Arbeiderpartiets grunnsyn - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

Arbeiderpartiets grunnsyn - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

Innhold: 1. Vårt utgangspunkt... 2 2. Ideologier og grunnsyn... 4 3. Kort om vår historie... 5 4. Arbeiderpartiets verdier... 6 Verdi nr. 1: Frihet for alle mennesker... 6 Verdi nr. 2: Alle skal ha like muligheter... 6 Verdi nr 3: Solidaritet... 7 Andre verdier og kjennetegn... 7 5. En internasjonal bevegelse... 8 6. Den nordiske modellen... 9 7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk... 11 Hva handler høyre-venstreskillet om i praktisk politikk?... 12 Andre skillelinjer... 12 8. Verdier i Soria Moria-plattformen... 14 9. Skillelinjer lokalt... 15 10. Diskusjonsoppgaver... 16 Heftet er utarbeidet av Arbeiderpartiet november 2006 Arbeidsgruppen for heftet: Snorre Wikstrøm (leder), Sindre F Beyer og Eli Anne Hole 1

1. Vårt utgangspunkt Arbeiderpartiets visjon Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår. (Fra Arbeiderpartiets program 2005 2009) Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi er en del av en større bevegelse Arbeiderbevegelsen. Vi har søsterpartier over hele verden. Den internasjonale sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen har en 150 år gammel historie, og har hentet inspirasjon både fra sosialistisk samfunnsanalyse og fra den franske revolusjons idèer om frihet, likhet og brorskap. Det moderne sosialdemokratiet bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk, og samfunnskritisk grunnlag. Sosialdemokrati innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap. Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Fellesskap skaper trygghet og forutsetninger for den enkeltes mulighet for livsutfoldelse. Vi vil ha et samfunn som tar vare på de som ikke klarer seg helt på egen hånd, og sørger for at de kan leve et liv i verdighet. Vi mener at solidaritet mellom mennesker er en forutsetning for å kunne skape et slikt samfunn. Arbeiderpartiets menneskesyn bygger på at mennesket er et sosialt vesen og best utfolder sine muligheter i samspill med andre. I vår visjon (se ovenfor) har vi uttrykt hvordan vi ønsker at samfunnet skal se ut. Denne visjonen handler ikke bare om Norge, men om hele verden. Rettferdighet, økologisk balanse, frihet og innflytelse er viktige stikkord. Denne visjonen er enstemmig vedtatt av flere landsmøter i Arbeiderpartiet, og er også den aller første setningen i prinsippdelen av vårt program. All vår politikk skal ideelt sett være et skritt på veien for å nå dette målet. Nært beslektet med vår visjon er også vår formålsparagraf ( se nedenfor). Denne finnes som 1 i våre vedtekter, som også er vedtatt av vårt landsmøte. Paragrafen beskriver hva som er Arbeiderpartiets formål. Her beskrives både hvilket samfunn vi ønsker (som i visjonen) og hvordan vi vil jobbe nasjonalt og internasjonalt for å utvikle et slikt samfunn. 2

. Arbeiderpartiets formålsparagraf Det norske Arbeiderparti vil skape et rettferdig samfunn som sikrer alle menneskers likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Vi ønsker en verden uten krig og fattigdom, der frie og likestilte mennesker har innflytelse på sine livsvilkår, der menneskene lever i harmoni med naturen, og der kapitalistisk utbytting bekjempes. Arbeiderpartiet vil videreutvikle vårt land som et demokratisk samfunn, og vi samarbeider med mennesker som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i andre deler av verden. Arbeiderpartiet vil stimulere toleranse og mangfold og bekjempe alle former for diskriminering. Vi vil bygge på et samvirke mellom arbeid og kapital, og ut fra vårt grunnsyn vil vi utvikle folkets vilje til samfunnsansvar og samfunnsmakt. For å virkeliggjøre formålet vil Det norske Arbeiderparti søke oppslutning i demokratiske valg. Våre sosialdemokratiske verdier skal være retningsgivende for vårt politiske arbeid. (Fra Arbeiderpartiets vedtekter) Sammen utgjør vår visjon og formålsparagraf kjernen i vårt politiske grunnsyn. Dette finnes mer utdypet i kapittel 1 i vårt program, som du kan lese her: http://www.dna.no/partiprogram Dette heftet gir en kortfattet innføring i Arbeiderpartiets grunnsyn og over de grunnleggende skillelinjer i norsk politikk, slik vi ser dem. 3

2. Ideologier og grunnsyn Det er vanlig å si at politiske partier bygger på ideologier. En ideologi defineres som et verdensbilde eller system av idèer. Ordet kommer fra latin, og betyr egentlig vitenskapen el. læren om idèene. Noen av de mest kjente og utbredte politiske ideologier er sosialisme, liberalisme og konservatisme. Sosialdemokrati regnes vanligvis ikke som en egen ideologi (se boksen nedenfor). I stedet pleier vi å si at Arbeiderpartiet bygger på et sosialdemokratisk grunnsyn. Et slikt grunnsyn har hentet inspirasjon og idèer fra flere ideologier. Sosialismen har tradisjonelt spilt en dominerende rolle i vår måte å analysere samfunnet på. Liberale borgerettsideer har også hatt innflytelse på sosialdemokratiske idèer. En stor del av vårt grunnsyn er også utviklet gjennom de erfaringer og den praktiske politikk vi har stått for gjennom partiets historie. Den sosialistiske utopien om en mer eller mindre vidtgående sosialisering av produksjonsmidlene er forlatt, til fordel for en form for blandingsøkonomi der det private næringslivet produserer de aller fleste varer og mange tjenester, og der markedskreftene tillates å spille en betydelig rolle. Samtidig har velferdsstatens organer, institusjoner og ansatte vokst formidabelt. Viktige begreper og ideologier Sosialdemokrati oppr. bet. på den form for sosialisme som spilte en vesentlig rolle i 1848- revolusjonene. ( ) Utover i 1920- og 30-årene ble den sosialdemokratiske teori gradvis utviklet, men nasjonale særdrag gjør det vanskelig å omtale den som én klar ideologi det er mer tale om nær beslektede holdninger. Revolusjonære mål, som opphevelse av den private eiendomsretten til produksjonsmidlene, ble utvannet og etter hvert fjernet fra programmene, og sosialdemokratene ble bærere av ( ) en "allmenn velferdsideologi". Sosialisme (av lat. socius, forbundsfelle), bet. på samfunnssystem som avviser privat eiendomsrett og hevder at produksjonsmidlene skal eies kollektivt. Setter opp som mål en statlig planhusholdning som tilgodeser alle samfunnsmedlemmenes behov. ( ) Liberalisme (av lat. liber, fri), ( ) Ideologien legger den største vekt på det enkelte individ og dets rettigheter, mens staten med dens inngrep i den enkeltes tilværelse ble en fiende hvis makt måtte begrenses mest mulig. ( ) Innflytelse fra liberalismen kan også spores i tradisjonelt sosialdemokratiske samfunn. Konservatisme (av lat. conservare, bevare, ta vare på), ideologisk el. politisk retning som legger hovedvekten på bevaring av bestående verdier og stiller seg avvisende el. avventende til nye tanker og ideer. (Fra CAPLEX) 4

3. Kort om vår historie Arbeiderpartiets historie er historien om hvilke krefter som drev igjennom store forandringer av Norge på 1900-tallet. Arbeiderpartiets og Landsorganisasjonens historie er vevet tett sammen. De første oppgavene for fagbevegelsen var opprettelsen av "felleskassene" - som ga hjelp under sykdom og i forbindelse med dødsfall. Kampen for gode arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår sto også sentralt fra starten av. Men ganske snart ble det klart at faglig innsats ikke var nok. Fagbevegelsen måtte også inn på den politiske arena. Derfor ble Arbeiderpartiet dannet, og det var fagbevegelsen som tok initiativet til partidannelsen. Inntil Landsorganisasjonen i Norge ble stiftet i 1899 under navnet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, var det Arbeiderpartiet som var bindeleddet mellom fagforeningene. Stiftelsen Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal søndag 21. august 1887. Det første programmet hadde bare fire punkter: - Alminnelig stemmerett - Lovfestet normalarbeidsdag - Direkte skatt - Støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser Arbeiderpartiet ble splittet 1. mars 1921 ved dannelsen av Norge sosialdemokratiske arbeiderparti og 3. november 1923 på spørsmålet om forholdet til den kommunistiske Internasjonale ved dannelsen av Norges kommunistiske parti. Februar 1927 ble det daværende DnA og Norges sosialdemokratiske arbeiderparti sluttet sammen. Den første arbeiderpartiregjering ble innsatt i 1928, men den ble kastet etter 18 dager etter påtrykk fra finanskretser. I 1935 tok Arbeiderpartiet på ny over regjeringsmakten, med Johan Nygaardsvold som statsminister, og etter krigen startet den kjente Gerhardsen-epoken, som er kjent som Arbeiderpartiets storhetstid. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i 20 år 16 av dem med rent flertall i Stortinget. Dette var en periode preget av industrireising, vekst og utbygging av velferdsordninger. Selv om landet etter denne perioden har vært styrt vekselsvis av borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer, har Arbeiderpartiet hele tiden vært største parti. Vi har i stor grad samarbeidet mot sentrum i Stortinget for å få gjennom våre saker, før vi fra valget 2005 for første gang dannet regjering sammen med andre partier SV og Senterpartiet. 5

4. Arbeiderpartiets verdier Frihet, solidaritet og like muligheter er Arbeiderpartiets viktigste verdier. På disse verdiene bygger vi vår politikk, og de ligger fast uavhengig avskiftende politiske konjunkturer og endringer i samfunnsforhold. Nedenfor følger litt mer om hva vi legger i disse begrepene. Verdi nr. 1: Frihet for alle mennesker For Arbeiderpartiet er frihet for alle mennesker et overordnet mål. Frihet forutsetter rettigheter som skal gjelde for alle. Stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet er forutsetninger for frihet. Frihet gir den enkelte mulighet til å velge annerledes enn andre. Dette er både høyre- og venstresiden i Norge enige om. Men for Arbeiderpartiet handler frihet om mye mer enn rettigheter. Det forutsetter trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Urettferdighet, store forskjeller og negativ sosial arv holder mennesker i ufrihet. Vi vil fjerne slik ufrihet, slik at friheten er reell for alle. For at vi skal få dette til kreves det fellesskapsløsninger. Fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Dette er kanskje den viktigste forskjellen på høyre- og venstresiden i politikken: For venstresiden er fellesskapet med og gir det enkelte menneske mer frihet, mens høyresiden gjerne ser på offentlige systemer som hindre for mest mulig frihet til det enkelte individ. Frihet gir muligheter, men innebærer ansvar. Rettigheter balanseres av plikter. Alle mennesker har et ansvar både for seg selv, for andre og for fellesskapet. Verdi nr. 2: Alle skal ha like muligheter Alle mennesker er enestående. Vi har kommet til verden med forskjellige forutsetninger og talenter. For Arbeiderpartiet er mangfold en egen verdi og en viktig drivkraft i samfunnet. Likevel er det helt grunnleggende for Arbeiderpartiet at alle mennesker er like mye verdt. Derfor har alle krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv. Dette gjelder uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering og etnisk tilhørighet. Å gi alle like muligheter er en nødvendig forutsetning for at alle skal ha frihet. Norge har kommet langt når det gjelder å gi alle adgang til utdanning, helsetjenester og velferdsytelser. Den enkelte har fått rettigheter som medlem av samfunnet. Vi har valgt å gjøre de viktigste godene tilgjengelige for alle borgere. Ordningene er universelle. Det har bidratt til å gjøre Norge til et av de land med minst forskjeller, og med stor frihet. Vårt valg av universelle velferdsløsninger skyldes at vi mener velferdsstaten skal være til for flere enn de som faller utenfor. Vi har felles velferdsarenaer for alle innbyggere. Det har i seg selv verdi, fordi alle inkluderes og opplever å få noe tilbake for det de betaler inn til fellesskapet. 6

Like muligheter innebærer imidlertid mer enn valgfrihet og formelt lik adgang til velferdsgoder. Det innebærer at alle kan vite at de får de samme mulighetene til personlig utvikling uavhengig av sosialt utgangspunkt. Det er store forskjeller i evnen og muligheten folk har til å benytte disse godene. Derfor betyr vårt ønske om like muligheter også at vi må gi noen mer støtte enn andre for å reelt kunne ha like gode muligheter. Og det betyr at mennesker må få en ny sjanse om de kommer uheldig ut. For Arbeiderpartiet er det et samfunnsansvar å gi ekstra støtte for å motvirke og oppveie for systematisk forskjellsbehandling, slik at mulighetene reelt blir de samme for alle. Verdi nr 3: Solidaritet Alle trenger å vite at noen stiller opp når vi har bruk for hjelp. For Arbeiderpartiet er solidaritet vilje til samhold og uttrykk for ansvarsfølelse overfor andre. Solidaritet er en forutsetning for frihet og for at alle skal få like muligheter. Solidaritet må være grenseløs, og omfatte både nålevende og framtidige generasjoner. I forrige århundre bidro solidaritet til at det store flertall av befolkningen fikk bedre muligheter og økt velstand. I dag vil solidaritet i større grad innebære at flertallet må bidra for at et mindretall skal få det bedre. Et solidarisk samfunn tar vare på de som er avhengig av hjelp for å klare seg. Men det lager også fellesskap som omfatter alle. I et moderne samfunn er et omfattende offentlig ansvar for og finansiering av - fellesoppgaver et uttrykk for solidaritet. Vi ønsker å fastholde en solidarisk finansiering av grunnleggende velferdsgoder, og et progressivt skattesystem som sikrer økonomisk omfordeling. Vi ønsker ikke å gjøre menneskelige relasjoner til markeder. Vi tror ikke at den enkelte kun yter en innsats hvis man får noe igjen. Samarbeid er en viktigere drivkraft for utvikling enn konkurranse. Solidaritet er også nødvendig mellom generasjoner. Solidaritet med kommende generasjoner innebærer at vi ikke påfører de som kommer etter oss sosiale, økonomiske eller miljømessige problemer. Arbeiderpartiet vil ikke gi videre et samfunn som er forgjeldet, urettferdig, forurenset eller fattig på natur. Andre verdier og kjennetegn Selv om dette er de tre viktigste verdiene, er det andre verdier og kjennetegn ved Arbeiderpartiets grunnsyn. Ikke minst gjelder dette i forhold til demokrati: Det enkelte menneskets innflytelse på egen tilværelse og samfunnets utvikling er en grunnleggende verdi for oss. Vi vil utvikle demokrati og innflytelse for den enkelte i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Et sterkt fokus på arbeid og verdiskaping er også et viktig kjennetegn for oss. Arbeid til alle har alltid vært av våre hovedmål, og vi er opptatt av at det er en gjensidig sammenheng mellom verdiskaping og velferd. Vi kjennetegnes også av en vilje til politisk styring, der fellesskapet legger premissene for samfunnsutviklingen, og ikke overlater det til markedet. Og Arbeiderpartiet har i moderne tid hatt en pragmatisk tilnærming til politikk, hvor vi er opptatt av konkrete resultater og er villige til å inngå kompromisser og ta ansvar for helheten i samfunnet. 7

5. En internasjonal bevegelse Våre grunnleggende idéer om frihet, solidaritet og like muligheter stopper ikke ved landegrensene. Vi ønsker et globalt velferdssamfunn tuftet på aktive stater der alle mennesker har sosial sikkerhet basert på rettferdighet, der alle har rett til arbeid, og mulighet til å forsørge seg og sine. Og der alle har organisasjonsfrihet og anledning til å delta aktivt i den demokratiske prosessen. Arbeiderpartiet har lange tradisjoner når det gjelder internasjonalt arbeid. Sammen med søsterpartier og meningsfeller over hele verden arbeider vi for et internasjonalt samfunn som er preget av disse idéene. Det er langt fram før vi når et slikt mål. For å nærme oss et slikt globalt velferdssamfunn, kreves utjevning mellom Nord og Sør. En global utjevning krever at den rike del av verden tar det største ansvaret. Arbeiderpartiet vil at Norge både i ord og handling skal være en internasjonal pådriver for å nå dette målet. Som parti vil vi jobbe for å skape en trygg framtid for alle. Gjennom det sosialdemokratiske nettverket som partiet er en del av, utveksles informasjon og det fattes felles politiske beslutninger. Arbeiderpartiets internasjonale nettverk kan i hovedsak deles inn i tre nivåer; det nordiske, det europeiske og det globale. Her følger en kort beskrivelse av disse tre nivåene: SAMAK (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomite) samler de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen i de nordiske landene. De nordiske landene har hatt en relativt lik utvikling av velferdsstaten, vi forstår hverandres språk, og de utfordringene vi står overfor er ganske like. Den nordiske velferdsmodellen er kjent langt utenfor våre grenser. SAMAK har utviklet seg til å bli en viktig politisk møteplass for alle de nordiske partiene og fagbevegelsen. Party of European Socialists (PES) er en paraplyorganisasjon for alle de sosialdemokratiske partiene i den Europeiske Union (EU). Selv om Norge ikke er medlem i EU har Arbeiderpartiet likevel fullt medlemskap i PES og drar stor nytte av dette samarbeidet. Selv om Norge ikke er medlem i EU, er vi avhengig av å holde oss informert om det som skjer og sikre norske interesser. Sosialist Internasjonalen (SI) har vokst enormt i løpet av 90-tallet og samler nå sosialdemokrater over hele verden. Gjennom dette globale politiske nettverket spres idèer, utfordringer og kontakter knyttes på tvers av kloden. SI har blant annet hatt en betydelig rolle i å bistå politiske partier i deres kamp for demokrati og menneskerettigheter verden over. Vi skal heller ikke glemme den rollen SI har spilt i å bringe parter sammen for å løse politiske problemer, som for eksempel i Midtøsten og Sør Afrika. Gjennom Midtøstenkomiteen i SI har palestinere og israelere blitt kjent med hverandre og sittet sammen for å komme fram til felles løsninger. 8

6. Den nordiske modellen Suksess i Norden Nesten overalt i verden har debatten rast om hvordan markedskrefter og sosial sikkerhet kan kombineres. Venstresiden vil ha utvidet sosial beskyttelse, høyresiden sier at det vil undergrave økonomisk vekst og øke underskuddene. Diskusjonen kan komme videre gjennom å studere de suksessrike økonomiene til Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge og Sverige. Selv om ingen regionale erfaringer er direkte overførbare, har de nordiske landene med suksess kombinert sosial velferd med høyt inntektsnivå, solid økonomisk vekst og makroøkonomisk stabilitet. Økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs til Dagens Næringsliv den 15. mai 2006 Velferdsstaten er verken er noe norsk eller nordisk påfunn. Den har sine røtter i Bismarcks Tyskland og i Storbritannia før 1900. Og siden er det utviklet velferdsstater i større eller mindre grad i alle de vestlige landene. Likevel er det noe særegent ved den nordiske organiseringen av velferd og arbeidsliv som har gjort Den nordiske modellen til et internasjonalt kjent begrep. Fire viktige kjennetegn ved denne nordiske modellen er: En stor offentlig sektor med omfattende velferds-, omsorgs-, helse- og utdanningstjenester. De fleste av disse tjenestene er skattefinansierte og er tilnærmet gratis. Et felles offentlig folkeforsikringssystem der alle innbyggere/borgere er sikret trygdeytelser ved inntektsbortfall, dvs. universelle ordninger. Et velorganisert arbeids- og næringsliv med store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og med staten som en viktig tredjepart i lønnsforhandlinger. Et blandingsøkonomisk system med et stort privat næringsliv og et betydelig offentlig eierskap og en del konkurranseregulerende mekanismer, også kalt velferdskapitalisme. 9

På samme måte som i Norge, oppnådde andre sosialdemokratiske partier i Norden regjeringsmakt på 1930-tallet. Dette ble startskuddet til en bølge av sosial- og velferdspolitiske reformer i flere tiår i Norden. Det offentlige har tatt et større og større ansvar for omsorg, velferd, helse, arbeid og utdanning. Samtidig har de offentlige budsjettene vokst kraftig. Velferdsreformer, bedriftsdemokrati og trygdesystemer er utbygd og forbedret i alle de nordiske land. Også arbeidstakerorganisasjonene har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. De har opptrådt ansvarlig og langsiktig og støttet opp under utviklingen av den nordiske modellen og dens institusjoner. Fagbevegelsen har gjennom moderate lønnsoppgjør bidratt til en sunn og god økonomisk utvikling, samtidig som den har fått gjennomslag for blant annet kortere arbeidstid, lengre ferier og gode velferdsordninger. De viktigste kjennetegnene ved den nordiske modellen går rett inn i hjertet av sosialdemokratiske kjerneverdier: Rettferdig fordeling, likhet, solidaritet og like muligheter. Men modellen har etter hvert hatt støtte og rotfeste langt ut over sosialdemokratenes rekker. Derfor har modellens institusjoner stort sett overlevd skiftende regjeringer i alle nordiske land. Vi har høy sysselsettingsgrad, forholdsvis lav arbeidsledighet, høy økonomisk vekst og stor innovativ kraft i Norden. Skatteandelen er høyere enn i andre europeiske land. Den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen og de økonomiske, politiske og institusjonelle tilpasninger som har fulgt i dens kjølvann, kan bety at vi i Norden ligger i forkant av en utvikling som andre land må gjennom etter hvert. Velferdsstatene våre er ikke statiske, men dynamiske. Vi reorganisere og fornyer offentlig sektor kontinuerlig. Det skal vi fortsette med. 10

7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk De viktigste skillelinjer i norsk politikk går etter Arbeiderpartiets oppfatning mellom høyresiden og venstresiden. Høyre og Fremskrittspartiet tilhører høyresiden, mens Arbeiderpartiet og SV tilhører venstresiden. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre regnes vanligvis til sentrum i norsk politikk, men den siste tiden har Senterpartiet valgt å samarbeide til venstre, mens Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt høyresiden. Grunnsyn i andre partier Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid SV er et sosialistisk parti. Vi vil en verden hvor samarbeid erstatter maktbruk og krig. Vi vil en verden bygd på fellesskap og solidaritet. Vi vil et Norge der folks behov bestemmer prioriteringene. KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Dette verdigrunnlaget kommer til uttrykk i Bibelen. Senterpartiets ideologi bygger på ideene om ansvar, fellesskap og forvaltning. ( )Senterpartiet vil at Norge skal bygge framtida på den kristne og humanistiske kulturarven. ( )Senterpartiet har samarbeidet dels til høyre, dels til venstre, avhengig av når strømninger innenfor andre partier har gjort det lettere å få gjennomslag for vår politikk. Venstre er et sosialliberalt parti. Å være sosialliberal innebærer en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse Fra partienes stortingsvalgprogram 2005 2009. Uthevingene er våre 11

Hva handler høyre-venstreskillet om i praktisk politikk? Forskjellen på høyresiden og venstresiden handler først og fremst om synet på offentlige løsninger. Vi har tidligere i dette heftet sett at mens venstresiden gjerne vektlegger at gode offentlige tilbud bidrar til å gi den enkelte mer frihet, oppfatter høyresiden det offentlige mer som en trussel mot friheten. Litt enkelt sagt betyr det at venstresiden tradisjonelt er mer positiv til offentlige løsninger og omfattende velferdsordninger enn høyresiden. Høyresiden tar derfor gjerne til orde for skattelette framfor velferdsutbygging, slik at den enkelte i større grad kan ordne seg selv i stedet for å få tjenester fra det offentlige. Og de tar gjerne til orde for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, da de har som utgangspunkt at en stor offentlig sektor ikke er bra, og de mener gjerne at privat initiativ og markedsmekanismene kan sørge for at tjenester tilbys bedre og billigere enn om det offentlige selv kan. Partiene på venstresiden mener derimot at et omfattende offentlig velferdssystem sørger for gode tjenester på en rimelig måte. Dette er med og sikrer alle mennesker like muligheter. Hvis den enkelte selv skal kjøpe velferds-tjenester vil ressurssterke personer kan få bedre tjenester, mens de som har minst ikke vil ha råd. Rike foreldre vil kunne betale for gode privatskoler, mens andre får dårligere tilbud. Vi mener derfor at høyresidens politikk fører til større forskjeller mellom folk. Men dette betyr ikke at vi på venstresiden er imot alle former for privat drift av velferdstilbud. Vi har for eksempel alltid støttet opp om at frivillige organisasjoner kan drive velferd og eldreinstitusjoner. Og for å få fart i barnehageutbyggingen er vi åpne for private barnehager. Men dette er et supplement til den offentlige driften. Høyrepartiene er også tradisjonelt svært skeptisk til statlig eierskap og innblanding i næringsvirksomhet. De norske høyrepartiene ønsker omfattende utsalg og privatisering av selskaper, virksomheter og eiendommer som i dag er helt eller delvis offentlig eide. Venstresiden er mer positive til offentlig eierskap, og mener at dette er med på å sikre nasjonalt eierskap og arbeidsplasser. Det kan sikre allmenn-heten tilgang til attraktiv eiendom, og det kan bidra til å nå samfunnsmessige mål. Andre skillelinjer Noen mener at skillet mellom høyre og venstre er av mindre betydning nå enn før. Andre mener at høyre/venstre-skillet fortsatt har stor betydning, og peker da gjerne på at vi i dag ser en klar todeling mellom partiene. Få er imidlertid uenige i at det også finnes andre skillelinjer som er viktige. Her er noen av dem: Motkulturskillelinjene - er et begrep som i mange tiår har blitt brukt for å beskrive særegne norske, politiske skillelinjer som går ut over høyrevenstreskillet. De såkalte motkulturer i norsk politikk er avholdsbevegelse, målbevegelse og legmanns-kristendom. Særlig det gamle Venstre og Kristelig Folkeparti har fanget opp disse kulturene, som har stått sterkest på Vestlandet. De fleste vil mene at disse har avtatt i betydning de siste årene, men de er likevel absolutt til stede i norsk politikk. 12

Moralske skillelinjer - er knyttet til toleranse og moralspørsmål. Ofte - men ikke alltid henger disse spørsmålene sammen med religion. Likestillingsspørsmål knyttet til kjønn, etnisitet og seksuell orientering er typiske eksempler på områder hvor det går moralske skillelinjer i politikken. Debattene rundt abort og bioteknologi er andre spørsmål hvor skillelinjene går mer på moral enn langs høyre/venstreaksen. Skillet mellom by og land - har alltid vært et sentralt skille i norsk politikk. Høyre er eksempelvis klart sterkest i byene, mens Senterpartiet er et typisk distriktsparti. Arbeiderpartiet har siden 30-tallet forsøkt å være begge deler samtidig, og har understreket den gjensidige avhengigheten mellom distrikter og tettbygde områder. Ansvarlighetsskillelinjen nevnes også av noen. Da er det gjerne Arbeiderpartiet og Høyre som trekkes fram som partier som står for en helhetlig politikk og tar ansvar for sentrale spørsmål som økonomi og forholdet til omverdenen. Disse mener gjerne at andre partier i større grad kan framstå som særinteressepartier uten den samme ansvarligheten. Regjeringssamarbeidet med SV og Senterpartiet har imidlertid vist at det går godt an å ta felles ansvar for helheten fra alle tre partier. 13

8. Verdier i Soria Moria-plattformen Regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet et ny situasjon for alle tre partier. SV har aldri tidligere vært i regjeringsposisjon. Arbeiderpartiet har ikke tidligere samarbeidet med andre partier i regjering. Og for Senterpartiets del, har de aldri tidligere samarbeidet med partier til venstre for seg. Forhandlingene om regjeringsgrunnlaget i oktober 2005 på Soria Moria hotell i Oslomarka var derfor grundige. Og de handlet ikke bare om uenigheter mellom partiene i politiske enkeltsaker. Mye av diskusjonen dreide seg også om hvilke verdier regjeringssamarbeidet skulle bygge på. Resultatet av denne delen av forhandlingene finner vi i kapittel 1 i Soria Moriaplattformen. Hele dette kapitlet handler nemlig om verdiene som skal ligge til grunn for regjeringssamarbeidet. Resultatet har blitt et verdigrunnlag som alle de tre partiene føler seg hjemme i. De mest sentrale begrepene i verdigrunnlaget for Soria Moria-plattformen er rettferdighet og fellesskap. I innledningen slås det fast at regjeringen vil føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement, vår nasjonale kulturarv og de humanistiske verdier og ideer. Regjeringsplattformen plasser regjeringen klart på venstresiden i politikken ved å slå fast at de store oppgavene i samfunnet skal løses gjennom å satse på fellesskapsløsningene. Sterke velferdsordninger og en styrking av det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning peker i samme retning. Alle tre partier hadde gått til valg på å stoppe den høyredominerte Bondevik II-regjeringens skattelette- og privatiseringspolitikk. Denne sterke understrekingen av å satse på fellesskapet og offentlige ordninger var noe de tre partiene lett ble enige om. Arbeidet for et bedre miljø og for en bærekraftig utvikling er også noe som sterkt preger verdigrunnlaget for Soria Moria-erklæringen. Plattformen legger sterk vekt på at solidaritetsbegrepet ikke minst omfatter solidaritet med våre barn og barnebarn, og at rettferdig fordeling også handler om fordeling mellom nåværende og framtidige generasjoner. I dette kapitlet understrekes også sterkt at regjeringspartiene ønsker sterkere politisk styring, og vil ha mindre markedsstyring og markedstenking der markedet ikke fungerer. Hele verdigrunnlaget kan leses i Soria Moria-plattformen, som du kan finne her: http://www.dna.no/index.gan?id=46384&subid=1 14

9. Skillelinjer lokalt De forskjeller i ideologi og grunnsyn mellom de politiske partiene som er beskrevet tidligere i dette heftet er kanskje tydeligst på riksplan. Men også i lokalpolitikken er det forskjeller mellom partiene som har ideologisk karakter som handler om fellesskapsløsningenes rolle og styrke. Arbeiderpartiet må også lokalt være flinke til å få fram disse forskjellene. Nedenfor finnes noen eksempler på hvilke saker dette kan dreise seg om. Konkurranseutsetting/privatisering. Høyresiden i kommunene ønsker ofte å konkurranseutsette tjenester innen eldreomsorg. Det vil si at de ønsker at kommunen skal konsentrere seg om å lage en beskrivelse av tjenesten som skal utføres og utføre kontroll. Hvem som skal utføre omsorgen er etter deres syn likegyldig bare det skjer på den rimeligste måten. Arbeiderpartiet har liten tro på konkurransutsetting av grunnleggende velferdstjenester. Omsorg for barn og eldre kan og skal ikke standardiseres. Vi vil ikke at omsorg skal utføres utfra profittmotiver. Vi vil heller ha en velfungerende offentlig sektor som sørge for at folk får den omsorgen de har behov for, med frivillige som et viktig supplement. Eierskap. Høyresiden i kommunene har ofte vært ideologiske tilhengere av å redusere graden av kommunalt eierskap enten det gjelder kraftselskaper, kommunale eiendommer eller pensjonskasser. Arbeiderpartiet og venstresiden er som regel skeptisk til dette fordi det fører til at folkevalgte mister kontrollen og styringen over viktige samfunnsverdier. Grad av delegering. Arbeiderpartiet har alltid ønsket at folkevalgte i størst mulig grad skal stå direkte ansvarlig for viktige beslutninger som blir tatt i kommunen. Høyresiden har ofte vært mer positive til å delegere makt og innflytelse til kommunale selskaper og foretak enn Arbeiderpartiet har vært. Statlig eller lokalt? Det er en sterk sammenheng mellom sosialdemokrati og lokaldemokrati. Mange av de velferdstjenestene vi kjenner i dag har sin bakgrunn i ordninger som først startet i kommunene. Lokal frihet bidrar til å utvikle velferdstjenestene, og det gjør at vi kan møte behov som varierer fra kommune til kommune. Fornyelse sammen med de ansatte. De ansatte er kommunenes fremste ressurs. Arbeiderpartiet har gjennom hele vår historie fremhevet viktigheten av å ha et godt samarbeid med de ansatte. Vi tror at samarbeid er den beste måten for å få til fornyelse og omstilling i kommunen. 15

10. Diskusjonsoppgaver Diskuter innholdet i heftet. Legg særlig vekt på følgende spørsmål: 1 Er grunnverdier og ideologiske spørsmål viktig i politikken, eller er det de praktiske resultatene som teller? Har dere eksempler på at ideologiske forskjeller er viktig i kommunepolitikken i din kommune? 2 Hva er viktige ideologiske forskjeller i norsk politikk i dag? Er skillet mellom høyresiden og venstresiden fortsatt viktigst? Er dette mer eller mindre viktig enn før? 3 Hvordan kan vi bedre få fram våre grunnverdier og de grunnleggende forskjellene mellom partiene til innbyggerne i kommunen i valgkamper og i sakene i kommunestyret? 4 Diskutèr Arbeiderpartiets formålsparagraf, slik den står på side 3 i dette heftet. Er denne dekkende for partiets arbeid og utfordringer i dag? Klarer vi å fylle den rollen som denne paragrafen beskriver? 5 Hvordan påvirkes ideologi av globalisering og teknologisk utvikling? Hva tror dere blir de viktigste ideologiske utfordringene for Arbeiderpartiet i framtida? Hvilke ideologiske skillelinjer blir viktigere, og hvilke blir mindre viktige? 16