Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Like dokumenter
Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram. Kristin Ness Avdelingssjef, avd.

Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Innspill fra Norecopa

Besl. O. nr. 77. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 77. Jf. Innst. O. nr. 56 ( ) og Ot.prp. nr. 15 ( )

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hjort og dyrevelferd regelverk Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet angående lovutkast: lov om dyrevelferd

MRS-prosesser for endring praktiske erfaringer Mattias Gripsrud og Tyri Stugu NFD

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

INNHOLD. LOV nr 97: Lov om dyrevelferd

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Lov om dyrevelferd. Kapitteloversikt: Kapittel I. Generelle bestemmelser

Tilsyn og kontroll med bruk av legemidler mot lakselus. Friede Andersen, Seksjonssjef, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd

FORSØKSDYRUTVALGET. Oversender med dette Forsøksdyrutvalgets høringssvar til forslag til lov om dyrevelferd.

1. Formål Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Fokus på fiskevelferd

Fiskevelferd hvorfor er det viktig?

IK system for Fredikstad Seafood

VEILEDER. Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Hvilke oppgaver har personell med særskilt kontrollansvar (PMSK) og dyrevelferdsenheten?

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

Høringssvar vedrørende y lov om dyrevelferd alminnelig høring

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Strategi Mattilsynets strategi

Høringsuttalelse - Ny lov om dyrevelferd

PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt.

Mål- og resultatstyring i Mattilsynet

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Forvaltning av havbruk hva skjer?

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Kongekrabber hva skjer?

Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi - Regelverk som rammebetingelse

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Landbaserte matfiskanlegg

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Dagens agenda. 1. Hvem er LFH? 2. Hva slags kunder ønsker leverandørene seg?

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk

Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Forskrift om velferd for dyr i konkurranser

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD

Velkommen. Maskindirektivet. Når kompetanse teller.. Innhold

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Vedlegg til dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

Norske Kadaverhunder en organisasjon til nytte for konfliktdempende tiltak

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Styring og kontroll i Lånekassen

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Skjørtforbud fra 1.januar 2011

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av

Strategiplan. Veterinærinstituttet

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Shells generelle forretningsprinsipper

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

Hold og utsetting av vilt. Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet

Utkast til lov om kosmetiske produkter

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

Transkript:

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter TEKMAR Trondheim 7. desember 2011 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret

Tematikk i denne presentasjonen Dyrevelferdslov og flere forskrifter som regulerer akvakulturrelaterte aktiviteter setter krav til at det tas hensyn til fiskevelferd i metode- og teknologiutvikling. Hvorfor skal fiskevelferd vektlegges i teknologiutviklingen? Hva ligger i myndighetenes krav, og hvordan dokumentere god dyrevelferd? Hvordan kan næringen imøtekomme kravene? Hvordan kan teknologer, biologer, brukere og byråkrater bidra til at fiskevelferd blir en naturlig del av all metode- og teknologiutvikling? Jeg har ikke alle svarene, men vil forsøke å belyse tema for å bevisstgjøre og motivere til økt fokus på velferd i metode- og teknologiutvikling.

Hvorfor skal fiskevelferd vektlegges i metode- og teknologiutviklingen?

Dyrevelferdsloven sier bl.a. følgende: 3. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. 2. Virkeområde (1. setning) Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier.

Hensyn ved metode- og teknologiutvikling Lønnsomhet Matproduksjon Miljømessig bærekraft Fiskevelferd! Arbeidsplasser Omdømme Arealutnyttelse Ofte vil god velferd bidra positivt til de andre hensynene, men ikke alltid!

Filosofiske betraktninger i grensesnittet: velferd fisk matproduksjon store populasjoner - teknologi For å ivareta dyrs velferd bruker vi generelt: egne vurderinger dvs. - vår samvittighet (hjertet) tilegnet kunnskap - å se individet er sentralt fastsatt regelverk Store populasjoner/matproduksjon: individet forsvinner i massen tendens til å skru av samvittighetsbryteren kunnskap, regelverk, holdningsskapende arbeid samt systematisk kontroll mht dyrenes behov og vår atferd, er derfor essensielt for etisk forsvarlig håndtering av dyr i industriell produksjon Når vi utvikler metoder og teknologi som skal brukes til store dyrepopulasjoner, må vi aldri glemme individene!

Hva ligger i myndighetenes krav?

Lov og forskrifter som regulerer dyrevelferd i forbindelse med metode- og teknologiutvikling Lov: Pliktsubjekt Dyrevelferdsloven Enhver Forskrifter hjemlet i DV-lov 8 Akvakulturdriftforskriften, 20 Akvakulturforetak mm Transportforskriftens, 15 De som er ansvarlig for eller involvert i transporten Slakteriforskriften, 12 Slakterivirksomhet

Dyrevelferdsloven (DV-loven) 1. Formål dyr. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.

Akvakulturdriftforskriften 20 Metoder og tekniske innretninger (1. og 2. ledd) Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. NB! Tilsvarende bestemmelser i : - Slakteriforskriftens 12 - Transportforskriftens 15

Dokumentasjon bruk - tilsyn Mattilsynet godkjenner ikke utstyret, men skal føre tilsyn med: - at det foreligger dokumentasjon på at utstyr og metoder har være utprøvd og er funnet forsvarlige - at installasjon og bruk er velferdsmessig forsvarlig Om det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon, men Mattilsynet ved inspeksjon finner at utstyret/metode ikke fungerer velferdsmessig forsvarlig ved de rådende forhold, er bruken ulovlig!

Dokumentasjonskravet Utprøvingen skal skje etter anerkjente vitenskapelige metoder. Utprøving skal utføres av en uhildet faginstans med relevant kompetanse innen fiskevelferd. Utprøvingen skal være utførlig og dekkende i forhold til de innvirkninger metoden eller utstyret antas å kunne ha på dyrevelferden. Utprøving skal utføres på en objektiv måte og testingen skal dekke alle relevante forhold m.m. De parameterne som er av betydning for vurderingen av velferden i det konkrete tilfellet skal inngå. Usikre funn skal avklares gjennom ytterligere undersøkelser. Det skal det godtgjøres at aktuelle forskriftskrav kan overholdes. Det skal søkes godkjenning fra Forsøksdyrsutvalget (FDU) hvis utprøvingen faller inn under kravet til godkjenning fra FDU.

Men, hvordan dokumentere god fiskevelferd?

Planlegging - Momenter som kan være relevant: Eksempler på teoretisk vurdering før igangsetting: sunn fornuft tilknytte seg riktig kompetanse for uttesting identifisere potensielle velferdsutfordringer design av forsøksoppsett som både tar hensyn til identifiserte velferdsutfordringer, men som også har som mål å påvise eventuelle uforutsette velferdsutfordringer eventuelle teoretiske beregninger vurdere behov for eventuelle kompenserende tiltak plan for oppfølging for feilsøking og eventuell utbedring av ferdig produkt

Utprøving og skalering - Momenter som kan være relevante: Mulige steg i utprøvingsfasen: eventuelle forundersøkelser uttesting av enkelt momenter liten skala stor skala (oppfølgende dokumentasjon ved ordinært bruk)

Utprøving og analyse - Momenter som kan være relevante: Eksempler på direkte observasjonsparametere: Overlevelse/dødelighet Atferd Fysiologi Anatomi Eksempler på indirekte observasjonsparametere: Vannkvalitet Presisjonsnivå (eks stabilitet i strømstyrke ved elektrisk bedøving eller treffsted ved slagbedøvelse) Annet (systemtilpasset)

Relevante momenter for formidling av dokumentasjon og bruksveiledning Den skriftlige dokumentasjonen bør bl.a. inneholde: Beskrive problemstilling, forsøksoppsett og uttesting Analyse av resultater og konklusjon Bruksveiledning, herunder hva en må ha fokus på for at god velferd kan oppnås Aktiv oppfølging og tilbakemelding etter installasjon mht: aktiv feilsøking påse at bruken er i hht de forutsetninger som ligger til grunn for uttesting

Hvordan kan næringen imøtekomme kravene?

Eksempel: Veterinærinstituttet, Nofima m.fl.; Dokumentasjon av slaktesystemer Veterinærinstituttets rapportserie; Rapport 01-2009 Evaluering av slaktesystemer for laksefisk i 2008 -fiskevelferd og kvalitet Metoder til evaluering: -Elektrisk bedøver fra Stansas -Slag- og bløggemaskin SI-5

Hvordan kan teknologer, biologer, bruker og byråkrater bidra til at fiskevelferd blir en naturlig del av all metode- og teknologiutvikling? Teknologen Biologen Teknologen Brukeren Biologen Brukeren Byråkraten Byråkraten

Hvordan sikre et system for god dokumentasjon av nye metoder og teknologi, slik at disse blir velferdsmessig forsvarlig? Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for systematisk uttesting og dokumentasjon av teknologi? Aktuelle stikkord: Dialog og samhandling? Bransjestander, protokoll? Styrt prosess? Hvem tar i så fall styringen? Roller og ansvar? Etikk, nytteverdi og synergi?

Takk for meg!