Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 24.02.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside www.lyngen.kommune.no under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den 17.02.14 Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene Brekke Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1
Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen (ipad) Økonomisjef (ipad) Oppvekstsjef (ipad) Helse- og omsorgssjef Ordfører (ipad) Sendes på e-mail til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av to medlemmer) Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/trude Bostad Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2
Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 9/14 Referatsaker RS 3/14 Helse- og livsstilsundersøkelse 2014/684 RS 4/14 Eldrepolitisk handlingsplan for Troms 2014/175 PS 10/14 PS 11/14 Bolyst i Lyngen- levekårsutvalgets satsingsområder og tiltak Overgang fra kommunalt til regionalt prosjektvideregående opplæring 2013/4071 2012/4378 ------------ Tidsplan for møtet: Kl 09:00 Kl 09:15 10.45: Kl 11:00 12:00: Kl 12:00 12:30: Kl 12:30 Oppstart Frivillighetssentral Svein Leiros fra Kåfjord Frivilligsentral kommer og orienterer. Nord-Troms Museum Daglig leder Nina Einevoll Strøm kommer og orienterer om museets drift og planer i Lyngen. Lunsj Liv i Lyngen Lyngen Rock og Reker v/tor Steinar Solvang og prosjektleder Bianca M Johansen fra Sjurelv AS kommer for å presentere prosjektet og svare på spørsmål. Behandling av sakslista I tillegg vil oppvekstsjef Anette Holst og helse- og omsorgsjef Kjellaug Grønvoll foreta en budsjettgjennomgang. Side 3
PS 9/14 Referatsaker Side 4
Fra: Hansen Solrunn [mailto:solrunn.hansen@uit.no] Sendt: 7. februar 2014 13:24 Til: Post Lyngen Kopi: Broderstad Ann Ragnhild; Melhus Marita Emne: Helse- og livsstilsundersøkelsen - planer for oppstart i Lyngen kommune Til Lyngen kommune ved ordfører, rådmann, ass. rådmann, helse- og omsorgssjef Viser til hyggelig telefonsamtale med ass. rådmann vedrørende vårt forskningsprosjekt Helse og livsstil i regi av Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Lyngen kommune er en av de 10 utvalgte kommuner vi ønsker å inkludere i vår studie. Helseundersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har i 2012 vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune. Tana og Nesseby kommune er neste kommuner ut med oppstart 12. februar 2014. Vi planlegger deretter å avslutte studien i Lyngen kommune i mai/juni måned. Vi ønsker da å etablere en forskningsstasjon i kommunene med varighet over om lag 6 uker. Litt bakgrunn Studien er en oppfølger til en tilsvarende undersøkelse fra 2003 og resultatene vil ha stor betydning for å få mere kunnskap om helse, sykdom og livsstil hos befolkningen i disse distriktsområdene. Hovedfokuset i studien er relatert til noen sentrale folkesykdommer som diabetes type 2 og hjertekarsykdommer. Disse sykdommene rammer relativt store andeler av befolkningen og byrden av dette har samfunnsøkonomiske konsekvenser nasjonalt, men også lokalt. Mer kunnskap om forekomst av både risikofaktorer og sykdommene samt deres mulige årsaksforhold vil være av stor verdi i forhold til forebygging, fremtidig planlegging og tilrettelegging av helse og sosialtjenester i de enkelte kommunene. Vertskommunen vil således gjennom prosjektet få tilgang til rapporter på sin egen befolknings helsetilstand. Vår befolkningsundersøkelse kan derfor være et nyttig bidrag til å oppfylle kravene i samhandlingsreformen og Folkehelseloven. Hvem og hva undersøkes? Alle innbyggere i alderen 40-79 år i disse kommunene inviteres til å delta. Undersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema, måle høyde, vekt, kroppsmasseindeks, hofte- og livvidde, blodtrykk og puls, samt å ta en blodprøve. Den enkelte deltager vil på stedet, få tilbakemelding på målinger og et utvalg av egne blodprøvesvar (blodprosent og langtidsblodsukker). Forskningsstasjon Vi etablerer en forskningsstasjon over 6 uker der befolkningen inviteres til å møte opp for undersøkelse. Vi er i behov av å leie lokaler som er egnet til formålet; med 4 rom, venterom, personalrom og sanitære fasiliteter. I de tidligere deltakerkommuner har vi leid nedlagte sykehjem eller andre kommunale eller private bygg. Lokalt helsepersonell (6 personer) jobber på forskningsstasjonen. Det kan være sykepleiere, hjelpepleiere, legesekretærer, bioingeniører o.l. Disse helsearbeiderne får en unik erfaring. Kommunal medvirkning Den kommunale medvirkning og støtte i Helse- og livsstilsundersøkelsen er også viktig. At kommunen anbefaler Helse- og livsstilsundersøkelsen vil være av stor betydning for oppmøtet. I tillegg ber vi om at kommunen kan være behjelpelig med å foreslå egnede lokaler vi kan leie samt helsepersonell Universitetet kan frikjøpe. Side 5
Informasjonsmøte Vi ønsker med denne mailen å informere om våre planer. Etter hvert vil vi be om et orienteringsmøte med kommunens ledelse (for eksempel ordfører, rådmann, helse- og omsorgssjef o.l.) inkludert ledere fra helsesektoren som kommuneoverlege, ledere for sykepleiertjenesten o.l. Vi vil komme tilbake med en ny henvendelse for tidspunkt for et møte. For mer informasjon om prosjektet, vises det til vår nettside: http://site.uit.no/helseoglivsstil/ Med ønske om godt samarbeid. Bare ta kontakt ved evt spørsmål. Vennlig hilsen Solrunn Hansen Prosjektkoordinator/Forsker/PhD Senter for Samisk helseforskning/ Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Universitetet i Tromsø Tel: (+47)77 64 48 36 / 99271762 Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/4071-5 Arkiv: 223 Saksbehandler: Anette Holst Dato: 04.02.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/14 Lyngen levekårsutvalg 24.02.2014 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Bolyst i Lyngen- levekårsutvalgets satsingsområder og tiltak Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om finansiering av Liv i Lyngen 2 Søknad om finansiering-liv i Lyngen Rådmannens innstilling Lyngen kommune tar Levekårsutvalgets satsingsområder og tiltak for stimulering til bolyst blant barn og unge til orientering. Som et av tiltakene for oppfølging av kommuneplanens satsingsområder bevilger Lyngen kommune kr 206 750 i 2014 og 193 750 i 2015 til prosjektet Liv i Lyngen. Bidraget består av 50 % finansiering og 50 % ressurser i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres 2014 2410 103 400 2014 9000 103 400 Tiltaket innarbeides i økonomiplanen for 2015-2018. Saksopplysninger Side 42
Generelle opplysninger om saken Lyngen Rock og reker v/tor Steinar Solvang søkte i brev 3.desember 2013 om finansiering av Liv i Lyngen. Brevet er vedlagt denne saken. Liv i Lyngen er et prosjekt som i hovedsak er finansiert av RDA midler - Regionen som attraktivt bo - og etableringssted. Lyngen Rock og reker er søker og prosjekteier mens prosjektledelsen er hos Sjurelv AS. Levekårsutvalget behandlet saken om søknad om støtte til Liv i Lyngen i møte 27.01.13 og det ble fattet følgende vedtak: «Saken utsettes til neste møte i Levekår hvor vi får oss forelagt en overordnet sak om Bolyst for ungdom i Lyngen, hvor denne saken kan inngå» Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Lyngen kommunes samfunnsplan Delplan for folkehelse, friluftsliv, idrett og lokale kulturhus Økonomiske konsekvenser Søknaden om finansiering av Liv i Lyngen var for sent innkommet i budsjettprosessen til å være med i økonomiplan/budsjett 2014-2017. Søknaden må derfor fremmes på selvstendig grunnlag. I søknaden er det budsjettert med en del midler til aktivitetsstøtte og en del i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene.(50-50) Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommunes kommuneplan- strategidelen har følgende hovedutfordring: Hvordan skape vekst og forhindre befolkningsreduksjon? Mål og visjoner for samfunnsdelen er bygd opp som figuren under viser: Side 43
Kommunal planstrategi: Hvordan skape vekst og forhindre befolkningsreduksjon? Visjon kommuneplan: Lyngen kommune skal være et åpent og inkluderende samfunn for alle. Kommunen som organisasjon tjenesteyter demokrati - arbeidsgiver Næring Barn og unge Bolig Sentrum Lyngen skal være den ledende næringslivskommunen i Troms medet innovativt, veletablert, variert og lønnsomt næringsliv. Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier, slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksen. Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge gründere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass Lyngen kommune skal stimulere til bolyst gjennom boligfelt og spredt boligbygging. Kommunen skal ha klargjorte attraktive boligtomter i alle deler av kommunen. Lyngen kommune skal i samarbeid med næringsliv og berørte parter bidra til utvikling av Lyngseidet sentrum. Forebyggende helsearbeid: God helse gjennom hele livet (Universell utforming, fysisk og psykisk helse) Regionalt samarbeid: Lyngen kommune skal være åpen og offensiv til alle former for interkommunalt samarbeid. Sikkerhet og beredskap (pålagt overordnet tema- overordnet ROS, klima, trafikk etc) Økonomiplan/handling penger, menneskelige ressurser, samarbeid med frivillig sektor, tilrettelegging etc Innenfor området barn og unge finner vi følgende hovedmålsetting: Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksen. Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge grundere slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass Koblingen mellom økonomi og samfunnsplan: Side 44
Levekårsutvalgets sak om bolyst for ungdom i Lyngen er å betrakte som en konkretisering av kommuneplanen innenfor temaet barn og unge og nedgang i befolkningstall. Med utgangspunkt i vedtaket i Levekårsutvalget 27.01.14 behandlet Ungdomsrådet i Lyngen sak om Bolyst blant ungdom i Lyngen.( sak 5/2014) De besvarte i møtet følgende tre spørsmål: 1. hva er bra med å bo i Lyngen? 2. hva kan bli bedre i Lyngen? 3. Hva må til for at du som voksen skal ønske å bosette deg i Lyngen? Tilbakemeldingen fra ungdommen i ungdomsrådet er at det er godt å bo i Lyngen. De er stolte av å være av de sprekeste ungdommene i Norge. De påpeker at Lyngen har et bra idrettsmiljø, fin natur og ny skole. Videre trekkes det fram at Lyngen har et oppegående ungdomsråd og generelt godt tilbud til ungdommen. I forhold til hva som kunne vært bedre påpeker ungdomsrådet at det er behov for flere arbeidsplasser, flere lærlingplasser. Det må bygges leiligheter til utleie, og tilrettelegges for boligbygging. Videre påpeker ungdomsrådet at det negative fokuset på Nordnes må snus. I tillegg fokuserer de på billige barnehager, mekkeverksted og crossbane som aktuelle tiltak. Når det gjelder spørsmålet om hva som må til for at de skal bosette seg her som voksne svarer ungdommene at arbeid og bosted er det viktigste. Utover det ønsker de at fritidstilbudet må være godt utbygd, både for barn og voksne. Av aktivitetstilbud for voksne nevnte de trening, bowling og tilrettelagte turløyper. Dette spørsmål i samme gate som omdømmeprosjektet stilte på sitt dialogseminar med ungdom i regionen skoleåret 2012/2013. Her var blant annet tilbakemeldingene fra ungdommene: Tenker ikke bosted i forbindelse med karrierevalg. Jobben er viktigst, bosted underordnet. Lyngen som framtidig bosted har fordel i forhold til trygghet, kjennskap til plassen og tilknytning til familie og venner. Begrensede muligheter til jobb innen utradisjonelle yrker. Får vi jobb i forhold til utdanningen? For å holde på ungdom, bør Lyngen skape større fellesskap, flere boplasser. Sosiale treffsted som kafe og utested er viktig. Bedre transport og veier må komme. Tror nok vi får annet syn på Lyngen om 15-20 år, grunnet andre behov; barn, mer livserfaring, andre interesser. Samtidig ønsker vi at kommunen er den samme, men forhåpentlig med andre og flere muligheter. For at ungdommen skal flytte tilbake til Lyngen altså er punktene arbeid og bolig prioritert. De spurte ungdommene er ungdom som synes det er godt å bo i Lyngen, ungdom som engasjerer seg lokalt. En undersøkelse om ungdoms trivsel foretatt i februar 2013 i Lyngen kommune (ungdom 13-16 år) viser at vi har behov for å ha fokus på området tilbakeflytting: Side 45
Trivsel i nærmiljøet: Prøv å forestille deg at du en gang får barn. Kunne du tenke deg å la dine barn vokse opp i det nærmiljøet der du selv bor? 100 Gutter Jenter 75 50 55 52 35 29 25 20 11 0 Ja, svært gjerne/gjerne Verken ja eller nei Nei, helst ikke/ikke i det hele tatt Trivsel i nærmiljøet: Prøv å forestille deg at du en gang får barn. Kunne du tenke deg å la dine barn vokse opp i det nærmiljøet der du selv bor? 100 8. trinn 9. trinn 10. trinn 75 61 56 50 36 33 39 25 22 17 24 11 0 Ja, svært gjerne/gjerne Verken ja eller nei Nei, helst ikke/ikke i det hele tatt Tabellen viser oss at over halvparten av ungdommen i Lyngen kunne tenke seg å bo her som voksne, noe som er positivt. På den andre siden viser tabellen at dette antallet synker etter hvert som ungdommen blir eldre. I kommuneplanen har Lyngen kommune tatt standpunktet at gode opplevelser i barndommen medvirker til tilbakeflytting som voksne. Trøndelagsforskning v/margrethe Haugum viser til at - Det er «strømmen» av initiativ og hendelser over tid som drar lokalsamfunn i en eller annen retning. Det er viktig med et langsiktig perspektiv i utviklingsarbeidet. Gode opplevelser fra barndommen er for eksempel viktig som grunnlag for å vurdere tilbakeflytting og etablering når Side 46
den tid kommer. Men skal det være aktuelt å flytte til et sted må det finnes alternative boliger og tomter. Dette understøtter målsettingen fra kommuneplanen innenfor satsingsområdet barn og unge. Aktiviteter og tiltak: Lyngen kommune har en rekke eksisterende tiltak for å skape gode opplevelser for barn og unge i Lyngen som så kan medvirke til at de vil ønske å bosette seg her som voksne. Ungdomsrådet i Lyngen er et velfungerende kommunalt organ med administrativ sekretær. Ungdomsrådet har blant annet vedtektsfestet følgende under området: Ansvar, rettigheter og oppgaver Ungdomsrådet skal tale ungdommens sak overfor kommunale myndigheter og skaffe ungdom innsyn og dermed muligheter for medinnflytelse Oppgaver: Ungdomsrådet skal: - være kontaktorgan for ungdom - gjøre kjent arrangement og aktiviteter - være høringspart i saker som angår barn og unge En av Ungdomsrådets oppgaver er å medvirke til å skape positive opplevelser og aktiviteter blant barn og unge. Ungdomsrådets medlemmer er også deltakere i RUST, som er det regionale ungdomsrådet. Et av arrangementene RUST står for er regional 16.mai feiring i Nordreisa. Videre driver Lyngen kommune følgende kommunale aktiviteter for barn og unge: Bibliotek Kulturskole Ungdomsklubber på Lyngseidet og i Lenangen Svømmehaller i Lenangen og på Lyngseidet. Noen av de kommunale tilbudene kunne uten tvil vært bedre utbygd. I tillegg stimulerer Lyngen kommune frivillige lag og foreninger gjennom følgende tiltak: Tilskudd til grendelagene Frie kulturmidler Gratis utlån og utleie av kommunens lokaler(inkludert hall) Støtte til tråkkemaskiner, snøskutere m.m. Enkeltstøtte til prosjekter Støtte/tilskudd til idrettsanlegg(som kunstgressbaner) Støtte/tilskudd til nærmiljøanlegg (så som ballbinger) Garantier ved behov Lyngen kommune deltar per dato i følgende prosjekter som omhandler barn og unge: Side 47
Prosjekt Aktiv ferie og fritid for barn og unge i Lyngen Prosjekt Tre stammers møte- med Nordkjosbotn videregående skole. Prosjekt Aktiv ferie og fritid for barn og unge i Lyngen kommune har følgende målsettinger: Mål Hovedmål: -Barn og unge i Lyngen skal få gode opplevelser og meningsfull fritid, på tross av familiens økonomiske situasjon Delmål: -Gjennom deltagelse i aktiviteter gi opplevelse av mestring og bygge selvtilliten til barn og unge i målgruppen. -Bedre den sosiale integreringen av barn og unge i målgruppen- -Bedre den alminnelige folkehelsa gjennom fysisk aktivitet og trivselsopplevelser for barn og unge i målgruppa samt forebygge framtidige helseproblemer inkludert rus. Prosjekt aktiv ferie og fritid er organisert som et kollektivt forebyggende program, det vil si at det involverer bredere enn den opprinnelige målgruppen. Prosjekt tre stammers møte har følgende målsettinger som faller innenfor kommuneplanens satsingsområder: 1.3.6 Delmål 6 Det skal prosjekteres fram et hybelhus for elever ved Nordkjosbotn videregående skole i et eget delprosjekt i samarbeid med lokalt næringsliv og Balsfjord kommune 1.3.10 Delmål 10 Nordkjosbotn videregående skole skal utvikle en modell der deler av undervisningen gis som fjernundervisning til elever fra Lyngen kommune og tettstedet Skibotn i Storfjord kommune. Prosjekt Liv i Lyngen vil være et tiltak innenfor dette samme området. Et av fokusområdene vil være å tilrettelegge for positive opplevelser for barn og unge, og prosjektet vil i så måte kunne komme i tillegg til eksisterende tiltak i kommunen. Prosjekt Liv i Lyngen har fått tilsagn om kr 801000 i RDA midler. En av forutsetningene for denne støtten er et bidrag fra kommunen. Kommunens bidrag kan være 50 % aktivitetstilskudd(penger) og 50 % personell og lokaler(egenandel). Prosjekt Liv i Lyngen er et bolystprosjekt som er laget med tanke på befolkningsnedgangen Lyngen opplever i dag. Hovedutfordringen i Lyngen kommune er nedgangen i folketallet, og da spesielt nedgangen i aldersgruppen 0-44 år. I tillegg er ytre Lyngen i en spesiell situasjon etter nedlegging av hjørnesteinsbedriften i 2006. Side 48
Lyngen Rock og reker ble etablert sommeren 2012. Det er Lyngen Rock og reker som er initiativtaker til prosjektet Liv i Lyngen. Prosjektet ønsker å adressere den utviklingen Lyngen kommune er i i dag og lokke ungdommen tilbake til bygdene etter endt utdanning. Prosjekt Liv i Lyngen er sånn sett et prosjekt som kan gå rett inn som et tiltak i kommuneplanens samfunnsdel der hovedutfordringen er nedgangen i folketall, og et av satsingsområdene barn og unge. Prosjekt Liv i Lyngen har følgende hoved- og delmål i sin prosjektbeskrivelse: Liv i Lyngen har følgende prosjektmål: Lyngen ungdom skal utvikle og gjennomføre faste månedlige aktivitetshelger og en årlig aktivitetsuke for unge mellom 15 og 25 år i perioden 2013-2015. Og følgende effektmål: Lyngenregionen opplever økt kjennskap og attraktivitet blant ungdom Delmål for Lyngenungdommene: -innsikt i hva som skaper bolyst og evne til å dele kunnskap -Evne, lyst og vilje til å planlegge og gjennomføre aktiviteter -Skape oppmerksomhet om egen region -Promotere aktiviteter -Ta ansvar, samarbeide og ha det morsomt hjemme. I Norsk Kulturindeks publisert i 2014, med tall fra 2013,rangeres Lyngen kommune totalt som nummer 301 av landets 428 kommuner. Til sammenligning skårer Tromsø kommune som nr. 5, Harstad som nr. 10, og Kåfjord som nr. 57. Lyngen kommune skårer forholdsvis godt på museumsdrift og svært godt på sentrale tildelinger (via Frifond, i forhold til antall innbyggere). KUNSTNERE kulturarbeider MUSEUM KONSERTER KINO BIBLIOTEK SCENEKUNST KULTURSKOLE+ DKS Sentrale tildelinger frivillighet 292 366 139 225 294 201 255 180 71 412 301 totalt Plasseringen på kulturindeksen sier noe om prioriteringer som gjøres kommunalt. Norsk kulturindeks er utelukkende basert på statistiske innsamlinger, og lokalt vet vi mer om lokal frivillighet og tiltak enn det som statistisk kan samles inn. Lyngen har dog få kulturarbeidere sammenlignet med andre kommuner. Innenfor kulturskole / DKS er det Den kulturelle skolesekken som trekker opp snittet, da vi har forholdsvis lav bemanning i kulturskolen og smalt fagutvalg. Dette understøtter satsing på prosjekter/aktiviteter innenfor kulturområdet. Denne saksframstillingen omfatter ikke tiltak for å stimulere til næringsutvikling og boligbygging, herunder utleieleiligheter, da dette kommer inn under andre hovedområder. Viktige faktorer for økt bosetting er dog å sette inn tiltak innenfor samtlige tilbakemeldte områder: Skape gode opplevelser som stimulerer til tilbakeflytting Stimulere til økt næringsaktivitet Legge til rette for bygging av boliger og utleieleiligheter. Side 49
Kilder: Carlsson, E. ;. Haugum og J. Aasetre (2013). Lokalt utviklingsarbeid. En vurdering av resultater og effekter i Rindal og Rauma kommune. Rapport 2013:3. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Kleppe, Bård og Å.D.Haugsevje(2014).Norsk kulturindeks 2013 Resultater for Troms. TF-notat nr. 1/2014 Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/4071-3 Arkiv: 223 Saksbehandler: Anette Holst Dato: 09.12.2013 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Søknad om finansiering-liv i Lyngen Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Lyngen kommune bevilger kr 206 750 i 2014 og 193 750 i 2015 til prosjektet Liv i Lyngen. Bidraget består av 50 % finansiering og 50 % ressurser i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres 2014 2410 103 400 2015 2410 96 000 Midlene omdisponeres fra disposisjonsfondet. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen Rock og reker v/tor Steinar Solvang søkte i brev 3.desember 2013 om finansiering av Liv i Lyngen. Brevet er vedlagt denne saken. Liv i Lyngen er prosjekt i hovedsak finansiert av RDA midler - Regionen som attraktivt bo - og etableringssted. Lyngen Rock og reker er søker og prosjekteier mens prosjektledelsen er hos Sjurelv AS. Side 59
Liv i Lyngen har følgende prosjektmål: Lyngen ungdom skal utvikle og gjennomføre faste månedlige aktivitetshelger og en årlig aktivitetsuke for unge mellom 15 og 25 år i perioden 2013-2015. Og følgende effektmål: Lyngenregionen opplever økt kjennskap og attraktivitet blant ungdom Delmål for Lyngenungdommene: -innsikt i hva som skaper bolyst og evne til å dele kunnskap -Evne, lyst og vilje til å planlegge og gjennomføre aktiviteter -Skape oppmerksomhet om egen region -Promotere aktiviveter -Ta ansvar, samarbeide og ha det morsomt hjemme. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanens strategidel: -kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. - Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge grundere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Samtlige delmål skal måles gjennom årlige omdømmemålinger. Man skal også lære mer om bolyst blant unge i distrikt gjennom evaluering, rapportering og måling. Økonomiske konsekvenser Søknaden om finansiering av Liv i Lyngen var for sent innkommet i budsjettprosessen til å være med i økonomiplan/budsjett 2014-2017. Søknaden må derfor fremmes på selvstendig grunnlag. I søknaden er det budsjettert med en del midler til aktivitetsstøtte og en del i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene.(50-50) Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Prosjekt Liv i Lyngen har fått tilsagn om kr 801000 i RDA midler. En av forutsetningene for denne støtten er et bidrag fra kommunen. Kommunens bidrag kan være 50 % aktivitetstilskudd(penger) og 50 % personell og lokaler(egenandel). Prosjekt Liv i Lyngen er et bolystprosjekt som er laget med tanke på befolkningenedgangen Lyngen opplever i dag. Hovedutfordringen i Lyngen kommune er nedgangen i folketallet, og da spesielt nedgangen i aldersgruppen 0-44 år. I tillegg er ytre Lyngen i en spesiell situasjon etter nedlegging av hjørnesteinsbedriften i 2006. Lyngen Rock og reker ble etablert sommeren 2012. Det er Lyngen Rock og reker som er utgangspunkt for prosjektet Liv i Lyngen. Prosjektet ønsker å adressere den utviklingen Lyngen kommune er i i dag og lokke ungdommen tilbake til bygdene etter endt utdanning. Side 60
Prosjekt Liv i Lyngen er sånn sett et prosjekt som kan gå rett inn som et tiltak i kommuneplanens samfunnsdel der hovedutfordringen er nedgangen i folketall, og et av satsingsområdene barn og unge. Side 61
Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/4378-17 Arkiv: A40 Saksbehandler: Anette Holst Dato: 30.01.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/14 Lyngen levekårsutvalg 24.02.2014 Overgang fra kommunalt til regionalt prosjekt- videregående opplæring Henvisning til lovverk: Opplæringslova Kap 3 og 4 Vedlegg 1 prosjektsøknad Rådmannens innstilling Lyngen kommunes prosjekt videregående opplæring inngår i det regionale prosjektet med arbeidstittelen 3-stammers møte. Tidligere leder av kommunal prosjektgruppe, Dan Håvard Johnsen, tiltrer styringsgruppa for det regionale prosjektet. Administrasjonens representant i styringsgruppa blir Anette Holst. Budsjettdekning: Prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske ramme ved omdisponering av ressurser. En eventuell senere direkte økonomisk støtte av prosjektet vil fremmes i egen sak. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Dagens sak om videregående opplæring i Lyngen ble først tatt opp på møte i Levekårsutvalget i oktober 2012, med oppfølging i møte i Levekårsutvalget 7/2-13, da med besøk fra Fylkesutdanningssjefens kontor. Videre ble det i møte 7/2-13 framsatt ønske fra Levekår om ytterligere oppfølging. Side 62
Videregående skole var satt opp som sak på Levekårsmøtet 4.april 2013 med rektor fra Nordkjosbotn videregående skole, Bjørn Martin Sivertsen, som dialogpartner. I møtet fattet Levekårsutvalget følgende vedtak: Lyngen kommune og Nordkjosbotn videregående skole etablerer prosjekt for utvikling av bedre videregående tilbud for elever fra Lyngen; herunder: a) kortsiktig mål om å forbedre dagens tilbud b) langsiktig mål om etablering av nytt studietilbud i Lyngen, også med tilbud til elever utenfor Lyngen. Oppvekstsjefen fremmer saken for kommunestyret. Levekårsmøtet fattet i sak 14/13 følgende vedtak, som ble opprettholdt i kommunestyret i sak 29/13: 1. Lyngen kommune etablerer et prosjekt for utvikling av et bedre organisert videregående tilbud for elever fra Lyngen; herunder: a) kortsiktig mål om å forbedre dagens tilbud b) langsiktig mål om etablering av nytt studietilbud i Lyngen, også med tilbud til elever utenfor Lyngen. 2. Det nedsettes en prosjektgruppe for å følge opp pkt 1. Fra administrasjonen oppnevnes følgende to deltagere: a)bjørn Martin Sivertsen, rektor Nordkjosbotn videregående skole b)anette Holst I tillegg velges følgende personer: c) Dan Håvard Johnsen d) Johnny Hansen Nordkjosbotn videregående skole tok i januar 2014 kontakt med kommunen angående et nytt regionalt prosjekt. I dette prosjektet inngår de fleste målene fra det opprinnelige kommunale prosjektet. Vedlagt finner dere prosjektbeskrivelsen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Levekårsutvalget sak 8/13 Levekårsutvalget sak 14/13 Kommunestyret sak 29/13 Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Det kommunale prosjektet Samarbeid om videregående skoletilbud for elever hjemmehørende i Lyngen kommune startet opp høsten 2013, og avholdt sitt første møte 5.september 2013. Gruppa satte opp følgende mål/tiltak å arbeide med: 1. Bedre bussforbindelsen mellom Lyngseidet og Nordkjosbotn. 2. Lyngen elevene som tilhører Nordkjosbotn videregående får en dag per uke undervisning Side 63
på Lyngseidet 3. Det søkes om pilotprosjekt skole- næringsliv - med midler fra fylkesutdanningssjefen. Gruppas arbeid kom imidlertid aldri skikkelig i gang, da Nordkjosbotn videregående skole denne høsten ble foreslått kuttet og nedlagt. Nordkjosbotn skole v/benedicte Lilleng har utarbeidet et forprosjekt for et større regionalt prosjekt som omhandler videregående opplæring, også for Lyngen elevene. Administrasjonen tilrår at Levekårsutvalget tiltrer dette prosjektet og legger ned eget prosjekt. Bakgrunnen for dette er at et regionalt prosjekt vil ha større tyngde og større muligheter for støtte hos fylkeskommunen. Side 64
SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGIONALUTVIKLINGSPROSJEKT Prosjekttittel: Tre stammers møte på Nordkjosbotn videregående skole 1 Side 65
Innholdsfortegnelse Innhold 1.0 Prosjektet Tre stammers møte på Nordkjosbotn videregående skole sin hovedidé 3 2.0 Prosjektinnhold... 8 3.0 Hvem som skal delta... 9 4.0 Tidsplan for prosjektet... 10 5.0 Budsjett og finansieringsplan... 11 6.0 Risikoanalyse... 12 7.0 Etter avsluttet prosjekt... 13 Vedlegg 1: Interessentanalyse Vedlegg 2: Oversiktskart over prosjektet Vedlegg 3:Handlingsplan for Nordkjosbotn videregående skole Vedlegg 4: Milepælplan for forprosjekt Vedlegg 5: Ansvarskart 2 Side 66
SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGIONALUTVIKLINGSPROSJEKT 1.0 Prosjektet Tre stammers møte på Nordkjosbotn videregående skole sin hovedidé 1.1 Fakta om prosjekteier Nordkjosbotn videregående skole Nordkjosbotn videregående skole er primærskole for elever fra Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune, og har skoleåret 2013-2014 205 elever. Skolen har de siste årene hatt lavt frafall sammenlignet med resten av fylket. Studietilbudet er Vg1-Vg3 studiespesialisering, Vg1 helse- og oppvekstfag, Vg2 helsearbeiderfag, Vg1 restaurant- og matfag, Vg1 elektrofag, Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 og Vg3 automatisering. Nordkjosbotn videregående skole er en av få skoler i fylket som tilbyr nordsamisk som fremmedspråk, og har en stor prosentandel elever som velger dette. Skolen har også markert seg i forhold til å vektlegge og fremme kunnskaper om samisk kultur og historie. I 2013 ble det blant annet arrangert et stort samisk arrangement der skolens egne elever viste fram samiske klesplagg 1. Fylkeslinjen automatisering har markert seg positivt gjennom samarbeid med yrkesskoler i Sverige og Finland, bl.a. «Utdanning Nord» i Övertorneå 2, der elever og lærere ved automatisering samarbeider faglig og besøker hverandre på tvers av landegrenser. 1.2 Hovedformål Hovedformålet til prosjektet Tre stammers møte på Nordkjosbotn videregående skole er å gjøre Nordkjosbotn videregående skole til en viktig bidragsyter for befolkningsvekst og sysselsetting i kommunene Balsfjord, Storfjord og Lyngen. Nordkjosbotn videregående skole ønsker å etablere samarbeid med de aktuelle kommunene, næringslivet i disse, og bli en aktiv deltaker i prosjekter som styrker lokal identitet og tilhørighet til Nordkalotten. Ved å formidle kunnskap og påvirke holdninger til dem som representerer framtiden, vil det gi positive 1 http://www.nrk.no/nordnytt/_-forste-gang-jeg-har-moteshow-1.10900939 http://www.nordlys.no/kultur/article6483062.ece http://www.itromso.no/nyheter/article7064825.ece 2 http://utbnord.se/no/vares-utdanninger/11--yrkesfaglig-utdanning/160--automasjonstekniker 3 Side 67
synergieffekter for regionen. Dersom den flerkulturelle språk- og kulturarven i området blir levendegjort på flere arenaer der ungdom er, kan det bli attraktivt for unge å bosette seg i området der føler tilhørighet og samhørighet. 1.2.1 Delformål 1.2.1.1 Delformål 1 Styrke lokal identitet for ungdom i kommunene Storfjord, Lyngen og Balsfjord Delformål 1 er å gi kunnskap om lokal historie og bygge identitet til barn og unge i regionen gjennom hele skoleløpet, fra barnehage til videregående skole. Dette delformålet krever samarbeid mellom barnehager, grunnskoler og videregående skole. Samisk, kvensk/finsk og norsk som tre stammers møte, er en viktig del av identiteten i området. Prosjektet har et delformål om å påvirke holdninger til ungdom, slik at de tør å ta i bruk og levendegjøre kulturarven som særpreger området. Vi ønsker også å vekke nysgjerrighet i forhold til lokal og nasjonal historie i forhold til det samiske og det kvenske folket, og øke antall ungdommer som velger samisk og kvensk/finsk som språk i skolen. 1.2.1.2 Delformål 2 Øke antall ungdommer fra kommunene som fullfører videregående utdanning Delformål 2 handler om å gjøre skolen attraktiv slik at skolen har gode søkertall, og arbeide for at flere elever fullfører videregående utdanning. Skoleåret 2012-2013 var frafallsprosenten på 3,2 % ved Nordkjosbotn videregående skole, noe som er et lavt tall. Gjennomsnittet i Troms fylke lå på 4,8 % frafall i videregående skole. 3 Om lag 33 % av avgangselevene i grunnskolene i Storfjord, Lyngen og Balsfjord velger å søke til andre videregående skoler. Dersom denne prosentandelen øker, vil det kunne redusere antall programområder skolen kan tilby. Skolen vil da kunne trues av nedleggelse, noe som igjen vil gi negative konsekvenser for kommunene. Uten et videregående tilbud i regionen, vil ungdom måtte flytte hjemmefra allerede som 15-åringer for å gå på videregående skole. Dette kan igjen gi økt frafall og arbeidsledighet blant ungdom fra kommunene. 3 Kilde: Tall hentet fra PULS, Troms fylkeskommune 4 Side 68
Det er en økende tendens til at videregående opplæring er avgjørende for at man skal lykkes på arbeidsmarkedet. I følge funn fra nordisk forskning er sannsynligheten stor for at man blir ekskludert fra arbeidslivet, dersom man ikke har fullført videregående utdanning (Norges Offentlige Utredninger 2008). De som faller utenfor, er overrepresentert som brukere av ulike stønadsordninger. 4 For å sikre skolen et godt elevgrunnlag 5, er det aktuelt å rekruttere elever også fra de største pressområdene i Troms, Harstad og Tromsø. I dag tilbys programfaget automatisering Vg2 og Vg3 ved skolen som en fylkeslinje, og et mål i prosjektet vil være å bevare og utvikle tilbudet, og i tillegg tilby Vg2 kjemiprosess som et nytt programområde. Da er det også nødvendig å prosjektere fram enda et hybelhus på Nordkjosbotn. I primærkommunene er turismen i sterk vekst (50.000 turistovernattinger i Lyngen i 2012), og et annet mål er å etablere Reiseliv og språk som programfag på studieforberedende utdanningsprogram, noe som kan være positivt med tanke på å rekruttering. Det er planlagt at dette faget skal tilbys i nært samarbeid med reiselivsbedriften Lyngsfjord Adventure og reiselivsnæring i Finland, samt Visit Lyngenfjord. 1.2.1.3 Delformål 3: Fylkeslinjen automatisering Vg2 og Vg3 ved Nordkjosbotn videregående skole skal utvikle internasjonalt samarbeid med finske og svenske yrkesfagsskoler Et delprosjekt skal være å gjøre Nordkjosbotn videregående skole til en merkevare som «nordkalottskole». Ved å etablere samarbeid på tvers av landegrenser i nord, kan en rekruttere elever også fra andre steder på Nordkalotten. Per i dag er det allerede etablert et samarbeid mellom automatisering og finske og svenske yrkesskoler, og et mål vil være å videreutvikle samarbeidet. En mulig organisering er elevutveksling mellom skolene. 1.2.1.4 Delformål 4: Nordkjosbotn videregående skole skal utvikle rollen som leverandør av kunnskap og kompetanse til regionen Nordkjosbotn videregående skole er en viktig arbeidsplass og kunnskapsbase for nevnte kommuner. Gjennom å styrke skolens rolle som kunnskapsleverandør, vil det gi positive 4 Internettlenke: http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/publikationer/nhv- Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf 5 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/print.asp?fileformatid=2&queryfile=20131025102256901970118 Folkemengd1951&PLanguage=0&MainTable=Folkemengd1951&potsize=288 5 Side 69
ringvirkninger for regionen. Kommunene har et lavt utdanningsnivå i befolkningen 6 sammenlignet med bykommunene, og derfor bidrar skolen til å motvirke denne skjevheten. Skolen ønsker å tilby deler av opplæringen som fjernundervisning til elevene som dagpendler fra bl.a. Lyngen og Skibotn. Gjennom å utvikle en modell der vi kombinerer undervisning på skolen med fjernundervisning, vil skolen kunne rekruttere flere elever, og elevene vil få en mer tilrettelagt undervisning ut fra bosted, noe som igjen kan øke gjennomføringen. Denne modellen for fjernundervisning kan på et senere tidspunkt også brukes som modell for andre videregående skoler. I forprosjektet skal skolen kartlegge tekniske og praktiske løsninger for å få dette til allerede fra skoleåret 2014/2014. Representanter fra skolen skal bl.a. på studietur til finske videregående skoler som lykkes med fjernundervisning, og som har lang erfaring med dette. 1.3 Prosjektets hovedmål Prosjektets hovedmål er at Nordkjosbotn videregående skole gjennom merkevarebygging som «Nordkalottskole», oppnår prosentvis økning i antall søkere fra kommunene Storfjord, Lyngen og Balsfjord. 1.3.1 Delmål 1 Første delmål er å øke antall ungdommer som fullfører videregående utdanning fra kommunene Storfjord, Lyngen og Balsfjord. 1.3.2 Delmål 2 Delmål 2 er økt sysselsetting blant ungdom i alderen 18-25 år som er bosatt i kommunene Storfjord, Lyngen og Balsfjord. 1.3.3 Delmål 3 Det tredje delmålet er at det blir utarbeidet en helhetlig markedsføringsplan for rekrutteringsarbeidet ved skolen. 1.3.4 Delmål 4 Det er et mål at det blir videreutviklet og etablert samarbeid med yrkesfaglige skoler i Sverige og Finland. Et resultat av et slikt samarbeid kan bl.a. være elevutveksling. 6 Tall hentet fra SSB: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar/2013-06- 18?fane=tabell&sort=nummer&tabell=116234 6 Side 70
1.3.5 Delmål 5 Skolen ønsker i samarbeid med næringslivet å tilby Vg2 kjemiprosess som et nytt programområde. Skolen har fylkets eneste bærekraftige læremiljø innen automasjon. Effekten ved å utnytte skolens prosesskunnskap og de store prosessbedriftene som er plassert i det lokale nærområdet, gjør at det meste ligger til rette for å nå dette målet. 1.3.6 Delmål 6 Det skal prosjekteres fram et hybelhus for elever ved Nordkjosbotn videregående skole i et eget delprosjekt i samarbeid med lokalt næringsliv og Balsfjord kommune. 1.3.7 Delmål 7 Reiseliv og språk skal opprettes som programfagtilbud i samarbeid med Lyngsfjord Adventure for elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram. 1.3.8 Delmål 8 Det er et mål at det i tillegg til samisk som fremmedspråk, opprettes finsk som andrespråk og fremmedspråk for studiespesialiserende utdanningsprogram. Per i dag er det få skoler som tilbyr finsk som språk i Troms, og Nordkjosbotn vgs. har som mål å bli en ressursskole for finskopplæring i videregående skole. Dette kan resultere i fjernundervisning levert fra Nordkjosbotn vgs. til elever på andre videregående skoler i Troms som ønsker finskopplæring. 1.3.9 Delmål 9 Nordkjosbotn videregående skole skal ha etablert et samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv, og bidratt til at det opprettes flere lære- og arbeidsplasser i regionen. 1.3.10 Delmål 10 Nordkjosbotn videregående skole skal utvikle en modell der deler av undervisningen gis som fjernundervisning til elever fra Lyngen kommune og tettstedet Skibotn i Storfjord kommune. 1.4 Målgrupper 1.4.1 Målgruppe 1 7 Side 71
Den største målgruppen er ungdom med ungdomsrett til videregående skole fra kommunene Balsfjord, Storfjord og Lyngen, samt potensielle elever utenfra. 1.4.2 Målgruppe 2 Kommunene og næringslivet i Storfjord, Lyngen og Balsfjord er målgruppe med tanke på en samfunnsøkonomisk gevinst. 1.4.3 Målgruppe 3 De ansatte ved Nordkjosbotn videregående skole er en egen målgruppe med tanke på å trygge og utvikle arbeidsplassen og organisasjonen de er en del av. 2.0 Prosjektinnhold 2.0.1 Problemstillinger i prosjektet Det er flere problemstillinger en gjennom prosjektet ønsker å utforske gjennom forskningsbasert tilnærming. Hvordan bør man gå fram for å rekruttere elever til sin lokale videregående skole? Hvordan etablerer man samarbeid mellom videregående skole og tilhørende kommuner og næringsliv, og hva bør dette samarbeidet inneholde? Hvordan kan en videregående skole i samarbeid med tilhørende kommuner styrke lokal identitet og tilhørighet? Hvordan bør en modell for kombinert undervisning på skole og fjernundervisning være, for å gi god tilrettelagt undervisning? 2.0.2 Arbeidsmåte og arbeidsoppgaver I forprosjektet skal det gjøres et kartleggingsarbeid av elevers valg av videregående utdanning, og hva som er årsak til frafall blant elever. Gjennom faget «markedsføring og ledelse» engasjeres elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram ved Nordkjosbotn videregående skole til å gjennomføre denne kartleggingen. Den best egnede metoden for informasjonsinnhenting om hvorfor elever velger eller velger bort Nordkjosbotn videregående skole som førstevalg, er spørreundersøkelse 7. For å kartlegge årsak til frafall blant elever i Troms, kan denne oversikten fås fra Troms fylkeskommune gjennom verktøyet PULS. Det er også gjort mye forskning om frafall i videregående skole de siste årene, og det vil være flere relevante forskningsrapporter å hente informasjon fra. 7 Andersen og Schwencke (2012: s. 120). Prosjektarbeid en veiledning for studenter (4. utg.). NKI-Forlaget. 8 Side 72
En annen del av forprosjektet, vil være å definere prosjektets handlingsmiljø 8 og etablere samarbeid med aktuelle interessenter 9. Selve prosjektgjennomføringen er det utarbeidet et eget oversiktskart over delprosjekter i hovedprosjektet. 10 3.0 Hvem som skal delta 3.0.1 Skolens handlingsplan I skolens handlingsplan for 2013-2014 er ikke dette prosjektet tatt i betraktning, men likevel samsvarer hovedformålet til prosjektet med virksomhetens handlingsplan og satsningsområder. Handlingsplanen vil revideres i løpet av 2014, og der vil prosjektets formål gjenspeiles i større grad. 11 3.0.2 Organisering Prosjekteier: Styringsgruppe: Referansegruppe A Nordkjosbotn vgs. Nordkjosbotn vgs. Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune Næringsforening i Lyngen Regionalt næringsliv Nordkalottsenteret Storfjord språksenter Visit Lyngenfjord 8 Karlsen (2013: s.273). Prosjektledelse fra initiering til gevinstrealisering (3.utg.). Universitetsforlaget. 9 Vedlegg 1: Interessentanalyse 10 Vedlegg 2: Oversiktskart over prosjektet 11 Vedlegg 3: Handlingsplanen for Nordkjosbotn videregående skole 2013-2014 9 Side 73
Referansegruppe B Ungdomsskoler fra Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune Prosjektleder for forprosjekt: Benedicte Helen Lilleng 3.0.3 Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere i prosjektet er de tilhørende kommunene, de ulike finansiørene og næringslivet i kommunene. 12 Samarbeidspartnere regionalt: Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune Regionalt privat næringsliv Troms Fylkeskommune Sametinget 3.0.4 Internasjonalt samarbeid I det ene delprosjektet er det allerede etablert et internasjonalt samarbeid mellom teknologisk avdeling på Nordkjosbotn videregående skole og finske og svenske yrkesfaglige skoler. Dette samarbeidet skal videreutvikles og utvides. Gjennom dette vil skoler fra Sverige og Finland være aktuelle samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere internasjonalt: Yrkesfaglige skoler i Sverige og Finland 4.0 Tidsplan for prosjektet Forprosjektet startet 20. august 2013, og varer fram til 1. desember 2013. Dersom regionalutviklingsprosjektet får tilskudd fra Sametinget og andre finansiører, skal gjenomføringsprosjektet ha en varighet på halvannet år. Sluttidspunkt vil være 1. august 2015. Se egen milepælplan for forprosjektet 13. 12 Vedlegg 1: Interessentanalyse 13 Vedlegg 5: Milepælplan for forprosjektet 10 Side 74
5.0 Budsjett og finansieringsplan Kostnadsbudsjett (alle beløp i 1000 NOK) 2014 2015 SUM Personalkostnader Prosjektleder 100% stilling 750 750 1500 Prosjektmedarbeider 100% stilling 500 500 1000 Personalkostnader egeninnsats 410 460 870 Egeninnsats elever 200 200 400 Driftskostnader Reisekostnader 200 250 450 Materiell 50 50 100 Arrangement av møter med elever 60 60 120 Leie av lokaler/ kontor 60 60 120 Referansegruppe 150 150 300 Eksterne tjenester Markedsføring 200 200 400 Ny logo, visjon 50 0 50 Reklamemateriell 50 100 150 Uforutsette utgifter 100 100 200 Totalsum 2780 2880 5660 Finansieringsplan (alle beløp i 1000 NOK) 2014 2015 SUM Status Egeninnsats Eget arbeid, timesats lærer Kr. 500 410 460 870 sikker Eget arbeid, timesats elev Kr. 100 200 200 400 sikker Lokaler/ kontor 60 60 120 sikker Internasjonale midler Barentssekretariatet EU-midler Kolarctic 200 200 400 Andre offentlige midler Finnmark Fylkeskommune 1110 1160 2270 (sum fordeles) Troms Fylkeskommune Nordkalottrådet Innovasjon Norge RDA-midler EU-midler 11 Side 75
Utdanningsdirektoratet 0 Sametinget, RUP-midler 200 200 400 Balsfjord Kommune 150 150 300 sikker Storfjord Kommune 150 150 300 sikker Lyngen Kommune 150 150 300 sikker Referansegruppe privat næringsliv Totalsum Balsfjord Industrimiljø 50 50 100 usikkert Lyngen Industrimiljø 50 50 100 usikkert Storfjord Industrimiljø 50 50 100 usikkert 2780 2880 5660 6.0 Risikoanalyse 6.0.1 Teknisk risiko Teknisk risiko er i liten grad til stede. En mulig risikofaktor kan være manglende kommunikasjon med elever. Ett annet moment kan være feilslått merkevarebygging av Nordkjosbotn videregående skole i prosjektperioden. 6.0.2 Organisatorisk risiko Hovedutfordringen kan være samspillet mellom styringsgruppen og prosjekteier/ prosjektleder. Styringsgruppens innspill ift. avvik og korrigerende tiltak i prosjektperioden kan være kritiske faktorer. Andre fallgruver er at styringsgruppen og prosjektleder ikke driver prosjektet etter prosjektplanen og prosjekteierinteressene. I tillegg er referansegruppen en viktig støttespiller som krever engasjement i prosjektperioden. En annen risiko er at man ikke når fram med budskapet til hovedmålgruppen ungdomsskoleelevene. 6.0.3 Økonomisk risiko I forhold til finansieringsplanen kan Nordkjosbotn vgs. kun bidra med egeninnsats og ikke egne finansielle midler. Midler vi søker om eksternt har en sentral rolle i finansieringen av prosjektet som kan være avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. I tillegg har prosjektet en regional og internasjonal forankring, også økonomisk. Dette kan føre til en økonomisk risiko dersom deler av denne finansieringen svikter. 12 Side 76
7.0 Etter avsluttet prosjekt Viser til hovedformål og delformål innledningsvis i denne søknaden. Prosjektet har langsiktige formål, og skal føre til en utvikling både for målgruppene, systemet i organisasjonen og organisasjonen. Det skal også gjennom delprosjektet fjernundervisning, bli utviklet en modell for kombinert opplæring i videregående skole og fjernundervisning. De samfunnsøkonomiske gevinstene av prosjektet er også tatt med i formålsformuleringen, og viser hvordan virksomheten tjener langsiktig på prosjektet. 13 Side 77
Vedlegg 1 Interessenter Nordkjosbotn vgs., ledelse og prosjektleder Interesseområde Prosjektets resultater og prosessen Bidrag Forventninger Makt Strategi Ansvar Støtte til prosjektet. Drivkraften -Økt søkermasse -Synlig og tilgjengelig som merkevare -Ny strategi ifht skolebesøk -Markedsplan og økt bruk av media og reklame -Hybelhus. -Økt gjennomføring Kan stoppe prosjektet Informere Prosjektle der og ledelse på Nordkjos botn vgs. Ansatte Nordkjosbotn vgs. Prosjektets resultater og prosessen Støtte til prosjektet. Være med på nye tiltak og arbeidsmåt er for å synliggjøre skolen som en merkevare -Beholde arbeidsplassene -Økt kompetanse -Nye tiltak og midler Kan unnlate å hjelpe prosjektet Informere og involvere alle ansatte i prosjektet Prosjektle der og ledelse på Nordkjos botn vgs. Balsfjord kommune Nærliggende kommuner Lokale politikere Finansiør Prosjektets resultater og prosessen. Prosjektets formål på lengre sikt med økonomisk gevinst (ungdom bosetter seg i hjemkommu nen) og økt kompetanse. Prosjektets resultater Støtte til prosjektet Økono misk Kompe tanse Ressurs er Støtte til prosjektet Økono misk Kompe tanse Ressurs er -Stigende elevtall ved Nordkjosbotn vgs -Økt folketall gjennom mindre fraflytting og en økning av tilflyttere -Frafall i vgs reduseres -Økt kompetanse -Skape nye arbeidsplasser -Stigende elevtall ved Nordkjosbotn vgs. -Økt folketall gjennom mindre fraflytting og en økning av tilflyttere (økonomisk gevinst). -Gjennomføring i vgs økes -Økt kompetanse. -Skape nye Kan unnlate å støtte prosjektet Kan stoppe prosjektet. Involvere de i prosjektet Involvere de i prosjektet Prosjektle der og ledelse på Nordkjos botn vgs. Prosjektle der og styringsgruppen. 14 Side 78
Næringsliv Eksisterende elever Potensielle nye elever Prosjektets resultater Prosjektets resultater og prosessen. Attraktivt og bedret tilbud Støtte til prosjektet Økono misk Kompe tanse Ressurs er Praksis plasser Være med på nye tiltak og arbeidsmåt er for å synliggjøre skolen som en merkevare. Media, markedsfør ing, reklame, sosiale media o.l. Innspill arbeidsplasser -Økt kompetanse og arbeidskraft i kommune -Nye arbeidsplasser. -Grundere -Opprettholde eksisterende linjer -Opprette nye linjer -Beholde dyktige lærere -Være gode ambassadører -God og ressurssterk skole med høy kompetanse og dyktige lærere -Valgmuligheter -Godt tilrettelagt transporttilbud og gode boforhold - Mulighet til å bo hjemme og få deler av undervisningen som fjernundervisning -Bevare og videreføre identitet Kan unnlate å støtte prosjektet Kan hemme framdriften. Kan unnlate å benytte seg av prosjektet, altså ikke søke til Nordkjosbo tn vgs. Involvere de i prosjektet Involvere de i prosjektet Informere og involvere de i prosjektet Prosjektle der m/ medarbei dere Avdelings - lederne. Hele prosjektgr uppa. Nordkjos botn vgs med ledelse og ansatte 15 Side 79