Organisering av økoteamene

Organisering av økoteamene Arbeidsgrupperapport Politidirektoratet 2012

1 Innledning...3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Avgrensning, forståelse og gjennomføring av oppdraget... 4 2 Problem- og målbeskrivelse...5 2.1 Bakgrunnen og begrunnelsen for at man vurderer å gjennomføre tiltaket... 5 2.2 Beskrivelse av målene med å iverksette tiltak... 7 2.3 Nåværende situasjon og videre utvikling hvis tiltak ikke gjennomføres... 8 2.3.1 Dagens teamstruktur... 8 2.3.2 Bistand fra ØKOKRIM... 11 2.3.3 De største anmelderne ser fordeler med større økoteam... 11 2.3.4 Riksrevisjonens rapport... 12 2.4 Tendenser i den økonomiske kriminaliteten utfordringer fremover... 12 2.4.1 Hvordan er utviklingen i anmeldt økonomisk kriminalitet... 12 2.4.2 SSB-undersøkelse og mørketall... 13 2.4.3 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO)... 14 2.4.4 Kontrolletatene Toll, Skatt, NAV og Fisk... 14 2.4.5 Tilbakemelding fra økoteamene... 16 2.4.6 Trusselvurderingen fra ØKOKRIM... 16 2.4.7 Oppsummering fra arbeidsgruppen... 16 3 Spesifisering av tiltak...18 3.1 Beskrivelse av tiltakene og hvordan de er tenkt gjennomført... 18 3.2 Regionalisering (alternativ 1)... 18 3.2.1 Indre Østland økoteamene i Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland... 19 3.2.2 Finnmark økoteamene i Vestfinnmark og Østfinnmark... 19 3.2.3 Nordland økoteamene i Helgeland, Salten og Midtre-Hålogaland... 20 3.2.4 Buskerud økoteamene i Søndre Buskerud og Nordre Buskerud... 20 3.2.5 Trøndelag økoteamene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag... 20 3.2.6 Møre og Romsdal - økoteamene i Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal... 21 3.2.7 Rogaland - økoteamene i Rogaland og Haugaland og Sunnhordland... 21 3.2.8 Hordaland - økoteamene i Hordaland og Sogn og Fjordane... 21 3.2.9 Follo og Østfold... 22 3.2.10 Oslo, Romerike, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Agder og Troms... 22 3.2.11 Hva mener utvalgte økoteamledere om en regionalisering... 23 3.3 Styrking av eksisterende team og økt samarbeid (alternativ 2)... 25 3.3.1 Hva mener teamene om styrking... 25 3.3.2 Skjerming og samlokalisering... 26 3.3.3 Økt ansvar og bedre intern profilering... 26 3.3.4 Regionalt samarbeid... 27 3.4 Spesifisering av virkninger... 28 3.5 Regionalisering vs. samarbeidsmodell... 29 3.5.1 Hvilke grupper berøres, og i hvilket omfang blir de berørt... 29 3.5.2 Spesifisering av virkninger... 29 3.5.3 Nyttevirkninger... 29 3.5.4 Negative virkninger... 31 3.5.5 Konklusjon... 33 3.6 Tiltak som gjelder begge alternativene... 34 3.6.1 Økt bemanning på enkelte økoteam... 34 3.6.2 Styring og incitamenter ved distriktsovergripende saker... 34 3.6.3 Bedre samhandling mellom politiet og anmelder... 35 1

3.6.4 Bedre analyse- og etterretningssamarbeid med kontrolletatene... 35 3.6.5 Øke muligheten for at kompetente medarbeidere blir værende... 36 3.6.6 Skreddersydd utvikling av økoteamene... 37 3.6.7 Justering av ØKOKRIMs bistandskonsept... 37 4 Vedlegg...39 4.1 Vedlegg 1 - Mandat... 39 4.2 Vedlegg 2 Oversikt over økoteamene (bistandsrevisor er inkludert)... 40 4.3 Vedlegg 3 Om spesialisering av bestemte økoteam... 43 4.4 Vedlegg 4 Samarbeid med kontrolletatene Skatt og NAV... 45 4.5 Vedlegg 5 Samarbeid mellom økoteamene/politidistriktene og EFE... 46 4.6 Vedlegg 6 Bistandsrevisorordningen... 48 4.7 Vedlegg 7 Incitament for etterforsking av «pengesporet»... 51 2

1 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet ga i brev 20.2.2012 i oppdrag å gjennomføre tiltak 2, 3, 4 og 6 i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet og med frist for tilbakemelding i løpet av oktober 2012, som seinere ble forlenget til 1. desember 2012. Politidirektoratet opprettet i samråd med riksadvokaten i april 2012 en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Politiinspektør Kristen Ribe, ØKOKRIM Politiadvokat May Britt Berg, Nordmøre og Romsdal politidistrikt Politiinspektør Jarl M. Pedersen, Politidirektoratet. Videre ble det opprette en referansegruppe med følgende sammensetning: Politimester Kirsten Lindeberg, Agder politidistrikt Politimester Arne Jørgen Olafsen, Follo politidistrikt Politimester Torbjørn Aas, Vest-Finnmark politidistrikt ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea, ØKOKRIM. 1.1 Sammendrag Økoteamene er svært ulike med hensyn til antall medlemmer, saksportefølje utover økonomisk kriminalitet, utfordringer, modenhet, med videre. Situasjonen i teamene er ikke vesentlig endret de sist fire årene. Økoteamlederne har forskjellige målsettinger for teamets virksomhet, ulik erfaringsbakgrunn og tilnærming til lederrollen. Videre varierer både størrelsen på teamene, den interne organiseringen og teamets forankring i linjen. I denne rapporten fokuserer vi på det generelle, men vi har likevel ikke mistet synet for behovet for lokale tilpasninger. Vi har bygget rapporten omkring organisering av økoteamene. I kapitel 2 beskriver vi kravet til økoteamene, samt nåværende situasjon og utfordringer fremover. I kapitel 3 spesifiserer vi ulike tiltak og vurderer regionalisering opp mot styrking av eksisterende team. Vi vurderer at innenfor nåværende politidistriktsstruktur er en styrking av økoteamene totalt sett den løsningen som kan foretrekkes. Forslaget innebærer at vi står igjen med 16 team (Oslo inkludert), hvorav 9 er såkalte samarbeidsteam. Vi mener videre at teamene kan styrkes på ulike måter (øke ressursene, utvide saksporteføljen, gi et ansvar for inndragningsarbeidet, bedre samarbeidet med kontrolletatene, styrke kjernekompetansen i teamene, m.v.). 3

I vedleggene (kapitel 4) ligger det ved en matrise over bemanning, skjerming og samlokalisering, og en vurdering av behovet for spesialisering, en beskrivelse av samarbeidet mellom politiet og kontrolletatene, samt en beskrivelse av EFE og bistandsrevisorordningen. Vi foreslår en rekke tiltak, hvorav de fleste ikke medfører behov for økt ressurstilførsel. Arbeidsgruppen mener at dagens politidistriktsstruktur er sterkt hemmende for utviklingen av økoteamene, og at en reduksjon i antall politidistrikter kan være det mest effektive tiltaket for å styrke økoteamene. 1.2 Avgrensning, forståelse og gjennomføring av oppdraget Arbeidsgruppens tilnærming til utredningene har vært å se på og evaluere mulige tiltak, og så langt det lot seg gjøre å verdsette virkninger opp mot styrking av økoteamene, samt legge frem en samlet vurdering og plan for implementering. Implementeringen er utenfor mandatet. Dette innebærer at arbeidsgruppen har valgt bort å gå inn på en årsaksanalyse hvorfor det er blitt slik? Regjeringens handlingsplan definerer styrking av økoteamene som det viktigste tiltaket for økoteamene. Arbeidsgruppen har gjennomført to spørreundersøkelser hos alle ledere av økoteamene i politidistriktene. Videre har arbeidsgruppen gjennomført oppfølgingsintervjuer med noen av økoteamene. Svarene fra økoteamene er ikke direkte gjengitt i rapporten, men er lagt til grunn for gruppens arbeid. Arbeidsgruppen har hatt dialog med berørte politidistrikter/økoteam både i forkant, underveis og i etterkant av økoteamlederkonferansen i oktober 2012 og hvor sentrale problemstillinger ble diskutert i plenum. Arbeidsgruppen gjennomførte møter med kontrolletatene (Skatt, Toll, Fisk og NAV), samt med representanter fra konkursrådet. Disse ble valgt fordi de er representerer den store andelen av anmeldelsene til politiets økoteam. De fikk også tilsendt tema og spørsmål som utgangspunkt for møtene. Vi har også mottatt skriftlig materiale fra kontrolletatene. For enkelte deler av mandatet var det behov for å innhente informasjon fra andre kilder. Dette er omtalt under de enkelte kapitler. Medlemmer av arbeidsgruppen har også hatt uformelle samtaler med personer både utenfor og innad i politiet. Resultatene fra alle disse informasjonskildene er samlet og analysert. Etter arbeidsgruppens vurdering danner de et godt grunnlag for å konkludere i forhold til mandatet. 4

2 Problem- og målbeskrivelse 2.1 Bakgrunnen og begrunnelsen for at man vurderer å gjennomføre tiltaket Arbeidsgruppens arbeid er forankret i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011), Prop. 1 S (2011-2012), Tildelingsbrevet til Politidirektoratet, og Oppdragsbrev fra Justisdepartementet til Politidirektoratet av 20. februar 2012 om økoteamenes organisering og ressursbehov, og politidistriktenes oppstart av etterforsking av økonomisk kriminalitet Fra Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår følgende: Kompleksiteten i mange økonomiske straffesaker, og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble etablert egne økoteam ved alle politidistrikt. Økoteamene er tverrfaglige team ved det enkelte politidistrikt som er forutsatt å skulle kunne behandle økonomiske straffesaker av betydelig kompleksitet. Opprettelsen av økoteam har vært vellykket. De fleste politidistriktene er nå i stand til å håndtere også kompliserte økonomiske straffesaker i eget distrikt. Spesielt i de mindre politidistriktene vil imidlertid en stor økonomisk straffesak i perioder kunne legge beslag på hele teamets kapasitet. Fra 2007 har skatteetaten nå skatterevisorer knyttet til økoteamene i alle politidistrikt for å bistå politiet i skattesaker. Ordningen med skatterevisorer bidrar til en gjensidig kompetanseheving mellom etatene, og til større forståelse om skattesakene. Enkelte politidistrikt har valgt å ansette egne politirevisorer. I mange økonomiske straffesaker er flere straffebestemmelser overtrådt. En effektiv etterforsking forutsetter at den enkelte saken raskest mulig avgrenses på en strafferettslig hensiktsmessig måte. Til dette forutsettes ulike typer spesialkompetanse 8 som ikke alle politidistrikter har. I enkelte politidistrikter er økoteamet heller ikke lokalisert sammen, noe som kan gjøre prosessene mindre effektive. Det skal derfor utredes om organiseringen med egne økoteam ved alle politidistrikt er hensiktsmessig. Et alternativ til dagens organisering kan være å etablere regionale økoteam for flere politidistrikt (regionalisering), eller at de eksisterende teamene består, men at enkelte team utvides og gis et regionalt ansvar for de største og mest kompliserte økonomiske straffesakene (delvis regionalisering) som ikke behandles av ØKOKRIM. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. 5

Noen sakstyper forutsetter en særlig kompetanse som ikke nødvendigvis kan bygges opp i alle økoteam. Det skal vurderes om det kan være hensiktsmessig at enkelte økoteam tillegges ansvaret for bestemte typer saker innenfor flere politidistrikt (spesialisering). Disse vil etter omstendighetene også kunne fungere som kompetansesenter for flere politidistrikt. Eksempler kan være fiskerisaker, IT-kriminalitet, ID-tyverier, konkurssaker og skattesaker. Det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Fra Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår følgende: Kompleksiteten i mange økonomiske straffesaker, og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble etablert egne økoteam ved alle politidistrikt. Økoteamene er tverrfaglige team ved det enkelte politidistrikt som er forutsatt å skulle kunne behandle økonomiske straffesaker av betydelig kompleksitet. Opprettelsen av økoteam har vært vellykket. De fleste politidistriktene er nå i stand til å håndtere også kompliserte økonomiske straffesaker i eget distrikt. Spesielt i de mindre politidistriktene vil imidlertid en stor økonomisk straffesak i perioder kunne legge beslag på hele teamets kapasitet. Det skal derfor utredes om organiseringen med egne økoteam ved alle politidistrikt er hensiktsmessig. Et alternativ til dagens organisering kan være å etablere regionale økoteam for flere politidistrikt (regionalisering), eller at de eksisterende teamene består, men at enkelte team utvides og gis et regionalt ansvar for de største og mest kompliserte økonomiske straffesakene (delvis regionalisering) som ikke behandles av ØKOKRIM. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. Det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Departementet har gitt følgende føringer i oppdragsbrevet: Regjeringen prioriterer økonomisk kriminalitet høyt. Regjeringen ønsker robuste økoteam, hvor det må utvikles gode skjermede fagmiljøer med nødvendig kompetanse og kontinuitet. Samlokalisering er viktig for en god arbeidsmetodikk. Det forventes at organisering, kompetansebygging og samarbeid med andre etater settes i et langsiktig system. Hovedmålet med etableringen av økoteamene i 2005 var at politidistriktene selv skal håndtere økonomiske straffesaker med større omfang og betydelig kompleksitet. Utviklingen av strategier i bekjempelse av organisert kriminalitet understreker at inndragning av utbytte er et viktig virkemiddel for å oppnå allmennpreventiv effekt, og for å oppnå resultater i pakt med den alminnelige rettsoppfatningen, se Stortingsmelding nr. 7 (2010 2011) Kampen mot 6

organisert kriminalitet s 100 flg. Dette er bakgrunnen for Regjeringens ønske om satsing på etterforsking av pengesporet, jf. Prop 1 S 2010-2011 s 104. Kompetansen til å gjennomføre slik etterforsking vil i hovedsak ligge hos økoteamene. Tidlig integrering av økoteamene i etterforsking mot organisert kriminalitet blir dermed sentralt for å nå målene om økt inndragning i saker mot organisert kriminalitet. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i den bestående distriktsstruktur. Det er mange utfordringer innenfor bekjempelse av økonomisk kriminalitet, uten at det er tenkt at arbeidsgruppen skal løse alle disse. Arbeidsgruppen har fokusert på mandatet. 2.2 Beskrivelse av målene med å iverksette tiltak Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de politiske forventningene til økoteamene i nåværende og tidligere handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet og komme med forslag om forbedringer av teamene som arbeidsgruppen mener er i samsvar med disse kravene. Videre har vi beskrevet hvordan den anbefalte løsningen kan implementeres. Alle politidistriktene skulle innen utgangen av 2004 ha etablert tverrfaglige økoteam hvor juridisk, politifaglig og økonomisk ekspertise er representert. i Det er viktig å sikre at teamene reelt fungerer som team, at de får en forsvarlig størrelse, at de blir stabile, at riktig personell rekrutteres til teamene og at disse får den nødvendige opplæring og kompetanse, slik at de blir i stand til å behandle også de store og kompliserte økonomiske straffesakene. ii Dette innebærer at teamet har kapasitet (kompetanse og ressurser) til å håndtere slik saker uten at det får store konsekvenser for den daglige driften. Teamene skulle skjermes slik at ikke ressursene trekkes ut i kortere eller lengre perioder for å dekke behov som måtte oppstå på andre kriminalitetsområder. iii Skjermingen er utvidet til å omfatte andre oppgaver. iv Dette innebærer etter arbeidsgruppens vurdering at teamet skal være skjermet for andre planlagte oppgaver som for eksempel jour, vakttjeneste, transporter, etc. Her bør det nevnes at økoteamet ikke skal være skjermet for ekstraordinære hendelser, hvor politidistriktet ikke har andre tilgjengelige ressurser. I nåværende handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fremgår det at det må ligge som en klar forutsetning at medarbeiderne i økoteamene skal skjermes mot andre oppgaver, og at økoteamene i hvert distrikt skal samlokaliseres. Formålet må være å bidra til at økoteamene blir mer robuste, og å legge til rette for at økoteamene utvikler gode fagmiljøer med den nødvendige kompetanse og kontinuitet. v Robuste team innebærer at teamet er dimensjonert til å håndtere de saker som tilflyter distriktet. Team med kontinuitet innebærer at medarbeiderne ønsker å bli værende i teamet over en lengre periode og at økoteamene samlet sett ikke har høy turn-over sammenlignet med politiet forøvrig. Nødvendige kompetanse gjør teamet i stand til samlet sett å håndtere sakene i distriktet. Det er en vanlig oppfatning og ansett som beste praksis - at samlokalisering innebærer at teammedlemmene bør ha sin daglige kontorplass på samme sted. 7

Arbeidsgruppens vurdering er at et robust økoteam, bør minimum bestå av fire politietterforskere, to jurister og to politirevisorer, til sammen minimum 8 personer. I tillegg kommer ordningen med bistandsrevisor. De største politidistriktene bør ha flere medarbeidere. Imidlertid er det også enkelte politidistrikter som ikke har tilfang av saker eller andre oppgaver som forsvarer å etablere et team som tilfredsstiller disse kravene. For disse teamene har vi vurdert alternativene 1) regionalisering av økoteamene eller 2) utvidet samarbeid mellom økoteamene. Justisdepartementets krav om at kompetansen til å gjennomføre etterforsking av pengesporet i hovedsak vil ligge hos økoteamene, tolker arbeidsgruppen slik at økoteamene skal være politidistriktenes fremste ekspertise på slik etterforsking. Tidlig integrering av økoteamene i etterforsking mot organisert kriminalitet er sentralt for å nå målene om økt inndragning i disse sakene, tolker vi slik at økoteamene også må være involvert i planlegging og oppstart av slik etterforsking. Videre tolker arbeidsgruppen at økoteamene også bør være involvert i etterretning - og analysesamarbeidet innenfor arbeidet mot organisert kriminalitet. 2.3 Nåværende situasjon og videre utvikling hvis tiltak ikke gjennomføres 2.3.1 Dagens teamstruktur Hvert politidistrikt har etablert økoteam. Økoteamene er imidlertid svært ulike både med hensyn til antall medlemmer/årsverk, skjerming, samlokalisering og saksportefølje. Videre har teamene også variasjoner i organisasjonsmessig plassering, målsettinger for teamets virksomhet, modenhet, med videre. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse til økoteamlederne der vi blant annet spurte om hvor mange årsverk det bør være på økoteamet gitt dagens arbeidsmengde. Videre spurte vi om hvilke tiltak som kan gjøres for at økoteamet skal bli mer effektive med dagens ordning (med dagens politidistrikter og økoteam). Vi spurte også om økoteamet tilbyr sine tjenester til andre driftsenheter i politidistriktet (f.eks. inndragning). Videre spurte vi om det er andre saksfelt i distriktet som bør inngå i økoteamets portefølje og/eller om teamet kan styrkes på annen måte enn å utvide saksfeltet. Til slutt spurte vi om hva som er bakgrunnen for at medarbeidere slutter på teamet, og hva teamleder mener bør gjøres for å beholde kompetente medarbeidere. Antall årsverk Økoteamene har fra om lag ett årsverk (fordelt på tre personer) til 70 årsverk i Oslo. 16 av teamene har under 8 årsverk/medarbeidere. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. 8

Skjerming I 22 av politidistriktene er ikke juristene skjermet. Graden av skjerming varierer. På syv av disse økoteamene er juristene skjermet med unntak av vaktjour. Ellers er det variasjoner av hel eller delvis sak- og vaktjour, at juristen får ansvar for andre type saker og at to jurister deler stillingen som jurist på teamet uten at de ellers få avlastning for øvrig portefølje. Når det gjelder politietterforskerne er heller ikke disse skjermet i alle politidistriktene. Øvrige tjeneste består i stor grad av helgevakter eller at medlemmene er satt opp på fremstillingslister. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. Samlokalisering Flere av økoteamene er ikke samlokalisert. Graden av manglende samlokalisering er varierende. Størst er utfordringen der medlemmene sitter i ulike byer. Se vedlegg 2 for ytterligere informasjon. Ulik saksportefølje De enkelte teamenes saksporteføljer har en kjerne av økonomisk kriminalitet. Utover dette er de ulike både med hensyn til type saker og med hensyn til hvilke beløpsgrenser som er satt. Som eksempler kan nevnes at kun noen få av teamene tar samtlige saker fra NAV og/ eller miljøsaker. Videre er beløpsgrensene for hvilke underslag og bedragerisaker teamene ettforsker svært ulike. Økoteamene tilbyr sine tjenester til andre driftsenheter i politidistriktet Alle teamene tilbyr i ulik grad - sin kompetanse til andre enheter i distriktet. Den mest etterspurte tjenesten er revisorkompetansen i forbindelse med økonomiske analyser i narkotikasaker. Alle teamene tilbyr også sin øvrige tjeneste. Manglende ressurser i økoteamet fører imidlertid til at reell bistand ofte ikke kan gis, og er dermed den største hindringen for å yte bistand. Noen team sier at de har svært liten kapasitet til å yte bistand og at de i praksis ikke gir bistand. Turn-over Lønn oppgis som den største enkeltfaktoren for at medarbeidere slutter på økoteamet. Det er en krevende situasjon at en utdanner personell som har både kunnskap, talent og motivasjon for fagfeltet som etter relativt kort går over til annen og bedre betalt tjeneste i distriktet, eller til annen stilling utenfor etaten. Det er viktig å tilrettelegge for konkurransedyktige betingelser for å beholde kompetent arbeidskraft på økoteamet. De fleste økoteamlederne gir imidlertid 9

uttrykk for at bemanningen er relativt stabil. Noen få team synes imidlertid å slite med vedvarende høy turn-over, spesielt i juriststillingene. Ulike målsettinger De ulike teamene har stor ulikhet på resultatkrav og målsettinger for teamets virksomhet. Det svinger fra ingen via tar fra bunnen av bunken og krav om saksbehandlingstid og oppklaringsprosent til andre kvantitative målsettinger relatert til saksbehandlingen. Ingen av teamene har kvalitative mål. Kompetanseplaner Kun et fåtall av teamene oppgir å ha egne kompetanseplaner for de enkelte medlemmene på teamene eller for teamet som en helhet. Lederne for økoteamene opplyser at de har som mål at faste ansatte skal gjennomføre økostudiet på PHS. Videre er deltakelse på ØKOKRIMS fagseminar og revisorseminar fremhevet som viktige for å bygge og vedlikeholde kompetanse. Velfungerende team får flere saker Arbeidsgruppen peker på at velfungerende team som viser til gode resultater gjennom dommer og dermed sprer allmennprevensjon, stadig mottar et økende antall anmeldelser. Denne tilliten til politiets kompetanse fører til at flere velger å anmelde økonomiske straffesaker, noe som igjen krever mer ressurser for å følge opp. Eksempler på økoteam som erfarer dette er blant annet Vestfold, Agder og Rogaland. På den annen side er det også arbeidsgruppens inntrykk at det motsatte er tilfelle for team som ikke fungerer godt. Økoteamene er detaljert beskrevet i Evalueringsrapport Økoteam, kapitel 5, side 12-52. vi Om økoteamenes kapasitet heter det i Politidirektoratets brev 8.5.2009 til Justisdepartementet vedr evaluering av økoteamene (på side 8): Evalueringen har vist at de fleste økoteamene mangler ressurser til en forsvarlig behandling av alle sakene som blir anmeldt. Den har også vist at distriktene mangler ressurser til å arbeide proaktivt og til å avdekke egne saker. De som er tilfredsstillende kalibrert i dag, vil få problemer med å møte en forventet økning av anmeldelsene fra offentlige kontrollorganer. Disse har fått økte bevilgninger til innsats mot alvorlig kriminalitet. Politiet forventer således en økning av anmeldelsene, og særlig i forhold til de større og mer krevende sakene. Med en stadig økende satsing på økonomisk kriminalitet fra andre kontrolletaters side, noe som resulterer i flere anmeldelser, synes det klart at det er en kapasitetsmessig ubalanse mellom kontrollapparat og politi/påtalemyndighet. Ut fra tilbakemeldingene har de fleste økoteamene 10

problemer med å etterforske alle saker. Det er til dels store restanser og flere økoteam henlegger saker på grunn av kapasitet. Arbeidsgruppen mener at dette også en dekkende beskrivelse av dagens situasjon. 2.3.2 Bistand fra ØKOKRIM ØKOKRIMs bistandsteam opplever at tilfanget av økonomiske straffesaker i politidistriktene er stort. På grunn av de siste års utvikling i rettssystemet som følge av kravet om begrunnet ankenektelse og en generell økning i kompleksiteten i sakene, opplever ØKOKRIM at det gjennomgående tar lengre tid å etterforske og iretteføre sakskompleksene de tar inn. Denne utviklingen medfører at stadig flere større og kompliserte saker, som tidligere ble etterforsket av ØKOKRIM, nå må etterforskes av politidistriktene selv. Dette utfordrer både ressursene og kompetanse til økoteamene. ØKOKRIMs bistandsteam bistår de fleste av landets økoteam i forbindelse med etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker. Bistandsteamet består i dag i 8,5 årsverk, fordelt på en leder, to revisorer, fem politietterforskere samt en teamsekretær i 0,5-stilling. Bistanden drives i form av skreddersydd stedlig bistand som ytes i det politidistrikt der saken hører hjemme. Dette opplever økoteamene som den mest effektive bistandsformen. Økoteamene og kontrolletatene opplyser at denne bistanden i mange tilfeller har vært avgjørende for at økoteamene starter etterforsking og at etterforskingen er vellykket. Spesielt på de mindre teamene vil det være enkelte sakstyper som kun dukker opp en svært sjelden gang, og som teammedlemmene derfor ikke får noen mengdetrening i. De økoteamene som opp gjennom årene har fått bistand fra ØKOKRIMS bistandsteam er samstemte i at bistanden er et svært effektivt og nyttig. Bistandsteamet gav i 2011 bistand i til sammen 18 sakskomplekser fordelt på 12 politidistrikt/særorgan Hvert år må ØKOKRIM avslå en del henvendelser fra politidistrikt som ønsker bistand. I tillegg er det en del bistandsanmodninger som ikke fremsendes da politidistriktet gjennom uformell forhåndskontakt med bistandsteamet får tilbakemeldinger om at det ikke er kapasitet til bistand. I de fleste henvendelser om bistand, ønskes denne rimelig raskt, for å få oppstart på etterforskningen. ØKOKRIM opplyser at dette er det i dag vanskelig å oppfylle, og i praksis må oppdragene skyves fremover i tid. De andre teamene på ØKOKRIM hjelper også i enkelte saker politidistrikter med rådgivning og opplæring. Rogaland politidistrikt har, som eksempel, i de siste årene etterforsket en større innsidesak, hvor verdipapirteamet på ØKOKRIM bistod både under etterforskingen, utarbeidelse av tiltalebeslutningen og under hovedforhandlingen. 2.3.3 De største anmelderne ser fordeler med større økoteam Kontrolletatene er de største leverandører av straffesaker til økoteamene. De opplever et behov for større økoteam for blant annet å redusere sårbarheten, at teamet skal få nok mengdetrening til å håndtere saker innenfor spesiallovgivningen på en god faglig måte, samt 11

at teamene omfatter et større geografisk område. Dette vil også i større grad korrespondere med kontrolletatenes organisering. Både Skattedirektoratet (SKD) og NAV Kontroll (NAV) uttaler at de gjennomgående er mer fornøyde med de større teamene. SKD ønsker større team med 15-20 medlemmer, mens NAV mener at 6-7 personer er et minimum for å forhindre at deres saker blir lagt til side når økoteamene mottar store saker fra andre anmeldere. 2.3.4 Riksrevisjonens rapport I Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitetvii fremgår det at ett av tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet var opprettelsen av egne spesialenheter for økonomisk kriminalitet, økoteam, i alle landets politidistrikter. Undersøkelsen viser at effektiviteten ved økoteamene varierer over tid og mellom politidistriktene, og at dette gir seg utslag i de overordnede tallene for oppfølgingen av økonomisk kriminalitet i politidistriktene. De viktigste årsakene til manglende stabilitet er personalmessige utskiftninger ved enkelte økoteam, og at ressurser knyttet til økoteamene benyttes til etterforskning av annen kriminalitet i politidistriktet. I undersøkelsen stilles det spørsmål om økoteamene er tilstrekkelig robuste og avskjermet fra den øvrige etterforskningen i politidistriktene til at satsingen utgjør et reelt nasjonalt løft for politi- og påtalemyndighetens innsats mot økonomisk kriminalitet. 2.4 Tendenser i den økonomiske kriminaliteten utfordringer fremover Anmeldte forhold er en indikasjon på arbeidsmengden for økoteamene. En annen indikasjon er utvikling i forventet ressursbruk i de enkelte saker eller sakskomplekser som anmeldes. En tredje indikasjon er i hvilken grad fornærmede ønsker å anmelde straffbare forhold vedkommende er kjent med. For arbeidsgruppen har det derfor vært viktig å innhente informasjon fra ulike kilder for å belyse forventet omfang og kompleksitet i fremtidige anmeldte saker. 2.4.1 Hvordan er utviklingen i anmeldt økonomisk kriminalitet Antall anmeldt økonomisk kriminalitet har vist en liten økning, men ligger likevel relativt stabil mellom 7 000 og 8 000 anmeldelser i året. Anmeldt økonomisk kriminalitet viser en liten økning i perioden 2006 til 2011. Isolert sett vurderer arbeidsgruppen at dette er en indikasjon på at arbeidsmengden for økoteamene øker. Mange av økoteamene etterforsker og påtaler også miljøkriminalitet og annen kriminalitet, slik at kun å ta utgangspunkt i økonomisk kriminalitet har åpenbare svakheter. Basert på denne anmeldelsesstatistikken kan vi antyde en økning i antall anmeldte saker de neste årene. 12

Et stort antall av de anmeldte forholdene dreier seg om økonomisk kriminalitet som verken er omfattende, kompleks eller særlig ressurskrevende å etterforske eller påtale. Men en del sakskomplekser gjelder derimot svært samfunnsskadelig kriminell virksomhet, som både er utfordrende og ressurskrevende å håndtere. Det er mange av disse sakene som er økoteamenes ansvar. Antall anmeldte økonomiske straffesaker er vanskelig sammenlignbare med hverandre og ikke minst med straffesaker på andre kriminalitetsområder. En økonomisk straffesak er stort sett et større sakskompleks som består av svært mange enkeltsaker, der ett sakskompleks, ofte registreres som en sak - i utfordringer, kompleksitet og ressursbehov i de fleste tilfeller ikke kan sammenlignes med f. eks enkeltstående vinnings- og voldsaker. Det er derfor vanskelig å bruke statistikk over antall anmeldte forbrytelser som sammenligningsgrunnlag i denne sammenheng. Å telle anmeldte forhold blir for så vidt som å legge legemsfornærmelser og drap i samme kurv. viii Arbeidsgruppen vurderer at antall anmeldte saker vil øke fremover. 2.4.2 SSB-undersøkelse og mørketall SSBs undersøkelse «virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet» ble første gang gjennomført i 2004 for året 2003 og gjentatt i 2009 for året 2008. Formålet med undersøkelsen var blant annet å finne ut hvem og hvor mange som rammes av økonomisk kriminalitet, dessuten å kartlegge hvor mange tilfeller som blir anmeldt og hva som er bakgrunnen for at forhold ikke anmeldes. Undersøkelsene rettet seg mot både private og offentlige foretak og ble gjennomført våren 2004 og våren 2009. Det er derfor nå mulig å se på utviklingen. I 2008 rapporterte færre norske virksomheter enn i 2003 at de var utsatt for én eller flere former for økonomisk kriminalitet. De som ble rammet mot slutten av tiåret, var også ofre for færre lovbrudd enn hva tilfellet var kort etter årtusenskiftet. Denne nedgangen kan skyldes en reell reduksjon i den økonomiske kriminaliteten, eller at bedriftene lettere oppfattet slike handlinger som lovbrudd i 2003 enn fem år senere. Det har vært en reduksjon for de fleste lovbruddstypene. Andelen som sier de har anmeldt saken til politiet, er steget fra om lag 20 prosent i 2003 til om lag 30 prosent i 2008 av de sakene virksomhetene har vært utsatt for. Særlig mange skatteunndragelser er anmeldt, noe som skyldes at en offentlig virksomhet som har vært offer for flere slike saker, har kommet med i utvalget. SSB sier at det er viktig å være oppmerksom på at mørketallene fremdeles er store, hele sju av ti saker blir altså ikke kjent for politiet. Videre viser SSBs undersøkelse at få sier at de lar være å anmelde fordi de ikke tror politiet har ressurser eller kompetanse til å gjøre noe med saken(e). At man ikke anmelder saken til politiet, er oftest et utslag av at man er nytteorientert. Antakelsen om at en anmeldelse ikke vil gi noe resultat, at det er vanskelig å bevise, at man har gjort opp med gjerningspersonen oppgis videre som årsaker til at de ikke velger å anmelde mulige straffbare forhold. 13

Arbeidsgruppen vurderer at det er stort potensial for å øke antall anmeldelser til politiet, både ved å være tilgjengelig for anmeldelser og ved å øke nytteopplevelsen for virksomhetene. 2.4.3 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) Dette er femte gang Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) ix gjennomføres. Undersøkelsen viser at det er relativt stabilt mellom de ulike årene med hensyn til om ledere kjenner til forsøk på å bestikke eller smøre noen i deres virksomhet for å få en kontrakt, om ledere gjennom sitt arbeid har fått kjennskap til konkrete eksempler på korrupsjon i egen bransje og om virksomheten kjenner til prissamarbeid mellom aktørene i deres egen bransje. I undersøkelsen fremgår det videre at det ikke er signifikante forskjeller i svarene mellom fylkene. Undersøkelsen omfatter alle typer lovbrudd. Andelen virksomheter som utsette for lovbrudd som ikke anmeldes har holdt seg stabilt på 7-11 %) i alle undersøkelser. 80 % av respondentene sier seg enig i at lovbrudd ikke anmeldes fordi politiet som regel henlegger saken. Arbeidsgruppen vurderer at denne undersøkelsen ikke indikerer noen endring i økonomisk kriminalitet. Det mest interessante er at 80 % av respondentene sier seg enig i at lovbrudd ikke anmeldes fordi politiet som regel henlegger saken. 2.4.4 Kontrolletatene Toll, Skatt, NAV og Fisk I Politiets Omverdensanalyse x fremgår det at det over tid har utviklet seg et økende misforhold mellom kontrollressurser utenfor politiet og ressurser avsatt til etterforsknings- og påtalemessig oppfølgning i. Innenfor området for økonomisk kriminalitet har Skatteetaten etablert Skattekrim og NAV har etablert NAV Kontroll som skal oppdage og bekjempe trygdemisbruk. For arbeidsgruppen har det vært viktig å belyse forventet utvikling i antall anmeldte forhold fra kontrolletatene, samt kompleksiteten i disse anmeldte forholdene. Arbeidsgruppen har også innhentet synspunkter fra Konkursrådet om de samme temaene. Skattedirektoratet (SKD) opplyser at skatteetaten fikk ny anmeldelsesinstruks i september 2011 og nå anmelder de saker uavhengig av økoteamenes kapasitet. SKD forventer ikke nødvendigvis en økning i det totale antall anmeldte saker i årene fremover. SKD mener imidlertid at de sakene som anmeldes vil i stor grad både være mer kompliserte og kreve mer ressurser enn det som inntil få år siden var det normale. SKD viser til at deres metodikk medfører at de, ut fra en risikoanalyse, setter inn ressursene der hvor de utsatte bedriftene og bransjene befinner seg. Dette medfører at de nå fokuserer på store saker og store beløp. Det er dermed helt naturlig at det anmeldes færre saker i politidistrikt hvor slike risikobransjer/bedrifter ikke holder til og at dette medfører at enkelte mindre politidistrikter vil motta færre anmeldelser. 14

SKD opplyser at årsaken til at sakene som anmeldes fra etaten i fremtiden antas å være mer komplisert og ressurskrevende, er blant annet at flere forhold har knytninger mot utlandet, at personene bak i større grad er mer og bedre organisert (f.eks. fiktiv fakturering), at sakene er beløpsmessig større, videre ser etaten en klar utvikling i retning av mer trenering /anking fra motparten, slik at det offentlige nå har behov for en helt annen utholdenhet sammenlignet med tidligere. Når det gjelder straffbare forhold som for eksempel anmeldelser på manglende oppgaver og enklere skatte- og avgiftsunndragelsessaker (typisk hos mindre håndverksbedrifter) vil antall anmeldelser reduseres. NAV Kontroll (NAV) mener at de i fremtiden ikke vil anmelde færre saker, men de forventer at hver sak i noe grad blir større og mer kompleks. Videre forventer NAV å komme i gang med en ordning med bedre registerkontroller (samordning av flere offentlige registre), noe som trolig vil medføre både flere enkeltsaker og ikke minst sakskomplekser som vil omfatte hele eller deler av landet. NAV mener at de i fremtiden vil anmelde flere distriktsovergripende saker, saker hvor norsk arbeidsgivere bringer inn fiktive eksperter og saker hvor gjerningspersonen flytter innenfor landets grenser eller skifter navn. Videre vil man få flere saker hvor det er nødvendig å gå inn og se på arbeidsgivers virksomhet (regnskaper, korrespondanse) for å avdekke kriminaliteten. I slike tilfeller anses politiets hjemler og tilnærming meget nyttig. Kriminelle som mottar stønader fra NAV og som driver virksomhet som ikke er forenelig med å være stønadsmottaker, er også en type saker NAV i større grad vil anmelde i fremtiden. NAV er klar i sitt ønske om at samtlige av deres anmeldelse, med unntak av meldekortsakene, behandles av økoteamene. Spesielt gjelder dette de mest kompliserte sakene, som dyneløftersakene, saker hvor arbeidsgiver oppgir fiktive arbeidsforhold eller for høy inntekt og saker vedrørende uføretrygd. Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser at de hittil kun i få tilfeller har anmeld saker til politiet. Etaten følger primært forvaltningssporet. Blant annet har de unnlat å anmelde saker til Oslo pd, noe som er kritisert av Riksrevisjonen. Fra mai 2012 har de etablert en ny anmeldelsesinstruks, som er klarere en den tidligere veilederen. Etaten forventer at de etter den nye anmeldelsesinstruksen vil anmelde omtrent like mange saker som tidligere, men at det forventes en økning i antall anmeldelser i Oslo og Akershus sammenlignet med resten av landet. Finansdepartementet har nå besluttet at etaten skal følge det strafferettslige beviskravet også i enkelte av forvaltningssaken (30 % tillegg). Det antydes at dette kan medføre at noe flere saker anmeldes til politiet. Etaten ønsker generelt at politiet kommer tidligere inn i saker som vurderes anmeldt. Etaten nevner saker relatert hvor det er behov for utenlandsetterforsking og saker hvor årsaken kan være dårlig internkontroll i selskapene som fremtidige utfordringer. 15

Fiskeridirektoratet har et formalisert samarbeid med Skatt og Toll. De forventer at dette samarbeidet vil generere flere saker relatert til fiskeribransjen og at disse sakene mer har karakter av organisert kriminalitet enn isolert overtredelse av spesiallovgivningen. Fiskeridirektoratet antar at fremtidig volum av saker ventelig vil være i Møre og Romsdal og Nordland. Konkursrådet opplever at det de siste ti årene har vært en økning i bevisste/planlagte konkurser. Videre er det en trend å registrere selskaper til for eksempel Oslo for å unngå «radaren», før de slår selskapet konkurs. Videre opplever de at flere utenlandske borgere oppsøker honningkrukka Norge og etablere selskap, som deretter går konkurs. 2.4.5 Tilbakemelding fra økoteamene Økoteamene melder om at det i stadig flere saker er behov for utenlandsetterforsking. Etterforsking i utlandet utfordrer politidistriktene økonomisk, noe som medfører at politidistriktenes ledelse i altfor stor grad må sette foten ned og avslå anmodninger om midler til å dra til utlandet for å ta avhør, delta under ransakinger, følge pengestrømmen osv. Dette medfører at det over svært ofte ikke iverksettes etterforsking i slike saker, hvilket fører til at utbytte av straffbare handlinger ikke oppspores og/eller at hovedmannen går fri på grunn av manglende beviser. 2.4.6 Trusselvurderingen fra ØKOKRIM ØKOKRIMs trusselvurdering for 2011-2012 xi viser at utviklingen tyder på at aktører som begår grov økonomisk kriminalitet i større grad samarbeider med personer som begår annen grov kriminalitet. De erfarer at de kriminelle nettverkene er mer fleksible, og at kriminelle aktører som i utgangspunktet ikke drev med økonomisk kriminalitet, nå i noen grad etablerer seg gjennom næringsvirksomhet. Kjennetegn ved organisert økonomisk kriminalitet er utstrakt bruk av dekkselskaper og stråmenn. En trend som kommer til syne er utstrakt bruk av profesjonelle hjelpere, samtidig som informasjon fra utro tjenere synes å benyttes i større grad. ØKOKRIMs trusselvurdering for 2013-2014 er ikke ferdig. Imidlertid opplyser ØKOKRIM at kriminaliteten politiet og kontrollorganene har kjennskap til er relativt stabil over tid, og at den nye trusselvurderingen ikke vil avdekker store endringer fra det som er beskrevet i tidligere trusselvurderinger. 2.4.7 Oppsummering fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen vurderer at økoteamene ikke kan forvente en vesentlig økning i antall anmeldelser fra samarbeidende etater, men at kompleksiteten og arbeidsmengden i hver enkelt 16

sak vil øke. Videre antar arbeidsgruppen at sakene i større grad vil kreve spesialkompetanse innenfor de ulike fagfeltene på området. Strasak-tall for de siste tre-fire årene indikerer at antall økosaker vil øke noe fremover. Arbeidsgruppen vurderer at økoteamene vil oppleve en tilsvarende økning i antall saker, samtidig som at sakenes kompleksitet og omfang øker noe. Arbeidsgruppen opplever at det er sterke ønsker fra kontrolletatene om å yte bistand til politiet i enkeltsaker. Videre ønsker etatene å etablere et etterretnings- og analysesamarbeid med politiet. 17

3 Spesifisering av tiltak 3.1 Beskrivelse av tiltakene og hvordan de er tenkt gjennomført Underveis i prosessen har arbeidsgruppen vurdert ulike alternative tiltak. Arbeidsgruppen endte opp med to alternative tiltak 1) regionalisere de teamene som ikke tilfredsstiller kravene og 2) styrking av eksisterende team og utvidet samarbeid på tvers av politidistriktene. 3.2 Regionalisering (alternativ 1) Regionalisering innebærer at de minste økoteamene slås sammen i regionale økoteam. Disse teamene vil da få ansvar for flere politidistrikter. I det følgende gir vi en vurdering av behovet for regionalisering. Vår vurdering er primært basert på kravet om robusthet, men også de andre kravene til økoteamene er tatt med i vurderingen. Flere av teamene er betydelig mindre robuste enn det som er lagt til grunn i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Videre fremgår det at kravet til skjerming og samlokalisering ikke er tilfredsstilt, selv for mange av de større politidistriktene. Det er stor forskjell i organisering av de ulike teamene. Det går blant annet på hvilke saksområder teamene har ansvaret for, den tverrfaglige sammensetningen, trekkregler, linjemessig forankring og arbeidsmetodikk. I den grad det er relevant for spørsmålet om regionalisering har arbeidsgruppen valgt å beskrive slike forskjeller. I spørreundersøkelsen til økoteamlederne stilte vi spørsmål om hvordan økoteamet ser på en regionalisering av økoteamet, f. eks ved at teamet blir slått sammen med økoteamet(ene) i nabodistriktet(ene). Videre spurte vi om deres mening om positive og negative effekter med regionalisering. Det store flertallet av de som besvarte (cirka 80 %) mener at større økoteam vil medføre økt robusthet, større/bedre fagmiljø og bedre evne til å løse de store, mellomstore og komplekse sakene. I tillegg nevnes positive effekter som blant annet bedre fremdrift i massesaker og under etterforskningen av store saker. Når det gjelder negative effekter oppgir i overkant av halvparten (65 %) lang reiseavstand. Økt tidsbruk og økte kostnader i forbindelse med reiser og overnattinger nevnes av ca. 33 % av økoteamene. Videre oppgis frafall av kompetanse ved omorganisering, faren for høyere terskel for etterforskning av de sakene som oppstår i det distriktet hvor teamet ikke blir lokalisert, større avstand mellom teamet og «kundene» og fare for høyere terskel for etterforsking av saker generelt av flere av økoteamene. Det oppgis i tillegg andre negative effekter. Konklusjonen fra de ulike teamene spenner fra «meget positiv til sammenslåing med nabodistriktet» til trusler som «dersom vi blir slått sammen med nabodistriktet vil alle på teamet slutte». Flertallet av økoteamlederne er negativ til en regionalisering, etter å ha vektet 18

de positive konsekvensene mot de negative konsekvensene. Også flertallet av de store teamene, som erfaringsmessig har mindre risiko for selv å bli regionalisert bort, er i sine konklusjoner negative til en sammenslåing med nabodistrikter. Vi har foretatt en gjennomgang av samtlige økoteam, og har nedenunder listet opp de team som vi mener det som et minimum kan være aktuelt å regionalisere ved sammenslåing. 3.2.1 Indre Østland økoteamene i Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland Økoteamet i Hedmark består av en jurist, to etterforskere og en politirevisor. Teamet er samlokalisert, men ikke skjermet. Teamet er stedsplassert på Hamar. Økoteamet i Gudbrandsdal sysselsetter cirka 1,1 årsverk, fordelt på jurist og etterforsker. Disse er ikke skjermet eller samlokalisert. Teamet er stedsplassert på Lillehammer. Økoteamet i Vestoppland sysselsetter cirka 0,85 årsverk fordelt på en etterforsker og en jurist. I tillegg er teamet i ferd med å rekruttere en etterforsker. Teamet er stedplassert på Gjøvik. Teamene er lokalisert nær hverandre. Alle er i dag små økoteam, der Hedmark er det største og best fungerende. Vestoppland og Gudbrandsdal har i realiteten ikke økoteam, men kun enkelte personer som i noen grad er dedikert til å jobbe med - og ha ansvaret for håndteringen av - politidistriktets økosaker. En sammenslåing av økoteamene i disse tre distrikter vil tilfredsstille de kravene til et økoteam, og med base på Hamar vil ikke avstandene bli vesentlig. I de aller fleste tilfeller er heller ikke utrykningstid veldig avgjørende i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Etter arbeidsgruppens vurdering er disse tre teamene mest hensiktsmessig å regionalisere. Arbeidsgruppen foreslår at disse tre teamene vurderes slått sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med cirka 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). 3.2.2 Finnmark økoteamene i Vestfinnmark og Østfinnmark Økoteamet i Vestfinnmark sysselsetter cirka 4 årsverk, fordelt på en jurist, to etterforskere (hvorav en stilling er ubesatt) og en revisor. Juristen er ikke skjermet. Teamet er stedsplassert i Hammerfest. Økoteamet i Østfinnmark sysselsetter i underkant av fire årsverk, fordelt på en revisor (teamleder), to etterforskere og en jurist (0,75 årsverk). Teamet er ikke samlokalisert (juristen er lokalisert i underkant av 20 mil fra resten av teamet). Teamet er stedsplassert i Vadsø og i Kirkenes. Teamene kan vurderes slått sammen til et regionalt team bestående av cirka 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). Utfordringene, særlig i sammenheng med reiseavstand, er imidlertid store. 19

3.2.3 Nordland økoteamene i Helgeland, Salten og Midtre-Hålogaland Økoteamet i Helgeland sysselsetter i underkant av 4 årsverk, fordelt på en leder (jurist), en etterforsker og to revisorer hvor en har redusert stilling (p.t. 0,9 årsverk). Juristen er ikke skjermet, men går jour. Teamet er ikke samlokalisert, politietterforskeren er stasjonert i Mo i Rana, mens resten av teamet er stasjonert på Mosjøen (ca. 12 mil unna) Økoteamet i Salten sysselsetter 3,3 årsverk, fordelt på en teamleder (politi i 0,8 årsverk), en etterforsker (0,8 årsverk), en politirevisor og to jurister (totalt 0,6-0,7 årsverk). Hverken juristene eller etterforskerne er skjermet, men går henholdsvis jour og vakter. Teamet er stedsplassert i Bodø. Økoteamet i Midtre Hålogaland sysselsetter cirka 4 årsverk, fordelt på en jurist (leder), to etterforskere og en spesialetterforsker med revisorbakgrunn. Juristen er ikke skjermet. Teamet er stedsplassert i Harstad. Det bør vurderes om disse tre teamene kan slås sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 12 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). Utfordringen i forhold til reiseavstander er imidlertid store også her. 3.2.4 Buskerud økoteamene i Søndre Buskerud og Nordre Buskerud Økoteamet i Søndre Buskerud sysselsetter cirka 6 årsverk, fordelt på en teamleder, en jurist, tre etterforskere og en revisor. Hverken etterforskere eller juristen er skjermet. Teamet er stedsplassert i Drammen Økoteamet i Nordre Buskerud sysselsetter i underkant av tre årsverk fordelt på to etterforskere og to jurister (hver på 50 %). Juristen er ikke skjermet, og den ene etterforskeren går også vakter. Teamet er stedsplassert i Hønefoss. Begge er små team og det er også her relativ kort avstand mellom byene. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det vurderes om teamene slås sammen, og det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 9 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). 3.2.5 Trøndelag økoteamene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Økoteamet i Nord-Trøndelag sysselsetter cirka 2,5 årsverk, fordelt på en teamleder (jurist), i 50 % stilling, en etterforsker i 100 % og en politirevisor. Juristen er ikke skjermet, men arbeider cirka 20 % med miljøkriminalitet og 30 % med øvrige saker/jour. Teamet er stedsplassert i Stjørdal. Økoteamet i Sør-Trøndelag sysselsetter cirka 13 årsverk, fordelt på tre jurister (hvorav en er seksjonsleder), en teamleder (politi), en fagleder, syv etterforskere (hver med 0,7 årsverk til teamets arbeid) og en politirevisor. Etterforskerne og to av juristene er ikke skjermet. Etterforskerne går turnus og arbeider hver 3. helg på kriminalvakta, noe som utvides under sommerferieavviklingen. I tillegg bistår teamet med fremstillinger. De to nevnte juristene deltar på jour. Teamet er ikke samlokalisert, da seksjonsleder påtale har kontor i en annen fløy. Teamet er stedsplassert i Trondheim, og er organisert under Trondheim politistasjon. 20

Denne organiseringen er etter arbeidsgruppens oppfatning krevende, og uavhengig av sammenslåing med Nord-Trøndelag bør omorganisering vurderes. Teamene bør slås sammen, og med dagens ressursbruk vil det kunne etableres et regionalt team med underkant av 16 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). 3.2.6 Møre og Romsdal - økoteamene i Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Økoteamet i Sunnmøre sysselsetter i underkant av 4 årsverk, fordelt på en teamleder (under 0,5 årsverkjurist), en jurist (under 0,5 årsverk), to etterforskere og en politirevisor. Juristene er ikke skjermet, men har i tillegg full ordinær saksportefølje. Teamet er ikke samlokalisert da juristen og resten av teamet er lokalisert i hver sine etasjer. Teamet er stedsplassert i Ålesund. Økoteamet i Nordmøre og Romsdal sysselsetter cirka 4 årsverk fordelt på teamleder (politi), en jurist, en etterforsker og en politirevisor. Juristen er ikke skjermet, men har påtaleansvar også i andre saker. Teamet er stedsplassert i Molde. Det bør vurderes om teamene kan slås sammen, og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 8 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). 3.2.7 Rogaland - økoteamene i Rogaland og Haugaland og Sunnhordland Økoteamet i Rogaland sysselsetter cirka 14 årsverk, fordelt på en teamleder (politi), åtte etterforskere, tre politirevisorer, og to jurister. Etterforskerne er ikke fullt skjermet, idet de har tjeneste på kriminalvakta under sommerferieavviklingen. Juristene er ikke fullt skjermet, men går vaktjour. Teamet er stedsplassert i Stavanger. Økoteamet i Haugaland og Sunnhordaland sysselsetter cirka 3,5 årsverk fordelt på teamleder (jurist), to etterforskere og en lensmannsbetjent som i spesielle tilfeller skal inngå i teamet. Teamet er ikke samlokalisert, i det leder er plassert på politihuset i Haugesund, mens de to etterforskerne er plassert på Tysvær lensmannskontor. Teamet har verken politirevisor eller bistandsrevisor. Det bør vurderes om teamene kan slås sammen og at det med dagens ressursbruk etableres et regionalt team med i underkant av 18 årsverk (bistandsrevisorer er ikke inkludert). 3.2.8 Hordaland - økoteamene i Hordaland og Sogn og Fjordane Hordaland opplyser i spørreundersøkelsen at etterforskingen og påtale er organisert i to separate enheter med hver sin ledelse. «Økoteamet» i Hordaland sysselsetter cirka 18 årsverk, fordelt på «økonomiavsnittet» ved Bergen sentrum politistasjon med 9 etterforskere, fire politirevisorer og en kontormedarbeider, samt politidistriktets «påtaleenhet» hvor seks jurister arbeider med økosaksfeltet. Politidistriktet vurderer for tiden hvordan øko- og miljøsakene skal behandles i fremtiden. Teamet har ikke ansvaret for økosakene for hele politidistriktet, og organiseringen bør uansett vurderes. 21