Utslipp fra Granefeltet AU-EPN ONS GRA-26
Tittel: Utslipp fra Granefeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: AU-EPN ONS GRA-26 Gradering: Internal Utløpsdato: Distribusjon: Fritt i StatoilHydrokonsernet Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: 28-2-29 Forfatter(e)/Kilde(r): Johnsen, Rita Iren Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø, luft, kjemikalier, avfall Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: A nsvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: EPN ONS HSE Rita Iren Johnsen Utarbeidet (orginasjonsenhet): Utarbeidet (na vn): Dato/Signatur: EPN ONS HSE Rita Iren Johnsen A nbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: EPN ONS GRA LED Roald Haavik Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: EPN ONS GRA LED Beate Myking
Innhold 1 Feltets status...6 1.1 Generelt...6 1.2 Produksjon av olje og gass...6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser...8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik...9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon...9 1.6 Status for nullutslippsarbeidet...1 1.7 Brønnstatus...11 1.8 Kommentarer fra SFT til årsrapport 26...11 2 Utslipp fra boring...12 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker...12 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker...13 2.3 Boring med syntetiske borevæsker...15 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller...16 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg...16 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling...16 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann, Generell beskrivelse/krav tidligere Hydro...16 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann...17 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann...18 3.4 Utslipp av tungmetaller...24 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann...24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...26 4.1 Samlet forbruk og utslipp...26 4.2 Bore- og brønnkjemikalier...27 4.3 Produksjonskjemikalier...29 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier...3 4.5 Rørledningskjemikalier...3 4.6 Gassbehandlingskjemikalier...3 4.7 Hjelpekjemikalier...31 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...31 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...32 4.1 Kjemikalier for reservoarstyring...32 4.11 Vannsporstoffer...32 5 Evaluering av kjemikalier...33 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...33 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...35 5.3 Produksjonskjemikalier...36 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier...36 5.5 Rørledningskjemikalier...36 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...36 Side 3 av 59
5.7 Hjelpekjemikalier...37 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...37 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...38 5.1 Reservoarstyring...38 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...39 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...39 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...39 7 Utslipp til luft...41 7.1 Forbrenningsprosesser...41 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje...42 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...42 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...42 8 Akutt forurensning...43 8.1 Akutt oljeforurensning...44 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier...44 8.3 Akutt forurensning til luft...45 9 Avfall...46 9.1 Farlig avfall...46 1 Vedlegg...5 Side 4 av 59
Innledning Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Granefeltet i rapporteringsåret 27. Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Ire n Johnsen, E-po st ritijo@statoilhydro.com, tlf. 55 99 27 35. Side 5 av 59
1 Feltets status 1.1 Generelt PUD for Grane ble godkjent av Stortinget 14.6.2. Produksjonen startet 23.9.23. Feltet ble bygget ut med en integrert bolig-, bore- og prosessplattform på et bunnfast stålunderstell. Havdypet er 128 m. Plattformen har 4 brønnslisser. Grane er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass. Mengde forventet utvinnbar olje er estimert til 112,4 mill Sm 3 (Revidert nasjonalbudsjett 28). Oljen fra Grane blir transportert i rørledning fra feltet til Stureterminalen for måling, lagring og utskiping. Gass til injeksjon for trykkstøtte, gassløft og for bruk i gassturbinene importeres fra Heimdal gjennom en egen rørledning. Feltet består av en hovedstruktur og noen tilleggsstrukturer. Reservoaret består av sandstein av tertiær alder med gode reservoaregenskaper. Oljen har høy viskositet. Utvinningen er planlagt med gassinjeksjon på toppen av strukturen og lange horisontale produksjonsbrønner i bunnen av oljesonen. Ni oljeprodusenter og to gassinjektorer er forboret i tillegg til en brønn for injeksjon av borekaks. Produsert vann injiseres på Grane. Operatørskapet for Grane ble fra og med 1.1.27 overført til StatoilHydro etter fusjonen mellom Hydro Olje og Gass og Statoil. 1.2 Produksjon av olje og gass Status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/produsert vann for Granefeltet er gitt i tabell 1.1. Tabell 1.2 gir status for produksjon på Granefeltet. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro og StatoilHydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet PROFF dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. Tallene for diesel er hentet ut fra SAP (mengder levert med båt), og trukket fra diesel det ikke skal betales avgift for (injeksjon i brønner). Det er forbrukte mengder som ligger til grunn for dieselmengder i kap. 7. Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Side 6 av 59
Tabell 1.1 Status forbruk (EW T abell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert produsert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 247 39 611 368 243 2 71 927 8 512 152 Februar 233 833 92 39 234 3 282 969 7 37 674 191 Mars 259 76 924 323 138 429 894 8 7 487 April 238 49 158 312 831 527 644 8 297 895 112 Mai 255 267 626 283 589 158 45 7 348 711 2 Juni 17 895 986 189 523 3 32 49 4 96 83 1 482 Juli 297 595 881 231 949 825 924 7 729 794 August 297 391 132 225 234 79 748 7 574 354 1 September 236 762 565 25 327 1 245 171 6 892 498 Oktober 272 87 28 236 452 1 138 63 7 112 45 12 November 269 843 78 226 494 1 963 197 6 896 257 Desember 261 21 899 263 731 1 23 634 7 1 348 18 3 4 98 618 3 22 745 15 986 525 88 28 18 2 25 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3) Ne tto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Ne tto NGL (m3) Januar 1 119 116 1 119 122 36 433 697 375 173 Februar 947 75 947 75 33 56 53 315 486 Mars 1 14 215 1 14 216 41 994 831 349 22 April 1 134 766 1 134 763 43 42 242 318 67 Mai 1 32 918 1 32 914 46 99 788 29 341 Juni 898 97 898 98 31 525 644 195 894 Juli 1 59 279 1 54 26 51 843 298 237 23 August 1 4 279 1 4 274 54 61 734 233 547 September 971 565 971 555 54 193 365 255 241 Oktober 95 431 95 435 58 479 515 243 9 November 865 392 865 39 55 318 878 231 788 Desember 918 667 918 666 54 871 429 269 527 11 997 475 11 992 443 562 648 951 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformen ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass 3 316 17 Side 7 av 59
Grane har importert gass til injeksjon og brenngass i 27. Dette forklarer misforholdet mellom mengde brutto gass produsert i tabell 1.2 og injisert gass angitt i tabell 1.1. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet (23 var første produksjonsår). Tallene til og med 27 er produksjonstall mens det for 28-215 er oppgitt prognoser. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 28 (RNB8, Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 14 16 12 1 14 12 Sm3 olje 8 6 4 2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 1 8 6 4 2 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Prognose mill Sm3 gass Prognoser for kommende år for Granefeltet viser at oljeproduksjonen vil synke jevnt frem mot år 215. Gassproduksjonen vil være forholdsvis stabil i perioden 28-213, og deretter vil produksjonen øke kraftig frem mot år 215. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Grane Utslippstillatelse Dato NH Referanse Tillatelse til bruk av rødt stoff til brønnvask på Grane 26.1.27 AU-EPN ONS GRA-4 Tillatelse til bruk av sporstoff 18.1.24 NH-851279 Boring og produksjon på Granefeltet, endring av utslippstillatelse 16.1.24 NH-253398 Boring og produksjon på Granefeltet 19.8.23 NH-328574 Side 8 av 59
1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. My ndighetskrav Avvik Kommentar Oljeinnhold i vann som Produsert vann: Ref. vedlegg (tabell slippes til sjø skal ikke 1.4.1). overstige 3 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Februar: 41 mg/l (RUH 5122) Mars: 31 mg/l (RUH 98764) August : 18 mg/l (RUH 98769) November: 75 mg/l (RUH 9877) Desember: 39 mg/l (RUH 98776) 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Driftskjemikalie r DF-929 Vilkår stilt dato Status substitusjon Ny tt kjemikalie (handelsnavn) 16.1.24 Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. Ikke tilgjengelige. Lave utslippsmengde. Frist: Q4 28 EB-8411 16.1.24 Faset ut i 26 EB-8753 EB-8753 16.1.24 Alternativer er pt. Ikke tilgjengelige. Frist Q4 28 Brønnbehandling CC-5149 26.1.27 Utfasingsdato ikke gitt Vil bli benyttet i 28 SI-441 16.1.24 Faset ut i 26. Diesel 16.1.24 Diesel er i svart kategori pga fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. Diesel i brønnbehandling har ikke vært benyttet i 27. Grane planlegger å oppdatere rammetillatelsen, og vil søke om bruk av diesel i svart kategori. Som en følge av fusjonen 1.1.7 er denne prosessen blitt forsinket. Gjengefett Jet Lube Kopr Kote 16.1.24 Faset ut i 26 Jet-Lube NCS 3 ECF Side 9 av 59
Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Ny tt kjemikalie (handelsnavn) OCR 325 AG 16.1.24 Faset ut i 26 Jet-Lube Seal-Guard ECF Mercasol 633 SR New Intern vurdering Dette produktet er Jet-Lube Seal-Guard ECF Multimake White reklassifisert til gult i 26. Borekjemikalier Bentone 128 16.1.24 Ny utfasingsdato ikke gitt 1 Vil bli benyttet i 28 Emul HT 16.1.24 Q4.28 Vil bli benyttet i 28 Ecotrol 16.1.24 Q4.27 Ikke lenger I bruk på Grane. Diverse produkt erstatter dette Versatrol 16.1.24 Ny utfasingsdato ikke gitt I bruk og skal fortsatt benyttes. Flowzan Liquid 16.1.24 Ny utfasingsdato ikke gitt I bruk og skal fortsatt benyttes. Versapro P/S 16.1.24 Ny utfasingsdato ikke gitt I bruk og skal fortsatt benyttes. Safe Surf E 16.1.24 1Q.28 Utfaset. Erstatning er ECF-1739 Beredskapskjemikalier Versapac 16.1.24 27 Q4 Ikke lenger I bruk på Grane 1.6 Status for nullutslippsarbeidet På grunn av tilfredsstillende nullutslippsstatus på Granefeltet er det ikke hensiktsmessig å planlegge med ytterligere utslippsreduserende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Boring nullutslipp. Ledelsesmøte i Boring 24-12-1 konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i 26. Væskeprosessen ble i 26 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO7-4.3). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 23, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 25, med følgende kommentarer for 26: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. 1 Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske). Gjelder fra Bentone 128 til og med Versatrol i tabell 1.5. Side 1 av 59
I 27 har det pågått videre utfasing av miljøskadelige kjemikalier i Hydro/StatoilHydro (ref. tab. 1.5). Generell reduksjon av utslipp innen 25 : Forpliktelsene oppfylt i 25. Ny teknologi / Nye teknikker innen 25: Forpliktelsene oppfylt i 25. For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for 25. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon 22 23 24 25 26 27 EIF - - 2 1 - EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 23), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Grane injiserer produsert vann, og injiseringsgraden i 27 var på 99,3 %. Sammen med et lavt kjemikalieforbruk gjør dette at EIF for Grane er null. Vannmengden sluppet til sjø i 27 er redusert med 8% sammenlignet med 26. EIF beregninger for 27 vil for alle StatoilHydro felt bli utført fra mars 28. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.7. Tabell 1.8 Brønnstatus 27 antall brønner i aktivitet Plattform Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjeksjon Gassinjeksjon Kaksinjeksjon VAG 2 (inj) Grane - 22 1 2 1-1.8 Kommentarer fra SFT til årsrapport 26 SFT hadde ingen kommentarer til årsrapport for 26 fra Granefeltet. 2 Vann, Alternerende Gass Side 11 av 59
2 Utslipp fra boring Det er ferdigstilt 3 brønner på feltet i løpet av rapporteringsåret. Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros/StatoilHydros miljøregnskap. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Utslipp av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1 og 2.2. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 25/11-G-2 Y1 Forboring GRANE 3 688 2 596 1 64 28 GRANE 7 846 7 37 67 472 GRANE 11 534 9 93 1 131 5 Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 2 18 16 14 Tonn 12 1 8 Forbruk Utslipp 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 12 av 59 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker
Forbruket av vannbasert slam i 21-23 skyldes forboring på Granefeltet fra flyteriggen Scarabeo 6. Boring fra Scarabeo 6 ble avsluttet i januar 23. Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske økte i 24 som følge av økt boreaktivitet, etter at fokus i 23 var tie in av forborede brønner og oppstart produksjon på Grane. Forbruket av vannbasert borevæske har i rapporteringsåret vært på tilsvarende nivå som for 26. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 25/11-G-2 Y1 Forboring GRANE 1 299 379 1 183 1 183 GRANE 2 839 829 2 585 2 585 GRANE 4 138 3 768 3 768 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.3. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 25/11-G-2 Y1 1 38 653 655 GRANE 25/11-G-2 Y2 283 249 34 GRANE 25/11-G-2 Y3 317 229 89 GRANE 25/11-G-3 Y1 25/11-G-3 Y2 25/11-G-39 BY1 25/11-G-39 BY2 25/11-G-39 BY3 484 24 28 GRANE 156 156 GRANE 2 47 1 69 1 338 GRANE 414 391 23 GRANE 359 359 GRANE 5 728 3 31 2 418 Side 13 av 59
Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. 9 8 7 6 m 3 5 4 3 2 1 Forbruk 21 22 23 24 25 26 27 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Før 24 er det kun benyttet vannbasert borevæske. Det gjelder forboring fra flyteriggen Scarabeo 6. Fra 24 har det vært benyttet oljebasert borevæske ved boring av reservoarseksjoner på Granefeltet. Forbruket i 27 har vært lavere enn i det foregående året. Antall meter boret i 27 er for øvrig sammenlignbart med nivået i 26. Redusert forbruk sammenlignet med 26 forklares med at mye borevæske ble tapt til formasjonen i 26. Borevæskestrategien peker på vannbasert borevæske som foretrukket dersom ikke risikovurderinger utelukker dette. Oljebasert borevæske er valgt for reservoarseksjoner på borede brønner på Grane, etter risikovurderinger i boreprogrammet, i hht borevæskestrategien. Tabell 2.4 viser disponering av kaks generert med oljebasert borevæske. Side 14 av 59
Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 25/11-G-2 Y1 25/11-G-2 Y2 25/11-G-2 Y3 25/11-G-3 Y1 25/11-G-3 Y2 25/11-G-39 BY1 25/11-G-39 BY2 25/11-G-39 BY3 3 424 37 971 971 GRANE 1 885 69 197 197 GRANE 1 428 52 15 15 GRANE 1 875 9 247 247 GRANE 1 389 51 145 145 GRANE 4 577 489 1 287 1 287 GRANE 2 258 83 236 236 GRANE 2 484 91 26 26 GRANE 19 32 1 294 3 494 3 494 Det er sendt mer oljeholdig kaks til land fra Grane enn det som er rapportert i tabell 2.4 (se forklaring til tabell 9.1 Farlig avfall). 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden 2. Syntetiske borevæsker benyttes heller ikke i StatoilHydro. Side 15 av 59
3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Produsert vann på Grane renses i hydrosykloner og i egen avgassingstank med flotasjon og skimming. Produsert vann vil normalt reinjiseres og Grane har derfor ikke utslipp av produsert vann i regulær drift. Systemet for reinjeksjon forventes å ha høy regularitet. Når systemet for reinjeksjon er ute av drift vil renset produsert vann bli sluppet ut 1,5 m over havoverflaten. Drenssystemet er delt i et åpent og et lukket drenasje system. Det lukkede systemet vil vesentlig inneholde olje og blir pumpet tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, går til e n drencaisson. Dren-caissonen fungerer som en tofase separator/renseanlegg. Oljen skiller seg fra vannet pga. gravitasjon og oppholdstid og blir pumpet tilbake i prosessen ved hjelp av en neddykket pumpe. Vannet går ut i bunnen av caissonen som stikker -11 m under havoverflaten. Det er prøvetakingspunkter på -35, -65 og -15 m, og prøver blir tatt på regulær basis. Drensvann fra det åpne systemet i bore og brønn modulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres i egen kaks/slop injektor. Dette vil gjøres så lenge boreoperasjonen pågår. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann, Generell beskrivelse/krav tidligere Hydro Kapittel 3.1.2 viser til hvordan Hydro utførte analyse og prøvetaking av oljeholdig vann før fusjonen med Statoil 1.1.27. For tidligere Hydro installasjoner er dette oppsettet opprettholdt ut 27. Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method 25-15. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Side 16 av 59
Døgnblandeprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 3 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann I 27 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Det har vært utført jetting på Grane i 27, men ikke som har medført utslipp til sjø. Vann og sand etter jetting separeres på innretningen. Vannet injiseres sammen med produsert vann, mens jettesand sendes til avfallsmottak på land. 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmeng de (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Olje index mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmeng de (m3) Vannvol um til sjø (m3) Eksport ert vannme ngde (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 3 458 335 3.5.735 3 364 555 24 86 69 694 Fortregning. Drenasje 1 46 14.8.22 1 46 3 459 795.757 3 364 555 25 546 69 694 Side 17 av 59
Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. 12 35 1 3 Tonn olje 8 6 4 25 2 15 1 m3 produsert vann Olje til sjø m3 oljeholdig vann til sjø 2 5 23 24 25 26 27 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Årsak til den kraftige økningen i utslipp av oljeholdig vann og olje fra 23 til 25 skyldes økning av antall brønner i drift. Produksjonen på Grane startet opp i slutten av 23. Reduksjon i utslipp av produsert vann fra 25 27 skyldes økende reinjeksjon av produsert vann. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Tabell 3.2 Faktorer som kan påvirke analyse av produsert vann. Analyseparametre Olje i vann Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) BTEX Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Side 18 av 59
SVOC Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Organiske syrer Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Elementer Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler Forkortelser: BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Mo.ybden Jern Tinn Bly For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr. år fra 28 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvor prøvene skal tas. Tabell 3.3 gir en oversikt over totalt utslipp av olje i vann på Grane i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i vannprøve sendt til F- senteret i Porsgrunn høsten 27. Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Tabellene 3.4-3.12 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra feltet i rapporteringsåret. Side 19 av 59
Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 735 Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 18.6 Toluen 39.8 Etylbenzen 5.3 Xylen 24.6 88.3 Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 6.92 C1-naftalen 5.53 C2-naftalen 6.4 C3-naftalen 4.4 Fenantren*.811 Antrasen*.277 C1-Fenantren 2.8 C2-Fenantren 2.63 C3-Fenantren 1.7 Dibenzotiofen.324 C1-dibenzotiofen.81 C2-dibenzotiofen 1.23 C3-dibenzotiofen.968 Acenaftylen*.2 Acenaften*.894 Fluoren*.547 Fluoranten*.383 Pyren*.995 Side 2 av 59
Krysen*.143 Benzo(a)antrasen*.284 Benzo(a)pyren*.77 Benzo(g,h,i)perylen*.152 Benzo(b)fluoranten*.219 Benzo(k)fluoranten*.51 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.29 Dibenz(a,h)antrasen*.63 34.5 Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 33.5 Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 8.76 27 Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 4.36 C1-Alkylfenoler 1.72 C2-Alkylfenoler 1.41 C3-Alkylfenoler 7.65 C4-Alkylfenoler 8.15 C5-Alkylfenoler 1.1 C6-Alkylfenoler.14 C7-Alkylfenoler.1 C8-Alkylfenoler.2 C9-Alkylfenoler.2 24.5 Side 21 av 59
Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 1.8 Tabell 3.1 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 9.16616816 Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg).196 Tabell 3.12 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 24 Eddiksyre 3 61 Propionsyre 265 Butansyre 24 Pentansyre 24 Naftensyrer 3 948 Side 22 av 59
Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann. 8 7 6 5 4 3 2 1 BTEX, [kg] 5 4 3 2 1 PAH, [kg] 4 35 3 25 2 15 1 5 NPD, [kg] 23 24 25 26 27 23 24 25 26 27 23 24 25 26 27 3 25 2 15 1 5 EPA-PAH, [kg] 5 4 3 2 1 Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] 3 25 2 15 1 5 23 24 25 26 27 23 24 25 26 27 23 24 25 26 27 14 12 1 8 6 4 2 Alkylfenol C4-C9, [kg] 23 24 25 26 27 25 2 15 1 5 Organiske Syrer, [kg] 23 24 25 26 27 25 2 15 1 5 Andre, [kg] 23 24 25 26 27 Figur 3.2 Historisk oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø Det har i 27 vært en stor nedgang i utslipp av oljeholdig vann på Granefeltet sammenlignet med foregående år. Følgelig observeres også en nedgang i utsluppet mengde av de ulike komponentene sammenlignet med 26. Side 23 av 59
3.4 Utslipp av tungmetaller Utslipp av tungmetaller i produsert vann er gitt i tabell 3.13. Tabell 3.13 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen.51 Bly.12 Kadmium.7 Kobber.6 Krom.6 Kvikksølv.12 Nikkel.22 Zink.71 Barium 917. Jern 32. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 25 2 15 1 5 23 24 25 26 27 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.2 Utslipp av tungmetaller (historisk) 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Utslipp av isotoper gitt i tabell 3.14 er basert på til sammen ni prøver fra 27 (kvartalsvis prøvetaking frem til mai, deretter månedlig) analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet til sjø. Side 24 av 59
Tabell 3.14 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 91 526 8 228Ra 72 258 21Pb 12 43 Side 25 av 59
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Teams miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 1 tabell 1.5.1 og 1.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 12 486 3 316. 4 294 B Produksjonskjemikalier 1 271.4 6 C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 97 25.6 25 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 89. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 13 942 3 342. 4 379 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 26 av 59
Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 25 2 Tonn 15 1 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 5 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Forbruk og utslipp i 21 og 22 er relatert til forboring på Granefeltet med flyteriggen Scarabeo 6. Flyteriggen avsluttet boringen på Granefeltet i januar 23, og det var ingen produksjon på Granefeltet før i 4. kvartal 23. Forbruk og utslipp av kjemikalier har derfor vært betydelig lavere i 23 sammenlignet med 22. Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i 24, samtidig som Grane-plattformen var i produksjon hele året. Dette har ført til økt kjemikalieforbruk. Det har også i årene i 25-27 vært samtidig boring og produksjon på Grane. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Side 27 av 59
Tabell 4.2 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 2.2.83.786 2 Korrosjonshemmer 5.1.77 2.43 4 Skumdemper 1.9.7.341 5 Oksygenfjerner.8.12.362 8 Gasstørkekjemikalier 19..41 17. 11 ph regulerende kjemikalier 9.5 7.65.793 13 Voksinhibitor.3..3 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 8 439. 3 4. 2 61. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 96.2. 46.1 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 242. 119. 67.6 21 Leirskiferstabilisator 165. 134. 2.9 22 Emulgeringsmiddel 177.. 9.9 23 Gjengefett 1.1. 1.1 25 Sementeringskjemikalier 479. 48.4 4. 26 Kompletteringskjemikalier 22.2. 22.2 27 Vaske- og rensemidler 42.5. 42.5 29 Oljebasert basevæske 2 782.. 1 377. 12 486. 3 316. 4 294. Figur 4.2 gir en historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i 21 og 22 skyldes i hovedsak bruk av vannbasert borevæske og sementkjemikalier i forbindelse med forboringen på Granefeltet. 25 2 Tonn 15 1 5 Forbruk Utslipp Reinjisert 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Side 28 av 59
Redusert bruk av kjemikalier i 23 skyldes en betydelige lavere boreaktivitet. Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i 24. I tillegg til kjemikaliene nevnt over bidrar oljebasert basevæske til forbruket. Andelen reinjisert borevæske har også økt de siste årene som følge av større andel oljebasert borevæske brukt. Forbruket i 27 har vært lavere enn i det foregående året, mens utslippet har lagt på tilsvarende nivå. Antall meter boret i 27 er for øvrig sammenlignbart med nivået i 26. Redusert forbruk sammenlignet med 26 forklares med at mye borevæske ble tapt til formasjonen i 26. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 1, Tabell 1.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 27 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemiklaier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Side 29 av 59
Tabell 4.3 Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer 131.359 52. 4 Skumdemper 58.1.2 15 Emulsjonsbryte 1 82.81 8.3 1 271.441 6.5 Det gjøres oppmerksom på at hydrathemmer (metanol) i 26 var oppgitt under produksjonskjemikalier, mens denne for 27 ligger registrert under hjelpekjemikalier, noe som er vurdert å være riktigere bruksområde. Det totale forbruket av produksjonskjemikalier for 27 er likevel litt lavere enn året før. 14 12 1 Tonn 8 6 4 Forbruk Utslipp Reinjisert 2 23 24 25 26 27 Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier I forbindelse med nedetid på injeksjonsanlegg for produsert vann vil vann med kjemikalier slippes til sjø. I rapporteringsåret har til sammen 99,3 % av det produserte vannet blitt injisert. Utslipp av kjemikalier beregnes på grunnlag av andel produsert vann til sjø. Grane ble satt i produksjon i 4. kvartal 23. Dette forklarer forskjellen i forbruk av produksjonskjemikalier fra 23 til 24. Emulsjonsbryter (EB-8753) er største bidragsyter til forbruk av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. På grunn av Graneoljens egenskaper er emulsjonsbryteren viktig for å oppnå stabil drift. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. Side 3 av 59
4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 16.7 16.2.54 3 Avleiringshemmer 6.87 6.9. 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske).1..1 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 14.5. 14.5 27 Vaske- og rensemidler 22.7 2.5 7.15 37 Andre 36.7. 2.55 97.5 25.6 24.8 Tonn 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 Forbruk Utslipp Injisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Forbruk i rapporteringsåret skyldes i hovedsak bruk av hydrathemmer (metanol, som i 26 var angitt under produksjonskjemikalier og nå er angitt under a ndre i tabell 4.4), bio sid (MB- 549) og Flowzan L (viskositetsendrer). Det økte forbruket av hjelpekjemikalier fra 26 til 27 skyldes i hovedsak at metanol er flyttet inn under hjelpekjemikaliene. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som følger eksportstrømmen i rapporteringsåret. Side 31 av 59
Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 88.8 88.8 Korrosjonshemmeren KI-3777 tilsettes den stabiliserte oljen før den sendes i rørledningen til Sture. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane. 4.1 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. 4.11 Vannsporstoffer Ikke aktuelt fo r Grane i rapporteringsåret. Side 32 av 59
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 2 og 6% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet utslipp fordelt på utfasingskriterer (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrive lse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 4 14 2 332. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5 45 868. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Side 33 av 59
Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 93.1 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 377.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 4 53 141. 13 942 3 342. Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Det har ikke vært forbruk av kjemikalier som inneholder svarte stoff (kategori 2, 3 og 4) i rapporteringsåret Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av additiver i oljebasert borevæske og emulsjonsbryter (EB-8753). I tillegg bidrar blant annet skumdemper (DF-929). Utslipp av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes nesten utelukkende bruk av emulsjonsbryter (EB-8753). Totalt er det sluppet ut 9 kg rødt stoff til sjø fra Grane i rapporteringsåret. 29 % Forbruk 3,37 % Utslipp 4,2 %, %, % % Grønne Gule Røde Svarte 96 % 68 % Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper Grønne Gule Røde Svarte Side 34 av 59
16 8 14 12 1 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 Grønne stoff [Tonn] 7 6 5 4 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 Gule stoff [Tonn] 25,1 2,8 15 1 Røde stoff [Tonn],6,4 Svarte stoff [Tonn] 5,2 21 22 23 24 25 26 27 21 22 23 24 25 26 27 Figur 5.2 Historisk utvikling (siden 21) av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Høsten 27 ble det utført en i brønnstimulering (brønnvask) av G-2Y for å øke produktiviteten. Rødt kjemikalie CC-5149 ble benyttet i denne jobben (ref tilleggstillatelse AU-EPN ONS GRA-4). Forbruket av rødt stoff i bore- og brønnaktiviteter har likevel gått ned sammenlignet med 26, der andelen rødt stoff forbrukt var i overkant av 175 tonn, mens forbruket i 27 var på 136 tonn. Tabell 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrive lse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 3 99 2 315 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5 283 866 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart Side 35 av 59
To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 35 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 12 Andre Kjemikalier 1 Gul 3 156 135 12 486 3 316 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrive lse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 53.359 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 53. Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 58.1 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 275.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 831.74 1 271.441 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. Side 36 av 59
5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tab. nr 5.4) SFT klasse beskrive lse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 31.4 17.3 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 44.8 2.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød.2. 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 21.1 5.5 97.5 25.6 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrive lse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 2.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 23.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Side 37 av 59
To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 45.4 88.8 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane. 5.1 Reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. Side 38 av 59
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Brannslukkingskjemikalier som PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å kvalifisere og fase inn fluorfrie skum. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.1. Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 27. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.1) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. I denne tabellen inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra 24. Side 39 av 59