UiU ressurslærersamling pulje 4

UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Hvorfor er elevene på skolen?

Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom Ytre grenser skapt av lovverket Indre grenser som skyldes org.kultur, fagtradisjoner, lærerutdanning, allmenn oppfatning osv Uutnyttet handlingsrom Modell fritt etter Berg, G.(1999): Skolekultur nøkkelen til skolens utvikling

Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom Ytre grenser skapt av lovverket Indre grenser som skyldes org.kultur, fagtradisjoner, lærerutdanning, allmenn oppfatning osv

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: - opne dører mot verda og framtida - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst Elevane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst

Læring i ulike tidsspenn Enkeltemner Fagkompetanse

Baklengs planlegging handler om å ha fokus på mål for den lange kompetansereisen først Hvilke komplekse utfordringer skal elevene trenes til å kunne møte og løse?

Hvorfor er lærerne på skolen?

Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener 2. på det som er viktig i faget 3. med smarte strategier

Læringsledelse Motivasjon Krav Fjerning av forstyrrelser

Vet elevene hva som er viktigst i faget når de kommer fra barneskolen?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Diskuter språket engelsk, dropp kultur, samfunn og litteratur

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Kompetansemål i engelsk

velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker forstå hovedinnhold og detaljer i selvvalgte tekster lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon velge og bruke ulike lytte- og talestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen språklæring velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring

Kultur, samfunn og litteratur drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer samtale om og formidle aktuelle og faglige emner

Formål matematikk Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Elevane skal kunne: - bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. - setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. - kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt (formidle, samtale om og resonnere omkring idear) Opplæringa skal fremje: - utforskande, leikande, kreativ og problemløysande ferdigheitstrening

Individuell refleksjon 1. Hva er kjernekompetansen i ditt fag? (velg ett fag) 2. Hvilke utfordringer skal elevene kunne møte og løse i videre utdanning, yrkesliv, samfunnsliv, fritidsliv og privatliv med den kompetansen de bygger i faget? 3. Hvordan kan du mot avslutningen av opplæringen avdekke i hvilken grad elevene kan møte og løse faglige utfordringer (i videre utdanning, yrkesliv, samfunnsliv, fritidsliv og privatliv)?

Meld.St. 28 (2015-2016), side 63 «Undersøkelser viser at det er en relativt utbredt praksis at skoleeiere og skoler sammenligner standpunktkarakterer med eksamens-karakterer i fagene [ ] Det er viktig å understreke at eksamensog standpunktkarakterer er to ulike uttrykk for kompetanse. En eksamenskarakter vil være satt på et mer begrenset vurderingsgrunnlag enn en standpunktkarakter. En eksamen representerer én eller veldig få vurderingsformer (skriftlig, praktisk og/eller muntlig) og den er et enkelttilfelle.»

Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett

Læringsmiljøer som fremmer læring, preges av at: elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser (NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, side 32-35)

Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. = VEKST 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter og eksamenskarakter) = RETTFERDIGHET

Underveisvurdering Uheldig vurdering Elevene får mindre lyst til å lære Uklart for elevene hva de skal strekke seg mot (drukner i mål og kriterier) Uklart for elevene hvordan de bør jobbe (gjør det læreren sier) Optimal vurdering Elevene blir motivert til å utvikle seg videre Elevene skjønner hva de skal strekke seg mot (fokus på det viktigste) Elevene skjønner hvordan de skal jobbe (selvregulering)

Sentrale mål for vurderingsarbeidet 1. Timing: Elevene opplever vurderingen som støtte underveis i læringsprosessene 2. Målorientering: Elevene forstår, underveis i læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som forventes av dem til slutt 3. Feedback: All feedback støtter elevenes kompetanseutvikling 4. Elevinvolvering: Elevene reflekterer jevnlig over egen kompetanseutvikling

Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

Underveisvurdering må skje.. i læringsprosessene

Læring underveis, rettferdighet til slutt Enkeltemner Fagkompetanse

Læringslabyrinten MÅL

Hvor lett er det å kommunisere mål til elevene? Kan en fagekspert forstå hva som skal til for at en novise skal forstå?

Hvordan skal DU vise måloppnåelse? 6 min for hele klassen 4 min for læringspartner Lage plakat Skriftlig tekst Annet: Navn:.. Jeg kan forklare hvordan nordlys oppstår

Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

eller Gjør rede for hva som er det sentrale i buddhismen, og sammenlign religionen med andre religioner og livssyn

Påstand Når vi innser at læringsarbeid i kortere tidsspenn er underordnet den lange kompetansereisen, klarer vi å inkludere: Grunnleggende ferdigheter Sosial kompetanse Underveisvurdering Lære å lære Hele den generelle delen

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på videre læringsarbeid

Hva får jeg bra til? Hva må jeg klare bedre? Hva må jeg spørre læreren om? Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre? MÅL

Trenger skolen hjelp i arbeidet med vurdering? Nettkurset SkoleVFL er lagt opp slik at hele skolen blir ledet gjennom en kollektiv utviklingsprosess i læringsfremmende vurderingsarbeid Fri start og fri fart innenfor åpningstiden (2,3 år)

SkoleVFL 1.0 Start: Mars-15 Stenger: juni-17 200 skoler 5500 lærere Fullt SkoleVFL 2.0 Start: Mars-16 Stenger: Juni-18 175 skoler 5000 lærere Fullt SkoleVFL 2.1 Starter: Mars-17 Stenger: Juni-19 Påmelding fra 3. januar

Lykke til! egil.hartberg@hil.no Mer info om SkoleVFL hil.no/skole