportmekanismer for miljøgifter i vann, luft og jord Samlede effekter av miljøgifter og klimaendringer: spredning, endringer i dynamikk, opptak og effekter 4.1.2 Endringer og bruk MILJØFORSK legger vekt på kunnskapsutvikling når det gjelder naturlige og samfunnsmessige endringsprosesser og drivkrefter som påvirker miljøtilstanden. Det trengs også økt kunnskap om bruken av miljø og ressurser herunder arealendringer og urbanisering og om globale dimensjoner av fremtidige risikobilder. Landskaps- og arealutvikling Norge har et mangfoldig landskap som inneholder store verdier, fra kystlandskap og kulturlandskap til fjellandskap og urbant landskap. Landskapet er den fysiske rammen rundt miljø og ressurser. Det gir et konkret uttrykk for samspillet mellom ressursgrunnlag, politikk og bruk. Norge er ifølge landskapskonvensjonen forpliktet til å verne, forvalte og planlegge bruken av landskap. Konkurransen om areal er tiltakende. Det fører til stadig vanskeligere avveininger mellom bruk og vern, ikke minst der hvor gamle og nye former for ressursutnyttelse møtes. Befolkningskonsentrasjonen i byer og urbane strøk øker, og det samme gjør presset på ressursene i kystsonen. Resultatet er økt utbygging og press på arealer, naturressurser og kulturmiljøer. Utviklingen vil kreve ny og mer helhetlig kompetanse og nye løsninger i planlegging, forvaltning og næring. En mer bærekraftig utvikling forutsetter en arealforvaltning som også integrerer miljø- og næringsspørsmål, spesielt i pressområder. Sentrale næringer som landbruk og reindrift forvalter store verdier samtidig som de står overfor store utfordringer og påvirkes av bl.a. urbanisering, nye næringer og nedleggelser av gårdsbruk. Effektene av bruksformer i endring krever en kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning. Problemstillingene er blant annet knyttet til reiseliv, motorisert og ikke-motorisert ferdsel i utmark, fritidsboliger, oppdrettsanlegg, mineralutvinning, fornybar energiproduksjon, reindrift, kystsone og landbruk. Landskapet blir fragmentert av et stadig tettere nett av regulerte vassdrag, høyspentledninger, veier og jernbaner. Det blir også påvirket av mer intensive driftsformer i landbruket, gjengroing av landskapet, nye energianlegg, mineralutvinning, hyttebygging, turisme og reindrift. Utbygging av ferdselsårer krever store arealinngrep. Effektiv og miljøvennlig transport av mennesker og varer vil kreve innovative løsninger. Det er essensielt å se på transportnæringens samspill med øvrig næringsliv, på hvordan det planlegges for kombinasjonsløsninger mellom sjø, vei og bane, samt på hvordan økt mobilitet påvirker bruk og utvikling av miljøressurser og landskap. Forskningsbehov Arealendringer: drivkrefter, samspill mellom ulike samfunnsinteresser, storskala endringer og analyser Arealpolitikk og forvaltning: målkonflikter og synergier mellom ulike brukerinteresser 15
Arealer under særlig press, som byer (matjord) og kystsonen Bærekraftig by- og tettstedsutvikling, særlig knyttet til arealpolitikk og miljøkvalitet Skjøtsel og bevaring av sårbare eller truede, naturpregede og kulturhistoriske områder i og rundt byer og tettsteder Effekter av endret arealbruk på arter, bestander og natur- og kulturlandskap Verdier og muligheter knyttet til landbrukets kulturlandskap Samfunnsendringer og drivkrefter Makroøkonomiske og sosioøkonomiske samfunnsendringer har stor betydning for både ressursutnyttelse, arealpolitikk og eiendomsforvaltning. De påvirker også hvordan folk opplever og relaterer seg til sine omgivelser. Den omfattende urbaniseringen og sentraliseringen som foregår globalt, får økende betydning også i Norge. Byer og regionale tettsteder vokser og styrkes gjennom økende økonomisk, sosial og kulturell kapital. Endringer i landbruket kombinert med stadig mindre industri gjør det vanskeligere for distriktene å opprettholde arbeidsplasser, produksjon og servicefunksjoner. Nye ressursbaserte arbeidsplasser er under utvikling flere steder. De er basert på lokal matproduksjon, reiseliv, utnyttelse av utmarksressurser mm. Samtidig skaper den digitale revolusjonen nye muligheter for informasjonsutveksling, arbeid, produkter og markeder som ikke er stedsbasert. Digitalisering kan også bidra til å øke kunnskapen i befolkningen om miljø, til å påvirke holdninger og til bærekraftig omstilling. Det skjer endringer i befolkningsstruktur, holdninger, forbruksmønstre, preferanser, politisk orientering, miljøkunnskap og miljøbevissthet. Alt dette har stor betydning for politikk og forvaltning. Økonomisk omstilling ledsages av sosiale endringer og holdningsforskjeller. Tradisjonsbaserte og nye næringer konkurrerer med hverandre. Ulike verdiorienteringer og oppfatninger om fremtiden og "det gode liv" kan også stå mot hverandre. Andre drivkrefter med avgjørende betydning for en mer bærekraftig fremtid er internasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner, samt miljøteknologi og nye samarbeidsformer mellom privat og offentlig sektor. Forskningsbehov Storskala samfunnsendringer med særlig relevans for areal- og miljøressurser Samfunnsmessige forutsetninger for en effektiv miljøpolitikk Drivkrefter som skaper samfunnsmessig endring: eiendomsrett, trender i eiendomsmønstre, etterspørsel etter miljøbaserte ressurser og miljøvennlige produkter og tjenester Holdninger til og verdsetting av miljøgoder Globale endringer og miljørisiko Miljøsektoren utfordres av globalisering, både miljømessig, teknologisk, økonomisk, institusjonelt og kulturelt. Fremtidens ressurspolitikk vil nødvendigvis ha mye av oppmerksomheten rettet mot matvaresikkerhet, vannforvaltning, energiberedskap og klimatilpasning. Også Norges forpliktelser og bidrag til internasjonal ressurspolitikk vil stå sentralt. Klimaendringene kan resultere i mer ekstremvær, tørke, flom, skred og lyng- og skogbranner. Luft- og havstrømmer og internasjonal handel bidrar til transport og spredning av miljøgifter over lange distanser. Fremmede arter spres både tilsiktet gjennom introduksjon av produksjonsarter, og utilsiktet som blindpassasjerer f.eks. i forbindelse med import av hageplanter. Mange av disse vil over tid etablere seg og påvirke stedsegne arter negativt. 16
Det er økende bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og moderne bioteknologi med potensiell anvendelse på mange områder (landbruk, havbruk, medisin, industri). Mange ser på GMO som en løsning når det gjelder verdens matvaresikkerhet. Samtidig er det utilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for helse og miljø. Globale koblinger betyr også at samfunnsøkonomiske og miljømessige endringer på ett sted kan føre til gjennomgripende endringer mange andre steder. Det er særdeles mangelfull kunnskap om konsekvensene av at sosioøkonomiske og miljømessige prosesser er sammenvevd på globalt nivå. Forskningsbehov Internasjonal ressurs- og miljøpolitikk og norsk beredskap knyttet til miljøressurser som vannforsyning, energi og mat Økende internasjonal transport av råvarer, produkter og avfall: miljøtilstanden i Norge og Norges økologiske og sosiale fotavtrykk i andre land Global etterspørsel etter bærekraftig energi og miljøtilstanden og økosystemtjenester i Norge Effekter av klimaendringer på transport og effekter av miljøgifter Internasjonale trender i bruk av naturressurser og miljøtilstand i Norge Fremmede arter og effekter på naturmangfold og økosystemenes evne til å levere tjenester GMO: miljørisikovurderinger, bidrag til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etiske hensyn 4.1.3 Løsninger for omstilling MILJØFORSK skal bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne ivareta naturmangfold og kulturmiljøer. Det betyr blant annet å redusere eller forebygge negative effekter av inngrep, miljøgifter og andre forurensninger. Forskningen skal også arbeide med spørsmål knyttet til miljøets betydning for livskvalitet, mer effektiv miljøforvaltning og mer bærekraft i miljøbasert næringsutvikling. Programmet skal også bidra til bredere kunnskapsutveksling, dialog mellom ulike samfunnssektorer og "smarte" løsninger. Miljø, helse og livskvalitet Natur og bruk av naturressurser og kulturmiljøer i ulike former er fundamentalt. Det griper inn i en rekke samfunnsområder som mat, helse, livskvalitet, tilhørighet og identitet. Det er økende oppmerksomhet rundt hverdagsfriluftslivet, rekreasjonsområder, matauk, nye aktiviteter og reiseliv. Befolkningens preferanser og muligheter når det gjelder friluftsaktiviteter varierer mye. Det er blant annet livsfase- og livsstilsrelatert. Noen aktiviteter øker spesielt blant ungdom, men en økende andel barn vokser opp uten særlig kjennskap til eller tilgang på natur. Friluftsliv i nærmiljøet kan ha stort potensial som folkehelsetiltak. Samfunnet etterspør kunnskap knyttet til forbruk, miljøgifter i forbruksartikler, mattrygghet og helseeffekter. Økologisk produsert mat, kortreist mat og tradisjonsmat er kategorier som tillegges verdi. Det skyldes miljømessige, helsemessige og markedsøkonomiske gevinster, men også det at matproduktene fungerer som kulturbærere med hensyn til produksjonsformer, råvarebruk og lokale tilberedningstradisjoner. Kunnskapsbehovene må løses i samarbeid mellom MILJØFORSK og programmer som har ansvar for matvareproduksjon og folkehelse. Forskningsbehov Friluftsliv i by- og tettstedsnære områder og andre pressområder 17
Ulike former for friluftsliv, endringer, konflikter, muligheter og betydning for helse, miljø, forbruk og livskvalitet Sammenhenger mellom ulike former for matproduksjon, miljøgifter i mat og andre forbruksartikler og opplevd livskvalitet Forvaltning og samfunnsperspektiver Styringssystemet i forvaltningen av naturressurser og kulturmiljøer er i endring. Dagens forvaltning er organisert på flere institusjonelle nivåer og er fragmentert. Det store antallet ulike organer har til dels motstridende mål, kunnskapssystemer og verdisystemer. Vannforskriften forutsetter nye arenaer med vannregionutvalg, kommunene har fått større miljøansvar og fylkeskommunen har fått nye oppgaver innenfor jakt, fiske og villreinforvaltning. Generelt representerer det store antallet organer et hinder med hensyn til å oppnå samordning, effektivitet, legitimitet og styring. I tillegg kan dette bidra til usikkerhet rundt hva slags kunnskap som skal brukes i beslutninger. Beslutninger i den statlige sektorforvaltningen legges i økende grad til lokalpolitiske organer. Mer nettverksbaserte og lokalt forankrede forvaltningsmodeller gir innflytelse til andre aktører fra både offentlig forvaltning, næringsliv og lokalsamfunn. Det er uklart i hvilken grad dette styrker demokratiske styringsformer eller om det bidrar til bærekraftig forvaltning og verdiskaping. For eksempel er næringsliv og utbyggingsaktører en stadig viktigere premissleverandør gjennom private reguleringsplaner og tilgang til kapital. De har ikke nødvendigvis lokal forankring. Generelt går utviklingen av nye styringsformer raskere enn utviklingen av politikk, kunnskap og erfaringer. Det kan føre til nye konfliktlinjer både vertikalt og horisontalt i styringssystemene og mellom samfunnsaktører. I tillegg ligger det store utfordringer i hvordan forvaltningen skal bli mer kunnskapsbasert og hva slags kunnskaps som bør tas i bruk. En effektiv forvaltning forutsetter at politikk og virkemidler oppfattes som legitime, fornuftige, relevante og egnet til å løse oppgaver befolkningen er opptatt av. Her ligger det store kunnskapsutfordringer på områder som landbruk generelt og jordvern spesielt, kystsonen, urban grønnstruktur, naturvern, rovvilt og villrein. Miljøverdiene kommer ofte i konflikt med andre samfunnssektorer og interesser. Det er også målkonflikter innad i klimaog miljøpolitikken, f.eks. mellom naturmangfold og utbygging av fornybar energi. Forskningsbehov Maktforhold, målkonflikter, sektororganisering og konkurrerende styringssystemer Endringer i eiendomsforhold, deregulering og privatisering, muligheter for verdiskaping som følge av nye forvaltningsformer Analyse av kunnskapstradisjoner, herunder kunnskapsusikkerhet og ulike kvalitetskrav Analyse av sentrale begreper og kunnskapstradisjoner Modeller for konkliktløsning, demokrati og samhandling Eiendomsrett og arealforvaltning Forvaltningsmodeller for bærekraftig by- og tettstedsutvikling Internasjonale konvensjoner og avtaler, implementering i norsk forvaltning og muligheter for bærekraftig, miljøbasert næringsutvikling 18
Bærekraftige løsninger Næringslivet spiller en sentral rolle i omstillingen til et samfunn som er økologisk, økonomisk, sosialt og kulturelt bærekraftig. Målet om et giftfritt lavutslippssamfunn krever en helhetlig tenkning der næringslivet fungerer som både bidragsyter og pådriver. Næringsvirksomhet bidrar til arealbruksendringer, arealfragmentering, forurensning av jord, luft og vann, endringer av naturmangfoldet og tap av kulturminner. Samtidig kan næringsvirksomhet, som landbruket, også bidra til bevaring og utvikling av miljøgoder. Bærekraftig næringsutvikling krever en livssyklusbasert tilnærming. Produktenes og tjenestenes totale påvirkning på miljøet må tas i betraktning. Det handler om optimalisering av råvareutnyttelse, effektiv ressursbruk (og lukkede materialsløyfer), kjemikaliebruk, avfallsminimering, produktlevetid og kvalitetsbetraktninger. Videre handler det om miljøbelastning i bruksfasen, mulighet for redusert forbruk, gjenvinning og integrerte verdikjeder. Samtidig er næringslivet ofte drivkraften i utviklingen av fremtidsrettet miljøteknologi og innovative, miljøvennlige løsninger. Det er først og fremst næringslivet som kan ta i bruk ny kunnskap, men offentlig forvaltning bruker også denne kunnskapen i utvikling av regelverk og målretting av virkemidler. Det er viktig at forskningen bidrar til verdiskaping i næringslivet og til utvikling av miljøteknologi. Først da får vi «smarte løsninger» og tiltak som ivaretar både miljø og økonomi. Avfalls- og renseteknologi bidrar til økt ressursutnyttelse og reduserte utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer. Utvikling av miljøovervåkingsteknologi bidrar til bedre forståelse av naturlige prosesser og påvirkninger som skyldes menneskelig aktivitet. Naturvitenskapelig og teknologisk forskning er grunnlaget for innovativ miljøteknologi. Samtidig er det forbrukerne som gjør de daglige valgene av produkter og tjenester. Det trengs en målrettet satsing for å forstå hva som påvirker forbrukernes valg og næringslivets innovasjonsvilje. Jakten på løsninger som er miljøvennlige og teknisk og økonomisk optimale, krever stor grad av tverrfaglighet. I tillegg til å finne «smarte løsninger», er det en utfordring å finne ut hvordan man kan legge til rette for at løsningene faktisk blir tatt i bruk i marked, politikk og forvaltning. Det offentlige har en viktig rolle som risikoavlaster når det gjelder bruk av nye løsninger. Forskningsbehov Miljø som konkurransefaktor Betingelser for raskere implementering av tiltak for en grønn omstilling Innovasjonssatsing på miljøbasert næringsutvikling, kritiske faktorer og integrering av miljørisikovurderinger Effekter av virkemidler og tiltak for mer bærekraftige løsninger i miljøbasert næringsutvikling Positive og/eller negative miljøeffekter av nye teknologier Generelle miljøaspekter knyttet til avfallskjeder, gjenbruk og nye markeder Bærekraftperspektiver og fremtidsbilder i næringslivet Økt bærekraft og redusert miljøbelastning for norsk matproduksjon Offentlig sektor som forbruker og foregangsaktør Byer og tettsteder: potensial for nye og mer miljøvennlige samfunnsløsninger 19
4.2 Strategiske prioriteringer MILJØFORSK har en resultatorientert og overordnet innretning. Programmet vil videreføre relevante forskningsområder fra Miljø2015, der hvor nåværende og kommende kunnskapsbehov tilsier det. Samtidig har MILJØFORSK tatt opp i seg nye kunnskapsbehov og temaer med utgangspunkt i samfunnsutviklingen, og programmet legger stor vekt på å bidra til oppfølging av den nasjonale FoU-strategien Miljø21. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Programmet vil styrke forskningsmiljøer som allerede er gode, og arbeide for å utnytte mulighetene der hvor Norge har fortrinn og kan gi vesentlige bidrag til den internasjonale kunnskapsfronten innenfor miljøområdet. MILJØFORSK skal legge vekt på internasjonalt samarbeid, både gjennom utlysninger og gjennom internasjonale programmer og fora. (Se også kap. 6.) Rekruttering MILJØFORSK har et strategisk mål om å styrke rekrutteringen der det trengs. Virkemidler kan være å prioritere postdokstillinger og mobilitetsstipender, og i enkelte tilfeller kan nasjonale forskerskoler på miljøområdet vurderes. Nye grep og arbeidsformer MILJØFORSK vil fortsette utviklingen av prosjekter med et mer helhetlig perspektiv. Det krever flere store, mer overgripende og tverrfaglige satsinger med bedre integrering av både naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og teknologiske fag. I hovedsak vil det være snakk om forskerstyrte prosjekter, men også andre søknadstyper kan være aktuelle. Det kan også åpnes for dristige og nyskapende prosjekter med høyere risiko. Størrelse og varighet på prosjektene vil variere, og normalt ligge på 5 15 millioner kroner fordelt på 3 4 år. Profil, samarbeid og næringsinvolvering MILJØFORSK skal ha en anvendt profil og svare på samfunnets miljøutfordringer. Programmet skal arbeide med å utvikle temaer og satsinger som kan målrettes mot konkrete samfunnsbehov, og som har potensial for å utløse finansiering utover den tradisjonelle. Det skal likevel være rom for å støtte mer grunnleggende kunnskapsutvikling ved behov. Programmet skal også samarbeide med tilgrensende programmer om virkemidler for å støtte grensesprengende, mer dristige, usikre prosjekter. MILJØFORSK skal arbeide spesielt for å få næringslivet involvert i større grad. 20
Brukermedvirkning MILJØFORSK har en anvendt karakter, og vil prioritere virkemidler for å sikre god brukermedvirkning. Dette skal inngå i driften av programmet, i kravene til prosjektinnretning og i kommunikasjonsplanene. Møteplassfunksjon MILJØFORSK vil videreutvikle møteplassfunksjonen. Det skal også skapes arenaer for diskusjon av temaer der det kan være konflikt eller stor faglig uenighet. Programmet skal også legge til rette for dialog mellom grupper som ikke tradisjonelt møtes. (Se også kap. 5 og 7.) Likestilling og kjønnsperspektiv Programmet vil legge vekt på Forskningsrådets strategi knyttet til likestilling i forskningsarbeidet og arbeide for å styrke kjønnsperspektivet i forskningen. Dynamikk i programperioden MILJØFORSK åpner for at det kan gjøres justeringer av de tematiske prioriteringene underveis i programplanperioden. Dette skal sikre at programmet har mulighet til å følge opp ved vesentlige nye kunnskapsbehov eller ved gjennomgripende faglige nyvinninger. 5. Tverrgående samarbeid med relaterte virkemidler MILJØFORSK er opptatt av helhetlig kunnskapsutvikling. For å oppnå dette vil programmet være sentralt i Forskningsrådets miljøsatsing og legger derfor opp til forpliktende samarbeid med relevante programmer og satsninger. MILJØFORSK vil legge opp til en dynamisk struktur som åpner for ulike former for samarbeid. Nedenfor er det eksempler på mulig samarbeidsformer og temaer. For å sikre godt og forpliktende samarbeid mellom programmer og aktiviteter legges det opp til årlige møter mellom programkoordinatorer, tentativt i september. Operasjonalisering av samarbeidet skal konkretiseres i budsjett og arbeidsprogram. 5.1 Aktuelle samarbeidsformer Finansierende rolle Programmet kan bidra til ett annet programs utlysning Programmer går sammen faglig og/eller økonomisk om en målrettet og tematisk avgrenset utlysning Programmer går sammen om større og tematisk brede utlysninger Samfinansiering kan inkludere mer nyskapende, risikopregede og/eller grensesprengende utfordringer Møteplassfunksjon Utvikle felles kommunikasjons- og møteplassaktiviteter for mer helhetlig, syntetisert og målrettet kommunikasjon med brukergrupper Økt vekt på å utvikle dialog- og diskusjonsarenaer for viktige samfunnstemaer. Programmer går sammen for å løfte viktige temaer og kunnskapsområder, også der det er 21
motstridene interesser og konflikter. Slike tiltak kan bidra til større felles kunnskapsforståelse og virke konfliktdempende Rådgivende rolle Utvikle det faglige og strategiske samarbeidet mellom programmene for å styrke Forskningsrådets rådgiverrolle, for eksempel i budsjett- og planprosesser, og for å øke en bærekraftig helhetstenking og gi mer tyngde til rådene Internasjonal pådriverrolle Økt samarbeid mellom programmene knyttet til internasjonale aktiviteter og for å øke mobilisering til internasjonal deltakelse 5.2 Temaer for samarbeid MILJØFORSK har grenseflater mot og overlapp med en rekke andre programmer, sentersatsinger, frie arenaer, infrastruktursatsinger og andre virkemidler i Forskningsrådet (se oversikt under). Eksempler på samarbeidsfelt er klimaeffekter, arealbruk, samfunnsforhold som påvirker miljøforståelsen, interessekonflikter i kystsonen, effekter av miljøgifter på landbruk og mattrygghet, bærekraftig transportplanlegging og bærekraftig energiforsyning. De viktigste samarbeidspartnerne er MARINFORSK, HAVBRUK2, KLIMAFORSK og BIONÆR. Også DEMOS, ENERGIX, Transport 2025, Polarprogrammet, SAMKUL, NORGLOBAL, Miljøpåvirkninger og helse og Miljøteknologiprogrammene vil være aktuelle samarbeidspartnere, i likhet med flere felleseuropeiske satsinger. Aktuelle samarbeidspartnere BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIOTEK2021 Bioteknologi for verdiskaping DEMOS Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning ENERGIX Stort program for energi FOLKEHELSE Folkehelseprogrammet HAVBRUK2 Stort program for havbruksforskning KLIMAFORSK Stort program for klima MARINFORSK Program for hav og kyst MILPAAHEL Miljøpåvirkning og helse NANO2021 Nanoteknologi og avansert materialer NORGLOBAL Norge Global partner SAMKUL Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger TRANSPORT Transport 2025 POLARPROG Polarforskningsprogrammet SFF Sentre for fremragende forskning SFI Sentre for forskningsdrevet innovasjon INFRASTRUKTUR Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur PROFORSK Profilering av forskning JPI Water JPI Cultural Heritage JPI Urban Europe ERA-Net BiodivERsA 22