TYNSET KOMMUNE OFFENTLIG SAKLISTE FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2011 Tid: Kl. 09.00 Drøftingssaker: - Boligområde Jørgensmoen. Rekkefølgebestemmelser i kommunedelplan. - Mandat mv. omstillingsprosjekt SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 02.12.2010. 2/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN SÆTERMYRMOEN GNR 93 BNR 4 OG GNR 120 BNR 8, 10, 28 OG 87 FORMÅL: BOSETTING OG DRIFT 3/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 127 BNR 3 M.FL. STRØMSENGBAKKEN FORMÅL: TILLEGGSAREAL TIL LANDBRUKET 4/11 MILJØFYRTÅRN - INNFØRING AV STØTTE TIL MILJØSERTIFISERING 5/11 STØTTE TIL Å DRIFTE SJEKKPUNKT TYNSET- FEMUNDLØPET 2011 0G VM LANGDISTANSE 2011 6/11 EVALUERING AV TYNSET KOMMUNES KULTUR- OG IDRETTSFOND 7/11 STRATEGIKONFERANSE 2011 SVAR PÅ SPØRSMÅL I DEBATTHEFTE TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 35
TYNSET, den 13.01.2011 Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf.62 48 50 00 eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 35
TYNSET KOMMUNE Sak 1/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 02.12.2010. Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/1471 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/11 Formannskapet 20.01.2011 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.12.2010 Tid: Kl. 09.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Astrid Skaug Nils H. Øian Berit N. Moen Grete Negård Per Hermann Køhn Hansæl Stein Tronsmoen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Jon Ola Kroken TYNSET, den 02.12.2010 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 35
BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 130/10 131/10 132/10 133/10 134/10 135/10 136/10 137/10 138/10 139/10 140/10 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 18.11.2010. DRIVEPLIKT JORDBRUKSAREAL PÅ HAUGEN GNR 167 BNR 55 I TYNSET KOMMUNE SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN SØKNAD OM KONSESJON GNR. 36 BNR. 48 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 71, BNR. 125 SØKNAD TYNSET KOMMUNES KULTUR- OG IDRETTSFOND - FRIST 20. SEPT. 2010 DESTINASJON SAVALEN - DEKNING AV KOSTNADER NÆRINGSFOND - REFUSJON AV UTLEGG FOR BLOMSTEROPPHENG REISELIVSSTRATEGI SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Unntatt offentlighet Ofl 13 VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 35
Sak 1/11 130/10 GODKJENNING MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 18.11.2010. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet 18.11.2010. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet 18.11.2010. 131/10 DRIVEPLIKT JORDBRUKSAREAL PÅ HAUGEN GNR 167 BNR 55 I TYNSET KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, pålegger eier av eiendommen Haugen på Kvikne, gnr 167 bnr 55 i Tynset, Nelly Marie Bruseth, å leie bort jordbruksarealet på eiendommen som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. 2. Leieavtalen skal være skriftlig, ha en varighet på 10 år og for øvrig tilfredsstille krav satt i jordlovens 8. Avtalen skal godkjennes av Tynset kommune. 3. Frist for å inngå slik avtale, og å forelegge avtalen for godkjenning av Tynset kommune, settes til 3. januar 2011. Dersom pålegget ikke er etterkommet innen denne fristen, vil Tynset kommune gjøre avtale om bortleie av jorda for 10 år. 4. Vedtaket har hjemmel i Lov om jord (jordlova) 8 og 8a. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, pålegger eier av eiendommen Haugen på Kvikne, gnr 167 bnr 55 i Tynset, Nelly Marie Bruseth, å leie bort jordbruksarealet på eiendommen som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. 2. Leieavtalen skal være skriftlig, ha en varighet på 10 år og for øvrig tilfredsstille krav satt i jordlovens 8. Avtalen skal godkjennes av Tynset kommune. 3. Frist for å inngå slik avtale, og å forelegge avtalen for godkjenning av Tynset kommune, settes til 3. januar 2011. Dersom pålegget ikke er etterkommet innen denne fristen, vil Tynset kommune gjøre avtale om bortleie av jorda for 10 år. 4. Vedtaket har hjemmel i Lov om jord (jordlova) 8 og 8a. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 35
Sak 1/11 132/10 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om konsesjon datert 20.08.2010 fra Kristen Eggen. 2. Vedtaket begrunnes med at det er en overvekt av momenter som taler mot å gi konsesjon som omsøkt, og at søkers formål ikke ivaretar samfunnsmessige hensyn på en tilfredsstillende måte. Det legges stor vekt på både bosettings- og driftshensynet, for øvrig vises det til vurdering av de ulike momenter i saksutredningen. 3. Kristen Eggen gis frist til 31.04.2011 med å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Det vises i denne sammenheng samtidig til bestemmelsen i konsesjonslovens 18 om at søker ved et avslag kan velge om han likevel vil oppfylle boplikten. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 18. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om konsesjon datert 20.08.2010 fra Kristen Eggen. 2. Vedtaket begrunnes med at det er en overvekt av momenter som taler mot å gi konsesjon som omsøkt, og at søkers formål ikke ivaretar samfunnsmessige hensyn på en tilfredsstillende måte. Det legges stor vekt på både bosettings- og driftshensynet, for øvrig vises det til vurdering av de ulike momenter i saksutredningen. 3. Kristen Eggen gis frist til 31.04.2011 med å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Det vises i denne sammenheng samtidig til bestemmelsen i konsesjonslovens 18 om at søker ved et avslag kan velge om han likevel vil oppfylle boplikten. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 18. 133/10 SØKNAD OM KONSESJON GNR. 36 BNR. 48 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet gir Guri Sandbakken og Tore Sandbakken konsesjon på eiendommen gnr. 36 bnr. 48 i Tynset kommune. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 15, og begrunnes med at ervervet skjedde for over førti år siden, og at en glipp medførte at ikke grunnbokshjemmel ble ordnet den gangen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 35
Sak 1/11 Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet gir Guri Sandbakken og Tore Sandbakken konsesjon på eiendommen gnr. 36 bnr. 48 i Tynset kommune. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 15, og begrunnes med at ervervet skjedde for over førti år siden, og at en glipp medførte at ikke grunnbokshjemmel ble ordnet den gangen. 134/10 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 71, BNR. 125 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet gir Eirik Ove Aaen, konsesjon på eiendommen gnr. gnr. 71 bnr. 125 i Tynset kommune. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i konsesjonslovens 1,9 og 11. 3. Det er et vilkår at eiendommen legges til og drives som en enhet sammen med landbrukseiendommen Stølien gnr. 57 bnr. 3 m fl i Tynset. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet gir Eirik Ove Aaen, konsesjon på eiendommen gnr. gnr. 71 bnr. 125 i Tynset kommune. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i konsesjonslovens 1,9 og 11. 3. Det er et vilkår at eiendommen legges til og drives som en enhet sammen med landbrukseiendommen Stølien gnr. 57 bnr. 3 m fl i Tynset. 135/10 SØKNAD TYNSET KOMMUNES KULTUR- OG IDRETTSFOND - FRIST 20. SEPT. 2010 Rådmannens innstilling: Følgende søkere tildeles tilskudd fra kultur- og idrettsfondet med angitt beløp og tiltak/prosjekt: 1. Idrettslaget GÅ PÅ bueskyttergruppa, Oppstart av lokal bueskyttergruppe organisert under idrettslaget GÅ PÅ, kr 30 000,- 2. Tunna IL, skirenn for barn og unge i Lonåsen, kr 2000,- 3. Tynset IF fotball, Utdanning av ledere/trenere, kr 50 000,- Det bevilges samlet av det avsatte beløp til fondet kr 82 000,-. Det er da ingen restmidler igjen i fondet for 2010. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 35
Sak 1/11 Tilsagnene som er gitt gjelder til 1/3-2012. Etter anmodning fra søker, kan deler av tilsagnet, inntil 50%, utbetales umiddelbart. Restbeløpet utbetales på grunnlag av regnskap/dokumentasjon av utgifter og en kortfattet rapport for gjennomføring. Tilsagn det ikke er rapportert på/evt. søkt om utsettelse av ferdigstillelse på innen 1/3 2012, trekkes tilbake. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende søkere tildeles tilskudd fra kultur- og idrettsfondet med angitt beløp og tiltak/prosjekt: 1. Idrettslaget GÅ PÅ bueskyttergruppa, Oppstart av lokal bueskyttergruppe organisert under idrettslaget GÅ PÅ, kr 30 000,- 2. Tunna IL, skirenn for barn og unge i Lonåsen, kr 2000,- 3. Tynset IF fotball, Utdanning av ledere/trenere, kr 50 000,- Det bevilges samlet av det avsatte beløp til fondet kr 82 000,-. Det er da ingen restmidler igjen i fondet for 2010. Tilsagnene som er gitt gjelder til 1/3-2012. Etter anmodning fra søker, kan deler av tilsagnet, inntil 50%, utbetales umiddelbart. Restbeløpet utbetales på grunnlag av regnskap/dokumentasjon av utgifter og en kortfattet rapport for gjennomføring. Tilsagn det ikke er rapportert på/evt. søkt om utsettelse av ferdigstillelse på innen 1/3 2012, trekkes tilbake. 136/10 DESTINASJON SAVALEN - DEKNING AV KOSTNADER Rådmannens innstilling: Tynset kommune bevilger inntil 68 400 kr for å dekke sin andel av kostnadene forbundet med Destinasjon Savalen 2020. Beløpet dekkes av næringsfondet og utbetales etter mottatt regning fra reiselivskonsulent B. Berglund, for arbeidet med Destinasjon Savalen 2020, og fra Per Morten Hektoen i forbindelse med studieturen til Funäsdalen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune bevilger inntil 68 400 kr for å dekke sin andel av kostnadene forbundet med Destinasjon Savalen 2020. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 35
Sak 1/11 Beløpet dekkes av næringsfondet og utbetales etter mottatt regning fra reiselivskonsulent B. Berglund, for arbeidet med Destinasjon Savalen 2020, og fra Per Morten Hektoen i forbindelse med studieturen til Funäsdalen. 137/10 NÆRINGSFOND - REFUSJON AV UTLEGG FOR BLOMSTEROPPHENG Rådmannens innstilling: Det bevilges kr 40 815 fra næringsfondet til dekning av Tekniske tjenesters utgifter i forbindelse med produksjon av blomsteroppheng og stell av blomster i Tynset sentrum sommeren 2010. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Det bevilges kr 40 815 fra næringsfondet til dekning av Tekniske tjenesters utgifter i forbindelse med produksjon av blomsteroppheng og stell av blomster i Tynset sentrum sommeren 2010. 138/10 REISELIVSSTRATEGI Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet (styringsgruppen) vedtar Reiselivsstrategi for Tynset kommune 2011-2015, og reiselivsstrategien legges fram for kommunestyret til behandling. 2. Formannskapet ber om at administrasjonen forbereder en sak for kommunestyret som omhandler Tynset kommunes tilknytning til Hedmark Reiseliv og Røros Reiseliv. Behandling: Forslag fra Per Hermann K. Hansæl, SP: Ta inn nytt kulepunkt under infrastruktur: Særskilt fokus på seterlandskap. Forslaget fra Køhn enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Formannskapet (styringsgruppen) vedtar Reiselivsstrategi for Tynset kommune 2011-2015, og reiselivsstrategien legges fram for kommunestyret til behandling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 35
Sak 1/11 2. Formannskapet ber om at administrasjonen forbereder en sak for kommunestyret som omhandler Tynset kommunes tilknytning til Hedmark Reiseliv og Røros Reiseliv. Nytt kulepunkt legges inn i Reiselivsstrategi under infrastruktur: Særskilt fokus på seterlandskap. 140/10 VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 Rådmannens innstilling: 1. Virksomhetsplanen Forslaget til virksomhetsplan for 2011-2014 jf. vedlegg 1 godkjennes. 2. Årsbudsjettet: Forslaget til årsbudsjett for 2011 jf. vedlegg 1 godkjennes. 1.1. Budsjett for kontroll og tilsynsarbeide Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen godkjennes. 1.2. Opptak av lån: Investeringslån samlet kr 51 599 000. Serielån med nedbetaling over 28 år 1.3. Gebyr og betalingssatser: Alle gebyrområdene skal ha full inndekning av kostnadene. Ved evt. underskudd memoriaføres dette i regnskapet og dekkes opp ved påfølgende års gebyrer. Overskudd avsettes til særskilt fond. Gebyrsatser for vann og avløp vedtas i henhold til spesifikasjon på side 114 i virksomhetsplanen. Kommunale gebyr og betalingssatser for øvrige kommunale varer og tjenester vedtas i henhold til prisliste i virksomhetsplanen side 115 123. 2. Skattevedtak 2.1. Formue- og inntektsskatt Skattøret for 2011 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2.2. Eiendomsskatt 2011 2.2.1. Eiendomsskatten skrives ut med hjemmel i Eiendomsskatteloven 2 og 3 2.2.2. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 2011 utskriving av eiendomsskatten i hele kommunen. 2.2.3. I medhold av eiendomsskatteloven fritar kommunestyret eiendomsskatt for bygninger som er hjemlet i lovens 7 og 5 jf. egne lister. 2.2.4. Eiendomsskattesatsen fastsettes til 7 promille. 2.2.5. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer 20. mars, 20. juni, 20. september og 20. november i skatteåret. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 35
Sak 1/11 2.2.6. Ved taksering- og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte eiendomsskattevedtekter av 30.09.2008. Behandling: Rådmannen la frem forslag til endringer i Virksomhetsplanen 2011 2014: Side 8 Fellesinntekter og fellesutgifter Rammetilskudd reduseres med 1 mill kr hvert år i planperioden. Bruk av dispensasjonsfond økes med 1 mill kr i 2011. Omstillingsprosjekt økes med 1 mill kr i årene 2012, 2012 og 2014. Rådmannens innstilling med endringer enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Virksomhetsplanen Forslaget til virksomhetsplan for 2011-2014 jf. vedlegg 1 godkjennes. 2. Årsbudsjettet: Forslaget til årsbudsjett for 2011 jf. vedlegg 1 godkjennes. 2.3. Budsjett for kontroll og tilsynsarbeide Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen godkjennes. 2.4. Opptak av lån: Investeringslån samlet kr 51 599 000. Serielån med nedbetaling over 28 år 2.5. Gebyr og betalingssatser: Alle gebyrområdene skal ha full inndekning av kostnadene. Ved evt. underskudd memoriaføres dette i regnskapet og dekkes opp ved påfølgende års gebyrer. Overskudd avsettes til særskilt fond. Gebyrsatser for vann og avløp vedtas i henhold til spesifikasjon på side 114 i virksomhetsplanen. Kommunale gebyr og betalingssatser for øvrige kommunale varer og tjenester vedtas i henhold til prisliste i virksomhetsplanen side 115 123. 3. Skattevedtak 3.1. Formue- og inntektsskatt Skattøret for 2011 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 3.2. Eiendomsskatt 2011 3.2.1. Eiendomsskatten skrives ut med hjemmel i Eiendomsskatteloven 2 og 3 3.2.2. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 2011 utskriving av eiendomsskatten i hele kommunen. 3.2.3. I medhold av eiendomsskatteloven fritar kommunestyret eiendomsskatt for bygninger som er hjemlet i lovens 7 og 5 jf. egne lister. 3.2.4. Eiendomsskattesatsen fastsettes til 7 promille. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 35
Sak 1/11 3.2.5. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer 20. mars, 20. juni, 20. september og 20. november i skatteåret. 3.2.6. Ved taksering- og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte eiendomsskattevedtekter av 30.09.2008. Endring i Virksomhetsplanen: Side 8 Fellesinntekter og fellesutgifter Rammetilskudd reduseres med 1 mill kr hvert år i planperioden. Bruk av dispensasjonsfond økes med 1 mill kr i 2011. Omstillingsprosjekt økes med 1 mill kr i årene 2012, 2012 og 2014. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet 02.12.2010. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 35
Sak 2/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ LANDBRUKSEIENDOMMEN SÆTERMYRMOEN GNR 93 BNR 4 OG GNR 120 BNR 8, 10, 28 OG 87 FORMÅL: BOSETTING OG DRIFT SØKER: ESTEN STRØMSENG OG MONICA HILDONEN NEGÅRD, FÅSET Arkiv: GAR 120/8 M.FL Arkivsaksnr.: 10/1275 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/11 Formannskapet 20.01.2011 Vedlegg Oversiktskart over eiendommen 1: 75 000 Oversiktsflyfoto 1: 10 000 Flyfoto over driftssenter Nygjelten / Dalen 1: 1 000 Vedr. søknad om konsesjon, brev fra Mona Bjerke eiendomsmegling, datert 11.01.2011 Svarbrev vedr. nye opplysninger om salgssum, datert 13.01.2011 Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD KONSESJON 120/8, 10 OG 28 GNR 93/4, datert 11.10.2010 2. FORELØPIG SVAR - SØKNAD KONSESJON 120/8, 10 OG 28 GNR 93/4, datert 19.10.2010 3. SØKNAD OM KONSESJON GNR 120 BNR 8, 10 OG 28, OG GNR 93 BNR 4 SØKER: ESTEN STRØMSENG OG MONICA HILDONEN NEGÅRD, FÅSET FORMÅL: BOSETTING OG DRIFT AV SKOGEN, datert 17.11.2010 Melding om vedtak sendes til Mona Bjerke Eiendomsmegling, Storgata 32, 2406 ELVERUM Esten Strømseng og Monica Hildonen Negård, Fåset Kirsten Marie Setermyrmoen, 2500 Tynset SAKSOPPLYSNINGER Esten Strømseng, f. 08.04.70, og Monica Hildonen Negård, f. 20.03.74, søker om konsesjon på eiendommen Sætermyrmoen, gnr 93 bnr 4 og gnr 120 bnr 8, 10, 28 og 87 på Fåset i Tynset kommune. Selger er Kirsten Marie Setermyrmoen, Tynset Avtalt kjøpesum er kr. 2 900 000,-. Formålet med ervervet er bosetting og drift av eiendommen. Om konsesjonssøkerne Esten Strømseng har vokst opp på gard, og har ett år på landbruksskole. Monica Hildonen Negård har ingen teoretiske eller praktiske kvalifikasjoner innenfor landbruket. Om konsesjonseiendommen. Eiendommen Sætermyrmoen ligger på Fåset, ca. 2 km fra sentrum på Fåset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 35
Sak 2/11 I følge Skog og Landskaps gårdskart består eiendommen av totalt 733,9 dekar, fordelt på 95,3 dekar fulldyrka jord, 5 dekar innmarksbeite, 376,3 dekar produktiv skog og 255,5 dekar annet areal/ikke klassifisert areal. I følge siste skogbruksplan er det et produktivt drivverdig skogareal på 386 daa, med en tilvekst på 58 m 3 /år. Eiendommen er spredt på 8 teiger, i Fådalen og Sivilldalen. Setereiendom på Sivilvangen. Eiendommen er bebygd med våningshus fra 1967, kårbolig fra 1950, låve fra 1948, seterhus fra 1988, garasje fra 1960, to stabbur og et pelsingshus. Bolighusene er beboelig med ordinær enkel standard. Driftsbygningen fyller ikke dagens krav til standard. Det er ingen produksjon på gården i dag. Jorda drives ved bortleie. Skogen består av barskog med middels og lav bonitet. Det er storviltjakt på eiendommen. SAKSVURDERING Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. Jfr. konsesjonslovens 9 skal det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Monica Hildonen Negård og Esten Strømseng har kjøpt eiendommen Sætermyrmoen med tanke på bosetting og drift av eiendommen. Ervervet vil være med å styrke bosettingen på Fåset. Søker vil selv drive eieindommen. I alle saker etter konsesjonsloven som gjelder søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det i vedtaket vises hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. Dersom en på skjønnsmessig grunnlag er kommet fram til en annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte delene tilsier, skal de hovedhensyn som har vært avgjørende for dette oppgis. Rådmannens verdivurdering av eiendommen er basert på følgende forutsetninger: arealer hentet fra gårdskart på nett og kommunens kartverk erfaringstall jord TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 35
Sak 2/11 data fra skogbruksplan, anslått langsiktig netto balansekvantum 50 m 3 /år, netto virkesverdi 160 kr/m 3 (inkl tynning/tynningsvirke), forsert avvirkning av 1000 m 3 med netto virkesverdi 200 kr/m 3. avkastning jakt/fiske/utmark 2 kr/daa/år * 623 daa kapitaliseringsrentefot 4 % teknisk vurdering og verdivurdering av bygninger utført av Ing. S. E. Johnsen A/S, Røros (heretter kalt taksten) Befaring av gardstunet m/bygningsmasse Rådmannens verdivurdering: 95 daa fulldyrka, 5 daa innmarksbeite kr 270 000 Skog og utmark, inkl. ekstraord. avv. kr 430 000 Samlet verdi bebyggelse kr 1 900 000 Til sammen kr 2 600 000 Kommentarer til verdivurderingen: Når det gjelder bygningsverdier er det tatt utgangspunkt i takstens bygningstekniske verdivurderinger, erfart pris- og kostnadsnivå på boliger/bygg lokalt, og befaring (tunbebyggelse) den 7.1.2011. Rådmannens vurderinger av bebyggelsen skiller seg ikke dramatisk fra taksten, men vil likevel gi en lavere samlet verdi av bygningsmassen enn i taksten. Bakgrunnen for dette er at, etter rådmannens vurdering, bygningene på eiendommen er taksert for høyt generelt, og spesielt når det gjelder kårbolig og garasje. Også takstverdien av seterbebyggelsen vurderes som for høy, selv om det ikke er gjennomført befaring av denne. Når det gjelder kårboligen er kanskje verdien som er satt i taksten riktig, dersom dette hadde vært en frittstående bolig på egen tomt. Kårboligen ligger imidlertid inne på tunet og kan ikke forventes godkjent fradelt eller omsatt til en slik verdi. En annen måte å vurdere verdien av slike hus kan være med utgangspunkt i utleieinntekter, men det må da samtidig tas tilstrekkelig hensyn til bl.a. kostnader til vedlikehold osv. og sikkerhet for utleie. De samme forholdene vil også stor grad gjelde seterbebyggelse. Man kan i konsesjonssammenheng i utgangspunktet ikke betrakte eller verdsette et seterhus på samme måte som en fritt omsettelig hytte/fritidseiendom. Man kan imidlertid også her gjøre en vurdering med utgangspunkt i utleiemuligheter. Selger skal i følge kjøpekontrakten leie setra på åremål i 5 år, for kr 20 000 pr år. En årlig inntekt på kr 20 000 (i all fremtid ) tilsvarer en nåverdi på kr 500 000 med en kapitaliseringsrente på 4 % (takstens bygningstekniske verdi er satt til kr 600 000 for seterhus + uthus). Rådmannen mener imidlertid at dette ikke kan regnes som en forventet sikker netto inntekt (fratrukket alle kostnader) i all fremtid. Dette kan i prisvurderingen kompenseres ved at forventet årlig inntekt reduseres, eller kalkulasjonsrentefot økes (lavere sikkerhet). På bakgrunn av ovenstående er det gjort en skjønnsmessig reduksjon av bygningsmassens samlede verdi på 230 000 kr i forhold til taksten. Hovedvekten av reduksjonen ligger da på kårbolig, garasje og seter. I følge taksten og kjøpekontrakt datert 6.6.2010 vil selger hogge ca 1500 m 3 før overdragelsen finner sted, noe det er tatt hensyn til i takstens verdifastsetting. Ved befaring 7.1.2010 opplyste selger at denne avvirkningen likevel ikke vil bli gjennomført fra selgers side. Siden det er en stor andel hogstmoden skog på eiendommen er det derfor grunnlag for å legge til en tilleggsverdi p.g.a. forsert/ekstraordinær avvirkning i forhold til balansekvantum. Det er i rådmannens verdivurdering lagt til grunn en ekstraordinær avvirkning på 1000 m 3, videre er TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 35
Sak 2/11 skogverdien beregnet ut fra en jevn (årlig) avvirkning. Utmarksverdien (jakt/fiske) er i rådmannens verdivurdering satt med utgangspunkt i en årlig netto avkastning pr dekar. Rådmannens vurdering av skog- og utmarksverdi ligger etter dette betydelig høyere enn verdien satt i taksten (220 000 kr høyere). Også når det gjelder verdien av jordbruksarealer er rådmannens verdivurdering betydelig høyere enn verdien satt i taksten (120 000 høyere). Samlet verdi i taksten er kr 2 495 000, mens rådmannens samlede verdivurdering gir en konsesjonsverdi på kr 2 600 000. Rådmannens vurdering ligger noe lavere enn taksten når det gjelder bygningsmasse, men noe høyere enn taksten på jord og skog/utmark. I takstens vurdering av markedsverdi er det gitt et tillegg for boverdi på ca kr 500 000, slik at skjønnsmessig markedsverdi er satt til kr. 3 000 000. Avtalt kjøpesum er kr 2 900 000. LMD s rundskriv M-3/2002 og M-1/2010 omhandler priser på landbrukseiendom ved konsesjon, og gir føringer for prisvurderingen som skal foretas av konsesjonsmyndigheten, herunder også boverdi. For en del landbruksområder, bl.a. by- og tettstednære områder og generelt attraktive boområder, er det press i boligmarkedet. Det innebærer til dels stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boliger på landbrukseiendommer i ett og samme område. Ut fra at boligen på en landbrukseiendom ofte også skal tjene som bosted for yrke utenom landbruket, er det i mange tilfelle grunnlag for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivå på boliger på tomteeiendommer i det området eiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Ved vurderingen av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomtepriser for boligeiendommer i området - ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer - gi en viss veiledning. I områder med sterkt prispress er det likevel ikke ønskelig at verdien av boligen på en landbrukseiendom når markedsverdien for boliger på tomteeiendommer. Øvre ramme for tillegg av boverdi er kr. 1 500 000,-. Innen rammen må eventuelt tillegg av boverdi vurderes konkret i den enkelte sak. Det innebærer lavt tillegg i områder der beregnet kostnadsverdi på boliger på landbrukseiendommer ligger lite under det alminnelige prisnivå på boligeiendommer, og trinnvis høyere tillegg der det alminnelige prisnivå på boligeiendommer er høyere enn beregnet kostnadsverdi. Det ligger for øvrig fortsatt til grunn at det er bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivået for landbruksbygg som skal danne grunnlaget for prissettingen. Rådmannens vurdering er at den aktuelle eiendommen ikke har en slik beliggenhet (by- eller tettstedsnært eller i et område med press i boligmarkedet), at det i utgangspunktet er anledning til å gi noe tillegg for boverdi i henhold til rundskrivene. Rådmannen mener også at den verdien som er satt på boligen, både i takst og egen verdivurdering, ikke er vesentlig avvikende fra hva man kan forvente i pris for en tilsvarende ren boligeiendom i området, noe som også tilsier også at det ikke kan tillegges boverdi til bruksverdiberegningen. Høyeste konsesjonspris vil etter dette være kr 2 600 000, i samsvar med rådmannens verdivurdering. KONKLUSJON: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 35
Sak 2/11 Det er spørsmålet om prisen på eiendommen er i samsvar med konsesjonslovens krav om en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, som er avgjørende for om konsesjon kan innvilges. De øvrige krav for å innvilge konsesjon er innfridd. Denne skjønnsavgjørelsen er tillagt Tynset kommune som konsesjonsmyndighet. Rådmannens vurdering er at differensen mellom kjøpesummen og eiendommens verdi, beregnet etter Landbruksdepartementets retningslinjer, er så stor at han tilrår å nekte konsesjon. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Monica Hildonen Negård og Esten Strømseng konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Sætermyrmoen, gnr 93 bnr 4 og gnr 120 bnr 8, 10, 28 og 87 på Fåset i Tynset kommune. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, og begrunnes med at den avtalte prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 35
Sak 3/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 127 BNR 3 STRØMSENGBAKKEN FORMÅL: TILLEGGSAREAL TIL LANDBRUKET SØKER: CHR. STENLAND, TYNSET Arkiv: GID 127/3 Arkivsaksnr.: 10/1305 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet 20.01.2011 Vedlegg Kartutsnitt over konsesjonseiendommen og konsesjonssøkers eiendom Vedlegg til konsesjonssøknad, Chr. Fr.Steenland, 21.12.2010 Vedr. søknad om konsesjon, Henning Alme, 22.12.2010 Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert 17.10.2010 2. UTGÅR 22.10.2010 -.KS, datert 22.10.2010 3. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert 22.10.2010 4. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert 07.11.2010 5. VEDR. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert 17.11.2010 6. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 127 BNR 3 STRØMSENGBAKKEN SØKER: CHR. STENLAND, TYNSET FORMÅL: TILLEGGSAREAL TIL LANDBRUKET, datert 29.11.2010 Melding om vedtak sendes til Christian Fredrik Steenland, 2500 TYNSET Klara O. Mikkelsen, Skrenten 20, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Christian Fredrik Stenland søker om konsesjon på eiendommen Strømsengbakken gnr 127 bnr 3 ved Auma i Tynset kommune. Selger er Klara O. Mikkelsen, Tynset Kjøpesum er kr. 630 000,-. Formålet med ervervet er tilleggsareal til landbruket. Om konsesjonssøkeren Christian Fredrik Steenland, f. 27.03.66, er sammen med sin kone Marianne Ø Steenland eier og driver av Strømsås gård i Strømsåsen, gnr 124 bnr 247. Her driver de med hunder og hester; trening av hunder, hundepensjonat, seminstasjon på hest, oppstalling og trening av travhest samt grovforproduksjon på ca 200 dekar. Ca 90 mål er nydyrking. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 35
Sak 3/11 Alle investeringer er gjort langsiktig og med tanke på å gjøre driftsenheten selvstendig og drivverdig. Eiendommen ligger i luftlinje ca 1 km fra konsesjonseiendommen, ca 3,5 km langs vei, hvorav i underkant av én km langs rv. 3. Steenland ønsker å utvide drifta med produksjon av sau fra 2012, og trenger mer fór. Om konsesjonseiendommen. Eiendommen Strømsengbakken gnr 127 bnr 3 m fl, ligger like ved Rv 3, ca 1 km nord for brua over til Auma. I følge kommunens kartverktøy består Strømsengbakken av totalt 258,3 dekar, fordelt på 43,7 dekar fulldyrka jord, herav 32,4 dekar ved tunet. Denne er oppgitt å være lettdrevet og i god hevd. Jorda drives ved bortleie, gjennom 10 årig leiekontrakt. De resterende 10 dekar samt 0,1 dekar overflatedyrka jord ligger rundt setervangen i Sivilldalen. Denne er uten bebyggelse. Skogen består av to barskogteiger av middels og lav bonitet rundt setervangen, og én teig med middels bonitet øst for rv. 3 ved gårdstunet. En teig består primært av myr og kratt ved Glåma. Totalt er det 191,2 dekar produktiv skog og 9,9 dekar annet areal. Eiendommen er bebygd med våningshus fra 1961, enkel standard og dårlig vedlikeholdt. Videre ei gammelstue av tømmer, en stall, og ei løe, alle i meget dårlig stand i følge vedlagte takst. Dyrket areal har en slik beliggenhet at vi fant det riktig å undersøke naboenes interesse for å kjøpe dette arealet på samme vilkår, og til samme pris, som Steenland har avtalt. Dette særlig med tanke på transport med traktor langs rv. 3. Siktemålet med undersøkelsen var å vurdere om det er grunnlag for å bruke konsesjonslovens virkemidler med sikte på å finne frem til samfunnsmessig sett bedre løsninger enn det man får om konsesjonssøker får beholde eiendommen.. Dyrket areal på konsesjonseiendommen, samt tilgrensende nabobruk TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 35
Sak 3/11 De to nabobrukerne Asbjørn Strømseng og Henning Alme ble begge tilskrevet og varslet om at de kunne melde sin interesse. Dersom noen av dem var interesserte i å kjøpe noe areal, ville dette bli tatt med i vurderingen av søknaden. Henning Alme bekreftet i brev av 22/12 at han er interessert i det dyrkede arealet. Alme eier eiendommen på østsida av rv 3, gnr 127 bnr 6, som han driver sammen med eiendommen Strømsengrøsta gnr 127 bnr 2 som eies av Alme s mor, Solveig Irgens Alme. Denne eiendommen grenser inntil det dyrkede arealet mot nord, og mot en av skogteigene i Strømsenglia og mot setervang på Sevilvangen. Alme bor i boligeiendom på Fåset. Han har 150 vf sau, og har leid setervangen under konsesjonseiendommen de siste 3 årene, et areal som for han er viktig i forhold til både vår- og høstbeite. Rv. 3 går gjennom eiendommen hans med driftsbygning/tun på østsida av veien og mesteparten av det dyrkede arealet på vestsida av veien. Å få mer areal på samme side av rv ville være svært positivt. Han må også om kort tid investere i ny driftsbygning, og har derfor behov for å øke ressursgrunnlaget. På denne bakgrunn anmoder han om at det settes som vilkår for konsesjon på 127/3 Strømsengbakken at minimum det dyrkede arealet på eiendommen inkl. setervang avstås til fordel for ham. Strømseng har ikke meldt sin interesse. SAKSVURDERING Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål: - å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til LMD s rundskriv M-1/2010 skal prisvurdering ved konsesjonsbehandling unnlates, for saker som gjelder bebygde, konsesjonspliktige eiendommer hvor kjøpesummen er under kr 1 500 000. Det er derfor ikke foretatt noen bruksverdiberegning i denne saken. Det er ikke tvil om at begge brukere vil ha nytte av å få ervervet eiendommen som tillegg til annen egen eiendom.begge har yrket sitt innenfor landbruket. Husforholdene på konsesjonseiendommen er dårlige, og med beliggenhet like inntil Rv 3 er det heller ikke en veldig attraktiv boligtomt, slik at bosettingshensynet på konsesjonseiendommen ikke veier tungt i denne saken. Steenland er bosatt på egen eiendom, mens Alme ikke bor på eiendommen i dag. Det er også et moment at Alme ikke eier den eiendommen som grenser til konsesjonseiendommen, men TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 35
Sak 3/11 driver den, og at en derfor ikke med sikkerhet kan si hvordan fremtiden for denne eiendommen blir. Det vil ikke være nødvendig med fórtransport langs rv 3 dersom Alme får tilgang på dyrket areal. Alme har to setereiendommer i Sivilldalen fra før, men kunne også gjerne ha tenkt seg denne eiendommen dersom muligheter for dette. Steenland har ikke seter fra før. Dersom en velger å gå inn og styre konsesjonsbehandlingen på en slik måte, skal ervervet være et vesentlig bedre alternativ enn den avtalen som er inngått på frivillig basis. Steenland ville kunne få konsesjon dersom ingen andre hadde meldt seg som jordinteressenter. Avstanden mellom Strømsås og Strømsengbakken er 3,5 km, herav under 1 km langs Rv. 3. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen at Christian Fr. Steenlands erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Christian Fredrik Steenland konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr 124/57, 124/69,127/3 og 127/5 i Tynset. 2. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen legges til Strømsås, gnr 124 bnr 247 mfl, og at denne drives på en landbruksmessig forsvarlig måte. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil gi en god driftsmessig løsning, og er i tråd med jord- og konsesjonslovens formål. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 35
Sak 4/11 MILJØFYRTÅRN - INNFØRING AV STØTTE TIL MILJØSERTIFISERING Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 11/33 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/11 Formannskapet 20.01.2011 Andre dokumenter i saken 1. MILJØFYRTÅRN - INNFØRING AV STØTTE TIL MILJØSERTIFISERING, datert 11.01.2011 SAKSOPPLYSNINGER Tynset kommune vedtok i F-sak 46/10 følgende: Vedtak Tynset kommune, formannskapet, ønsker at Tynset skal bli en Miljøfyrtårn-kommune. Det åpner for at både privat og offentlig virksomhet kan sertifiseres som Miljøfyrtårn. Hensikten er å sikre miljøvennlig drift og sette fokus på helse, miljø og sikkerhet. Det utpekes én person som skal være Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen.. På denne bakgrunn har snøballen begynt å rulle; den første bedriften er allerede miljøsertifisert, og flere andre har vist interesse for å komme i gang. Å sertifiseres som miljøfyrtårn koster litt, avhengig av bedriftens størrelse og kompleksitet: - konsulentbistand (ca. 8 000 50 000 kr), pris avtales mellom kunde og konsulent. - Gebyr ved 1. gangs sertifisering (3 000 8 000?) - Årlig servicegebyr i påfølgende år (etter antall årsverk) - kostnader til tiltak som følger av bransjekravene. Dette er kostnader som bedriftene vil tjene inn igjen, gjennom reduserte avfallsmengder, energiforbruk og ikke minst arbeidsmiljø. Gulrot fra kommunen Stiftelsen Miljøfyrtårn oppfordrer kommunene til å betale første gangs sertifisering og sertifikatet i glass og ramme. Ved resertifiseringer (hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Konsulenten betales av virksomheten. Alvdal kommune har fattet vedtak om å finansiere sertifiseringen over avsatte midler i et klimafond, for 2010 ble det avsatt kr 20 000 til formålet. Denne ordningen videreføres i 2011. Kommunens interesse av at private virksomheter knyttes til ordningen er den miljøprofilen som virksomheten må etterstrebe som også får betydning for kommunens totale miljøarbeid. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 35
Sak 4/11 Ut fra dette er det ønskelig at også Tynset kommune kan flagge den samme støtten til virksomheter som ønsker å sertifisere seg, - inntil en beløpsgrense som foreslås til kr 8.000. SAKSVURDERING Tynset kommune har vedtatt en ambisiøs kommunedelplan for klima- og energi i F-sak 31/10 den 27. april 2010. Vi skal i løpet av en fireårsperiode redusere utslipp knyttet til både transport, forbruk, avfall og energi. Vedtaket om å bli miljøfyrtårnkommune er et tydelig signal om at kommunen vil støtte opp om ordningen. For å bli sertifisert må virksomhetene strekke seg etter å bli stadig bedre på alle de nevnte områdene, noe som vil ha betydning også for kommunen som helhet. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå at det settes av inntil kr 50 000 av næringsfondet som kan brukes til å støtte virksomhetene med sertifiseringen. Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, ønsker å støtte virksomheter som sertifiserer seg som Miljøfyrtårnbedrift. Støtten knyttes opp mot selve sertifiseringen, og gis en ramme på inntil kr 8 000 pr bedrift. Beløpet utbetales når sertifiseringen er gjennomført og regnskap for dette foreligger. Det bevilges til formålet kr 50.000 av næringsfondet. Vedtaket begrunnes med at det er positivt for Tynset kommune at virksomhetene blir Miljøfyrtårnbedrifter. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 35
Sak 5/11 STØTTE TIL Å DRIFTE SJEKKPUNKT TYNSET- FEMUNDLØPET 2011 0G VM LANGDISTANSE 2011 Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 10/1488 Saksbehandler: Bernt Robert Hansen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/11 Formannskapet 20.01.2011 Vedlegg 1. STØTTE TIL Å DRIFTE SJEKKPUNKT TYNSET- FEMUNDLØPET 2011 0G VM LANGDISTANSE 2011, datert 01.12.2010 Melding om vedtak sendes til Sjekkpunkt Tynset 2011, v/reidun Joten, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Tynset jeger og fisk, Tynset skytterlag og Tynset blandakor har, med Reidun Joten som leder, gått sammen om å drifte sjekkpunkt Tynset under Femundløpet i februar 2011. Som kjent består løpet av en løype/klasse på om lag 400 km (F400) og en løype/klasse på om lag 600 km (F600). F600 har status som VM i hundekjøring i 2011, og påmeldingene viser at deltakelsen blir rekordstor. Sjekkpunktet for arrangementet i 2011 er flyttet til Tynset skytebane. Dette er nødvendig da den store deltakelsen medfører at årets sjekkpunkt på Glåmtun blir for lite. Tynset kommune hadde selv ansvaret for sjekkpunktet på Tynset/Glåmtun i 2010, og utgiftene den gangen kom opp i om lag 73 000 kr. Inntektene ved salg av mat og drikke gikk da, som det også vil gjøre i 2011, til de lag som sto for serveringen. Femundløpets venner (arrangøren) støtter hvert sjekkpunkt med kr 10 000. Dette skal stort sett dekke servering av kjørerne. Resten av kostnadene må dekkes inn på andre måter. De kostnadene som sjekkpunktansvarlig nevner i søknaden vil, sammen med eventuell kostnad til spurtpremier i hver klasse (på nivå med årets premier), komme på om lag kr 35 000. I dette beløpet ligger kostnader til bl.a. leie av hus for servering og overnatting, leie av arealer ute, leie av madrasser, bruk av kommunens lavvo og renovasjon. Sjekkpunktets beliggenhet på skytebanen krever antakelig bedre markedsføring for å trekke publikum enn tidligere, da sjekkpunktet lå nærmere Tynset sentrum. Kostnader til markedsføring nevnes ikke i søknaden. Tynset kommune vil foreslå at det brukes noe ressurser på å trykke opp noen av bildene som ble tatt i forbindelse med fotokonkurransen under årets Femundløp, og at disse benyttes som et ledd i profileringen av Femundløpet 2011. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 35
Sak 5/11 I 2009 bevilget kommunestyret kr 150 000 til bruk i forbindelse med større arrangementer i 2009 og 2010. Av denne bevilgningen står om lag kr 40 000 udisponert. SAKSVURDERING VM-statusen gjør Femundløpet 2011 til et spesielt arrangement. Det gir økt oppmerksomhet og større deltakelse, men krever også mer ressurser enn ellers. Tynset kommune hat vedtatt å støtte større arrangementer, og har ubenyttede midler stående fra bevilgningen som ble gjort i 2009. Det er positivt for Tynset kommune at Femundløpet har sjekkpunkt hos oss, og det er fint at vi har frivillige lag og organisasjoner som er villige til å påta seg drift av sjekkpunktet. Å støtte disse økonomisk kan være en god investering for å sikre at vi har mannskap som er villig til å drifte sjekkpunktet også i kommende år. Behovet for direkte driftsstøtte bør og vil antakeligvis bli mindre fra og med 2012. Fra da vil Femundløpet bli organisert som et AS med mer profesjonelle eiere. Blant disse er bl.a. eierne av Finnmarksløpet og Lars Monsen. Det vurderes som fornuftig å bruke resten av bevilgningen til større arrangementer, kr 40 000, som støtte til Femundløpet 2011. Rådmannens innstilling: Tynset jeger og fisk, Tynset skytterlag og Tynset blandakor bevilges inntil kr 40 000 i støtte til drift av sjekkpunkt Tynset i forbindelse med Femundløpet 2011. Bevilgningen dekkes av næringsfondets avsetning til støtte av større arrangementer. Beløpet utbetales når regnskap for arrangementet foreligger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 35
Sak 6/11 EVALUERING AV TYNSET KOMMUNES KULTUR- OG IDRETTSFOND Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 11/14 Saksbehandler: Beate Hjertager Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/11 Formannskapet 20.01.2011 Vedlegg Oppsummering spørreundersøkelse brukere Oppsummering administrativ evaluering Statistikk tildelinger fordelt på kultur og idrett Oversikt bevilgninger etter formål Andre dokumenter i saken Vedtekter for Tynset kommunes kultur- og idrettsfond Retningslinjer for Tynset kommunes kultur- og idrettsfond Melding om vedtak sendes til Kulturtjenesten SAKSOPPLYSNINGER Tynset kommunes kultur- og idrettsfond ble opprettet med virkning fra 01.01.2009. Det er 3 søknadsfrister i året. Det har så langt vært 6 søknadsrunder. I 2009 var fondet på 12 % av konsesjonskraftinntektene, kr 1 920 000,-. I 2010 er fondet på 5% av konsesjonskraftinntektene, kr 600 000,-. For 2011 avsettes kr 675 000 av næringsfondet til kultur- og idrettsfondet. På de 6 første tildelingsrundene har det kommet inn til sammen 124 søknader. Da kommunestyret opprettet kultur- og idrettsfondet, ble det samtidig vedtatt at ordningen skulle evalueres etter to år. Senere har formannskapet bedt om en evaluering, særlig med tanke på paragrafen som omhandler formål i retningslinjer/vedtekter. I forbindelse med første tildelingsrunde i 2009 ble det også vedtatt noen veiledende presiseringer i forhold til retningslinjene som skulle gjøre det lettere å prioritere blant søknadene. Høsten 2010 ble det gjort en evaluering av ordningen i tre ledd: Spørreundersøkelse sendt ut til alle som så langt har vært søkere til fondet. Evaluering administrativt. Evaluering politisk i formannskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 35
Sak 6/11 Spørreundersøkelse: Alle som hadde vært søkere til kulturfondet i løpet av de fem første søknadsrundene, har fått tilsendt et spørreskjema med frist for tilbakemelding 24. september, se oppsummering nedenfor, samt vedlegg. Evaluering administrativt: Alle som har hatt en rolle i behandlingen av søknadene administrativt, har vært med på å evaluere hvordan det administrative arbeidet med kulturfondet har fungert. Siden målet med evalueringen er en evt. revidering av retningslinjer/vedtekter, har sentrale spørsmål vært: Hvordan fungerer retningslinjer og vedtekter som arbeidsverktøy i tildelingsrunden? Hvilke prinsipielle diskusjoner har dukket opp underveis? Hvilke behov finnes evt. for presiseringer og endringer for å gjøre retningslinjene til et bedre arbeidsverktøy? Hvilke konsekvenser ser en av å ha tre årlige søknadsfrister? I hvilken grad har kulturfondet vært med på å stimulere til utvikling av nye arrangementer og aktiviteter i kommunen, jmf. målsetting? Evaluering politisk: Formannskapet har fått framlagt statistikk over tildelinger fordelt på formål, orientering om resultater av spørreundersøkelsen blant søkerne, og en sammenfatning av den administrative evalueringen. Dette har vært grunnlag for diskusjon i formannskapet i to møter høsten 2010. Organiseringen av saksbehandlingen og samarbeidet mellom administrasjonen og formannskapet som fondsstyre har også blitt evaluert. Formannskapet ga i møte 18. november 2010 administrasjonen i oppdrag å skrive sak til formannskapet som forberedelse til kommunestyresak i januar. Kommunestyresaken vil orientere om resultatene av evalueringen, og komme med eventuelle forslag til revidering av retningslinjer og vedtekter. Oppsummering av spørreundersøkelsen blant brukerne. Det ble sendt ut spørreskjema til samtlige som hadde søkt støtte fra fondet etter 5 søknadsrunder, til sammen 120 søknader fra 84 ulike søkere. 32 har svart. Av disse tilhører 21 kategorien kultur, 6 idrett og 5 har ikke svart på hvilken kategori de tilhører. 4 av de som svarte, fikk avslag på sine søknader. Av disse svarer 1 at prosjektet ikke ble gjennomført som følge av dette. 17 søkere svarer at støttet de har fått fra fondet var helt avgjørende for at prosjektet kunne gjennomføres. 8 svarer at det var veldig viktig for gjennomføringen, men ikke helt avgjørende. 11 av søkerne fikk også støtte fra andre kilder. På spørsmål om i hvilken grad behovene for økonomisk støtte samsvarer med retningslinjene for fondet, svarer 7 søkere i kategorien kultur at kriteriene i stor grad samsvarer med behovet. 9 svarer at de samsvarer i ganske stor grad. Ingen gir dårligere skår enn 3 (middels). Når det gjelder idrett, er det bare en søker som gir høyeste skår på dette spørsmålet, og 1 søker gir bare skåren 2 på dette spørsmålet. Det er få søkere fra idrettskategorien som har svart, men tyngdepunktet av disse gir lavere skår enn søkerne fra kulturkategorien. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 35
Sak 6/11 Vedtekter og retningslinjer Følgende behov melder søkerne at ikke dekkes av kriteriene for fondet: - drift av aktivitet og anlegg -husleiestøtte -utstyr (f. eks. instrumenter, kostymer, sikkerhetsprodukter og utstyr) -arbeidsutgifter/ lønn i prosjektperioden Det er også meldt inn et ønske om større forutsigbarhet for prosjekter som går over flere år. TIF har lagt ved et eget brev der argumentasjonen for støtte til drift, kan oppsummeres på denne måten: Støtte til drift vil skape forutsigbarhet for de som skal drifte gruppene, holde aktivitetsnivået oppe, samt videreutvikle tilbudene for barn og unge. Selv om TIF er fornøyd med støtten de har fått til flere prosjekter, anføres det også at prosjekter genererer nye kostnader, som etter prosjektperioden må skaffes til veie på annen måte. Søknadsfrister, saksbehandling og utbetaling: - For store søknader ville det vært bedre om fondet bare hadde hatt én søknadsfrist per år, tidlig på året, slik at kommunen får en oversikt over hvem som søker, og slipper å holde igjen ukjente pengesummer til ukjente søknader på senere runder. - I forhold til regelen om at 50% av tildelingen kan utbetales som forskudd, resten utbetales når prosjektet er fullført, anføres det at det er vanskelig for enkeltpersoner å forskuttere større utbetalinger. Tilbakemeldingene på retningslinjene er delte: På den ene siden er det dem som ønsker seg mer til enkel drifting som når ei bred målgruppe. På den andre siden er det dem som ønsker en sterkere begrensning på retningslinjene, der det foreslås at nyskapende prosjekter, prosjekter som gir ungdom deltagelse og prosjekter som setter Tynset på kartet, prioriteres. En felles tilbakemelding er at kulturfondet har vært kjærkomment, og at det ikke bare er den økonomiske støtten som betyr noe, men at en også derigjennom føler seg sett og verdsatt for innsatsen som legges ned. Fullstendig oppsummering ligger som vedlegg til saken. Administrativ evaluering Oppsummeringen av den administrative evalueringen er tatt inn i saksvurderingene. Oppsummering som ble gjort etter 5 søknadsrunder ligger ved som vedlegg. Fordeling av støtte mellom idrett og kultur (5 første søknadsrunder) Statistikken viser at nær 60% av søknadene som har kommet inn gjelder kulturformål, mens ca 40% gleder idrettsformål. Antall innvilgede søknader til hvert av formålene, ligger også på omtrent 60% til kultur og 40% til idrett. Kultur har fått tildelt 34,9% av beløpet det er søkt om til kulturformål, mens idrett har fått tildelt 29, 7% av beløpet det er søkt om. Kultur fått 66%, mens idrett har fått 33,8 % av midlene som totalt er bevilget fra fondet. Statistikken avspeiler nok det samme som idretten melder i sitt evalueringsbrev fra TIF: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 35