Utslipp fra Oseberg Øst - Årsrapport 2007 AU-EPN OWE OSE-00068

fra Oseberg Øst - Årsrapport 27 AU-EPN OWE OSE-68 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 29-3-1 Side 1 av 65

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 29-3-1 Side 2 av 65

Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 8 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 9 1.7 Aktivitetsoversikt for feltet... 1 2 Boring... 11 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 11 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 12 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 13 2.4 Borekaks importert fra felt... 13 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller... 14 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 14 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling... 14 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 14 3.2 av olje... 15 3.3 av løste komponenter i produsert vann... 16 3.4 av tungmetaller... 22 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann... 22 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 24 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 24 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 25 4.3 Produksjonskjemikalier... 26 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier... 29 4.5 Rørledningskjemikalier... 29 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 29 4.7 Hjelpekjemikalier... 3 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 31 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 31 4.1 Reservoarstyring... 32 4.11 Vannsporstoffer... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 33 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 33 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 35 5.3 Produksjonskjemikalier... 36 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier... 36 5.5 Rørledningskjemikalier... 37 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 37 5.7 Hjelpekjemikalier... 38 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 39 Innhold

5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 39 5.1 Reservoarstyring... 4 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 41 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 41 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25(22-23), som tilsetninger og forurensninger i produkter... 41 7 til luft... 43 7.1 Forbrennningsprosesser... 43 7.2 Diffuse utslipp og kaldventilering... 45 7.3 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 45 8 Akutt forurensning... 46 8.1 Akutt oljeforurensning... 46 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 46 8.3 Akutt forurensning til luft... 48 9 Avfall... 49 9.1 Farlig avfall... 49 9.2 Avfall... 52 1 Vedlegg... 53 Innhold

1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Øst ble godkjent 11.1.1996. Feltet ble satt i produksjon 3.5.1999. Utbyggingsløsning: Oseberg Øst er et oljefelt, bygget ut med en plattform med stålunderstell med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Vanndypet ved installasjonen er 16 meter. Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen blir i hovedsak injisert på feltet, men gass løst i oljen blir tatt ut på Oseberg Feltsenter og transportert videre gjennom Oseberg Gasstransport. Hovedreservoaret består av to strukturer som er atskilt med en forseglende forkastning. Strukturene inneholder flere oljeførende lag med varierende reservoaregenskaper innenfor Brentgruppen av mellomjura alder. Feltet produseres ved hjelp av trykkvedlikehold med både vanninjeksjon og VAG-injeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). En vurderer stadig tiltak for å øke oljeutvinningen. En ny borekampanje vil ventelig øke produksjonen. Den første brønnen i den nye borekampanjen er planlagt satt i produksjon juli 28. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Øst Oseberg Øst har grenseflater mot Osebergfeltet, ved at produsert olje med assosiert gass sluttprosesseres der før rørtransport til land. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Øst. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Øst. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider Status

Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra StatoilHydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann*(m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 6 33 349 198 886 38 994 1 789 69 447 Februar 7 574 38 219 771 19 861 2 324 18 44 Mars 9 86 81 281 521 852 25 2 681 295 295 April 13 732 686 258 31 283 71 2 757 225 68 Mai 8 912 11 224 291 363 198 2 253 35 265 Juni 6 444 472 148 753 24 344 1 627 6 418 Juli 9 251 1 25 42 298 413 2 622 35 292 August 8 896 634 251 289 157 63 2 439 25 229 September 12 52 676 186 533 197 395 1 891 735 1 154 Oktober 11 425 117 147 13 532 535 1 843 655 59 November 14 938 413 19 138 313 243 2 826 118 375 Desember 6 176 266 169 321 411 47 2 397 367 137 115 243 23 2 526 66 4 185 89 27 453 194 4 233 *) Produsert vann Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3)**** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 36 447 36 76 8 885 49 179 726 Februar 45 821 45 91 1 924 184 22 976 Mars 52 48 52 148 14 29 924 251 24 April 63 324 63 66 17 932 298 265 8 Mai 44 993 45 218 12 349 34 22 234 Juni 32 77 32 171 8 831 357 169 93 Juli 51 489 51 897 13 153 432 254 Status

835 August 55 33 55 387 12 522 2 266 846 September 43 41 43 658 14 99 115 2 343 Oktober 32 39 32 442 14 431 823 158 534 November 45 654 45 771 18 94 74 25 776 Desember 33 639 33 941 9 639 927 183 559 536 325 538 855 156 855 155 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass 2 576 863 Kolonnene for netto olje og brutto olje er byttet om. Mengde olje registrert som brutto olje er egentlig netto oljemengde, og omvendt. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 28 (RNB8, Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 4 5 35 Sm3 olje 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år 3 25 2 15 1 5 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Status

1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Øst i 27 stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 21.12.26 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 23.3.27 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 16.4.27 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 31.5.27 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 24.9.27 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 7.12.27 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1. oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) DF-92 2.7.4 Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Oseberg Øst vil forsøke å kjøre uten bruk av skumdemper. Frist Q4 28. 2.7.4 Q2 28 Oseberg Øst har god EB-844 separasjon og vil forsøke å kjøre uten bruk av emulsjonsbryter. Diesel 2.7.4 Diesel er i svart kategori Ikke rapportert bruk av pga fargestoff tilsatt diesel i 27 avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. Går ikke til utslipp da diesel tilbakeproduseres i produksjonsstrømmen. Oljeløselig og følger oljestrømmen. Status

PI-7237 2.7.4 Frist utfasing Q2 28 Oseberg Øst vil prøve å kjøre uten bruk av vokshemmer. Dersom test er vellykket avsluttes bruk av kjemikaliet. Om ikke erstattes det med PI- 743. PI-743 Aug. 7 Produktet er testet som erstatningsprodukt til PI- 7237. PI-743 består av betydelige mindre mengder røde komponenter enn PI- 7237. Produktet vil ikke bli tatt i bruk om Oseberg Øst klarer å kjøre uten bruk av vokshemmer, ref punkt over. PMCP 2.7.4 Gassporstoff brukt i forbindelse med felttest av mer miljøvennlige gassporstoff. PMCP er her brukt som referanse. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Både pga. av tilfredsstillende nullutslippsstatus og relativt kort levetid, er det ikke hensiktsmessig å planlegge ytterligere utslippsreduserende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Oseberg Øst opererer med reinjeksjon av 1 % av separert produsert vann. Ledelsesmøte i Boring 24-12-1 konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 25. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i 26. Væskeprosessen ble i 26 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO7-4.3). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 23, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 25, med følgende kommentarer for 26: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 25 : Forpliktelsene oppfylt i 25. Ny teknologi / Nye teknikker innen 25: Forpliktelsene oppfylt i 25. For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for 25. Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann, med en reinjeksjonsgrad på 1% 27. Ved evt. nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Vannvolumene er små. Ettersom det ikke er utslipp av produsert vann til sjø beregnes ikke EIF. Status

Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon 22 23 24 25 26 EIF 139 - - - - EIF modellering ikke utført EIF beregninger for 27 vil for alle StatoilHydro felt bli utført fra mars 28. 1.7 Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus. Tabell 1.8 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Ø 6 2 1 (3)* *Flere av injektorene på Oseberg Øst er i utgangspunktet tenkt som VAG-injektorer, og har historisk også blitt brukt i slik injeksjon. For øyeblikket er bare 1 injektor kvalifisert for gassinjeksjon (ihht. status for brønnintegritet). Denne benyttes for tiden som gassinjektor. De resterende injektorene blir brukt til vanninjeksjon. 2 Vann, Alternerende Gass Status

2 Boring Det har ikke vært boring på feltet i løpet av 27. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1 og 2.2. Det har ikke vært boring på feltet i løpet av 26. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Figur 2.1 gir en oversikt over historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 9 8 7 6 m 3 5 4 3 2 1 Forbruk 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Boring

Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.1. Det har ikke vært boring på feltet i løpet av 27. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Fig. 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. 7 6 5 m 3 4 3 Forbruk 2 1 1999 1999 21 23 25 27 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Boring

Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har gjennom sin Borevæskestrategi valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker. Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden 2. 2.4 Borekaks importert fra felt Da det ikke har vært boring på Oseberg Øst i 27 har det heller ikke blitt importert borekaks fra andre felt, se tabell 2.5. Tabell 2.5 Borekaks importert fra felt (EW Tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk Boring

3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil inntil 5 % produsert vann følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjonsseparasjon skjer på Oseberg Øst. Oseberg Øst har installert en såkalt nullutslippspumpe som injiserer drensvann. Ved jetteoperasjoner blir forbrukt vann injisert, mens sanden fra sandsyklonene samles opp og sendes til land som spesialavfall. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, tidligere Hydro; Kapittel 3.1.2 viser til hvordan Hydro utførte analyse og prøvetaking av oljeholdig vann før fusjonen med Statoil 1.1.27. For tidligere Hydro installasjoner er dette oppsettet opprettholdt ut 27. Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method 25-15. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 3 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. av oljeholdig vann

Årlig karakterisering av produsert vann I 27 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Spesifikt Oseberg Øst; Oseberg Øst reinjiserer alt produsert vann. For å anslå mengde olje injisert med oljeholdig vann tas det ukentlige vannprøver som analyseres på lab. på Oseberg Øst. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 2 576 863 2 573 27 3 593 Fortregning Drenasje 2 576 863 2 573 27 3 593 Oseberg Øst injiserer alt produsert vann med unntak av inntil 5 % vann som følger eksportoljen til Oseberg Feltsenter. Norsk Hydro gikk 1.1.23 over til GC (NS-EN ISO 9377-2) som standardmetodikk for olje-ivann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IRmetoden (NS-983). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 23 i forhold til 22 for de fleste felt. av oljeholdig vann

Dette skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 23 og 24 ble det valgt å benytte det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. I 25 utførte Hydro en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO 9277-2). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ 4.5. - Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsertvannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-983). For Oseberg Øst er en faktor lik 1,94 benyttet. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø.,5,45 1 9 Tonn olje,4,35,3,25,2,15,1,5, 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 8 7 6 5 4 3 2 1 m3 oljeholdig vann til sjø Oljemengde m3 oljeholdig vann Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann til sjø Figur 3.1 viser utslipp av oljeholdig vann på Oseberg Øst. Etter 23 er det ikke sluppet oljeholdig vann til sjø fra Oseberg Øst. 3.3 av løste komponenter i produsert vann SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av av oljeholdig vann

tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann BTEX SVOC Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Organiske syrer Elementer Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr år fra 28 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel av oljeholdig vann

Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Krom Molybden Jern Tinn Bly For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av produsert vann i 27 er det foretatt analyse av produsertvannet. Analysene ble foretatt høsten 27. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 1.7.2-1.7.5. Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen av oljeholdig vann

Gruppe Forbindelse (kg) C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 27 Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler av oljeholdig vann

Gruppe Forbindelse (kg) C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.1 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Figur 3.2 gir en oversikt over utslipp av løste organiske komponenter i produsertvann. av oljeholdig vann

5 4 3 2 1 2, 1,5 1,,5, BTEX, [kg] 22 23 24 25 26 27 EPA-PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 Alkylfenol C4-C9, [kg],3,25,2,15,1,5, 22 23 24 25 26 27 12 1 8 6 4 2 8 7 6 5 4 3 2 1 6 5 4 3 2 1 PAH, [kg] 22 23 24 25 26 27 Fenol, [kg] 22 23 24 25 26 27 Organiske Syrer, [Tonn] 22 23 24 25 26 27 12 1 8 6 4 2 7 6 5 4 3 2 1,3,25,2,15,1,5, NPD, [kg] 22 23 24 25 26 27 Alkylfenol C1-C3, [kg] 22 23 24 25 26 27 Metaller, [kg] 22 23 24 25 26 27 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann på Oseberg Øst 3 3 Metaller inkluderer arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. av oljeholdig vann

3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av produsert vann i 27 er det foretatt analyse av produsert vannet. Analysene ble foretatt høsten 27. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 1.7.6. Tabell 3.3 gir en oversikt over utslipp av tungmetall i utsluppet produsert vann. Tabell 3.2 av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 6 kg 5 4 3 2 1 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Selv om Oseberg Øst ikke har hatt utslipp av av oljeholdig vann

produsert vann i 27 er det foretatt analyse av produsert vannet. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 1.7.7. Tabell 3.3 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 228Ra 21Pb av oljeholdig vann

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 1 tabell 1.5.1-1.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i StatoilHydros miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 4, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 137 14. B Produksjonskjemikalier 276 151. C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 67 3.4 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 61. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 541 17 152. Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. 4 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

12 1 8 Tonn 6 4 Forbruk Reinjeksjon 2 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Nedgangen fra 22 skyldes i hovedsak at det ikke har vært boreaktivitet i perioden 23-27. Det har vært en liten nedgang i forbruket av kjemikalier i rapporteringsåret i forhold til foregående år. Nedgangen skyldes i hovedsak redusert bruk av kjemikalier ved brønnvedlikehold og brønnbehandlinger i forhold til 26. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Bruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 1.7.33 2 Korrosjonshemmer 1.81.197 4 Skumdemper.66. 5 Oksygenfjerner.1. 11 ph regulerende kjemikalier.7. 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt).413. 21 Leirskiferstabilisator 124. 11. 23 Gjengefett.44.4 24 Smøremidler.311.234 27 Vaske- og rensemidler 8.1 2.86 37 Andre 1.5. 137. 14. 12 1 8 Tonn 6 4 Forbruk Reinjisert 2 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Det har ikke vært boring i 23 27. Forbruk av bore- og brønnkjemikalier skyldes bruk av kjemikalier ved brønnvedlikehold, deriblant Kaliumformat saltløsning og vaskemiddel i gul miljøkategori ved brønnbehandlinger. Med feltets/brønnenes alder øker behovet for brønnvedlikehold. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 1, Tabell 1.5.2. Bruk og utslipp av kjemikalier

Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 27 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.5. 3 Avleiringshemmer 233. 144. 4 Skumdemper 15.4 1. 15 Emulsjonsbryte 27.7 6.3 276. 151. Bruk og utslipp av kjemikalier

Tonn 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Forbruk Reinjisert 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Det har vært en nedgang i bruk av hjelpekjemikalier som hovedsakelig skyldes at hydrathemmer tidligere er blitt feilrapportert som produksjonskjemikalie. Dette er nå rettmessig rapportert som hjelpekjemikalie. Reduksjon i injiserte kjemikalier skyldes bl.a reduksjon av injiserte avleiringshemmer, i tillegg til nevnte feilrapportering av hydrathemmer. Bruk og utslipp av kjemikalier

4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Det har ikke vært forbruk eller utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret, se Tabell 4.4. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 14 12 1 Tonn 8 6 4 Forbruk Reinjisert 2 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Den markante nedgangen i forbruk av injeksjonskjemikalier fra 22 til 23 skyldes feilrapportering av hydrathemmer (metanol) på ca 128 tonn i 22. Hydrathemmeren var rapportert både under produksjonskjemikalier og injeksjonskjemikalier, altså dobbeltrapportert i 22. Forbruket av injeksjonskjemikalier i 23 og 24 skyldes bruk av biocid tilsatt drensvann for injeksjon i ringrom. I 25 og 26 er det ikke benyttet injeksjonskjemikalier på Oseberg Øst. 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. Det er ikke benyttet rørledningkjemikalier på Oseberg Øst. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Det er ikke benyttet gassbehandlingskjemikalier på Oseberg Øst. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Bruk og utslipp av kjemikalier

4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.372..372 7 Hydrathemmer 59... 23 Gjengefett.9.. 27 Vaske- og rensemidler 7.3 3.24.61 66.7 3.24.433 7 6 5 Tonn 4 3 2 Forbruk Reinjisert 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Hovedårsaken til økningen av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier skyldes hovedsakelig at hydrathemmer tildligere ble rapportert som produksjonskjemikalie. Dette er nå rettmessig rapportert som hjelpekjemikalie. En liten mengde gjengefett i gul kategori er benyttet i forbindelse med en re-entry og en intervensjonsjonsjobb på Oseberg Øst. Bruk og utslipp av kjemikalier

4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Figur 4.6 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 1.9 13 Voksinhibitor 49.8 6.6 7 6 5 Tonn 4 3 2 Forbruk Reinjisert 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Øst har problemer med voks i eksportrøret til Oseberg Feltsenter, og har testet ut forskjellige vokshemmere. Økning i forbruk av kjemikalier som går med eksportstrømmen i rapporteringsåret i forhold til foregående år skyldes bruk av vokshemmer. Lavere eksportrate har gitt større voksproblemer. Et tiltak mot dette er økt dosering av vokshemmer. Oseberg Øst har også endret designet på piggene. Dette medfører mindre arbeidsbelastning på Oseberg Feltsenter. Reelt har forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen vært stabilt fra 21 til 23 på ca. 2 tonn korrosjonshemmer. I 22 er det feilaktig rapportert for høyt forbruk. Dette er rettet opp i Hydros miljøregnskap. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8.) Bruk og utslipp av kjemikalier

ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.1 Reservoarstyring Tabell 4.1 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.9.) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

5 Evaluering av kjemikalier Klassifisering av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems 5. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 2 og 6 % nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 14. 25. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 278. 8.8 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.9.9 5 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 55.. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 5.9.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 97.9 1.47 541. 17. Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Forbruk 18 % 11,3 % Grønne Gule Røde Svarte,17 %, % 71 % Grønne Gule Røde Svarte 1,4 %, % Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 1 4 2 1 2 1 8 6 Gronne stoff (Tonn) 1,5 1 Gule stoff (Tonn) 4 2,5 2 21 22 23 24 25 26 27 2 21 22 23 24 25 26 27 Evaluering av kjemikalier

1,4 1,2 1,,8,6,4,2, 2 21 22 23 24 25 26 27 Røde stoff (Tonn) 9,E-4 8,E-4 7,E-4 6,E-4 5,E-4 4,E-4 3,E-4 2,E-4 1,E-4,E+ 2 21 22 23 24 25 26 27 Svarte stoff (Tonn) Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Generelt er utslipp av kjemikalier av alle miljøkategorier lav. Dette skyldes at det ikke er boreaktivitet på feltet og at alt produsert vann reinjiseres. Det er ikke utslipp av røde og svarte stoff. Bidrag til forbruk av røde stoff er bruk av skumdemper og emulsjonsbryter, samt vokshemmer. Bidrag til forbruk av svart stoff kommer fra engangsforbruk av produktet Jet- Lube API modified. Dette ble søkt om i forbindelse med Workover på brønn 3/6-E-7 A, ref. NH/SFT-B-433/7. Produktet har feilaktig blitt oppført som utslipp til sjø i tabell 5.1, 5.1 og figur 5.1. Operasjonen har blitt utført som beskrevet i søknad, noe som innebærer at foringsrør kjøres i et eksisterende rør, og dermed et lukket system uten utslipp. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 31.2 22.4 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 12. 8.6 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart.9.9 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.8.8 Andre Kjemikalier 1 Gul 4.25 1.7 137. 14. Evaluering av kjemikalier

5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 7 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 117 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 17 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 5 Andre Kjemikalier 1 Gul 67 276 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Evaluering av kjemikalier

SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Evaluering av kjemikalier

Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 2.9 2.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 59.2.24 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 4.5.4 66.7 3.24 Evaluering av kjemikalier

5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 37.8 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.7 Andre Kjemikalier 1 Gul 22.1 6.6 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 5.9 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Evaluering av kjemikalier

SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 5.1 Reservoarstyring Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.1 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 2 Grønn 21 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 1 Gul Evaluering av kjemikalier