Erstatningsrettsforelesninger Vår 2015 Professor Dr. juris Erling Hjelmeng Institutt for privatrett, UiO
Oversikt temaer Innføring i erstatningsrett Ansvar på culpagrunnlag Ulovfestet objektivt ansvar Erstatningsutmåling Merk omfattende endringsforslag i NOU 2011:16 om økt standardisering av erstatningen Arbeidsgiveransvar, bilansvar, årsakssammenheng og medvirkning/lempning i Trine-Lise Wilhelmsens forelesninger
Faglærerteamet Fagansvarlig: Prof. Trine-Lise Wilhelmsen, NIfS (pt. sykemeldt) Prof. Erling Hjelmeng, IfP (ons. 10-11) (fung) Kurslærere Prof. Trond Solvang, NIfS (ons. 13-14) 1. aman. Henrik Bjørnebye, NIfS (man. 13-14) 1. aman. Birgitte Hagland, IfP (tirs. 13-14) Eksterne kurslærere
Introduksjon Erstatning er læren om plassering av risiko for inntrådt skade Felles prinsipper for personskader, tingsskader, i private og ervervsmessige forhold For eksempel: Erstatning for blind vold og mangelsansvar i kjøpsretten Historikk Hovedlinjer, prinsipper og avveininger utviklet i rettspraksis Enkeltforhold lovregulert Kriminallov 1842 Strl. ikrl. 1902 Skl. 1969 Romerrettslig innvirkning
Hensyn bak erstatningsinstituttet Reparasjon Rettferdighet, oppreisning Prevensjon Oppdragende effekt, jf. straff Intet selvstendig hensyn, mer et biprodukt Rettsøkonomi (f.eks. optimal prevensjon / hvem er mest effektiv til å forebygge?) Pulveriseringshensyn Hvordan brukes erstatningsretten i praksis? Selve erstatningskravet ikke alltid det overordnede Erstatning: Den sentrale privatrettslige sanksjonsmekanismen
Plasseringen i rettssystemet Stiftelsesgrunnlag for et pengekrav Deliktsansvar og kontraktsansvar Kjøpsrett: Kontrollansvar og skyldansvar Betydning, særlig foreldelse og identifikasjon Ulik funksjon: Skape oppfyllelsespress det primære i kontrakt Rt. 2010.24 Hanekleiv: Vurdert etter begge grunnlag Erstatning og forsikring Nærmere om regress og fradrag under utmåling Erstatning og trygd Alminnelig erstatningsrett Generelle ansvarsgrunnlag Regler om rettsvirkninger, årsakssammenheng, utmålingsprinsipper Ofte i praksis: Spesifikt pliktbrudd ansvarspådragende, jf. f.eks. profesjonsansvar
Rettskildespørsmål Ansvarsgrunnlagene i hovedsak ulovfestet Enkelte typer objektivt ansvar lovregulert Skadeserstatningsloven 13. juni 1969 nr. 26 Særskilte ansvarsgrunnlag Utmåling av erstatning Flere skadevoldere/regress Annen lovgivning Oppstiller handlenormer og ansvarshjemmel Rettspraksis Angir vurderingstemaer Behandling av konkrete ansvarssituasjoner Utmålingsprinsipper Sedvaner Reelle hensyn
Europa og innflytelse gjennom EØS EØS-avtalen gjennomført i norsk rett Erstatningsretten nasjonal, men EØS-rettslige minstekrav Erstatningssanksjonerte handlenormer i EØS-retten Rt. 2005.1365 Finanger II Rt. 2008.1705 Trafikk og anlegg Arbeidene med en enhetlig erstatningsrett i Europa "Principles of European Tort Law" (PETL) og "Principles of European Patrimonial Law" (PEPL) Mer info: http://www.egtl.org/ og http://www.sgecc.net/
Erstatning og menneskerettigheter EMK gjennomført i norsk rett (menneskerettighetsloven) Erstatning for menneskerettighetsbrudd Erstatningsretten som sanksjonsnorm Håndhevelse av menneskerettigheter gjennom erstatning Menneskerettighetsdomstolen, jf. dykkersaken EMDN-2009-52806 (5. desember 2013), brudd på art. 8, jf. art 41 Statens ansvar for å beskytte borgerne mot inngrep i deres menneskerettigheter Rt. 2013 s. 588 Staten hadde ikke fulgt opp ilagt besøksforbud tilstrekkelig
Erstatning og menneskerettigheter Menneskerettighetene innenfor den erstatningsrettslige ansvarsnormen: Kollisjon mellom menneskerettigheter Avveining Ytringsfrihet versus privatlivets fred Ytringsfrihet versus ærekrenkelse, HR dom 5. mars 2014 Menneskerettigheter og adgang til domstolene Beviskrav og uskyldspresumsjon, Rt. 2009.1456 Samlet sett: Erstatningsretten ikke lenger utelukkende nasjonal
Grunnvilkår i erstatningsvurderingen Ansvarsgrunnlag Ansvarshjemmel Økonomisk tap Utgangspunktet om full erstatning Årsakssammenheng Krav om adekvans Erstatningsansvar er normalt rettsvirkningen av et pliktbrudd Fastleggelse av handlenorm Fastleggelse av rettsvirkning Årsakssammenheng Utmåling av tap
Struktur 1 Skade/vernet interesse Tingsskade Person Ren formuesskade Økonomisk / ideell skade (forslag om utvidelse til smerteerstatning i NOU 2011:16, men begrensede beløp) Ansvarsgrunnlag Culpa Ulovfestet avveining Skrevne normer for forsvarlig adferd Ulovfestet objektivt ansvar Lovfestet objektivt ansvar Arbeidsgiver Motorvogn/Yrkesskade kombinasjon med forsikringsplikt
Struktur 2 Årsakssammenheng Faktisk årsakssammenheng Avgrensning av ansvaret, adekvans Påregnelighet Nærhet Utmåling Stilles økonomisk som om skaden ikke hadde inntruffet Naturalreparasjon/pengeerstatning Fortidig og fremtidig tap Skadelidtes forhold Medvirket ved egen skyld, jf. Skl. 5-1 Lempning
Om skaden og kvantifisering av den Utgangspunkt i realskade (negativ effekt for skadelidte) som omsettes i en økonomisk verdi Tingsskade Personskade Ren formuesskade (Lillestrømdommen, Rt. 2006.690, Rikstotodommen, Rt. 2007.425, Takstmann Rt. 2008.1078) Utgifter for å avverge skade, Rt. 1996.1473 Skjerping bru Unntak fra krav om økonomisk tap Menerstatning, skl. 3-2 Oppreisning, skl. 3-5 Vederlagssynspunkter/berikelse Aktuelt for eksempel ved uberettiget bruk av enerettsposisjon Merk forslagene i NOU 2011:16 Smerteerstatning og krenkelseserstatning
Vernet interesse 1 Minstekrav: Lovlig Må harmonere med verdinormer, jf. Steriliseringsdom Rt. 1999.203 og Rt. 2013.1689 Liv og helse (herunder psykisk helse) Eiendom Rt. 2013.116 om statens interesse i kulturminner Formuesrettigheter, jf. Rt. 1991.1335: Når det er tale om rene formuestap, kan det oppstå spørsmål om det overhodet er erstatningsrettslig vernet. Forholdet til adekvansvurderingen/tredjepartsskade
Vernet interesse 2 Mer om formuesrettigheter Ikke vernet i sin alminnelighet, jf. for eksempel konkurranse mellom ervervsdrivende Vurderes konkret Skrevne regler Ulovfestet Avtale Domstolene har vid adgang til å innrømme erstatningsrettslig vern Rt. 2007.425 Rikstotodommen (forventningen om tippegevinst ikke vernet) Rt. 2006.1519 Pionérdykker (forventningene til det offentliges saksbehandling vernet) Rt. 2008.1078 Ansvar for villedende takst ( Informasjonsansvar : Forventningens grunnlag og styrke) Rt. 2010.24 Hanekleiv: Næringsdrivende langs veier har risiko for endret trafikkmønster
Rekkevidden av vern Trekkes en grense for erstatningsvernet Henføres ofte under rettslig avgrensning i årsakssammenheng /adekvans, jf. senere forelesninger Særlig rene formuesskader ( floodgate-argumentet) Avgrensning Vernets utstrekning/beskyttede interesser Krav om nærhet, Rt. 1973.1268 Flymanøverdommen Konkret og nærliggende interesse, Rt. 1955.852 Kabeldommen Fokus: Se sammenhengen mellom ansvarsgrunnlag og adekvans/avgrensning av ansvaret
Skyldregelen - oversikt Culpanormen den uforsvarlige/klanderverdige adferd rammes Grunnspørsmål: Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden? Historikk Romerrett Skyldregelen vokste frem som generell regel Helhetsvurdering, faktorene kan variere fra sak til sak, men strukturen i vurderingen ligger fast Grader av skyld culpa dolus Oppreisning Forsikring
Culpanormens pliktside Hva avgjør spørsmålet om alternativ handling burde vært valgt? Oppstille en norm for forsvarlig adferd og vurdere avvik: Rolleforventning, hvilke krav kan etter en helhetsvurdering stilles Bonus pater familias som hjelpebegrep En ulovfestet, idealisert handlemåte Gjelder også skadelidte: Hva kunne skadevolder forvente av skadelidte? Gjort et poeng av kritikk Har en verdi ved å knytte adferden til det sedvanlige og akseptable, men Sedvanen kan sensureres, Rulledom Rt. 1950.1091
Normer for forsvarlig adferd Adferden er lovregulert Finnes det skrevne handlenormer, og kan disse legges til grunn for erstatningsvurderingen? Relevans- og vektspørsmål Høyesterett starter ofte her, jf. Damdom Rt. 2002.1283 Ulovfestet avveining Skadeevne veiet mot handlingsalternativer (typisk person/tingsskader) Brudd på berettigede forventninger/tillit (typisk rene formuesskader) Relasjonsspesifikke normer Sedvaner God skikk -normer
Ulovfestet avveining 1 Spørsmål om risiko for skade, skadens omfang og om det var klanderverdig at risikoen ikke ble eliminert Tilknytning til risiko plassering av ansvar Forbipasserende/tilskuere Folkemengder Risikoens synbarhet Skadevolder må ha hatt mulighet for å se at handling ga risiko for skade Ubåtdommen, Rt. 1973.1364
Ulovfestet avveining 2 Risikoens størrelse Skadeevne = risiko x skadeomfang Skadefrekvens: Rt. 1974.41 Stigedom Jo større skadeevne jo større krav til alternativ handling Lierdommen, Rt. 1967.697: Det kunne føre med seg betydelige faremomenter for folks og dyrs helsetilstand og for skader og ulemper på annen måte, dersom Asfaltklump, Rt. 1967.597: Det innebar åpenbart et betydelig faremoment å kaste opphugget asfalt ut fra et vindu i 4. etasje mot åpen gate. Kafétrapp, Rt. 1934.204: Trappen i mislig forfatning: kravene til vedlikehold maa stilles særlig strenge - nettop paa grunn av risikoen for ulykker.
Ulovfestet avveining 3 Handlingsalternativ: Klanderverdig at ikke valgt Måtte avverget skaden effektivitetshypotese Typer alternative handlinger Kontroll, forebyggelse, passivitet Stryn Skisenter Rt. 2000.1991: redusere risikoen innen rimelighetens grenser Gjennomførbarhet: Fysisk, praktisk, økonomisk? Nærliggende og enkelt alternativ, Rulledom, Rt. 1950.1091: med enkle foranstaltninger og med ubetydelige meromkostninger kunne bli praktisk talt sikker, også for småbarn Smiedom, Rt. 1947.723: Risikoen uten nevneverdige omkostninger kunne hindres eller minskes Motsatt store oppofrelser Tidsaspekt: Parafinbøtte, Rt. 1956.696, skipsfører under press, uoversiktlig situasjon
Skadelidtes person betydning i culpavurderingen Rolleforventning begge veier: Hva kan skadevolder forvente av skadelidte? Skadelidtes person påvirker aktsomhetsstandarden Ta skadelidte som vedkommende er Damdom Rt. 2002.1283: Eier av eiendom måtte forvente at foreldre passet barnet for faren dammen representerte Trampett Rt. 1997.1081: Elevene ukyndige Forholdet til skadelidtes medvirkning Utmålingsspørsmål: Adgang til nedsettelse ved egen skyld OBS! Skadelidtes forhold kan omfatte begge forhold
Skadevolders subjektive forhold Individuell underlegenhet Pantocaindommen, Rt. 1963.161 Rt. 1994.1430: "Advokat C's begrensede erfaring kan etter mitt syn ikke medføre at man stiller mindre krav til ham enn det man vil gjøre til en alminnelig erfaren advokat." Individuell overlegenhet Trampettdom Rt. 1997.1081 læreren var en erfaren gymnastikklærer med solid idrettsutdanning og opplæring blant annet i bruk av trampett
Learned Hand Formula Anses ofte som en universell sammenfatning av culpanormen: the owner s duty, as in other similar situations (taubåt som slet seg), to provide against resulting injuries is a function of three variables: (1) The probability that she will break away; (2) The gravity of the resulting injury, if she does; (3) The burden of adequate precaution. Possibly it serves to bring this notion into relief to state it in algebraic terms: if the probability be called P; the injury, L; and the burden, B; liability depends upon whether B is less than L multiplied by P: i.e. whether B < PL. (159 F.2d 169, 173 (1947) Skadelidtes forhold mangler Dette er ikke gjeldende rett, men en god spissformulering!
Skrevne normer for forsvarlig adferd 1 Relevans: Normen må ta sikte på å beskytte skadelidte, samt hindre den type skade som er inntrådt To spørsmål: Gir etterlevelse ansvarsfrihet, og Gir overtredelse ansvar? Integritetskrenkelser vs. formuestap Int. krenk: Sikkerhetsregler sier noe om aktsomhet Rent formuestap: Spørsmål om hvilket vern normene på området gir Lovgivers formål ofte et annet enn å regulere erstatningsansvar Alternativt bygge normen på ulovfestet grunnlag, Rt. 1957.590 (Dresindom): Selvstendig vurdering av sikkerhetsforskrifter som alternativ til ulovfestet culpa
Skrevne normer for forsvarlig adferd 2 Furunkulose, Rt. 1992.453: "Før jeg går inn på aktsomhetsvurderingen, er det nødvendig å ta stilling til om oppdretterne i det hele er vernet av fiskesykdomsloven med forskrifter, på en slik måte at et eventuelt brudd på veterinærmyndighetenes plikter kan gi grunnlag for erstatning. Formulert på en annen måte: Etablerer fiskesykdomsloven med forskrifter utelukkende et samfunnsvern i videre forstand, eller beskytter loven også den enkelte næringsdrivende slik at han kan gjøre krav på erstatning gjeldende om veterinærmyndighetene i forhold til ham opptrer uforsvarlig og det som følge av dette oppstår tap. Dresindom, Rt. 1957.590: Sikkerhetsforskrifter kunne ikke påberopes av personer som ulovlig befant seg på jernbanelinjen Slengtau, Rt. 2008.184: Forskrifter om lekeplasser for vage til å gi veiledning (prem. 31-32)
Relasjonsspesifikke normer Etablerte handlemønstre: God skikk-normer Stryn Skiheiser, Rt. 2000.1991: Slike alminnelig aksepterte normer vil normalt ha betydning for vurderingen av hvilke krav som kan stilles til virksomheten Mange lovregler viser til god skikkstandarder Verdipapirhandel, Eiendomsmegling, Revisorloven, God advokatskikk Kan ha et oppdragende formål, idealisert standard Etterlevelse normalt ansvarbefriende Overtredelse ikke automatisk ansvar, jf. Rt. 2003.696 Ivaran: "Jeg ser det imidlertid samtidig som klart at et brudd på 'god revisjonsskikk' ikke uten videre kan sees som erstatningsbetingende uaktsomhet" Sakkyndiges uttalelser Ikke avgjørende Dokumenterer bransjeoppfatningen
Profesjonsansvaret: Spørsmål om særskilte rolleforventninger Særskilt målestokk: Strengt ansvar, men et visst rom for feilvurderinger Rt. 2003.696 Ivaran "Det er her tale om erstatningsansvar for profesjonsutøvere. Partene synes å være enige om det generelle rettslige utgangspunktet - at det gjelder et strengt profesjonsansvar, men at det likevel er rom for en viss kritikkverdig atferd før det blir tale om erstatningsbetingende uaktsomhet" Advokater, leger, revisorer, eiendomsmeglere Styres ofte av god-skikk normer, jf. f.eks. revisjonsstandarder Lovregulering, ex. særskilte plikter for økon. rådgivere
Oppsummering: En forklaringsmodell Illustrasjonen er hentet fra Asbjørn Kjønstad: En modell for culpavurderingen, Tidsskrift for erstatningsrett nr. 2/2005
Objektivt ansvar innledning Stikkord: Enkelte aktiviteter kan være farlige, men er likevel lovlige Men utøveren må selv ta ansvar hvis ting går galt Historikk Skjerpelser av skyldregelen Utvikling innenfor ansvar for farlig bedrift Lysakerdom, Rt. 1875.330, Vannledningsdom, Rt. 1905.715 Utvikling mot flere lovfestede ordninger Sentrale elementer, jf. for eksempel Rt. 2014 s. 656. Stadig, typisk og ekstraordinær risiko Interesseavveining Forsikring Pulverisering Prevensjon Minstevilkår eller avveining?
Ulovfestet vs. lovfestet ansvar Lovregulerte ordninger har erstattet det ulovfestede ansvaret, for eksempel Produktansvar/legemiddelansvar Bilansvar Yrkesskader Ofte kombinasjon med obligatorisk forsikring Ulovfestet rett supplerer/forklarer lovfestede ordninger, for eksempel Tolkning av gjer -kriteriet i bilansvarsloven Aktiv identifikasjon & objektivt ansvar Arbeidsgiveransvaret
Risikokilde og tilknytning Utgangspunkt: Ansvar for farlig bedrift Ansvar for gjenstander Gesimsdom, Rt. 1939.766 Mønepannedom, Rt. 1973.965 Status: Ingen streng begrensning mht. kilde Hvem hefter? Eier, Løftekrandommen, Rt. 1969.109, Leieforhold Nordsjødykkersaken Rt. 2009.1237 statens tilknytning til dykkervirksomheten (vurderingen ikke overprøvet av EMD) Litt om arbeidsgiveransvar nærhet til oppgaven, for eksempel Rt. 2008.755 Hjemmehjelp I hvis interesse utøves aktiviteten, jf. Granatdommen, Rt. 1983.758 (Ikke ansvar for skade på kaianlegg fjerning skjedde i eiers interesse)
Ekstraordinær risiko Vurdering av skadeevne er startpunktet Omfang x risiko Sml. Knallperledommene Rt. 1909 s. 851 og Rt. 1917 s. 202 Risikoen må overstige et minstenivå Alltid en viss skaderisiko i samfunnet Grense mot dagliglivets ordinære risiko Florisdom Rt. 1966 s.1532 bruken av svingdører innebærer [ikke] noen typisk risiko for ulykker som i nevneverdig grad overstiger hva dagliglivet ellers fører med seg av farer Lunddommen, Rt. 2003 s.1546, Tuberkolosesmitte, Rt. 1960 s.429: Ikke større smitterisiko i Forsvaret
Typisk risiko Skaden utslag av typisk og nærliggende faremoment Gol Bygg, Rt. 1983.1052 jf. også Lysakerdom Rt. 1875.330 Reinsdyrdom 1986.1019: Issprekker ved nedtapning av regulert vann typisk utslag av kraftverkets normale drift Stagbolt, Rt. 1948.719: Materialbrist ved utlagte bøyer i havneområde ikke typisk for virksomheten Tredjeperson utløser risikoen Ukjent risiko Lovfestet ansvar: gjer -kriteriet i bal. (skaden utslag av typisk farlige egenskaper som fart og tyngde)
Stadig risiko Stadig risiko: Risikoen er permanent tilstede Avgrensning mot enkelthandlinger Eksempel: Mønepannedom, Rt. 1972.965: permanent fare for at takstein skulle falle ned Stagbolt, Rt. 1948.719: må fremtre som erfaringsmessig uunngåelige konsekvenser av en stadig virksomhet eller innretning Påregnelig risiko er nok, behøver ikke være dokumenterte skadetilfeller Virksomheten behøver ikke å være permanent Holmenkollbanen, Rt. 1931.513
Skadelidtes egenrisiko (aksept av risiko) Yrkesrisiko i yrkesskadeforsikting: Forlatt synspunkt, Rt. 2001.1646, men Tannstoffdommen Rt. 2004.122 skader som følger av produktets natur og som en normalt aktsom forbruker bør forvente og dermed kunne eliminere eller ta hensyn til, blir en naturlig livets risiko som skadelidte selv må bære. (sitat fra NOU 1980:29 s. 83, dommen avsn. 34) Tilskuere: Rt. 1964.474 Acetylen Tilskuer til brann ikke vernet Røyking: Rt. 2003.1546 Lunddommen Lunds røyking etter dette tidspunkt skjedde for egen risiko Idrett: Rt. 2006.1642 Takling adskilte seg markert fra spillets ordinære gang (godkjent som arbeidsulykke )
Avsluttende avveining/rimelighet 1 Prevensjon/forsikring/rimelighet Rt. 2003.1546 (Lund-dom, tobakksansvar): Spørsmålet om en skadevolder skal pålegges et objektivt erstatningsansvar, er ikke alene avhengig av en nærmere bedømmelse av ulike sider ved den skaderisiko som skadevolderens virksomhet eller hans produkter skaper. Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnede interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn.
Interesseavveining/rimelighet 2 En mer overordnet avsluttende vurdering Mønepannedom, Rt. 1972.965, forsikring og plassering av risiko: Gårdens eier, som for en meget billig premie kan dekke sitt tap gjennom en ansvarsforsikring, er etter min oppfatning nærmere til å bære de økonomiske følger av en slik ulykke enn den tilfeldig forbipasserende som rammes. Jeg legger ved min vurdering på dette punkt vekt på at gårdeieren ved tilsyn og vedlikehold av taket har muligheter for å forminske risikoen og dermed for å forebygge skader.
Interesseavveining/rimelighet 3 Gesimsdom, Rt. 1939.766 Enten nedstyrtingen da skyldes mangelful eller opførelse eller som her ordinær forringelse i tidens løp, tilsier en rimelig avveiing av alle interesser efter min opfatning at bygningens eier må ansees nærmere til å stå risikoen, altså bære den skade nedstytningen forårsaker, enn den tilfeldig forulykkede utenforstående tredjemann
Ansvar for teknisk svikt Intet vilkår at noe svikter, men Hvis noe svikter naturlig å pålegge eier/innehaver risikoen Praksis Styrestagdommen Rt. 1916.9 Heisdør Rt. 1957.1097 Lødrup: Moment som letter kan medføre ansvar Lovfestet produktansvar sikkerhetsmangel Tidl. ulovfestet, Lettbetongblokk Rt. 1992.1201
Grensetilfeller culpa/objektivt ansvar Ansvar begrunnet ut fra eksistensen av en risko kontra Klanderverdig ikke å ha eliminert en risiko man burde forstått at ville materialisere seg Uforsvarlig ordning Rt. 1991.1303 Gulvlukedommen Rt. 2000.388 Psykiatrisk pasient Lødrup: Mellomtilfelle
Skadelidtes medvirkning 5-1: Fordelingsregel, forutsetter skyld på begge sider Begrunnelse: rettferdighet, ikke prevensjon Vilkår etter 5-1 Egen skyld Uaktsomhet fra skadelidte Rt. 2000 s. 1991 Alpinbakke I Rt. 2000 s. 1614 (passiv røyking) Barn under ti år
Skadelidtes medvirkning 2 Årsakssammenheng Skadelidtes forhold må representere et relevant årsaksbidrag (jf. senere forelesning) Uvesentlig bidrag vs. dominerende faktor Rettsvirkning «Kan» settes ned eller falle bort Normalt en brøk, for eksempel 1/3 Årsaksbidrag og skyldgrad på begge sider Tapsbegrensningsplikt, 5-1 nr. 2
Passiv identifikasjon Identifikasjon = svarer for en annens forhold Aktiv identifikasjon: Skadevoldersiden, for eksempel arbeidsgiveransvar Passiv identifikasjon: Skadelidtesiden, svarer for andres medvirkning til egen skade 5-1 nr. 3: "hefter for" Personskade vs. andre skader Arbeidstaker medvirker til skade på firmaets eiendom Nærstående: Barn/foreldre (Rt. 2002 s. 1283) Ektefeller (Rt. 1991 s. 1303) Etterlatte
Solidaransvar Prinsipalt solidaransvar hovedregel etter norsk rett Rt. 2005 s. 870, Rt. 2008 s. 65 Vilkår etter 5-3 første ledd Skade voldt «i forening» Samme skade Rettsvirkning: Hver enkelt svarer for hele erstatningsbeløpet overfor skadelidte
Solidaransvar: Regressomgangen Det innbyrdes oppgjøret mellom skadevolderne: 5-3 andre ledd avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers Momenter Graden av skyld Årsaksbidrag Vinning?
Arbeidsgiveransvar etter 2-1 Juridiske personer kan ikke utvise skyld, derfor behov for identifikasjonsregler Arbeidsgiver svarer for Ansattes skyld Anonyme/kumulative feil På objektiv grunnlag Ikke full identifikasjon, kf. 3-5/3-6 Organansvar Identifikasjon med ledelse og organer i offentlig eller privat virksomhet
Arbeidsgiveransvar virkeområde Arbeidsforhold Arbeidstaker Ansatte er dekket Rt. 2013 s. 354 gir veiledning (men annet rettsområde) Avgrensning mot selvstendige oppdragstakere Momenter: Instruksjon, vederlag (time eller fast sum), verktøy, arbeidssted Alternativ: Oppdragsgiver hefter for egen skyld, for eksempel manglende instruksjoner, jf. Rt. 1967 s. 597 (asfaltklump), Lier
Arbeidsgiveransvar skyld & kumulative feil Identifiserbare ansatte: Følger alminnelig culpanorm (forsett eller uaktsomhet) Merk skyldgradens betydning for om arbeidsgiver hefter eller ikke, jf. nedenfor Anonyme og kumulative feil: De krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten Rt. 2000 s. 1991 "må kunne forvente at de ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel."
Arbeidsgiveransvar tilknytning til arbeidet Under utføring av arbeid eller verv Spørsmål om nærhet til arbeidet Avgrensning mot private gjøremål Rt. 1962 s. 89: Feilinformasjon fra tjenestemann Forsettlig skadeforvoldelse "går utenfor det som er rimelig å regne med "? Forarbeidene: Gjennomgående føre til at arbeidsgiver ikke blir ansvarlig Spørsmål om påregnelighet Lang rekke saker vanskelig å finne konsistens God oppsummering i Rt. 2012 s. 1420, prem. 33-35
Arbeidsgiveransvar tilknytning til arbeidet 2 Sammenhengen med arbeidsoppgavene Rt. 2000 s. 211 I arbeidsgivers interesse? Rt. 1982 s. 1349, Rt. 1997 s. 786 Påregnelighetsvurderinger Rt. 2007 s. 1665 Reelle hensyn hvem var nærmest til å føre kontroll? Rt. 2008 s. 755
Det offentliges ansvar Ansvar for myndighetsutøvelse vs. annen virksomhet Et spørsmål om hvilken norm som skal legges til grunn Særskilt "mild" culpanorm ved kontroll- og serviceytelser Sammenheng med vilkåret om hva skadelidte med rimelighet kan forvente Ikke domstolenes oppgave å overprøve ressursallokering
Det offentliges ansvar 2 Omstridt om virkelig "mild" norm eller variasjoner i culpastandarden Høyesterett avviser å bruke normen, men forutsetter eksistensen Rt. 2000 s. 253 (Sollihøgda), Rt. 2012 s. 146 (Kristiansand kommune) Eksempler på mild norm 1970 s. 1154 (Tirranna), Rt. 1991 s. 954 (Reisegaranti), Rt. 2011 s. 991 (Ulmebrann)
Det offentliges ansvar 3 Ansvar for ugyldige forvaltningsvedtak Rt. 2010 s. 291 (Vangen eiendom) EØS-ansvar Feilaktig implementering av direktiver EFTA-domstolen sak E-9/97 Sveinbjørnsdóttir Rt. 2005 s. 1365 Finanger Brudd på gjennomførte bestemmelser EFTA-domstolen sak E-4/01 Karlsson EMK-ansvar Rt. 2013 s. 588
Organansvar: Aktiv identifikasjon Arbeidsgiveransvar gjelder ikke f.eks. styret Arbeidsgiveransvaret ikke en full identifikasjonsregel: Gjelder ikke der det kreves skyld utvist av den ansvarlige Organansvar: Foretaket eller det offentlige svarer for handlinger foretatt av dets organer Det offentliges ansvar: Rt. 1995 s. 209 Privates ansvar: Rt. 2012 s. 1062
Bilansvaret oversikt Objektivt ansvar med forsikringsplikt Ansvarsforsikring Ulykkesforsikring Objektivt ansvar bæres av forsikringsselskapet EØS-direktiver: Oppstiller krav til forsikringsdekningen, dvs. at ethvert erstatningsansvar skal være dekket av forsikring Systemet i loven Hovedregel: 4 generelt ansvar der de farlige egenskaper blir realisert Unntak: 5 bilen selv mv. Særregler: 8 skade på andre motorvogner
Bilansvaret virkeområde 1: «Denne lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade.» Motorvogn, definert i 3 Motor Laga eller esla til å køyrast på bakken Skadetilfeller utenfor loven, 2 «nytta til anna enn køyredoning», jf. også «gjer»
Bilansvaret «gjer» skade 4-ansvaret, jf. ulovfestet objektivt ansvar Alminnelig årsakskrav Realisering av de typisk farlige egenskapene; fart, tyngde lettbevegelighet Sammenheng med trafikksituasjon, jf. 2 «nytta til anna enn» Rt. 1984 s. 1023 (takstoler) Rt. 1999 s. 1312 (hjullaster) Ubetydelig årsaksfaktor Rt. 1968 s. 878 (steinblokk)
Bilansvaret unntak etter skadeobjekt 5 første ledd avgrenser mot ansvar for Bilen selv med tilbehør Gods som blir fraktet Men passasjerers bagasje og klær er dekket 5 andre ledd avgrenser mot ansvar for Førerens gods som blir fraktet Igjen unntatt bagasje og klær Hund som går "laus" Kun dekket dersom vilkår for erstatningsansvar er oppfylt
Bilansvaret skade på annen motorvogn 8 kun ansvar i opplistede situasjoner, dvs: Hovedregelen er at hver bærer sin skade Ansvar dersom: Culpa Teknisk svikt Objektivt sett i strid med trafikkreglene (forskrift til vegtrafikkloven)
Bilansvaret medvirkning 7 medvirkningsbestemmelse beslektet med 5-1 Merk: Annen terskel, ikke relevant medvirkning dersom skadelidte kan "leggjast berre lite til last" Grense mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet Gjelder ikke hvis skaden er voldt mens vognen stod stille, jf. andre ledd Fordelingsregel
Utmåling - utgangspunkter Stilles økonomisk som om skaden ikke hadde inntruffet Derimot: Intet rom for pønale elementer USA: Punitive damages/treble damages i visse tilfeller Som utgangspunkt kun økonomisk skade Igjen motsetning til USA: Ideell skade Unntak fra kravet om økonomisk tap NOU 2011:16: Smerte- og krenkelseserstatning Inntrådt skade kontra tap av vinning Fordelsfradrag (compensatio lucri cum damno) Bevisspørsmål: Kan avgjøres etter skjønn
Utmåling - tingsskader Skader Reparasjonsutgifter Avbruddstap Ting har gått tapt: Gjenanskaffelse Utgifter for å avverge ikke-økonomisk skade, Leiebil, Rt. 1982.1469: Krav om erstatning for leiebilutgifter kan ses som et krav om å få dekket sine utgifter for å opprettholde den mulighet til bruk av bil som det var investert i, og som avbrytes ved den skadevoldende handling.
Utmåling rent formuestap Typetilfeller Tapt omsetning Verdifall Tap av sjanse Feilslått investering Tap på utlån Hovedutfordring: Den alternative utvikling Blir ofte spekulativt, for eksempel omsetningstap Norwegian v SAS, Borgarting 16. mars 2010: 160 mill (anken nektet fremmet)
Utmåling personskade (inndeling) Fortidig Tapt inntekt Pådratte utgifter Fremtidig Tapt inntekt (Forslag om utvidet standardisering NOU 2011:16) Fremtidige utgifter (forslag om delvis standardisering ved store fremtidige pleie-/omsorgsutgifter NOU 2011:16) Det er i det fremtidige tap usikkerheten ligger Fradrag Trygd, 3-1 (3) Forsikring, skjønnsmessig fradrag (Fradrag for forsikring foreslått opphevet, NOU 2011:16)
Fortidig tap Tapt inntekt Tapt arbeidsinntekt Fratrukket trygdeytelser/sykepenger Påførte utgifter Faktiske utgifter forårsaket av skaden
Fremtidig tap 1 - Inntektstap Differansebetraktning Hva ville ha tjent - hva kommer til å tjene Hva ville ha tjent? Inntekt i basisår som utgangspunkt Skjønnsmessig tillegg for utvikling Kreves særlige holdepunkter for karriereutvikling, Horseng, Rt. 1993.1524 Yrkesvalg kan sannsynliggjøres, Rt. 1956.278 Hva kommer til å tjene? Ervervsmessig uførhet Tapsbegrensningsplikt - omskolering Tapsperiode 67 år er utgangspunkt Kapitalisering og utbetaling Engangsutbetaling Kapitaliseringsrente 4 %, Rt. 2014 s. 1203
Fremtidig tap 2 fremtidige merutgifter Utgangspunkt: Full kostnadsdekning Rimelige og nødvendige utgifter Typiske poster: Pleie, omsorg Forbruksartikler Erstatning et supplement til offentlig tilbud Rt. 1993.1547 Skoland Helse- og sosiallovgivningen tar sikte på å sikre befolkningen nødvendig og forsvarlig helsehjelp og å fremme trivsel og gode sosiale forhold. Ut fra prinsippet om at erstatningen skal være et supplement til offentlige ytelser, mener jeg at det offentlige tilbud må være utgangspunktet for hva som er rimelige og nødvendige utgifter som kan kreves dekket gjennom erstatningsretten. De skadelidte vil også nyte godt av den utvikling som skjer i samfunnets tilbud. Rt. 1996.958 Stokstad Kommer man over til ytelser med sikte på å gi mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, mener jeg det lettere kan bli tale om en noe høyere standard i erstatningsretten
Fremtidig tap 3 fremtidige merutgifter Periode Forventet levetid Eksempler Bråtane, Rt. 2002.1436, fem mill. + 4,5 mill. til personlig assistanse Skolanddommen 1,6 mill Stokstaddommen 3,35 mill Avgrensning mot ménerstatning, jf. Stokstad Opprettholde medisinsk og sosial funksjon, kontra Sosiale og personlige behov Skoland: Utgifter til hjelpere ved besøk kontra utgifter til reiser
Fradrag Skl. 3-1 (3) Obligatorisk: Krone for krone for trygdeytelser Krone for krone for pensjoner Skjønnsmessig Forsikringsytelser Hvem betaler premie? Skoland Rt. 1993.1547 fradrag 150000 arbeidsgiver betalte forsikring
Standardisert erstatning til barn Skl. 3-2a Gjelder inntektstap, ikke merutgifter Usikkerhet om videre utvikling der ennå ikke har tatt yrkesvalg Tilpasning 100 % medisinsk invalid = 40 G (ca 2,5 mill.) Forslag om ytterligere standardisering i NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning Yrkesskade
Forsørgertap Skl. 3-4 Forsørgelse faktisk forsørgelse avgjørende, intet krav om rettslig forsørgerbyrde Full erstatning Hva vedkommende faktisk tilførte, herunder arbeid i hjemmet Rt. 1998.639 Bastrup Avdødes forhold: Vektlegges i liten grad, jf. Rt. 1990.829 (Hardangerjakt) og 1997.149 (Sunndal), samt 2007.1777
Særlige erstatningsformer I Ménerstatning Skl. 3-2, Rt. 2003.841 og 1358 Skal kompensere bortfall av livskvalitet Varig og betydelig skade av medisinsk art Oppreisning Skl. 3-5 Forsett/grov uaktsomhet Sedelighetstilfellene særskilt regulert Praksis på ca. 100 000 kr. ved voldtekt, se senest Rt. 2008.50, se også Rt. 2008.65 Rt 2007.1777, uaktsomt drap på voksen person, foreldre tilkjent 60 000 Rt. 2010.949, barn vitne til vold mot mor tilkjent 90000 (prinsipielt spørsmål om barnets interesse var vernet) Rt. 2013.805, stebarn ikke vernet (drap på stefar)
Særlige erstatningsformer 2 Ærekrenkelser/krenkelse av privatlivets fred Skl. 3-6 Betydelig innflytelse fra EMK Rt. 2007.687 Big Brother 160 000 i oppreisning Rt. 2008.489 Plata Frifinnelse Rt. 2008.1089 Se og Hør (Lillo-Stenberg) Frifinnelse, jf. også EMDN-2009-13258 (16. januar 2014) Dom 5. mars 2014 Erik Schjenken Berikelseskrav Vederlag ved uberettiget bruk Som selvstendig grunnlag eller utmålingsmoment?