Barratt Due 2009 FRA MUSIKKBARNEHAGE TIL K O N S E RT PODIUM INNHOLD Styrets årsberetning 2 Resultatregnskap 2009 6 Noter til årsregnskapet 8 Nøkkeltall 11 Historikk 12 Styrets årsberetning Barratt Due musikkinstitutt ble grunnlagt i 1927 av pianistinnen Mary Barratt Due og fiolinisten Henrik Due, og har i over 80 år vært med på å prege norsk musikkutdanning. Innenfor en mer kontinental struktur enn det man ellers finner i Norge, undervises barn, unge og voksne studenter under samme tak, i samsvar med grunnleggernes motto «Fra musikkbarnehage til konsertpodium».
S I D E 2 Styrets beretning 1.1 Virksomhet Målrettet arbeid gjennom flere år har det siste året gitt gode resultater på mange områder, noe som har gitt Barratt Due musikkinstitutt anerkjennelse og profilering. Den økede oppmerksomheten fra media har bidratt til vesentlig høyere kjennskap til instituttet blant folk flest. Barratt Due musikkinstitutt er det ledende miljø på talentutvikling innen klassisk musikk i Norge, og våre unge talenter hevder seg oppsiktsvekkende godt både nasjonalt og internasjonalt. Barratt Due setter eleven og studenten i sentrum og gir ildsjelene en mulighet allerede fra barnsben av. Talentene får tilgang på fremragende lærere allerede i ung alder. For å utvikle hele musikere står samspill og formidling sentralt helt fra begynnelsen. Sammen med den individuelle undervisningen danner dette grunnlaget for å utvikle musikere ut fra sine egne forutsetninger og med sin egen genuine stemme. I februar 2009 signerte Norges Musikkhøgskole (NMH) og Barratt Due musikkinstitutt en intensjonsavtale om et utvidet samarbeid og samorganisering av deler av tilbudene. De to institusjonene ønsker gjennom avtalen å etablere et tettere samarbeid for derved å skape optimale forutsetninger for utvikling av musikktalenter i Norge. Avtalen omfatter en overføring av Barratt Dues høyskoleplasser til NMH og et samarbeid om et spisset, utøvende og internasjonalt bachelorstudium som NMH lokaliserer ved Barratt Due. Samtidig samorganiseres begge institusjoners talentutviklingsprogrammer ved Barratt Due. Dette vil bidra til en større bredde i det totale utdanningstilbudet ved NMH og opprettholdelse av et samlet utdanningsløp, fra musikkbarnehage til konsertpodium, i Barratt Due-miljøet. En innstilling ble overlevert Kunnskapsdepartementet i møte 13. mai 2009. Innstillingen ligger fortsatt til behandling i departementet og vi arbeider fortløpende med å sikre raskest mulig behandling og et best mulig resultat. 1.2 Ansatte Barratt Due musikkinstitutt har høyt kvalifiserte medarbeidere og svært dedikerte lærere. Pedagogene er den åpenbart viktigste ressurs i forhold til Barratt Dues fremragende resultater. Ved slutten av året var i alt 88 personer, hvorav 38 kvinner, tilknyttet instituttet - de fleste i deltidsstillinger av varierende størrelse. Omregnet utgjorde disse stillingene 25 årsverk. I tillegg ble det ved den utleiebaserte musikkskoleavdelingen undervist i et timetall som tilsvarer rundt 5,0 årsverk. Totalt representerer dette 30 årsverk i 2009. 1.3 Lokaler og utstyr Instituttet leier lokaler i Lyder Sagens gt. 2, med Lyder Sagens gt. 2 AS som utleier, og i Pilestredet 75C, med KLP Eiendom AS som utleier. Totalt disponerer instituttet 2137 kvm. I 2009 er flere rom blitt oppgradert for å møte virksomhetens behov bedre. Om mulig vil dette arbeidet bli videreført i 2010. Kammersalen møter med sine ca 110 sitteplasser de fleste av instituttets konsertbehov på en god måte. Instituttet har begrensede midler til optimal utvikling av instrumentog utstyrsparken. Det gode samarbeidet med Dextra Musica sikrer imidlertid tilgang på instrumenter av meget høy kvalitet som ellers ikke ville være mulig. Dextra Musica har investert i noen av verdens beste strykeinstrumenter, og låner dem ut til etablerte og talentfulle norske musikere, deriblant et utvalg ansatte og studenter ved Barratt Due. Dextra investerer nå også i moderne strykeinstrumenter og stiller disse til disposisjon for unge lovende musikere ved Barratt Due. I 2009 hadde 11 av våre studenter og elever gjennom samarbeidet med Dextra Musica gleden av å kunne bruke svært gode instrumenter. I 2009 mottok instituttet to gode flygler som testamentariske gaver. 2.0 Studietilbud og kvalitetssikringsarbeid Instituttets virksomhet er organisert i tre avdelinger: Musikkskoleavdelingen, Unge Talenter og Høyskoleavdelingen. Totalt var i overkant av 470 elever og studenter registrert ved utgangen av 2009, hvorav (noen deltar i flere tilbud): - 62 heltidsstudenter ved Høyskoleavdelingen, hvorav 55 på bachelor, 7 på master - 80 elever ved Unge talenter - 15 elever ved Instituttets Juniortalentskole - 28 elever ved øvingsskolen - 146 elever med instrumentalundervisning på musikkskoleavdelingen - 99 elever i barneorkester, aspirantgruppe + juniorensemble og juniororkester - 99 barn i BDs musikkbarnehage Instituttets høyskoleavdeling tilbyr fireårig bachelorutdanning samt toårig masterstudium i utøvende musikk i samarbeid med NMH. Pedagogiske fag inngår som en integrert del av studiet. Instituttet tilbyr også et treårig bachelorstudium uten de pedagogiske emnene hvor det åpnes for at spesielt talentfulle søkere som mangler generell studiekompetanse også kan søke opptak. B A R R A T T D U E 2 0 0 9
S T Y R E T S Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 9 S I D E 3 Instituttet jobber jevnlig med kvalitetssikring av studietilbudet. Kvalitetssikringssystemet sikrer at studietilbudene møter studentenes og samfunnets behov på best mulig måte. De årlige Felles Læringspunkter samler studenter og ansatte for evaluering og idédugnad for å bidra til optimalisering av studietilbudet. Felles Læringspunkter er blitt en viktig bærebjelke i instituttets kvalitetssikringssystem, som er bygd opp rundt følgende kvalitetsområder: - Styringskvalitet dreier seg om kvaliteten i dokumenter og prosesser som regulerer økonomiforvaltning, styrings- og lederfunksjoner. - Opptakskvalitet vedrører kvaliteten i alle prosedyrer knyttet til opptak av studenter. - Studieprogramkvalitet dreier seg om kvaliteten på studieplaner. - Rammekvalitet dreier seg om kvaliteten på de fysiske rammene for studieaktivitetene. - Miljøkvalitet dreier seg om kvaliteten på det psykososiale miljø studiene foregår i. - Undervisningskvalitet dreier seg om kvaliteten på selve undervisningen. - Resultatkvalitet dreier seg om forholdet mellom studie/utdanningsmål og oppnådde eksamensresultater. 3.0 Utøvende virksomhet og formidling Det utøvende står sentralt i all virksomhet ved Barratt Due musikkinstitutt. Den enkelte student og elev skal sikres bredest mulig erfaring som musiker. Gjennom egne solo- og kammermusikkonserter, og ikke minst i ulike ensembler og orkestre, høster studenter og elever viktige og verdifulle erfaringer. Barneorkesteret er knyttet opp mot musikkskoleavdelingen. Juniororkesteret og Juniorensemblet er knyttet opp mot Unge Talenter. Høyskoleavdelingen har blant annet et eget vokalensemble, et kammerorkester, samt ulike ensembler for blåsere. Barratt Dues Symfoniorkester rekrutterer fra både Unge Talenter og høyskoleavdelingen. Oslo Camerata, Barratt Dues orchestra in residence, gir uvurderlig profesjonell erfaring til talenter i deres studietid. Instituttet har i alle år hatt en sterk utøvende profil hvor konsertene har stått i sentrum for så vel elever som studenter og inngår som en obligatorisk del av studieopplegget. I 2009 ble det avholdt 127 offentlige konserter. I tillegg til konserter som holdes på Barratt Due, ble det avholdt flere store eksterne konserter, bl.a. i Oslo konserthus og i Trefoldighetskirken i Oslo. Symfoniorkesterkonserten i Oslo konserthus resulterte i en CD-utgivelse. 4.0 Administrasjon Administrasjonen fungerer som et støtteapparat for den faglige virksomheten og fikk sin nåværende form og struktur i 2008. Administrasjonen ledes av administrasjonssjefen som sitter i rektors ledergruppe, og består for øvrig av studiekoordinatoren og undervisningslederen, som sammen følger opp instituttets høyskoleavdeling; konsertansvarlig og prosjektansvarlig som sammen følger opp og produserer den utøvende delen av instituttets virksomhet; personalkonsulenten som holder i alle personalrelaterte saker og er i tillegg leder for resepsjonstjenesten; regnskapskonsulenten, som sammen med administrasjonssjefen følger opp instituttets økonomi; resepsjonssjefen, som i tillegg til å betjene resepsjonen og lede resepsjonistene har visse oppfølgingsoppgaver i musikkskoleavdelingen. I tillegg kommer vaktmesteren og pianostemmeren, som begge har konkrete ansvarsoppgaver i forhold til eiendommene og instrumentparken. 5.0 HMS, miljø og likestilling Det registrerte sykefraværet var i 2009 på noe under 4 %. Dette er noe lavere enn foregående år, og anses å være tilfredsstillende. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Forholdene er lagt til rette for full likestilling mellom kjønnene ved instituttet, inklusive like lønns- og ansettelsesforhold. Kvinneandelen utgjør ca 43% av samlet årsverk, også for førstestillinger og lederstillinger. Styret har 4 kvinnelige medlemmer av totalt 8. Styret har ikke funnet det nødvendig å sette i verk særskilte likestillingstiltak. Barratt Due samarbeider ofte med sentrale, profesjonelle aktører i kulturlivet. De senere årene har instituttet blant annet samarbeidet med Rikskonsertene, Festspillene i Bergen, NRK Kringkastingsorkesteret og Den norske Opera & Ballett m.fl. Nasjonale og internasjonale topputøvere og pedagoger gir gjennom mesterklasser og deltagelse i konserter verdifull inspirasjon. Blant musikere som har gjestet Barratt Due i 2009, kan nevnes Susanna Eken, Dora Schwarzberg, Christian Wetzel m.fl.
S I D E 4 6.0 Internasjonalisering Utøvende musikkutdanning er i nasjonal sammenheng et relativt lite felt og utdanningsmiljøene er til dels faglig sterke, men små. Det er derfor svært viktig for instituttet å søke impulser og samarbeidspartnere internasjonalt. Det er også viktig for oss å tilby våre studenter en mulighet til å få impulser utenfor landets grenser. Instituttet har to faste kanaler for studentutveksling: Via Nordplus, som gir mulighet for utveksling mellom nordiske læresteder, og via Erasmus - i samarbeid med Norges musikkhøgskole. Nordplus-ordningen åpner også for at faglig ansatte ved Barratt Due kan søke utveksling med faglig ansatte ved et av de øvrige studiestedene i Norden. Instituttet deltar aktivt i internasjonale faglige nettverk som Association of Nordic Music Academies (ANMA) og Association Européenne des Conservatoires (AEC). Ultima, Oslo Contemporary Music Festival, har utviklet Transposition, et bredt anlagt utviklings- og samarbeidsprosjekt mellom ledende musikkinstitusjoner i Norge og Vietnam. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Utenriksdepartementet i perioden 2007 og 2009. Barratt Due musikkinstitutt inngår som den eneste utdanningsinstitusjon i prosjektet, og innledet i 2007 samarbeid med konservatorier i Vietnam. Samarbeidet foregår både på institusjonsnivå og mellom fagmiljøer og i 2009 har det vært relativt mye kontakt mellom Konservatoriet i Hanoi og Barratt Due i Oslo. I tillegg har vi et løpende samarbeid på talentsiden med Chetham s School of Music og med Brzewski School of Music i Warsawa. I tråd med Stiftelsens målsetning og strategi er Barratt Due aktiv i forhold til utvikling av nye internasjonale kontakter og samarbeidsprosjekter. 7.0 Organisasjon I 2009 ble en den nye og forenklede organisasjonsstrukturen implementert, og ser i dag ut som følger: Styret Øverste beslutningsorgan Organisatorisk hierarki Beslutningsstruktur Rektor Ledergruppen Adm. sjef Studiekoord. Faglig nestleder Utdanning Administrasjonssjef Formidling Daglig ledelse Infrastruktur Fagforum Rådgivende organ for rektor. Ledes av faglig nestleder. Forum for faglige seksjonsledere for utvikling og implementering av instituttets faglige planer. Høyskoleavdeling Unge talenter Musikkskoleavdelingen Opplærings- og utdanningsvirksomhet Bredt sammensatte rådgivende og operative arbeidsgrupper og prosjekter B A R R A T T D U E 2 0 0 9
S T Y R E T S Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 9 S I D E 5 8.0 FoU og kunstnerisk utviklingsarbeid Gjeldende rammebetingelsene for private høyskoler tillater en forholdsvis begrenset bruk av midler til institusjonsstyrt FoU. Like fullt bedriver fagmiljøet vesentlig FoU-virksomhet, først og fremst i form av kunstnerisk utviklingsarbeid. Instituttet har et eget FoU-utvalg samt etablerte retningslinjer for kartlegging og registrering av tradisjonell FoU-virksomhet. Grunnet trange økonomiske rammer ble det i 2009 ikke avsatt øremerkede søkbare midler til FoU utover det som ligger innbakt i stillingsrammene. De øremerkede søkbare midlene til FoU er planlagt gjeninnført i 2010. 9.0 Økonomi For å sikre en sunn drift innenfor tilgjengelige økonomiske rammer ble det i 2009 innført en rekke innsparingstiltak. Omtrent samtlige leverandøravtaler ble evaluert og for å sikre en tilfredsstillende kvalitet til en fornuftig pris ble flere leverandørforhold endret. En rekke kostnadsreduserende tiltak ble iverksatt på drifts- og administrasjonssiden og innkjøp av eksterne tjenester ble vesentlig redusert. Samtidig ble investering i bygningsmasse og instrumentpark satt på hold. Kostnadskuttene er gjennomført uten å gi merkbar negativ effekt på undervisningstilbudet og har gitt positive resultater for instituttets økonomi. På slutten av 2009 ble det inngått en løpende avtale med en stor kunde om kjøp av musikkinnslag for til sammen kr 0,3 mill. per år, noe som sikrer instituttet faste inntekter. Antall sponsorer er uendret gjennom 2009. Totalt sett er kostnadsnivået senket vesentlig og inntektsnivået øket noe gjennom 2009. Parallelt med iverksettelse av kostnadsreduserende tiltakt er det i hele 2009 arbeidet med utvikling og design av et nytt økonomistyringssystem. Målet har vært å få et system som sikrer tilfredsstillende og løpende oppfølging av økonomien, både resultat og likviditet, og hvor det er direkte forbindelse mellom budsjett og regnskap. Systemet er implementert løpende etter hvert som de ulike modulene er ferdigstillet og det samlede system ble fullstendig implementert i forbindelse med årsoppgjøret for 2009. Likviditeten representerte gjennom mange år en utfordring for Barratt Due fordi statstilskuddene ble overført i en takt som ikke harmonerte med instituttets utgiftsside. Dette ble endret i 2009 og overføringene skjer nå i større grad i takt med når utbetalinger faktisk skjer. Totalt sett er derfor instituttets økonomi i vesentlig bedre forfatning ved utgangen enn ved inngangen til 2009. Instituttets resultatregnskap for 2009 viser samlede driftsinntekter på kr 24 161 108,- og et årsoverskudd på kr 10.689,-. Regnskapet er basert på forutsetningen om fortsatt drift. Regnskapet med noter og årsberetning gir etter Styrets oppfatning et korrekt bilde av stiftelsens finansielle situasjon, dens utvikling og stilling. Oslo, 15.6.2009 Karl Einar Ellingsen Christiane Eidsten Dahl Elisabeth Fladmoe styrets leder Georg Krog Marie Moesman Else Barratt-Due Vegard Lund Stephan Barratt-Due Lars Haugbro daglig leder
S I D E 6 Resultatregnskap 2009 Årsregnskap til styret 2009 Barratt Due musikkinstitutt Note Saldo 2009 Saldo 2008 Driftsinntekter Statstilskudd 19 264 275 20 038 916 Andre offentlige tilskudd 300 000 300 000 Elevbetaling/skolepenger/studieavgift 2 526 957 2 295 489 Sponsorinntekter/gaver 738 503 293 397 Leieinntekter 113 275 120 498 Andre driftsinntekter 1 218 098 915 579 Sum inntekter 24 161 108 23 963 879 Driftskostnader Lønnskostnader Lønn, feriepenger, honorarer mv. -14 175 960-13 534 822 Arbeidsgiveravgift -1 787 684-1 789 458 Pensjonskostnader -792 762-1 411 166 Refusjoner trygdeytelser 388 193 196 170 Andre indirekte personalkostnader -296 618-299 872 Annen lønn og godtgjørelse -79 000-81 250 Sum lønnskostnader 2-16 743 830-16 920 398 Driftskostnader Avskrivninger 3-524 178-527 746 Leiekostnad -2 141 691-2 102 071 Øvrige lokalkostnader -1 346 001-1 563 680 Annen driftskostnad -3 424 818-3 533 101 Sum driftskostnader -7 436 688-7 726 598 Sum kostnader -24 180 518-24 646 996 Driftsresultat -19 410-683 118 Finansinntekter 39 371 88 731 Finanskostnader -9 272-1 691 Finansresultat 30 100 87 041 Ordinært resultat før skatt 10 689-596 077 Disponering Overføring fra øremerkede midler -2 360 0 Overføring til annen egenkapital 13 049-596 077 B A R R A T T D U E 2 0 0 9
S T Y R E T S Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 9 S I D E 7 Balanse 2009 Balanserapport 2009 Barratt Due musikkinstitutt Note 2009 2008 Eiendeler: Anleggsmidler Bygninger og bygningsmessige anlegg 3 958 577 1 188 353 Maskiner, verktøy, inventar og lignende 3 830 970 1 004 316 Sum Anleggsmidler 1 789 546 2 192 699 Omløpsmidler Fordringer 6 Fordringer på studenter 168 369 82 048 Andre kortsiktige fordringer 685 593 69 075 Andre omløpsmidler 7 1 094 498 192 153 Likvider Kontanter, bank og postinnskudd 5 2 371 792 3 054 900 Sum Omløpsmidler 4 320 252 3 398 176 Sum Eiendeler 6 109 798 5 590 845 Egenkapital og Gjeld : Egenkapital Stiftensens kapital 9-200 000-200 000 Øremerkede midler 9-409 996-412 356 Annen egenkapital 9-900 454-887 405 Sum Egenkapital -1 510 450-1 499 761 Kortsiktig gjeld Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift -1 136 735-1 123 636 Påløpte, ikke forfalte lønninger, feriepenger, honorarer, m.v. -1 519 617-1 297 986 Forskudd fra studentene -303 600-314 190 Annen kortsiktig gjeld -1 469 388-1 149 961 Sum kortsiktig gjeld -4 429 340-3 885 773 Langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld 8-170 008-205 311 Sum Gjeld -4 599 348-4 091 084 Sum Egenkapital og Gjeld -6 109 798-5 590 845
S I D E 8 Noter til regnskapet 2009 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Regnskapslovens regler for små foretak er fulgt. Inntekter inntektsføres når de er opptjent og kan sammenstilles med korresponderende kostnader. Klassifisering Eiendeler knyttet til vare-/tjenestekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld, klassifiseres som omløpsmidler/kortsiktig gjeld dersom de forfaller innen ett år. Øvrige eiendeler klassifiseres som anleggsmidler, og øvrig gjeld klassifiseres som langsiktig. Vurderingsregler Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer. Øvrige omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler aktiveres og avskrives dersom de har en levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 30 000 inklusive merverdiavgift. Varige driftsmidler vurderes til historisk kost med fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Avskrivninger baseres på en vurdering av driftsmidlenes økonomiske og tekniske levetid. Påkostninger i leide lokaler avskrives over resterende leietid. Stiftelsen benytter lineære avskrivninger for avskrivninger av varige driftsmidler. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Stiftelsens pensjonskostnad er årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder innbetaling til premiefondet, fratrukket ansattes egenbetaling. Premiefondet balanseføres ikke. Note 2 Ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mv. Lønnskostnader består av følgende poster: 2009 2008 Lønn, feriepenger mv. -12 011 610-13 338 652 Hvorav honorar til selvstendig næringsdrivende -1 933 331-2 205 260 Arbeidsgiveravgift -1 787 683-1 789 458 Pensjonskostnader -792 762-1 411 166 Andre personalkostnader -218 444-381 122 Sum lønnskostnader -16 743 830-16 920 398 Gjennomsnittlig antall ansatte (årsverk) 25 25 Godtgjørelser Daglig leder Daglig leder Lønn 841 661 787 447 Avgiftspliktige ytelser (ref. telefon, ulykkesforsikring) 10 154 9 999 Sum godtgjørelser 851 815 797 446 Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelsene er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring, som omfatter 38 personer. Forpliktelsen er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremien samt eventuelle tilleggsinnbetalinger til premiefond, fratrukket egenbetalinger og eventuelt trekk på premiefond, anses som årets pensjonskostnad. Årets innbetalinger 991 747 Egenbetaling ansatte - 198 985 Netto pensjonskostnad 792 762 Stiftelsens premiefond pr. 31.12.09 er kr 303 333 Revisor Det er kostnadsført kr 39 880, - i honorar for revisjon og revisjonsbeslektede tjenester samt kr 24 690, - for konsulentbistand. B A R R A T T D U E 2 0 0 9
S T Y R E T S Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 9 S I D E 9 Note 3 Varige driftsmidler Kammersal (bygg) Påkostninger Lyder Sagens gt/ Pilestredet Instrumenter/ utstyr Inventar Sum 31.12. Anskaffelseskost 01.01 170 155 2 107 429 1 405 570 623 202 4 306 356 Tilgang i året 0 80 056 0 0 81 056 Avgang i året 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12. 170 155 2 188 485 1 405 570 623 202 4 387 412 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 102 090 1 297 973 620 524 577 279 2 652 910 Balanseført verdi pr 31.12. 68 065 890 512 785 046 45 923 1 789 546 Årets avskrivninger 17 015 293 817 194 443 18 903 524 178 Økonomisk levetid Inntil 10 år Inntil 10 år Inntil 10 år Inntil 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Det foreligger leieavtale med Lyder Sagens gt 2 AS fra 01.01.04 til 31.12.13 med rett til fornyelse i 10 år. Stiftelsen har ansvar for vedlikehold. Mer omfattende vedlikehold avtales særskilt. Den årlige leie var kr 1450 000 ved leieforholdets begynnelse og reguleres etter nærmere avtale 1. januar hvert år. I 2009 var leien kr 1.500.000. Stiftelsen har i tillegg inngått leieavtale med KLP Eiendom om leie av lokaler i Pilestredet 75 i perioden 01.07.04 til 31.12.12. Leien indeksreguleres årlig og var i 2009 på kr 594 850 inklusive merverdiavgift/eksklusive felleskostnader. Note 4 Aksjer Antall Pålydende Markedsverdi 31.12.09 Verdi i balansen Storebrand ASA 273 45 10 942 0 Note 5 Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr 491 265 i skattetrekk og kr 137 988 i depositum, totalt kr 542 761. Note 6 Fordringer Fordringer er bokført til pålydende med fradrag av forventet tap. Note 7 Andre omløpsmidler Beløpet er forskuddsbetalte kostnader for 2009. Note 8 Langsiktig gjeld Stiftelsen har mottatt kr 280 000 fra Steenslandfondet til delvis dekning av investering i lysutstyr til Kammersalen, som har en samlet investering på kr 568 000. Tilskuddet inntektsføres i takt med avskrivningen over 8 år. Note 9 Egenkapital Stiftelsens grunnkapital Fond Musikkbarnehage Pensjonssikringsfond Annen EK Egenkapital 01.01.09 200 000 162 356 250 000 887 405 2 095 838 Årsresultat -2 360 13 049 Egenkapital pr. 31.12.09 200 000 159 996 250 000 900 454 1 499 761 Musikkbarnehagen mottok i 2006 Fyrstikkprisen på kr 162 356 som er avsatt i balansen. Midlene skal anvendes til utvikling av musikkbarnehagen ved instituttet. Sum
S I D E 1 0 Revisjonsberetning B A R R A T T D U E 2 0 0 9
S T Y R E T S Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 9 S I D E 1 1 Nøkkeltall Undervisning høyskoleavdelingen Opptak Søkere totalt 114 (Bachelor 88, master 18, videreutdanning 8) Opptak totalt 30 (Bachelor 20, master 5, videreutdanninger 5) Studiepoengproduksjon (antall produserte 60-poengs enheter) Bachelor 60,3 Master 4,9 Karakterer hovedinstr. eks.: A (1) B (2) C (3) D (4) E (5) F (6) Bachelor 2. år 2 8 4 1 0 0 Bachelor 4. år 2 5 3 0 0 0 Gjennomsnittskarakterer: Bachelor : 2,2, Master: 2,8 Undervisning Unge talenter Søkere totalt 109 Opptak Grunnskole-/Musikklinjeklassen XX (XX % av søkerne) Opptak Konservatorieklassen XX (XX % av søkerne) Ansatte Årsverk 25 Antall ansatte 88 Hvorav kvinner 31 Andel førstestillinger ved Høyskoleavdelingen XX % Økonomi Regnskapsresultat kr. 13 049 (overskudd) Egenkapital kr. 1 510 450 Finansiering Andel statstilskudd 79,7 % Andel skolepenger/studieavgift 10,5 % Andel sponsorinntekter 3,1 % Andre inntekter 6,7 % Annet Antall konserter 127 Orkestermedlemmer Barneorkesteret 42 Aspirantorkesteret 16 Juniorensemblet 23 Juniororkesteret 43
geriljagruppe i musikkens tjeneste en gruppe Barratt Due musikkinstitutt Lyder Sagens gate 2 Pb. 5344 Majorstuen 0304 Oslo Telefon: 22 06 86 86 Telefaks: 22 06 86 94 E-post: post@bdm.no som uventet rykker frem og som like uventet og stillferdig trekker seg tilbake, og etterlater seg et landskap med flere folds avkastning. Entusiasmen og en dyp kjærlighet til musikkens språk kan dokumenteres i en imponerende samling egennavn, som Norge nå kan smykke seg med.» Arne Nordheim Vi takker våre samarbeidspartnere for verdifull støtte, og et nært og godt samarbeid. Historikk Da Mary Barratt Due og Henrik Due stiftet sitt musikkinstitutt 18. september 1927, besto studiene av deres treværelses leilighet i Vallegate, et rom i samme hus som opprinnelig var melkebutikk, og to leide rom i nabolaget. I 1931 flyttet familien og instituttet til Lyder Sagens gate, og i dag holder instituttet fremdeles til i de samme lokalene. Barratt Dues ansatte, elever og studenter har skapt et spill levende hus som vibrerer av musikk Mye er forandret på 82 år, men grunnleggernes motto «Fra musikkbarnehage til konsertpodium» står fast. Instituttet er i dag alene om en struktur som inkluderer alle nivåer og aldersgrupper, og dessuten skaper bredde ved å blande aldersgruppene. Kvalitet er viktigere enn alder det kan nesten stå som et tilleggsmotto i Barratt-Due sammenheng. Ved å la underskogen vokse sammen med de høyeste trærne under et overrislingsanlegg av inspirasjon, har vi hatt gleden av å oppleve en overveldende talentblomstring. Vi vil fortsette å bygge på arven: å ta menneskene musikken og musikeren på alvor! Mary Barratt Due og Henrik Due Foto: Dag Thorenfeldt, Sverre Chr. Jarild og Jan P. Reinertsen «Barratt Due musikkinstitutt er å anse som en