STUDIEPLAN. Årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng)

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Årsstudium i kirkemusikk I (60 studiepoeng) 20. september 2004, revidert 31. mars 2006

INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Forkunnskaper... 3 1.2 for studiet... 3 1.3 Struktur og organisering... 3 1.4 Arbeidsformer... 4 1.5 Kvalitet i utdanningen... 4 1.6 Vurdering og eksamen... 5 2 Fag og emnebeskrivelser... 7 2.1 Orgel/liturgisk spill... 7 2.2 Liturgikk og hymnologi... 9 2.3 Gehørtrening... 11 2.4 Satslære... 12 2.5 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap... 13 2.6 Bruksklaver... 14 Vedlegg: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering... 15 Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 2

1 Innledning Årsstudiet i kirkemusikk har et omfang på 60 studiepoeng og er et kirkemusikalsk grunnstudium. Primært er studiet beregnet på studenter som ønsker å bygge opp en bachelorgrad der kirkemusikk kombineres med andre universitetsfag som for eksempel kristendom, diakoni ol. Det vil være mulig å innpasse deler av studiet i det fire-årige kandidatstudiet i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole. Studiet er et fulltidsstudium over ett år og gir 60 studiepoeng. Studiet kan gis som deltidsstudium over to år. 1.1 Forkunnskaper Alle søkere må gjennom opptaksprøver for å dokumentere relevante ferdigheter. Opptaksprøvene inneholder følgende delprøver: Et selvvalgt program på ca. 15 minutter på orgel, med et verk med vanskelighetsgrad som Bachs "Åtte små preludier og fuger". Alternativt kan det gjennomføres et selvvalgt program på ca. 15 minutter på piano, med et verk med vanskelighetsgrad som en hurtig sats fra en wienerklassisk sonate eller sonatine. En innstudert koral med pedal, alternativt en innstudert koral på piano. En koral prima vista En innstuderingsoppgave Prøve i gehør og teori 1.2 for studiet Gjennom studiet kirkemusikk skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne i stand til å løse de minimumskrav til orgelspill som Den Norske Kirkes liturgiske bøker forutsetter. 1.3 Struktur og organisering Studiet organiseres hovedsakelig i helårs- og semesteremner. I noen emner vil det imidlertid være aktuelt med tema- og prosjektorganisering. Det skal utarbeides en arbeidsplan for undervisningen i hvert enkelt emne dersom det ikke finnes andre bestemmelser i studieplanen. For å beskrive omfanget på emneområdene brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Det endelige ansvar for å gjennomføre studiet ligger hos studentene selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne bestemmelser og regler for studiet og selv ta konsekvensene dersom disse ikke følges opp. Lærerne er ansvarlig for undervisning, veiledning og vurdering av studenten. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 3

Oversikter over emner, delemner og studiepoeng: EMNE STUDIEPOENG SIDE Hovedinstrument 30 sp 7 A. Orgel/liturgisk spill * B. Kirkemusikkforum * Liturgikk og hymnologi 10 sp 9 Gehørtrening 5 sp 11 Satslære 5 sp 12 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap 5 sp 13 Bruksklaver 5 sp 14 SUM 60 sp * uten egne studiepoeng 1.4 Arbeidsformer Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier. Studiet krever at studentene er aktive og deltakende i læringsprosessen, og evne til samarbeid og konfliktløsning står sentralt. Mange emner krever en aktiv deltakelse i undervisningen, og at en er med på å dele og drøfte egne opplevelser og erfaringer. Ut i fra studiets målsetting forutsettes det at studenten er villig til å gå inn i en prosess der han/hun både arbeider med sin evne til refleksjon, sine musikalske ferdigheter og sin personlige utvikling, deriblant sin utvikling som musikk- og helsearbeider og samarbeidende menneske. Arbeid med kommunikative og mellommenneskelige ferdigheter skal gjennomsyre hele studiet. I beskrivelsen av hvert emne er arbeidskrav, vurderingsform og vurderingsuttrykk beskrevet. Når det gjelder andre bestemmelser om vurdering og eksamen, vises til forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole. Studenten må for øvrig følge de bestemmelser om permisjon og fravær fra undervisningen som til enhver tid gjelder. 1.5 Kvalitet i utdanningen Norges musikkhøgskole skal ha høy kvalitet på utdanningstilbudene og et godt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at studietilbudet gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for framtidig yrkesliv at studenten utvikler evne til kreativitet, fagkritikk, selvstendig tenkning og etisk bevissthet at studenten møter problemstillinger som integrerer teori og praksis, og at det er tilrettelagt for studentaktive arbeidsformer at studenten nedlegger den forventede arbeidsinnsats i studiet at lærerne har god evne til formidling og veiledning og er opptatt av å utvikle seg faglig og pedagogisk, både individuelt og i samarbeid, og at høgskolen har tilrettelagt virksomheten på en måte som stimulerer til videreutvikling Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 4

at det er god faglig og sosial kontakt og respektfylt dialog mellom studentene, mellom ansatte og studenter og ansatte imellom at studenter og ansatte har et godt fysisk arbeidsmiljø med tilgang på hensiktsmessige hjelpemidler at de administrative rutinene er gode og sikrer studentens rettssikkerhet at lærere og administrasjon gir tilstrekkelig og korrekt informasjon om faglige krav og praktiske forhold slik at studenten opplever forutsigbarhet i studiet Både studenter, ansatte og institusjon har ansvar for utdanningskvaliteten. Institusjonen skal tydeliggjøre sine plikter samt de forventningene den har til studenter og ansatte. Det endelige ansvaret for å gjennomføre studiet ligger hos studenten selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne de bestemmelser og regler som gjelder for studiet og selv ta konsekvensene dersom disse ikke følges opp. Lærerne er på sin side ansvarlige for å tilrettelegge for læring. Lærerne har ansvar for undervisning og veiledning av studenten, og for å utvikle seg så vel faglig som pedagogisk. Det legges derfor vekt på at lærerne kontinuerlig følger opp spørsmål knyttet til utvikling av gode lærings- og studiestrategier i det enkelte emne, slik at studentens bevissthet om betydningen av tidsforbruk, motivasjon og konsentrasjon, og utnytting av adekvate studiemåter og læringsstrategier økes. Både studenter, lærere og andre ansatte har et ansvar for å spille på lag med de andre ved institusjonen og forsøke å se helheten i virksomheten, uavhengig av den enkeltes ulike funksjoner og plasseringer i systemet. 1.6 Vurdering og eksamen Musikkhøgskolen har ansvar for å vurdere studenten i forhold til målet for studiet og for det enkelte emne. Vurderingen av studenten skal danne grunnlag for veiledning av studenten informasjon til samfunnet i form av vitnemål om fullført eksamen. Veiledning av studenten skjer i forbindelse med planlegging av studiet og eventuelle valg av studiealternativer. Veiledningen skal også skje i forbindelse med vurdering av den enkeltes studiearbeid og studieframgang. Veiledning av studenter gis uformelt i samtale eller formelt i form av bestemte vurderingsuttrykk. Formell vurdering og viktige meldinger fra lærer/høgskole til studenten skal uttrykkes skriftlig. Informasjon til samfunnet skjer på grunnlag av sluttvurdering i de enkelte fagområder/fag i studiet. Denne form for informasjon uttrykkes gjennom de vurderingsuttrykk Musikkhøgskolen har fastsatt. Disse vurderingsuttrykkene er graderte karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter og E er laveste ståkarakter. F er stryk bestått eller ikke bestått godkjent eller ikke godkjent benyttes som uttrykk ved vurdering av om obligatorisk undervisning, innføringskurs og lignende er gjennomført, der det ikke skal gjøres en vurdering av studentens faglige nivå Beskrivelse av de graderte karakterene: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 5

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Nærmere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i forskrift om eksamen ved Norges musikkhøgskole. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er som hovedregel ikke obligatorisk. I noen emner er undervisningen likevel gjort obligatorisk. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studentene erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan prøves ved prøve eller eksamen. Der undervisningen er obligatorisk, vil den ansvarlige lærer måtte vurdere om en student som har fravær fra deler av undervisningen skal få emnet godkjent. Fravær fra 20% eller mer av undervisningen skal normalt føre til at emnet ikke blir godkjent. Studenter er automatisk påmeldt undervisningen i alle fag og emner. Studenter som har et fravær på mer enn 20% i emner der undervisningen ikke er obligatorisk, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær bl.a. mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studieframgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlag så lenge han/hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For å kunne gå opp til eksamen i et emne vil det i en del emner være forutsatt at bestemte arbeidskrav er oppfylt. Slike arbeidskrav vil for eksempel kunne være deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner og/eller obligatoriske oppgaver. Arbeidskrav er gjort obligatoriske for å ivareta særlige kompetanseområder i utdanningen; kompetanse som normalt ikke kan prøves ved en ordinær eksamen. Arbeidskrav er beskrevet under det enkelte emnet eller den enkelte studieenhet. Noen arbeidskrav vil bli presisert for studenten gjennom semester- og /eller årsplaner, som fremlegges ved begynnelsen av hvert studieår evt. hvert semester. Slike planer skal være skriftlige. For å bestå studiet må kandidaten ha fått godkjent alle arbeids- og eksamenskrav. Ny vurdering og vurdering av privatister Dersom ikke annet er uttrykt, gjelder samme krav som for ordinær vurdering i det enkelte emnet. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 6

2 Fag og emnebeskrivelser 2.1 Orgel/liturgisk spill Emnet utgjør 30 studiepoeng fordelt over 1. og 2. semester. Orgel/liturgisk spill utgjør halvparten av det ettårige kirkemusikkstudiet. Studiet er lagt opp slik at studenten kan skaffe seg en solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. To viktige forutsetninger for å kunne uttrykke seg gjennom musikk er teknisk beherskelse av instrumentet og innsikt i interpretasjon av ulike former for musikk. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står derfor sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Gjennom arbeid med emnet skal studenten kvalifisere seg til å kunne gjennomføre gudstjenester, musikkaftener og liturgiske handlinger på en profesjonell måte. A. Orgel/liturgisk spill B. Kirkemusikkforum A. ORGEL/LITURGISK SPILL Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle sin teknikk på instrumentet tilegne seg kunnskap om instrumentets klanglige muligheter utvikle hensiktsmessige lærings- og øvingsstrategier tilegne seg innsikt i et allsidig repertoar som egner seg til fremføring ved forskjellige typer gudstjenester og kirkelige handlinger utvikle evne til samspill og akkompagnement utvikle de praktiske ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for gudstjenestespillet, forståelse for menighetssangens egenart og hvordan den kan fremmes gjennom et syngende og engasjert orgelspill Hovedvekten legges på utvikling av teknikk, oppøving av innstuderingsmetoder og innstudering av repertoar til bruk til ulike musikalske oppgaver i Den Norske Kirke. Foruten innstudering av gudstjenestelig orgellitteratur er det aktuelt å arbeide med koralspillets teknikk og rytme transponering av koraler og liturgiske ledd enkel modulasjon og improvisasjon av enkle forspilll forberedelse og spill av kirkeårets gudstjenestetyper akkompagnement til liturgisk sang og gudstjenestelig kor- og instrumentalmusikk orgelmusikk ved kirkelige handlinger bruk av forspillsamlinger, orgelkoraler registreringspraksis Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 7

Studiet og repertoaret bør omfatte et bredt utvalg av litteratur som egner seg for de forskjellige kirkelige handlinger. Samlet repertoar bør ligge på 30-40 orgelstykker eller et visst antall verker med en samlet spilletid på 120 minutter. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gis normalt som individuell, ukentlig undervisning. Faglærer kan etter avtale med studenten organisere undervisningen på andre måter. Det forventes at studenten arbeider selvstendig med øving, ulike former for litteraturstudier, lytting til konserter og opptak, samt deltar i de konserter som studiet legger opp til. Det utarbeides års- eller halvårsplaner for undervisningen. Arbeidskrav Studenten skal legge fram en hovedinstrumentrapport som inneholder en oversikt over gjennomgått repertoar/litteratur og redegjørelse for vektlegging i studiet, samt program for eksamen. Rapporten skal være signert av hovedinstrumentlærer og leveres høgskolen innen 15. mars/15. oktober i eksamenssemesteret. B. KIRKEMUSIKKFORUM Gjennom arbeidet med kirkemusikkforum skal studenten utvikle og bevisstgjøre sin selvstendige vurdering av eget og andres spill få kjennskap til variert litteratur egnet for kirkemusikalsk virksomhet få trening i å beherske ulike formidlingssituasjoner utvikle sin evne til å se sammenheng og helhet i kirkemusikkstudiet få øvelse i å uttrykke seg verbalt om musikk generelt og studiets emner spesielt utvikle gode øvingsstrategier I kirkemusikkforum studeres dels de orgelverker som studentene arbeider med i den individuelle undervisningen og dels litteratur som knytter seg til spesielle temaer, f.eks. innenfor emnet liturgisk orgelspill (liturgisk akkompagnement, musikk under ofring, kirkeår og postludier, musikk til de kirkelige handlinger) og andre emner i studiet. Organisering og arbeidsformer Undervisningen i forum foregår enten sammen med studentene på kandidatstudiet i kirkemusikk eller på egne samlinger i forbindelse med liturgisk spill. Kirkemusikkforum er et møtested for alle kirkemusikkstudenter hvor studentene spiller for hverandre og drøfter interpretatoriske problemstillinger knyttet til formidling for ulike grupper. I tillegg drøftes spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker. Kirkemusikkforum benyttes dessuten til ulike emneseminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter innenfor hele kirkemusikkstudiet. Undervisningen gis av flere lærere. Arbeidskrav Studentene skal spille på kirkemusikkforum minst en gang før eksamen. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 8

Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av to eksamener som avholdes mot slutten av studiet. a) Eksamen i orgelspill. Denne har et omfang på 30 minutter med selvvalgt program. Student og hovedinstrumentlærer setter i fellesskap opp program for eksamen i orgelspill. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. b) Eksamen i liturgisk orgelspill: Gjennomføring av en hel gudstjeneste. Salmeseddel utleveres en måned før eksamen. Koralspillet skal varieres bl.a. med fremhevet melodi og ledsagesatser. De to eksamensdelene teller likt i karakterfastsettelsen. Vurderingsuttrykk er gradert karakter. Ny vurdering Ved ikke bestått karakter gjennomføres ny eksamen i den aktuelle delen. 2.2 Liturgikk og hymnologi Emnet har et omfang på 10 studiepoeng fordelt på to semestre. Emnet består av to deler: A Liturgikk og hymnologi (tilsvarer modul 1 av emnet liturgikk og hymnologi i kandidatstudiet i kirkemusikk) B Gudstjenestekunnskap Gjennom arbeidet med emnet skal studenten få erfaring i praktisk gudstjenestearbeid, og utvikle kunnskap om Den norske kirkes liturgier og liturgiske musikk norsk og nordisk salmesang hovedlinjer i liturgiens og hymnologiens historiske utvikling A LITURGIKK OG HYMNOLOGI Emnet omfatter følgende temaer: 1 Den norske kirkes bøker 2 Liturgisk musikk/hymnologi: innføring i Gudstjenesteboken, Norsk Salmebok, Salmer 1997, Norsk Kantoribok og Norsk Koralbok Muntlig pensum i liturgisk sang: 100 melodier 3 Kirkemøtevedtak om liturgi (forsøksordninger) 4 Liturgiens historie I: norsk liturgihistorie 1950 2000 5 Salmesang i 20. århundre med hovedvekt på norske forhold: Landstads reviderte salmebok, Nynorsk Salmebok, Steenberg, Salmer for Ungdom, Salmer 1973, m.m. 6 Liturgiens betydning i økumenisk sammenheng med særlig henblikk på forhold innen liturgi og sang etter 1900 7 Kirkekunnskap: Den norske kirkes rådsstruktur m.m. 8 Vigslingsordninger for kirkelig ansatte I Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 9

9 Yrkeskunnskap: alle tjenester i Den norske kirke 10 Kirkeåret 11 Praktiske gudstjenesteøvelser: stemmebruk, m.m. 12 Gregorianikk I: tonearter, resitasjonsformler, kvadratnotasjon 13 Salmens byggeklosser : elementær verselære, salmebøkenes melodityper m.m. B. GUDSTJENESTEKUNNSKAP Emnet integreres med liturgisk spill og omfatter menighetssalmer i gudstjenesten bruk av bibelsk salme gudstjenesteøvelser formidling av liturgisk sang teamarbeid i menigheten Organisering og arbeidsformer Liturgikk og hymnologi undervises over ett semester. Det gis i hovedsak klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid, samt praktiske øvinger i formidling. Undervisningen i liturgikk/hymnologi og liturgisk spill (se hovedinstrument) vil være nært knyttet til hverandre. Undervisningen i gudstjenestekunnskap blir organisert som prosjekter. Arbeidskrav Studenten skal levere en hjemmeoppgave knyttet til innholdet i Modul 1. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering i emnet fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av en eksamen bestående av to deler: a) 4 timers skriftlig eksamen b) en muntlig eksamen Vurderingsuttrykk er gradert karakter. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjøres ny vurdering etter samme regler som ved ordinær vurdering. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 10

2.3 Gehørtrening Emnet utgjør 5 studiepoeng fordelt på to semestre. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten styrke evnen til å oppfatte og huske et hørt musikalsk forløp og uttrykke dette med noteskrift, et analysesystem eller gjennom synging/etterspilling styrke evnen til å lese og strukturere et notert musikalsk forløp og uttrykke dette gjennom å synge eller spille det I løpet av 2 semester vil det bli arbeidet med muntlige og skriftlige øvelser med følgende emner: notelesingsteknikk prima vista auditiv analyse memorering diktat/transkripsjon Organisering og arbeidsformer Arbeidet med emnet foregår i grupper. Det veksles mellom veiledning, demonstrasjoner og arbeid med egenferdighet. Arbeidskrav I løpet av kurset vil studentene få en rekke øvingsoppgaver. Et definert antall oppgaver må være innlevert og godkjent før muntlig eksamen. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering i emnet fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av en eksamen bestående av en individuell praktisk-muntlig prøve. Vurderingsuttrykket er bestått/ ikke bestått. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 11

2.4 Satslære Emnet utgjør 5 studiepoeng fordelt på to semestre. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten utvikle sin innsikt i musikalsk struktur utvikle sin evne til selvstendig kreativt arbeid utvikle sin evne til å analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper tilegne seg praktiske ferdigheter i å arrangere, skape, innstudere og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker Aktuelle melodityper fokuseres, herunder også praktiske øvelser i ulike notasjonsmåter (kvadratnotasjon, resitasjon m.m.). Undervisningen inneholder analyse av og egenferdighet i å skrive forskjellige gudstjenestelige melodi- og satstyper. Eksempler på innhold er koral og kirkevise - melodi og satstyper ulike former for bibelsk salme og liturgiske ledd orgelintonasjoner satstyper for akkompagnement til liturgisk sang Organisering og arbeidsformer Arbeidet med emnet foregår i hovedsak i gruppe. Det veksles mellom forelesninger, veiledning, demonstrasjoner av aktuelle satstyper, satsskriving/egenferdighet. Arbeidskrav Arbeidskravene i emnet vil bli opplyst i semesterplanen som skal foreligge ved starten av hvert semester. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Alle arbeidskrav i emnet må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. Avsluttende vurdering i emnet fastsettes av minst to interne sensorer på bakgrunn av en eksamen bestående av to deler: a) en skriftlig prøve på 3 timer b) en individuell praktisk-muntlig prøve Det gis en samlet vurdering av a) og b). Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 12

2.5 Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap Emnet har 5 studiepoeng fordelt på to semestre. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om kirkemusikkens og orgelets historie, samt ferdigheter som er nødvendige for å kunne ivareta det daglige vedlikehold av et orgel på en forsvarlig måte. Undervisningen deles i en historisk og en praktisk/teoretisk del. Den historiske delen består av den gjennomgang av kirkemusikkens- og orgelets historie. I den praktiske/teoretiske delen skal studentene få øvelse i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil. Det vil også bli gitt en kort innføring i registreringspraksis og oppførelsespraksis knyttet til historiske orgler, arkitektur- og stilhistorie, samt temperering. Organisering og arbeidsformer Emnet undervises i grupper. Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger og praktiske øvinger. Arbeidskrav Arbeidskravene i emnet vil bli opplyst i semesterplanen som skal foreligge ved starten av hvert semester. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. Avsluttende vurdering fastsettes av to interne sensorer på grunnlag av en eksamen med to deler: a) 4 timers skriftlig eksamen b) muntlig/praktisk eksamen Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. Ny vurdering Ny vurdering følger samme regler som for ordinær eksamen. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 13

2.6 Bruksklaver Emnet har et omfang på 5 studiepoeng. Gjennom arbeid med emnet skal studenten videreutvikle sine musikalske og spilletekniske ferdigheter, slik at han/hun styrker evnen til å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. et for emnet er at studentene skal videreutvikle de basisferdigheter som skal til for å kunne bruke klaveret som støtteinstrument Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement enkelt partiturspill besifringsspill klaverteknikk Organisering og arbeidsformer Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter på 2-4 studenter. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum/repertoarliste på minst 25-30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Minste krav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og standardlåter etter besifring. Klaverstykker fra 20. århundre skal være representert på pensumlisten. Minstekrav til nivå bør tilsvare: J. S. Bach: Små preludier, E. Grieg: Vals fra Lyriske stykker op.12 og enkle standardlåter med besifring. Pensum/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering Studentens arbeid med emnet vurderes i forhold til emnets mål og innhold. For at studenten skal få avsluttende vurdering må alle arbeidskrav i emnet være oppfylt. Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer, der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista spill. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjennomføres ny prøve etter samme retningslinjer som for ordinær eksamen. Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 14

Vedlegg: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Årsstudium i kirkemusikk I Emne Hovedinstrument (30) Orgel/liturgisk spill Kirkemusikkforum Liturgikk og hymnologi (10) Liturgikk og hymnologi Gudstjenestekunnskap Gehørtrening (5) Satslære (5) Kirkemusikkhistorie og orgelkunnskap (5) Bruksklaver (5) Organisering og undervisningsmenge 60 minutter pr uke i 29 uker 52 timer: 2 t/u i 26 uker 26 timer: 2 t/u i 13 uker (over ett semester) 26 timer: organiseres som prosjektundervisning 26 timer: 1 t/u i 26 uker 26 timer: 1 t/u i 26 uker 52 timer: 2 t/u i 26 uker 26 timer: 1 t/u i 26 uker i gruppe, evt. lavere ressurs individuelt Studieplan for årsstudium i kirkemusikk I 20.09.04, revidert 31.03.06 15