Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Vedtatt av Flekkefjord bystyre 16.3.2010 Revisjon godkjent av rådmannen 10.08.2012 1

Innhold 1. 0 Utarbeiding, godkjenning og revisjon... 2 2.0 Innledning... 4 Administrativ del... 5 3.0 Om planen... 5 3.1 Virkeområde... 5 3.2 Definisjoner... 5 3.3 Lovgrunnlag... 5 3.4 Beredskapsplaner i Flekkefjord kommune... 7 4.0 Organisasjon... 8 4.1 Legevakt... 9 5.0 Organisering, ansvar og ledelse... 10 5.1 Flekkefjord kommunes ansvar... 10 6.0 Samordning... 11 6.1 Avtaler og samarbeid... 12 7.0 Forsyningssikkerhet og infrastruktur... 12 8.0 Mål og tiltak... 12 8.1 Prioriterte tiltak Helse- og velferdssektoren... 14 9.0 Økonomiske konsekvenser... 16 9.1 Generelt... 16 10.0 Kompetanse, opplæring og øvelser... 16 10.1 Kompetanse og opplæring... 16 10.2 Øvelser... 17 Praktisk del... 18 11.0 Varsling og iverksetting av planen... 18 12.0 Oversikt over personell og resurser... 20 12.1 Oversikt over personell... 20 12.2 Psykososialt kriseteam... 20 12.3 Evakuerte og pårørende senter (EPS)... 21 12.4 Ressursdisponering og omlegging av drift... 21 13.0 Informasjonsberedskap... 21 14.0 Normalisering... 21 15.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 23 1. 0 Utarbeiding, godkjenning og revisjon Det er et politisk ansvar å ta stilling til hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere faren for at uønskede hendelser skjer og redusere konsekvensene når en slik hendelse likevel inntreffer. Plan for helsemessig- og sosialberedskap er utarbeidet av kommunalsjef for helse- og velferd og kommuneoverlegen i Flekkefjord kommune i samarbeid med leder for NAV Flekkefjord og tjenestelederne i helse- og omsorgssektoren. Planen bygger på den kommunale Risiko- og sårbarhetsanalysen som ble utarbeidet våren 2009, ROS Lister og ROS analyser i enhetene. 2

Plan for helsemessig og sosialberedskap skal revideres en gang hvert fjerde år i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. Tidspunkt for revisjon fremgår av skjema nedenfor. Planen skal revideres dersom det i forbindelse med øvelser, tilsyn eller reelle hendelser avdekkes feil eller mangler i denne. I en revisjon skal det: o Vurderes om det er behov for endringer i planen som følge av oppdaterte ROS analyser og øvelser o Redegjøres for eventuelle organisatoriske endringer o Sjekkes om planlagte tiltak (opplæring, øvinger, investeringer) er gjennomført og kan dokumenteres o Redegjøres for relevante endringer hos viktige samarbeidspartnere (ansvar, oppgaver osv) Varslingslister skal revideres en gang per år, innen 1/6 og ellers ved behov. Ansvar o Kommunalsjef helse og velferd og kommuneoverlegen har ansvar for større revisjoner av planen. o Kommunalsjef helse og velferd har ansvar for at planen er oppdatert og godkjent o Kommunalsjef helse og velferd, beredskapskoordinator, enhetsledere i helseenhetene og i sosialenheten har ansvar for at det utarbeides og vedlikeholdes aktuelle tiltakskort til denne planen. o Større endringer i denne planen skal sendes enhetsledere i helse- og velferdssektoren og ledere i øvrige sektorer til orientering. o Kommuneoverlegen har en rådgivende funksjon og er ansvarlig for faglig tilsyn med planen Skjema for revisjon Utarbeidet/revidert Dato: Godkjent Dato: Inger Marethe Egeland 20.12.2009 Bystyret 16.3.2010 Bernhard Nilsen 9.8.2012 Rådmannen 10.8.2012 Ledergruppe helse og velferd 10.12.2015 Utvalg for oppvekst og velferd Fordelingsliste Rådmann Beredskapsansvarlig Kommuneoverlege Kommunalsjefer Enhetsledere helse og velferd Sørlandet Sykehus HF Flekkefjord NAV Flekkefjord 3

2.0 Innledning Flekkefjord kommune er en mellomstor kommune i norsk målestokk med ca. 9100 innbyggere. Sørlandet sykehus HF Flekkefjord er l0okalisert i sentrum av Flekkefjord by og er lokalsykehuset til innbyggerne i Flekkefjord en rekke omkringliggende kommuner. Helse- og velferdstjenestene i Flekkefjord kommune er ett av tre tjenesteområder i kommunen. Tjenesteområdet ledes av en kommunalsjef. Området helse og velferd består av fem enheter, mens området sosial- og flyktning består av en enhet som er organisert i NAV. Enhetene ledes av enhetsledere, som har ansvar for en eller flere tjenester/soner. Denne planen omhandler helse- og omsorgsfeltet. NAV Flekkefjord har utarbeidet egen beredskapsplan. Formålet med helse- og sosialberedskap er å verne om liv og helse og bidra til at alle som oppholder seg i en kommune får nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester også ved kriser og katastrofer. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal også: o Legge grunnlag for kontinuerlig arbeid med forbedring og kvalitetssikring o Inkludere både skadeforebyggende og skadereduserende tiltak o Være en hjelp i krisehåndteringen o Bidra til samordning og samarbeid med andre o Bidra til å føre lokalsamfunnet tilbake til en ny normalsituasjon så raskt som mulig etter en krise 1 1 (IS 1596 Helse- og sosialberedskap i kommunane- Rettleiar, Helsedirektoratet) 4

Administrativ del 3.0 Om planen Samfunnet er i stadig utvikling og kompleksiteten i samfunnet og tjenestene øker. Dette bidrar igjen til at risiko og sårbarheten i et samfunn endres. Helse- og sosialberedskapsplanverket for Flekkefjord kommune bygger på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser og er delt inn i to deler, en administrativ del og en praktisk del. 3.1 Virkeområde Planen gjelder for hele Flekkefjord kommunes organisasjon, men er særlig aktuell for helseog velferdssektoren. Sosial- og flyktningetjenesten i Flekkefjord er del av NAV, men kommunalsjef for helse- og velferd har ansvar for de kommunale sosialtjenestene. Denne planen omfatter følgende tjenester i Flekkefjord kommune o Legetjenester o Interkommunal legevakt o Institusjonsplasser (Tjørsvågheimen) o Tjenester for funksjonshemmede (TFF) o Psykiske Helsetjenester(PHT) o Forebyggende helsetjenester o Hjemmebaserte omsorgstjenester, o Sosial- og flyktningtjenester 3.2 Definisjoner I dette dokumentet brukes samlebetegnelsen helse- og sosial synonymt med helse- og velferd og omfatter alle helse-, omsorgs-, og sosialtjenester som kommunen har ansvar for å tilby sine innbyggere. Med virksomhet skal det forstås tjeneste, Tjørsvågheimen, hjemmebaserte omsorgstjenester, sosialtjenesten, tjenester for funksjonshemmede og psykiske helsetjenester m.v. 3.3 Lovgrunnlag Formålet med Lov nr. 56 om helsemessig- og sosialberedskap (2000-06-23) er i følge 1-1 [..]bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. 5

De virksomheter som loven gjelder for er listet i 1-3: a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2 og 3, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester, d) Mattilsynet, e) offentlige næringsmiddellaboratorier, f) private næringsmiddellaboratorier, g) vannverk h) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven. I følge 5-2 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011-06-24 nr. 30) plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. I følge 16 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (2009-12-18, nr. 131) plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt. I henhold til lov nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (1994-08-05) 7-1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i smittevernsloven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, sørge for at andre tiltak etter loven her, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for 6

kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. 3.4 Beredskapsplaner i Flekkefjord kommune Flekkefjord kommune har en Plan for kriseledelse (P1) som beskriver hvordan kommunen ledelsen organiserer seg under kriser og katastrofer. Plan for kriseledelse inneholder plan for etablering av kommunens kriseteam, med støttefunksjoner og tiltakskort utarbeidet for de mest sannsynlige hendelser. Flekkefjord kommune har utarbeidet en Plan for informasjonsberedskap (P2), Plan etablering av Evakuerte - og pårørende senter (P3), og Plan for etablering av psykososialt kriseteam(p4). Flekkefjord kommune har også utarbeidet Plan for pandemiberedskap med kontinuitetsplan og informasjonsstrategi (PHS2) som er vedlagt Plan for helsemessig og sosialberedskap. Smittevernplanen (PHS 3) er utarbeidet av smittevernlegen og er også en delplan til Plan for helsemessig- og sosialberedskap. Øvrige sektorer og tjenester har egne sektor- og enhetsvise planer. Plan for helsemessig- og sosialberedskap samordnes med planene for de øvrige sektorene. 7

4.0 Organisasjon Figur 1 Flekkefjord kommune har en tverrfaglig forvaltningsenhet som skal kartlegge og forvalte alle tjenestebehov, herunder tildeling av boliger, innen Psykisk helse, Tjenester for Funksjonshemmede, Hjemmebaserte tjenester, tildeling av plasser på Tjørsvågheimen, Forvaltningsenheten skal ta seg av alle henvendelser som gjelder helse- og omsorgstjenester, herunder søknader, hjemmebesøk, vurderinger, tildeling av tjenester, vedtak, klagesaksbehandling samt ivareta oppsøkende virksomhet med forebyggende hjemmebesøk. Helse og velferd ledes av en kommunalsjef og 6 enhetsledere: o Kommuneoverlege, som er medisinskfaglig rådgiver for helsetjenesten, øvrig administrasjon og politiske organer i kommunen. Kommuneoverlegen har ansvar for skolehelsetjenesten, smittevern, legetjenesten ved sykehjem og helsestasjon, og fra 2015 har kommuneoverlegen ansvar for ny psykologstilling o Enhetsleder hjemmebaserte omsorgstjenester, som har ansvar for hjemmehjelp og hjemmesykepleie, Hidra omsorgssenter, Sundeheimen (omsorgsboliger), samt forebyggende helsetjenester o Enhetsleder tjenester for funksjonshemmede og psykiske helsetjenester, som har ansvar for tjenester til psykisk og fysisk funksjonshemmede og tjenester til personer med psykiske lidelser og personer med rusproblemer. o Enhetsleder Tjørsvågheimen som har ansvar for sykehjemstjenesten, herunder både kort- og langtidsavdelinger. På Tjørsvågheimen sykehjem er det 6 avdelinger med kapasitet til 89 beboere, 8

o o Enhetsleder for kjøkkentjenesten har ansvar for ernæringsomsorgen til beboerne på sykehjem, samt på Hidra omsorgssenter og Sundeheimen. I tillegg tilbyr og leverer kjøkkentjenesten middag til hjemmeboende eldre. Enhetsleder sosial og flyktning, har to arbeidsgivere, stat og kommune. Det kommunale ansvaret omfatter sosialtjenesteloven og flyktningetjenesten. Enhetsleder har også ansvar for arbeids- og velferdsforvaltningen i sin statlige funksjon. Kommunalsjef helse- og velferd har personalansvar for forvaltningsenheten og leder av Flekkefjord frivilligsentral, samt samhandlingskoordinator i Helsenettverk Lister. Kommunalsjef helse- og velferd er også kontaktperson for fysioterapeuter med driftstilskudd. Flekkefjord kommune er vertskommune for interkommunal legevakt og interkommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. De kommunene som deltar i tillegg til Flekkefjord er: Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Lund og Sokndal. Interkommunal legevakt er samlokalisert med sykehuset. Totalt er det i overkant av 310 årsverk innen helse- og velferd i Flekkefjord kommune. Forvaltningsenheten, har ansvar for kartlegging og tildeling av tjenester etter helseog omsorgstjenesteloven og består av 3 årsverk Frisk- og frivilligsentralen er lokalisert i Elvegata og består av 2 årsverk og 300 frivillige. Tjenester for funksjonshemmede teller like i underkant av 120 årsverk og betjener 8 boliger. Psykiske helsetjenester består ved inngangen av 2015 av 8 årsverk. Tjørsvågheimen sykehjem består av ca. 90 årsverk og har 78 plasser, hvorav 12 korttidsplasser. Hjemmebaserte tjenester består av ca. 65 årsverk, inkludert ansatte på Hidra omsorgssenter og Sundeheimen. Forebyggende helsetjenester har i 2015 syv årsverk. Sosial og flyktningetjenesten består av ca. 9 årsverk, hvorav 6 knyttet til bosetting av flyktninger som er lagt under NAV kontoret. Kjøkkentjenesten består av 9 årsverk Legetjenesten består av 3 årsverk, samt en psykologstilling. Funksjonene kommuneoverlege, smitteverklege og skolelege utgjør 0,9 årsverk, turnuslegen er 1 årsverk, mens de øvrige 1,1 årsverk i hovedsak er tilsynslegefunksjon på sykehjem og lege på helsestasjon. Det finnes ni fastlegehjemler i Flekkefjord kommune, fordelt på tre legekontor. 4.1 Legevakt Flekkefjord kommune har legevakt etter liste hos den enkelte fastlege hverdager fra kl.08.00 til kl.16.00. Legevakten er lokalisert til det legekontor som vedkommende lege tilhører. Lege i vakt benytter nødnett til samordning av nødetatene ved ulykker og beredskapshendelser. 9

Hverdager fra kl.16.00-08.00 og fredag fra kl.16.00 til mandag kl.08.00 har Flekkefjord interkommunale legevakt ansvaret. Legevakten er samlokalisert med akuttmottaket på Flekkefjord sykehus. Det er en egen leder av interkommunal legevakt. Interkommunal legevakt betjener kommunene Lund, Kvinesdal, Lyngdal, Hægebostad, deler av Sokndal og Flekkefjord. Personell på interkommunal legevakt, med unntak av legevaktslegene, er ansatt i helseforetaket. Legevaktsentralen har varslingsliste til personell i Flekkefjord kommune og til psykososial kriseteam. Det foreligger instruks for varsling. For Flekkefjord kommune er legevaktsnummeret det samme hele døgnet alle dager i uken, tlf. 116117 og 38 32 10 88 4.2 Psykososialt kriseteam Flekkefjord kommune har et psykososialt kriseteam som er et samarbeid mellom kommunen, politiet og kirken. Teamet ligger under Psykiske helsetjenester i Enheten Tjenester for funksjonshemmede og psykiske helsetjenester og ledes av leder for psykiske helsetjenester. Målsetninger, retningslinjer, oppbygging, arbeidsmåte, økonomi og rapporteringsrutiner som gjelder for det psykososiale kriseteamet er beskrevet i Plan for kriseledelse og i Plan for etablering av psykososialt kriseteam (P4). 5.0 Organisering, ansvar og ledelse De overordnede prinsippene for nasjonal beredskap er; ansvar, nærhet og likhet. o Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. o Likhetsprinsippet betyr at den organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. o Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. For mer detaljert beskrivelse av beredskapsorganisering og ansvar nasjonalt, se kommunens beredskapsplan. 5.1 Flekkefjord kommunes ansvar Kommunene er leverandør av de fleste helse- og omsorgstjenester som tilbys befolkningen og har derfor ansvar for disse tjenestene i krisesituasjoner, enten de leveres av kommunale eller private aktører. Flekkefjord kommune har en kriseorganisasjon som består av kriseledelse og kriseledelsens sekretariat. Kriseledelse ledes av rådmannen og består av sentrale personer i 10

kommuneledelsen og etatene. Avhengig av situasjonen kan nøkkelperson fra andre organisasjoner bli bedt om å stille. Kriseledelsen skal blant annet samordne tiltak på tvers av sektorer, samordne tiltak med andre aktører og sørge for at publikum, ansatte og media for oppdatert og nødvendig informasjon om krisen/katastrofen. Rådmannens avgjør om kommunens kriseledelse skal etableres på bakgrunn av en hendelse eller situasjons omfang og art. Kommuneoverlegen og kommunalsjef for helse og velferd er del av kommunens kriseledelse. Kommuneoverlegen har det overordnede medisinskfaglige ansvaret, mens kommunalsjef for helse- og velferd har det overordnede administrative ansvaret for helsemessig- og sosial beredskap. Alle som har et definert lederansvar i Flekkefjord kommune, har ansvar for beredskapsarbeid innenfor egen tjeneste. Enhetslederne har således ansvar for å varsle kommunalsjef for helse og velferd eller kommuneoverlegen dersom tjenesten gjennom beredskapsplanleggingen oppdager at den i gitte situasjoner ikke vil være i stand til å levere lovpålagte og/eller avtalte tjenester på et forsvarlig vis. For mer detaljert beskrivelse av kommunal kriseledelse og ansvar, se kommunens beredskapsplan. 6.0 Samordning I henhold til Forskrift nr 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23) 6 skal kommuner samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten 2-1b, lov om folkehelsearbeid 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 5-2. Plan for helse- og sosialberedskap skal samordnes med øvrig beredskapsplanverk i Flekkefjord kommune. Endringer i planverket for helse- og sosialsektoren med betydning for andre aktører, interne og eksterne, blir videreformidlet til disse per post eller e-post. Det forutsettes at interne og eksterne aktører tar ansvar for at Plan for helsemessig og sosialberedskap samsvarer med egne planverk, og rapporterer om motsetninger med eget planverk. Planene for helse- og velferdssektoren skal samordnes med tilsvarende planverk for Den enkelte tjeneste innen helse- og velferd Andre kommunale planverk, herunder planer for andre sektorer Spesialisthelsetjenesten, Sørlandet Sykehus HF, Flekkefjord (SSHF) Mattilsynet Distriktskontoret for Dalane, Sirdal og Flekkefjord Politiet Fylkesmannen i Vest-Agder 11

6.1 Avtaler og samarbeid Flekkefjord kommune er del av et interkommunalt samarbeid mellom seks kommuner i Listerregionen. Listerrådet opprettet Helsenettverk Lister som et fagnettverk innen helse- og omsorgssektoren. Sørlandet sykehus spiller inn saker til dagsorden og deltar på møtene. I en krisesituasjon vil det være naturlig å samarbeide om å løse felles utfordringer eller bistå den eller de kommunene som er rammet av en krise. Kommunene i Lister har inngått en intensjonsavtale om samarbeid innen helse- og velferd i beredskapssituasjoner. Flekkefjord kommune har inngått en samarbeidsavtale med Norske kvinners sanitetsforening, Søyland og Tjørsvåg, om bistand i kriser og katastrofer. I henhold til helse og omsorgstjenesteloven 6-2 pkt. 11 har Flekkefjord kommune inngått en avtale med Sørlandet sykehus helseforetak som omhandler samarbeid om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Se delavtale 11. 7.0 Forsyningssikkerhet og infrastruktur I henhold til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap 8 skal kommunene sørge for å sikre forsyning av nødvendig infrastruktur og tjenester, medisiner og materiell. ROS- analysene viste at Flekkefjord kommune er utsatt for svikt i kritisk infrastruktur som strøm, vann og IKT ved ekstremvær. Videre kan ekstremt snøvær hindre fremkommeligheten på veiene, og således gjøre det vanskelig for tjenestene å nå frem med helse- og omsorgshjelp. Disse forholdene er omtalt i den overordnede plan for kriseledelse. Den enkelte tjeneste har laget tiltakskort/rutiner for opprettholdelse av drift i 24 timer ved ekstremvær, bortfall av vann, strøm og IKT, samt for situasjoner med mangel på personell. Den kommunale ROS analysen omhandler forhold som truer forsyningssikkerheten i Flekkefjord kommune og tjenestene har utarbeidet tiltakskort for svikt i forsyning av legemidler og materiell. Det enkelte tjenestested sørger for forsyningssikkerhet i henhold til eget behov. 8.0 Mål og tiltak Situasjoner som krever beredskap og kriseplaner kan komme raskt og uventet, som for eksempel store ulykker og utslipp av farlig kjemikalier, eller de kan utvikle seg over tid, som for eksempel pandemier. Felles for slike situasjoner er at behovet for medisinsk behandling, pleie eller sosiale tjenester ofte opptrer samtidig med redusert kapasitet i tjenestene. Hovedmålsetningen for Flekkefjord kommunes beredskapsarbeid er i følge helse og omsorgsplan 2020 Deltakelse og mestring: 12

Flekkefjord kommune skal forebygge kriser og katastrofer Dersom kriser/katastrofer likevel inntreffer skal de håndteres på en best mulig måte Flekkefjord kommune skal ha oppdaterte beredskapsplaner som er basert på Risiko og sårbarhetsanalyser Flekkefjord kommune skal ha ansatte som kjenner til og er øvd i beredskapsplanverket Følgende tiltak er prioritert under «slik gjør vi det» Alle ansatte skal gjennom Kvalitetslosen ha tilgang til informasjon om gjeldende rutiner og eget ansvar i krisesituasjoner jfr. den enkelte tjenestes beredskapsplanverk. Plan for helsemessig og sosialberedskap med tilhørende planer skal oppdateres årlig. Utarbeide ROS analyser hvert 4. år, gjerne i samarbeid med andre kommuner. Årlig gjennomgang av forsyningssikkerhet for legemidler og materiell, samt sikre avtale med Apoteket videreføres ved behov. Flekkefjord kommune skal være beviste på hvordan vi kan redusere konsekvenser av kriser og katastrofer Sikre jevnlige gjennomganger av beredskapsplaner med samarbeidspartnere som NAV, Asylmottak og Sørlandet sykehus Gjennomføre jevnlige øvelser, herunder varslingsøvelser 13

8.1 Prioriterte tiltak Helse- og velferdssektoren Følgende risiko og sårbarhetsreduserende tiltak foreslås iverksatt og det er utarbeidet følgende handlingsplan på bakgrunn av fire målsetninger for arbeidet med helsemessig og sosialberedskap i Flekkefjord kommune 1. Alle ansatte, vikarer og deltidsansatte som jobber innen helse, sosial, og omsorgssektoren skal ha kunnskap og øvet kompetanse om de gjeldende rutiner og eget ansvar i krisesituasjoner jfr. den enkelte tjenestes ROS analyser og tiltakskort. Tiltak Tidspunkt Budsjett Ansvar Status Opplæring av ansatte i brannvern Øvelse evakuering av institusjon og ulike boligfellesskap Revidere tiltakskort/rutiner Obligatorisk for alle ansatte. Oppfrisking etter to år. Kurs holdes en ganger per år - høst. En gang hvert 2. år En gang hvert 2. år Innenfor rammen Kommunalsjef Helse- og velferd enhetsledere 15 000 Kommunalsjef Enhetsledere Innenfor rammen Tjørsvågheimen revidert branninnstruks, gjennomgang rutiner og øvelse. Høst 2015 Tjenester for funksjonshemmede har gjennomført brannøvelser Sundeheimen og Hidra har jevnlige brannøvelser. Venter på en samling for brannvern ansvarlige (avklaring roller og ansvar) i samarbeid med Brannvernleder. Kvalitetslosen vil kunne benyttes til å sikre at ansatte får tilgang til nødvendig informasjon og rutiner. Øvd gjennom reell hendelse sommeren 2011 Gjennomført øvelse 2012 Gjennomføres i forbindelse med brannøvelse. Enhetsledere I forbindelse med innføring i Kvalitetslosen frist 31.12.2016 2. Ledelsen skal ha kunnskap om risiko og sårbarheten for helse, og velferdsektoren som skal gjøre kommunen i stand til å foreta de riktige økonomiske prioriteringer i forkant av en hendelse for å kunne redusere risikoen for at en hendelse inntreffer, samt kunnskap som gjør ledelsen i stand til å handle i tråd med gjeldende planverk og prioriteringer når en hendelse inntreffer. Tiltak Tidspunkt Budsjett Ansvar Status Øvelse - Table top Øve planverk og ulike scenarier Invitere andre En gang per år 20 000 Rådmann Kommunalsjef Gjennomført årlig 2013: Brann i gamlebyen 2014: ekstremvær 2015: atomberedskap (Vestavind) 14

3. Redusere sårbarheten ved forsyningsvikt legemidler og materiell Tiltak Tidspunkt Budsjett Ansvar Status Lage en liste over hvilke legemidler det bør finnes lager av i kommunen. Vurdere behov for lager på Tjørsvågheimen En gang per år Innenfor rammen Kommune overlegen Kontakt med Fylkesmannen, avklaringer. Ta opp spørsmål i fagutvalg beredskap jfr. delavtale 11 mellom Flekkefjord kommune og SSHF http://www.sshf.no/fagfolk_/samhandling_/avtaler_/flekkefjord_/doc uments/signert%20delavtale%2011%20mellom%20sshf%20og%20flek kefjord%20kommune%20- %20akuttmedisinsk%20kjede%20og%20omforente%20beredska.pdf 4. Flekkefjord kommune skal i forkant av en hendelse ha inngått avtaler om bistand og ekstra ressurser for å spare tid og ressurser i en krisesituasjon og herunder redusere sårbarheten i en krisesituasjon. Tjeneste Tiltak Tidspunkt Budsjett Ansvar Status Vaktmestertjeneste Tilkallingsvakt. Ok Innenfor Kommunalsjef I varetas av brannvakta/ teknisk vakt Hjelp i beredskapssituasjoner Avtaler med Røde Kors og Norske kvinners sanitetsforening Våren 2016 reforhandlet rammen Innenfor rammen Helse- og velferd Rådmann utenom ordinær Ivaretas av beredkapsansvarlig. 15

9.0 Økonomiske konsekvenser 9.1 Generelt Ansatte i helse- og sosialsektoren har myndighet til å iverksette alle nødvendige strakstiltak for å hindre skade på liv og helse. Enhetsleder skal om mulig godkjenne ressursbruken, eller underrettes så snart som mulig. Dersom krisehåndteringen viser seg å kunne bli mer ressurskrevende enn helse- og velferds sektorens budsjett tillater, skal kommunalsjef helse- og velferd orientere rådmannen. Rådmannen er gitt økonomiske fullmakter av ordfører til å kunne håndtere kriser raskt og effektivt. Det bør avsettes minimum 100 000 per år til øvelser og tiltak, herunder utarbeidelse av ROS analyser innenfor helsemessig- og sosialberedskap. 10.0 Kompetanse, opplæring og øvelser 10.1 Kompetanse og opplæring Øverste administrative leder har ansvar for at nyansatte får opplæring i beredskapsarbeid. Den som har personalansvar har ansvar for at opplæringen blir gitt til den enkelte. Kommunalsjef for helse- og velferd i Flekkefjord kommune har ansvar for at de ansatte kjenner: o hovedtrekkene i kommunens organisering i normalsituasjon og organisering i en krisesituasjon o oppgavene i den enheten han/hun arbeider o sine egne oppgaver i en krisesituasjon o rutiner for eventuell flytting eller evakuering av egne pasienter, beboere osv. Flekkefjord kommune Vilje til vekst

Beredskapskompetanse hos ansatte i helse- og velferdssektoren i Flekkefjord kommune ivaretas gjennom opplæring og øvelser. Et opplæringsprogram innenfor infeksjonskontroll er utviklet og implementert. 10.2 Øvelser Gjennom øvelser kvalitetssikres planverket og ansatte får trening i å håndtere situasjoner utenom det vanlige. De som skal ha en særskilt rolle i beredskapsarbeidet bør øve spesielt på egen rolle, slik den er definert i tiltakskort, dette gjelder særlig ledere. Det bør organiseres minst en årlig varslingsøvelse. Det er viktig å øve på tvers av etater for å avdekke områder hvor planverkene ikke er samordnet, samt for å øve samhandling mellom de ulike etater og tjenester. Flekkefjord kommune skal øve beredskapsplanverket og krisehåndteringsevnen o på tjenestenivå i det enkelte tjenestested o på kommunenivå o sammen med andre som nabokommuner, helseforetak, sykehus, brann- og redningstjenesten, politiet, Sivilforsvaret, bedrifter og frivillige organisasjoner. 17

Praktisk del 11.0 Varsling og iverksetting av planen Medisinsk nødmeldetjeneste utgjør ryggraden i helsesektorens varslingssystem når krisesituasjoner oppstår lokalt, enten ved ulykker eller i omfattende krisesituasjoner. Kommunene skal i en krise som har innvirkning på helse- eller sosialtjenesten straks orientere fylkesmannen om situasjonen og utviklingen. Kommunen skal gi beskjed om den trenger bistand fra fylkesmannen. Flekkefjord kommune kan bli bedt om å sende rapporter om situasjonen til fylkesmannen, som samordner og videreformidler informasjonen til nasjonale myndigheter. Generelt vil varsling av hendelser med betydning for helse- og velferdssektoren bli ivaretatt i henhold til plan skissert nedenfor Figur 6: Varslingsplan helse- og velferd 18

1. Hendelse inntreffer 2. Nærmeste (enhets)leder varsles 3. Ansvarlig enhetsleder varsler kommunens kriseledelse på tlf 94 17 56 22 4. Rådmann avgjør i samråd med ansvarlig kommunalsjef om kommunens kriseledelse skal innkalles. Kriseledelsen varsles og etableres Rådmann eller den han/hun delegerer oppgaven til varsler fylkesmannen 5. Kriseledelsen avgjør om kriseorganisasjonen skal opprettes. Kriseledelsen sørger for varsling til berørte aktører og organisasjoner i henhold til krisens art og omfang og i tråd med varslingsliste. Ved (mistanke om) utbrudd av smittsomme sykdommer, herunder mat- og vannbåren sykdom, foretar leger og laboratorier varsling til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Spesifikke varslingsrutiner for enkelte hendelser er beskrevet tilhørende tiltakskort. Se smittevernplan. Varslingslister er vedlagt Plan for kommunens kriseledelse (P1) 19

12.0 Oversikt over personell og resurser Tilgang på tilstrekkelig og kvalifisert personell er avgjørende for kommunens evne til å håndtere kriser og katastrofer. 12.1 Oversikt over personell Flekkefjord kommune har en egen vikarsentral som betjener Tjørsvågheimen, TFF og Hjemmebaserte tjenester. Vikarsentralen har oversikt over tilgjengelig personell og leier om nødvendig inn personell fra vikarbyråer. Vikarsentralen har en oppdatert liste over tilgjengelig personell med informasjon om kvalifikasjoner, og har utarbeidet en tilsvarende liste over tidligere helsearbeidere som kan kontaktes ved behov. Kommunalsjef for helse- og velferd vil i krisesituasjoner etter avtale med rådmannen kunne rette en anmodning til helse- og velferdspersonell som bor i kommunen om å registrere seg for å ta del i arbeidsoppgaver de er kvalifiserte for. Som vedlegg til Plan for pandemisk influensa er det i samarbeid med skolesektoren utarbeidet en kontinuitetsplan, hvor lærere i situasjoner med stengte skoler kan omplasseres til tjeneste i helseog sosialsektoren. I normalsituasjoner vil i praksis situasjoner med mangel på personell bli håndtert i tråd med lov om kommunale helse og omsorgstjenester, sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, matloven, helsepersonelloven og arbeidsmiljøloven. (www.lovdata.no) Reglene i noen av disse lovene gjør det mulig for kommunen å beordre personell i egne virksomheter til å arbeide utover vanlig tjenesteplan, og eventuelt også hjelpe nabokommuner. 12.2 Psykososialt kriseteam Flekkefjord kommune har et psykososialt kriseteam som kan innkalles ved hendelser med betydning for liv og helse. Retningslinjene for etablering av det psykososiale kriseteam, samt varslingslister over medlemmene er beskrevet i Plan for kriseledelse P1 og i Plan for etablering av psykososialt kriseteam (P4). 20

Kommuneoverlege eller interkommunal legevaktsentral skal innkalle det psykososiale kriseteamet dersom de anser det som formålstjenlig. Andre virksomheter og tjenester innen helse- og sosial kan be om assistanse fra psykososialt kriseteam, gjennom å ta kontakt med kommunalsjef helse- og velferd eller interkommunal legevakt. 12.3 Evakuerte og pårørende senter (EPS) I plan for kriseledelse og i P3 Plan for etablering av evakuerte og pårørende senter blir det beskrevet hvordan kommunens EPS senter etableres, hvilket personell som skal bemanne det og hvordan arbeidet organiseres. 12.4 Ressursdisponering og omlegging av drift Den enkelte virksomhet har rutiner for ressursdisponering og omlegging av drift ved kriser og katastrofer og kommunen har utarbeidet en kontinuitetsplan som planlegger for en situasjon med stort personellfravær. 13.0 Informasjonsberedskap Flekkefjord kommune har utarbeidet en egen plan for informasjonsberedskap (P2) som en del av plan for kriseledelse. 14.0 Normalisering Etter ekstraordinære hendelser er det kommunens ansvar å sørge for at lokalsamfunnet raskt og effektivt normaliseres. Hver enkelt virksomhet har ansvar for å etablere normale rutiner når krisesituasjonen er over. Den enkelte virksomhet skal ha rutiner for en eventuell debriefing av personell, samt rutiner for evaluering av hendelsen og påfølgende revisjon av planverket dersom nødvendig. 21

Helse- og velferdssektoren i Flekkefjord kommune vil kunne bistå den enkelte tjeneste med debriefing av personell gjennom psykososialt kriseteam. Helse- og velferdssektoren skal evaluere egen og virksomheters krisehåndtering. Resultatet av evalueringen skal legges til grunn for en eventuell revisjon av beredskapsplanverket. Sentrale aktører vil bli innkalt til et møte med formål å evaluere hendelsen og krisehåndteringen. Aktørene skal ha mulighet til å utrykke seg både i plenum og individuelt ved hjelp av tilbakemelding/evalueringsskjema. Kommunalsjef helse- og velferd er i sammen med kommuneoverlege og beredskapsmedarbeider ansvarlig for at resultatene av evalueringen sammenfattes og presenteres for rådmann og virksomhetsledere. 22

15.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse Flekkefjord kommune utarbeidet våren 2009 en risiko- og sårbarhetsanalyse, som gav følgende resultat: Hendelse Sannsynlighet x konsekvens Risikoverdi Pandemi / Epidemi 6 x 16+3+8+6=33 198 Ekstremvær (flom, vind, snø) 6 x 12 +6+6+8=32 192 Forurensing og svikt i vannforsyning 6 x 12+6+6+6=30 180 Brann i institusjon/sykehus 6 x 12+3+6+6=27 162 Algeangrep 6 x 4+9+6+6=25 150 Terroraksjon 4 x 16+9+6+6=37 148 Brann i Øvrebyen 6 x 8+6+6+4=24 144 Dyreepidemi 6 x 4+6+6+8=24 144 Trafikkulykke 6 x 12+6+2+2=22 132 Skipsulykke (oljeforurensing) (personer) 4 x 12+12+4+4=32 128 Eksplosjon (bedrift/båt) 4 x 12+6+8+6=32 128 Ulykker på reiser (ansatte, skoler, lag/foreninger) 6 x 12+3+2+4=21 126 IKT-svikt / sambandsbrudd 6 x 8+3+4+6=21 126 Skogbrann 4 x 8+9+6+6=29 116 Småbåtulykke 6 x 12+3+2+2=19 114 Radioaktivt nedfall/gass 4 x 8+12+4+4=28 112 Dambrudd 3 x 8+12+8+8=36 108 Svikt i strømforsyningen over tid 4 x 8+3+6+6=23 92 Togulykke 3 x 16+6+4+4=30 90 Ras 4 x 8+6+4+4=22 88 Sammenrasing bygninger 3 x 8+3+6+4=21 63 23

Bybroen kollapser 3 x 4+3+4+6=17 51 På bakgrunn av resultatene denne analysen gav er det utarbeidet en rekke tiltakskort. Helse og velferdssektoren har utarbeidet tiltakskort for de hendelsene som vil kreve ekstra innsats fra sektoren. De tiltakskortene som er vedlagt denne planen, er altså utarbeidet med tanke på helse. og velferdssektorens håndtering av en situasjon og kommunalsjef helse- og velferd har sammen med kommuneoverlegen ansvar for å oppdatere og revidere disse. 24

16.0 Vedlegg og referanser til andre sentrale planer Overordnede beredskapsplaner P1 P2 P3 P4 Plan for kriseledelse Plan for informasjonsberedskap Plan for etablering av Evakuerte og pårørende senter Plan for etablering av psykososialt kriseteam Varslingslister V1 Varslingsliste Kommunens kriseledelse Beredskapsplaner helse- og sosialberedskap PHS1 Plan for helsemessig- og sosialberedskap PHS2 Smittevernsplan PHS3 Pandemiplan PHS3 Vedlegg: Kontinuitetsplan PHS3 Vedlegg: Informasjonsstrategi pandemi Varslingslister for helse- og sosialberedskap VHS1 Varslingsliste for helse- og sosialberedskap Flekkefjord kommune Tiltakskort til plan for helsemessig- og sosialberedskap THS1 Tiltakskort Ekstremvær THS2 Tiltakskort Evakuering THS3 Tiltakskort Forsyningssvikt legemiddel og materiell THS4 Tiltakskort Forsyningssvikt og/eller forurensing av drikkevann THS6 Tiltakskort Pandemisk influensa THS7 Tiltakskort Strømbrudd 25

17.0 Avtaler Delavtale 11 Akuttmedisinsk tjeneste og omforente beredskapsplaner mellom Flekkefjord kommune og Sørlandet sykehus HF 26