I MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2002 INNHOLD Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal Regnskapstall for 2001 for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på regioner Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Verft Mekanisk industri Møbelindustri Reiseliv KIFT Landbruk Framtidsutsikter I 2001 viser analysen at det er bedriftene i Ulstein-regionen som er de mest lønnsomme sammen med bedriftene i Molde-regionen. De øvrige bedriftene i fylket har et årsresultat i % av omsetningen på 2-3 %. Det ligger noe under landsgjennomsnittet på 4 %. Bortsett fra bedriftene i Ulstein- og Ørsta/Voldaregionen har bedriftene i fylket en egenkapitalprosent på 29-32 % mot et landsgjennomsnitt på 30 %. Også for regnskapsåret 2001 viser analysen at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer, innen de ulike bransjene og mellom de ulike kommunene i samme region. Lønnsomheten var i 2001 klart best innen fiskeri, og dårligst innen reiseliv. De største av de analyserte næringene i fylket målt i omsetning er mekanisk industri, verft og fiskeforedling. Disse næringene står samlet for 25 % av den totale omsetningen i fylket, men bare 13 % av verdiskapingen. Mekanisk industri er den største bransjen både målt i omsetning og i verdiskaping. Møre og Romsdal har en dominerende rolle innen bransjer som møbel, fiskeforedling og verft hvor bedriftene i fylket står for ca 1/3 av den nasjonale omsetningen. Analysen Utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal for 2001 viser en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i Møre og Romsdal, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er 3. året på rad at dokumentet utgis.
Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER som igjen henter sine regnskap fra Brønnøysundregistrene. På analysetidspunktet inneholdt BUSTER regnskap for regnskapsåret 2001 fra 95 % av de 141 500 regnskapspliktige norske aksjeselskapene. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlige selskap utenfor analysen. Vi har imidlertid hentet inn tall for landbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Bedrifter med driftsenhet i Møre og Romsdal, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet selskap som Hydro Aluminium AS, Stabburet AS, Statoil Tjeldbergodden og mange av virksomhetene tilknyttet oljevirksomheten i Kristiansund. Dette er en betydelig svakhet ved analysen, men vi mener at analysen uansett har en verdi da det ikke finnes noe bedre samlet tallmateriale. Regnskapene er sortert etter næringskoder slik bedriftene har oppgitt dem til Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid ikke alltid at disse er korrekt satt, noe som også skaper problem i forbindelse med bransjeanalysene. Dette er det delvis tatt hensyn til ved at det er foretatt en del manuelle korrigeringer. Den økonomiske utviklingen i perioden 1998-2001 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal Også i år har vi tatt med tall for beregnet verdiskaping i fylket. Verdiskaping = bearbeidingsverdi = omsetning vareforbruk. 1998 1999 2000 2001 Omsetning 84 892 971 1 873 276 340 91 001 940 2 210 956100 91 114 853 2 485 890 000 101 309 148 2 346 744 624 Driftsres. 5 902 825 118 760 650 5 817 738 189 640 480 5 038 060 300 229 000 6 355 038 216 259 014 Dr.res i % 7 % 6 % 6 % 9 % 6 % 12 % 6 % 9 % Res. før skatt 4 074 590 119 472 790 6 208 729 200 884 680 4 914 917 312 950 800 5 914 814 195 616 791 Årsresultat 3 034 739 82 250 830 4 590 561 122 306 790 4 759 421 151 684 800 4 971 710 86 995 791 Res. i % 4 % 4 % 5 % 6 % 5 % 6 % 5 % 4 % Sum eiendeler 97 722 048 2 500 467 110 112 250 242 4 317 689 140 128 838 519 4 882 711 000 135 759 649 5 060 377 012 Egenkapital 30 738 053 943 228 750 39 658 968 1 307 117 580 44 333 928 1 482 895 000 48 250 026 1 491 885 986 EK-% 31 % 38 % 35 % 30 % 34 % 30 % 36 % 30 % Tot.kap.rent. 8 % 8 % 9 % 7 % 8 % 9 % 8 % 8 % Verdiskaping 33 259 367 796 341 700 35 603 761 1 00 701 170 36 549 897 1 157 360 000 40 107 290 1 365 261 700 Tabell 1: Den økonomiske utviklingen i perioden 1998-2001 for alle aksjeselskapene i Møre og Romsdal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tallene fra 2001 inneholder regnskap for kun 95 % av de 141 500 regnskapspliktige aksjeselskapene. Erfaringen viser at de som leverer regnskap langt etter fristen, ofte er små selskap med liten omsetning eller det er selskap med svært dårlig økonomi. Etter at alle har levert regnskap for 2001, kan vi på bakgrunn av dette forvente en samlet omsetning i aksjeselskapene i Møre og Romsdal i 2001 på ca 103 mrd, men med et samlet resultat slik det framkommer i tabellen, dvs en noe lavere lønnsomhet. Som det framgår av analysen, har omsetningen i bedriftene i Møre og Romsdal økt med 11% fra 2000-2001. Nasjonalt gikk den ned med mer enn 5 %. Samlet sett er det liten endring i lønnsomheten i næringslivet i Møre og Romsdal i analyseperioden. Soliditeten ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. De nasjonale tallene viser en negativ utvikling i inntjeningen i perioden 1999-2001, men egenkapitalsituasjonen er stabil. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjorde 4,3 % i 2001 mot 3,7 % i 2000 og 4,1 % i 1999. REGNSKAPSTALL FOR 2001 FOR AKSJESELSKAPENE I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for 2001 for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på de sju økonomiske regionene i fylket slik de er definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulsteinvik-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndalsøra-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2
Det er i denne analysen viktig å være klar over at vi innenfor enkelte av regionene snakker om et relativt begrenset utvalg av bedrifter og et begrenset geografisk område. Problematikken rundt bedrifter med flere lokaliteter og ett hovedkontor vil her kunne gi store utslag. Det er nok å nevne eksempel som Hydro Aluminium, Statoil Tjeldbergodden og ulike fiskeoppdrettslokaliteter. Sammenlignet med analysen for 2000 er det få endringer i de ulike økonomiske regionenes andel av omsetningen i fylket. Ulstein-regionen har imidlertid økt sin andel fra 12 % til Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske, hvalfangst og ferskvannsfiske. Førstehåndsverdien av fisk i Møre og Romsdal har i perioden 1998-2001 økt med ca 23% for rederi som er med i analysen, dvs. rederi som er organisert som aksjeselskap. I årene 1998-2000 var det relativt sett mindre variasjoner, men med en sterk økning fra 2000 til 2001. Årsaken er sammensatt, men en kraftig prisoppgang på sild, som overkompenserte reduserte kvoter, er trolig en tungtveiende enkeltfaktor. Også et noe bedre industritrål-fiske (tobisfiske) i 2001 i forhold til 2000 kan føres på plussiden. Tabell 2: Regnskapstall for 2001 for aksjeselskapene i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. 15 %. Bedriftene i Ålesunds-regionen står fortsatt for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket, mens bedriftene i Ulstein-regionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme og solide. Bedriftene i Molde-regionen har bedret sin lønnsomhet, den er uendret i Kristiansunds-regionen, mens de øvrige regionene har redusert sin lønnsomhet fra 2000 til 2001. Soliditeten ligger jevnt på ca 30 % i alle regionene bortsett fra Ørsta/Volda-regionen og Ulstein-regionen som ligger klart over. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 47 % av den For kvitfisk har det gjort seg gjeldende en kvantumsmessig nedgang, men som for de vesentlige fiskeslagene, unntatt sei, er blitt mer enn kompensert ved høyere priser. Redusert kvantum og lavere pris for reker er et annet utviklingstrekk i negativ retning fra 2000 til 2001. For øvrig er bildet relativt sammensatt, og det er vanskelig å peke på flere generelle trekk. En del rederi er organisert som partsrederi og er derfor ikke med i oversikten. Nasjonalt økte førstehåndsverdien i perioden innenfor aksjeselskap med 9 %. Møre og Romsdal sin andel av total førstehåndsverdi har økt noe fra 28 % til 30 %. Totalkapitalrentabiliteten er i perioden sunket fra 15 % til 11 %. Egenkapitalandelen er gått ned fra 28 % til 22 %. Underliggende forhold til dette kan være den struktureringsprossess som bl.a. autolineflåten har vært gjennom, der kvotekjøp har blåst opp kapitalen totale omsetningen i fylket (mot 50 % i 2000 og 47 % i 1999). Kristiansunds-bedriftene har 6 % av omsetningen (mot 7 % i 2000), Molde-bedriftene 9 % (mot 10 % i 2000) og Ålesunds-bedriftene 32 % (mot 34 % i 2000). Det er imidlertid vår oppfatning at Kristiansundsbedriftenes relativt lave andel av omsetningen skyldes at næringslivet i byen er mer "filialisert" enn i de to andre byene. Spesielt gjelder dette mye av virksomheten tilknyttet oljenæringen. Det er derfor rimelig å anta at bedriftene spesielt i Kristiansund i realiteten har en betydelig større omsetning enn det som framkommer i vår analyse. Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal 1998-2001 uten at det så langt ga tilstrekkelig uttelling på inntjeningen. Det har i perioden også vært foretatt betydelige investeringer i flåtefornyelse, spesielt innen rekefrysetrålere, autoline og ringnot. Dette gjenspeiles også i at sum anleggsmidler har økt med ca 80 %. Det kan fastslås at fiskerinæringen er svært kapitalkrevende. For landet totalt er totalrentabiliteten i perioden sunket fra 13 % til 8 %. Egenkapitalandelen er videre øket fra 24% til 26%. Inntjeningen har således vært klart bedre i Møre og Romsdal enn Basert på tilgjengelige tall står bedriftene i Nordmørs-regionen for 13 % av omsetningen i fylket, Romsdals-bedriftene for 20 % og Sunnmørs-bedriftene for 67 %. Andelene er tilnærmet uforandret fra året før. Herøy, Rauma og Sandøy er de tre kommunene i fylket hvor den gjennomsnittlige lønnsomheten i aksjeselskapene er størst, mens bedriftene i Nesset er minst lønnsomme. Bedriftene i Herøy er de mest solide med en egenkapitalandel på 55 %, mens bedriftene i Giske kommune er de minst solide med en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 12 %. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i i perioden 1998-2001 nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden 1998-2001 FISKERI Økonomiske regioner i Møre og Romsdal Molde- Kr.sund- Ålesunds- Ulstein- Ørsta/V.- Sunndal Surnadal- (i 1 000 kr) regionen regionen regionen regionen regionen regionen regionen Omsetning 20 580 467 8 653 926 48 411 172 15 575 785 3 839 435 1 527 559 2 710 804 Driftsres. 1 120 536 422 973 2 823 206 1 537 255 155 307 76 161 219 600 Dr.res i % 5 % 5 % 3 % 10 % 4 % 5 % 8 % Res. før skatt 1 053 108 285 794 2 852 626 1 516 756 72 677 62 841 71 012 Årsresultat 969 001 223 773 2 253 108 1 378 059 60 437 45 921 41 411 Res. i % 5 % 3 % 2 % 9 % 2 % 3 % 2 % Sum eiendeler 33 373 329 7 235 619 51 856 898 32 463 734 5 581 466 966 503 4 282 100 Egenkapital 9 571 057 2 236 441 16 645 851 16 037 219 2 187 713 283 648 1 288 097 EK-% 29 % 31 % 32 % 49 % 40 % 29 % 31 % Tot.kap.rent. 6% 8% 11% 8% 5% 11 % 6 % Verdiskaping 9 128 092 3 496 679 16 289 208 7 424386 1 813 974 644 127 1 310 824 Andel av omsetn. i fylket 20 % 9 % 48 % 15 % 4 % 2 % 3 % Næ.kode 05.01 1998 1999 2000 2001 M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt M&R Nasjonalt Omsetning 1 439 785 4 290 615 1 370 790 4 520 586 1 365 936 4 997 361 1 773 279 5 861 069 Driftsres. 285 148 752 160 204 233 569 474 104 228 454 392 332 476 851 226 Dr.res i % 20 % 18 % 15 % 13 % 8 % 9 % 19 % 15 % Res. før skatt 234 406 515 453 106 608 282 798 24 138 130 402 259 474 667 423 Årsresultat 182 589 374 009 76 829 222 753 48 187 145 409 241 498 591 643 Res. i % 13 % 9 % 6 % 5 % 4 % 3 % 14 % 10 % Sum eiendeler 2 393 957 7 194 553 2 937 891 9 429 675 3 503 087 10 635 692 4 131 968 16 368 095 Egenkapital 671 781 1 698 527 709 481 1 970 603 700 561 2 086 817 898 196 4 300 160 EK-% 28 % 24 % 24 % 21 % 20 % 20 % 22 % 26 % Tot.kap.rent. 15 % 13 % 9 % 9 % 5 % 6 % 11 % 8 % Verdiskaping 1 075 226 3 382 119 1 103 872 3 584 129 1 042 378 3 747 306 1 385 286 4 570 000 landsgjennomsnittet, selv om nedgangen har vært noe sterkere. (Den høye lønnsomheten nasjonalt i 2000, skyldes i stor grad realisasjon av eiendeler og finansielle transaksjoner i Norway Seafoods.) Behovet for fornyelse er størst innenfor industritrål/nordsjøtrål, og den er allerede godt i gang etter at det blir adgang til strukturering med sammenslåing av rettigheter til enhetskvoter innenfor nordsjøtrål. 23
FISKEOPPDRETT Næ.kode 05.02 1998 1999 2000 2001 Omsetning 1 549 279 12 005 592 1 893 074 14 637 781 2 004 769 17 674 206 1 317 191 13 730 436 Driftsres. 138 723 1 205 867 281 233 1 951 052 347 796 3 654 313 24 704 368 453 Dr.res i % 9 % 10 % 15 % 13 % 17 % 21 % 2 % 3 % Res. før skatt 73 163 848 548 261 643 1 577 039 384 682 3 735 565 25 144 557 957 Årsresultat 49 434 643 120 210 115 1 169 847 293 827 2 845 714 27 550 701 487 Res. i % 3 % 5 % 11 % 8 % 15 % 16 % 2 % 5 % Sum eiendeler 1 634 297 14 558 051 1 820 366 16 487 463 2 247 111 21 044 707 2 225 735 22 975 853 Egenkapital 417 505 4 015 828 602 271 5 133 972 860 342 7 257 263 754 867 7 511 556 EK-% 26 % 28 % 33 % 31 % 38 % 34 % 34 % 33 % Tot.kap.rent. 9 % 10 % 20 % 14 % 23 % 23 % 5 % 6 % Verdiskaping 492 859 4 341 849 664 668 5 460 349 766 313 7 700 485 433 313 4 824 536 Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal 1998-2001 Fiskeoppdrettsanalysen omfatter produksjon av settefisk og matfisk; hovedsaklig laks og ørret. I tillegg kommer produksjon av marine arter og skalldyr. Flere av selskapene har virksomheter i flere kommuner og/eller fylker. Dette gir en del unøyaktigheter i analysens grunnlagsmateriale. Fjorårets analyse viste at fiskeoppdrettsbransjen i 2000 var den mest lønnsomme bransjen i fylket. Slik ble det ikke i 2001. Omsetningen i Møre og Romsdal gikk ned fra 2,0 mrd til 1,3 mrd og lønnsomheten ble betydelig svekket. Totalkapitalrentabiliteten ble redusert fra 23% til 5%. Både for produsentene i Møre og Romsdal og landet ellers var 2001 et vanskelig år FISKEFOREDLING med svake resultat. Egenkapitalandelen for de 3 siste årene ligger imidlertid relativt stabilt og godt i overkant av 30% for Møre og Romsdal og landet som helhet. Møre og Romsdal har fortsatt en sterk posisjon i havbruksnæringen, med om lag 10% av landets samlede produksjon. Også innenfor marine arter, kveite og torsk har Møre og Romsdal en fremtredende posisjon. Med basis i høy egenkapitalandel, sterkt innslag av vertikalt integrerte selskap og betydelig kompetanse, forventes det at aktørene i Møre og Romsdal har styrke til å håndtere de utfordringene som ligger i dagens noe labile situasjon. Næ-kode 15.2 1998 1999 2000 2001 Omsetning 6 361 031 21 407 452 6 986 077 23 169 912 7 148 067 22 479 259 7 951 521 23 041 861 Driftsres. 151 413 836 061 136 845 411 127 170 208 567 985 200 004 467 587 Dr.res i % 2 % 4 % 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 2 % Res. før skatt - 1 759 430 461 37 014 65 718 50 090 264 724 112 413 34 589 Årsresultat - 29 563 306 342 34 689 40 362 31 693 231 195 84 217-70 786 Res. i % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % - 0 % Sum eiendeler 2 683 503 10 007 046 2 788 864 11 760 891 2 923 481 12 727 331 3 372 027 13 293 065 Egenkapital 495 718 2 205 519 623 369 2 742 161 656 928 3 088 094 773 176 3 201 828 EK-% 18 % 22 % 22 % 23 % 22 % 24 % 23 % 24 % Tot.kap.rent. 7 % 10 % 7 % 6 % 7 % 7 % 8 % 5 % Verdiskaping 1 279 227 5 471 177 1 368 916 5 483 624 1 355 873 5 587 745 1 466 714 5 616 809 Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal 1998-2001 Fiskeforedlingsanalysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, samt bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers. Omsetningen innen fiskeforedling har i perioden 1998-2001 økt med 25 % i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt har økt med 8 %. Møre og Romsdal sin andel av omsetningen utgjør ved utgangen av 2001 35 %. Inntjeningen i bransjen har vært marginal gjennom hele analyseperioden med et gjennomsnittlig driftsresultat på 2-3 %, likt for bedrifter i Møre og Romsdal og landet for øvrig. Den konvensjonelle industrien har en noe dårligere inntjening enn den pelagiske delen. Soliditeten i fiskeforedlingsbransjen var uendret fra 2000-2001. Fiskeindustrien i Møre og Romsdal har de senere år gjennomført store investeringer i nye anlegg og oppgradering av eksisterende anlegg. Dette har gitt en mer rasjonell og effektiv drift, men grunnet forhøyet kronekurs og rentenivå har likevel den norske foredlingsindustrien mistet konkurransekraft overfor utlandet. I tillegg til utfordringer knyttet til rente- og valutaproblematikken står bransjen overfor store utfordringer i forhold til kompetanse-, produkt- og markedsutvikling. I løpet av inneværende år har flere etablerte bedrifter innen fiskeindustrien i fylket gått konkurs. Nevnte risikofaktorer har i vesentlig grad bidratt til dette. Eksporten av fisk og fiskevarer fra Møre og Romsdal var i 2001 ca. 9 mrd. kroner, dvs. 1/3 av landets samlede eksport av sjømat (medregnet oppdrett). VERFT Næ.kode 35.1 1998 1999 2000 2001 Omsetning 7 837 929 34 225 684 7 354 888 33 619 174 6 496 518 27 152 893 8 389 380 29 944 663 Driftsres. 54 368 326 219 445 371 1 242 874 176 108 680 518 455 607 590 551 Dr.res i % 1% 1% 6% 4% 3% 3% 5% 2% Res. før skatt -20 985 87 446 430 613 1 032 555 181 902 536 232 429 567 1 922 021 Årsresultat -76 942 70 813 328 248 766 298 121 482 379 653 332 188 1 826 629 Res. i % -1% 0% 4% 2% 2% 1% 4% 6% Sum eiendeler 5 025 644 19 019 467 3 507 980 15 935 552 3 950 055 15 671 953 4 604 476 31 139 531 Egenkapital 758 946 3 515 195 1 162 065 4 578 934 1 167 707 4 266 153 1 232 116 10 951 840 EK-% 15% 18% 33% 29% 30% 27% 27% 35% Tot.kap.rent. 2% 2% 12% 9% 6% 6% 13% 14% Verdiskaping 1 707 979 10 752 654 1 810 750 11 825 900 1 457 677 9 856 183 1 846 349 10 411 346 Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal 1998-2001 4
Verftsanalysen omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, båter, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphogging og produksjon av annet flytende materiell. De fleste av verftene i Møre og Romsdal har hatt en markant økning i aktivitet og inntjening i 2001, mens landet for øvrig viser stagnasjon og svekket inntjening fra drift. Verftsindustrien under ett skiller seg imidlertid ut med en langt høyere andel finansinntekter og finansielle anleggsmidler enn hva verftene i Møre og Romsdal representerer. Bedringen i inntjening for verftene i Møre og Romsdal indikerer imidlertid ikke at soliditeten har økt nevneverdig ut fra utviklingen en ser av balansetallene, og fremdeles er bokført egenkapitalandel for verftene i Møre og Romsdal langt svakere enn for landsgjennomsnittet. Tradisjonelt har de største verftene hatt bedre lønnsomhet enn de mindre, og dette gjenspeiler seg også for 2001. Verftene i Aker Yards konsernet og Ulstein Verft AS peker seg ut med den klart beste inntjeningen i 2001. Verftene i Møre og Romsdal står for 28% av den totale omsetningen innen verftsindustrien mot 23% i 2000. Holder en imidlertid de større offshoreverkstedene samt Unitor AS utenfor analysen viser den at skipsverftene i Møre og Romsdal står for hele 37% av verftsomsetningen i Norge. MEKANISK INDUSTRI Næ.kode 28, 29 1998 1999 2000 2001 Omsetning 6 136 006 55 961 537 5 804 180 55 685 313 6 783 328 49 974 810 9 153 729 58 139 248 Driftsres. 391 187 3 228 407 251 192 2 336 036 46 224 1 771 740 376 223 2 496 908 Dr.res i % 6 % 6 % 4 % 4 % 1 % 4 % 4 % 4 % Res. før skatt 373 757 3 010 564 172 399 2 366 001-155 451 1 132 346 144 056 768 155 Årsresultat 265 044 2 166 015 118 442 1 759 380 384 549 1 653 703 93 857-108 114 Res. i % 4 % 4 % 2 % 3 % 6 % 3 % 1 % - 0 % Sum eiendeler 4 009 026 41 156 373 7 933 479 44 517 893 13 320 108 51 716 527 13 368 257 53 012 879 Egenkapital 1 250 884 11 691 525 4 590 434 16 485 085 5 217 773 17 396 369 5 618 891 10 114 843 EK-% 31 % 28 % 58 % 30 % 39 % 34 % 42 % 19 % Tot.kap.rent. 13 % 9 % 5 % 9 % 2 % 6 % 4 % 8 % Verdiskaping 2 754 790 26 418 675 2 714 724 26 542 442 3 339 512 24 584 536 4 203 000 26 859 000 Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal 1998-2001 Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Omsetningen i bransjen økte med 35% i vårt fylke fra 2000 til 2001, noe som i hovedsak skyldes omsetningsvekst i Rolls-Royce på kr 2 mrd, mens den nasjonalt økte med 16%. Dette førte til at Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen i bransjen økte fra 13% til 16%. Driftsresultatet for disse bransjebedriftene i fylket er i 2001 igjen styrket etter svikt de siste to år. Analysen viser at bedriftene innen bransjen mekanisk industri i Møre og Romsdal er relativt solide ved at egenkapitalen er ytterligere styrket i forhold til 2000, og bransjen er langt mer solid enn bransjebedriftene ellers i landet. MØBELINDUSTRI Næ.kode 36.1 1998 1999 2000 2001 Omsetning 3 517 800 8 933 116 3 391 608 8 555 097 3 652 163 9 177 556 3 635 904 9 586 807 Driftsres. 135 312 519 118 124 698 390 106 155 126 345 421 148 480 311 601 Dr.res i % 4 % 6 % 4 % 5 % 4 % 4 % 4 % 3 % Res. før skatt 113 025 775 930 102 863 340 584 106 275 283 066 78 603 214 844 Årsresultat 101 502 684 792 72 569 233 864 67 674 206 618 67 954 158 342 Res. i % 3 % 8 % 2 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % Sum eiendeler 1 983 739 5 822 147 1 798 546 4 789 444 1 968 436 5 733 963 2 060 992 6 062 496 Egenkapital 653 888 2 099 691 528 114 1 579 151 562 337 2 113 330 555 464 2 147 420 EK-% 33 % 36 % 29 % 33 % 28 % 37 % 27 % 35 % Tot.kap.rent. 9 % 16 % 9 % 9 % 10 % 9 % 9 % 7 % Verdiskaping 1 817 221 4 556 347 1 837 775 4 468 901 1 896 570 4 623 981 1 905 000 4 872 000 Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal 1998-2001 Møbelanalysen omfatter alle aksjeselskap som produserer sittemøbler, spise- og skapmøbler, madrasser, garderobe, kjøkken og baderomsinnredninger, samt andre møbler og innredninger for kontor og butikk m.v. Produsentene i Møre og Romsdal representerte i 2001 ca 38% av den totale omsetningen i norsk møbelindustri, som er en marginal nedgang fra 2000. Den negative lønnsomhetsutviklingen som ble påvist i fjorårets rapport har fortsatt i 2001. Det er produsenter av tremøbler som har den svakeste resultatutviklingen, men også innen stoppmøbelproduksjon ser man nå klare tendenser til svekket lønnsomhet. Variasjonen er imidlertid stor med Ekorneskonsernet som et klart positivt ytterpunkt. Nisjeorienterte bedrifter ser med noen unntak ut til å klare seg bra. Tallene reflekterer sterk og økende konkurranse fra lavkostland og svekket konkurransevne både nasjonalt og internasjonalt, bl.a som følge av manglende produktmessig omstilling og et høyt kostnadsnivå. Situasjonen i fylkets møbelindustri illustreres best ved å trekke Ekornes ut av analysen. Tallene viser da at den øvrige møbelindustrien gikk fra et samlet positivt driftsresultat på ca 31 mill kr i 2000 til et negativt driftsresultat på ca. 4 mill kr i 2001. Tilsvarende økte det negative årsresultatet før skatt fra ca 24 mill kr til ca 42 mill kr. Totalkapitalrentabiliteten ble redusert fra 4% til 2%. Egenkapitalprosenten ble redusert fra 28% til 27%. Antall bedrifter med negativt årsresultat før skatt er over 40. Av disse representerer 5 bedrifter et samlet underskudd på ca 90 mill kr. Utviklingen i 2002 med ytterligere svekkelse av konkurranseevnen har medført konkurser i flere større bedrifter. Generelt er det et betydelig omstillingsbehov innenfor produkt, marked og produksjon/teknologi. Tilførsel av egenkapital vil være en nøkkelfaktor for omstilling i mange bedrifter. 5
REISELIV Næ.kode 55 1998 1999 2000 2001 Omsetning 803 210 26 199 153 891 092 28 426 960 873 426 28 047 106 1 009 993 30 905 573 Driftsres. 38 695 1 381 406 23 420 884 271 25 932 619 672 5 030 360 318 Dr.res i % 5 % 5 % 3 % 3 % 3 % 2 % 0 % 1 % Res. før skatt 19 168 977 742 2 801 530 401 5 806 249 171-25 524-165 553 Årsresultat 14 386 733 520 2 810 341 868 1 124 529 877-17 161-69 884 Res. i % 2 % 3 % 0 % 1 % 0 % 2 % - 2 % - 0 % Sum eiendeler 622 126 17 310 345 644 388 19 042 504 650 702 19 522 064 891 428 20 796 747 Egenkapital 146 036 3 534 823 131 219 3 450 344 152 530 3 623 164 201 967 3 955 024 EK-% 23 % 20 % 20 % 18 % 23 % 19 % 23 % 19 % Tot.kap.rent. 7 % 10 % 5 % 7 % 5 % 5 % 1 % 3 % Verdiskaping 585 782 19 189 765 655 440 20 972 086 649 376 20 549 655 770 000 23 022 000 Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal 1998-2001 Reiselivsanalysen omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift og kantine- og cateringvirksomhet. Møre og Romsdal er et lite reiselivsfylke målt i omsetning. Vel 3 % av den totale registrerte reiselivsomsetningen i landet skjer ved reiselivsbedrifter i Møre og Romsdal. Tallene viser en omsetningsøkning på 15 % siste år mens driftsresultatet viser en reduksjon fra 3 % av omsetningen til 0 %. Dette er dramatisk for en fra før presset næring. På landsbasis er driftsresultatet redusert fra 2 % til 1 % av omsetningen. Egenkapitalbasen for bedriftene i Møre og Romsdal er imidlertid noe bedre enn for landet for øvrig med 23 % mot 19 %. også en viktig bidragsyter for primæromsetning i andre bransjer. Det som kjennetegner utviklingen når en ser på oppdelt statistikk for distriktsanlegg og bynære anlegg er at distriktet taper markedsandeler. Dette er en generell trend for hele landet. I Møre og Romsdal skjer det meste av kapasitetsøkningen i byer og bynære områder. Dette kan medføre vanskelige tider for distriktshoteller og andre anlegg, men økt kapasitet kan også generere økt trafikk. Dette gjelder spesielt innen kurs- og konferansemarkedet. For å lykkes med dette kreves det imidlertid stor grad av samarbeid aktørene i mellom. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor innen reiselivsnæringen. Dette skyldes at bransjen er preget av høy arbeidsintensitet. Reiselivet er KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Denne KIFT-analysen omfatter databehandlingsvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon, arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og analyse, annonse- og reklamevirksomhet og formidling og utleie av arbeidskraft. Kunnskapsbasert verdiskaping er vanskelig både å se og måle. KIFTbedriften lever i en slags "symbiose" med sin kunde, og dette er med på å skape en sterk relasjon til markedet. Endringer i rammebetingelser Tabell 10: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal 1998-2001 og konjunkturer i den eksisterende næringsstrukturen får tilsvarende konsekvenser for KIFT bedriftene. KIFT-bedriftene har en viktig rolle som "agenter" i fornyelsen og moderniseringen av den etablerte næringsstrukturen både i fylket og nasjonalt. Bransjesegmentet har derfor i flere år vært et satsingsområde for det offentlige virkemiddelapparatet. Møre og Romsdal sin andel av den totale omsetningen utgjør kun 1,2 %. Omsetningen i bransjesegmentet i Møre og Romsdal har økt med 4 % det siste året, mens den nasjonalt har økt med 25 %. Inntjeningen er akseptabel i Møre og Romsdal, mens den nasjonalt viser at bransjen hadde et lønnsomhetsproblem i 2001. Soliditeten både i Møre og Romsdal og nasjonalt er på et akseptabelt nivå. Verdiskapingen målt i % av omsetningen er stor innen KIFT-segmentet. Årsaken til dette er lav vareinnsats/høy arbeidsinnsats i produksjonen. Næ.kode 72, 74.1-1998 1999 2000 2001 74.14, 74.2 74.5 Omsetning 2 027 681 74 773 060 2 013 067 87 995 771 1 400 314 95 658 445 1 456 797 119 142 530 Driftsres. 173 912 3 892 826 133 175 3 814 631 95 016-300 756 127 106-12 216 142 Dr.res i % 9 % 5 % 7 % 4 % 7 % 0 % 9 % - 10 % Res. før skatt 167 902 4 138 660 147 627 4 334 559 111 090-2 066 299 146 198-19 739 172 Årsresultat 130 704 2 675 426 106 365 3 312 375 307 037-1 538 198 100 458-1 593 701 Res. i % 6 % 4 % 5 % 4 % 22 % 2 % 7 % - 1 % Sum eiendeler 1 191 245 74 419 911 1 143 173 97 289 475 1 433 849 127 875 472 1 316 055 156 588 757 Egenkapital 251 787 24 101 103 293 797 32 071 146 518 417 43 006 329 469 240 47 690 737 EK-% 21 % 32 % 26 % 33 % 36 % 34 % 36 % 31 % Tot.kap.rent. 20 % 13 % 14 % 8 % 11 % 3 % 14 % - 9 % Verdiskaping 949 294 51 600 482 1 014 149 59 209 049 1 006 497 62 741 262 1 113 000 76 403 000 6
LANDBRUK Driftsgranskningene 1997 1998 1999 2000 i jord- og skogbruk Gjennomsnittstall M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet M&R Vestlandet per bruk Produksjons- 644 209 522 785 672 709 541 686 677 242 537 584 723 538 573 796 inntekter i alt * Nettoinntekt 306 700 310 645 351 953 338 176 337 894 342 891 372 537 375 447 Driftsoverskudd 173 900 147 265 194 911 167 639 171 053 153 238 204 843 173 077 Vederlag til arb. og 139 150 123 659 141 412 132 916 125 796 125 224 138 160 136 066 egenkapital pr. årsverk Eiendeler i alt 1 905 979 1 724 641 2 142 404 1 822 579 2 224 323 1 902 539 2 307 462 1 944 369 Kortsiktig gjeld 196 770 145 421 237 634 161 207 262 693 168 550 255 518 166 368 Langsiktig gjeld 412 191 396 313 522 639 432 109 590 321 473 085 656 020 483 794 Egenkapital 1 297 018 1 182 907 1 382 131 1 299 263 1 371 310 1 260 905 1 395 924 1 294 207 Innbefatter ulike typer tillegg knyttet til produksjonen Tabell 11: Den økonomiske utviklingen innen LANDBRUKET i Møre og Romsdal 1997 2000. Da driftsenhetene i landbruket ikke er aksjeselskap, finner vi ikke økonomiske nøkkeltall for landbruket i Brønnøysundregistrene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomfører imidlertid årlige driftsgranskinger i jord- og skogbruket. Driftsgranskingene er delt inn i landsdeler, bl.a. etter produksjonsgrunnlag og bruksstørrelse. Møre og Romsdal utgjør sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland landsdelen Vestlandet, og det er med rundt 60 bruk fra hvert av de tre fylkene. Kontinuiteten blant deltakerne i statistikkgrunnlaget blir framstilt som god, noe som gir godt sammenligningsgrunnlag over tid. De ferskeste fylkesfordelte tallene er fra 2000. Utviklingen i landbruket basert på driftsgranskingene vises derfor her i tidsserie 1997 til 2000. Alle resultatene er regnet om til 2000-kr etter konsumprisindeksen. Sammenligningsgrunnlaget for fylkestallene er Vestlandet, fordi en her finner et produksjonsgrunnlag og en bruksstørrelse som gjør en sammenligning meningsfull. Hovedtendensene i 2000 for Vestlandet, som også er hovedtrekk i Møre og Romsdal, er at det var et godt år som ga: Økning i driftsresultatet Bedre balanse i kjøttmarkedet og høyere priser andre halvår Gode avlinger for frukt I 2000 økte driftsoverskuddet med 12,9 % i gjennomsnitt for Vestlandet sammenlignet med 1999. I tiårsperioden har det vært en kraftig nedgang i driftsoverskuddet første halvdel av 90-tallet, for så å flate ut og stabilisere seg i siste halvdel. Denne tendensen har vært ganske lik for hele landet. Møre og Romsdal har et noe bedre driftsoverskudd enn Vestlandet totalt i perioden, og en større økning fra 1999 til 2000. Dette skyldes hovedsakelig større bruk/produksjonsomfang i vårt fylke. Vederlag til arbeid og egenkapital viser en økning på 8,6 % til 136 000 fra 1999 til 2000 for Vestlandet. Møre og Romsdal kommer godt ut med en litt sterkere økning enn Vestlandet totalt. For melkeproduksjonsbruk, som utgjør basisen for landbruket på Vestlandet, er økningen oppe i 10,8 %. Nettoinntekt i gjennomsnitt per bruk for Vestlandet viser en økning på 9,4 % i 2000, mot 1,4 % i 1999. Størrelsen på nettoinntekten skyldes i stor grad inntekter utenom bruket. Det har vært en god økning i egenkapitalen, og den ligger i 2000, som på hele 90-tallet, noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store variasjoner mellom ulike driftsformer. Samlet gjeld for vestlandsbruka har hatt en liten økning fra 1999, men ligger fremdeles under landsgjennomsnittet. Av vestlandsbruka har Møre og Romsdal høyest gjeld, noe som i første rekke skyldes større omfang og større bruk enn i de to andre vestlandsfylkene. Andre viktige strukturelle utviklingstrekk i fylket til og med 2001: Tredjeparten av melkeproduksjonsbruka har lagt ned produksjonen siste tiårsperiode Totalt antall bruk har gått ned med 25 % i samme periode Jordbruksareal i drift har for første gang vist en svak nedgang i 2000 og 2001 NYSKAPING Tall fra Brønnøysundregisteret viser at det ble registrert 1029 nye foretak i alt i Møre og Romsdal i 2001. Fram til november 2002 er tallet 927. Nyregistrerte foretak per 1000 innbyggere i 2001 var 4,2. Dette er en 14. plass på landsbasis, langt etter landsgjennomsnittet som var 4,9. Etableringsraten i Oslo trekker landsgjennomsnittet kraftig opp. Sammenlignet med vestlandsfylkene lå Møre og Romsdal omtrent likt med Sogn og Fjordane og Hordaland, men lavere enn Rogaland. Fordelt på økonomiske regioner har Ulsteinvik-regionen høyest etableringsrate, mens Ørsta/Volda-regionen ligger lavest. Ulsteinvik-regionen er også den regionen hvor bedriftene kommer ut som de mest lønnsomme i denne analysen. NYE REGISTRERTE FORETAK 2001 2000 Antall pr. 1000 innb. Antall pr. 1000 innb. Møre og Romsdal 1029 4,2 1183 4,9 Rogaland 1695 4,4 1852 5 Hordaland 1840 4,2 2148 4,9 Sogn og Fjordane 435 4,1 456 4,2 Landet 22053 4,9 26431 5,9 Landet uten Oslo 17889 4,5 20798 5,2 NYE REGISTRERTE FORETAK FORDELT PÅ ØKONOMISKE REGIONER I 2001 Regioner Folketal Nye foretak Pr.1000 innb. Ålesund 83852 390 4,7 Molde 60759 240 4,0 Sunndaløra 10500 35 3,3 Surnadal 10116 29 2,9 Kristiansund 33731 138 4,1 Ørsta/Volda 18547 49 2,6 Ulsteinvik 26350 131 5,0 7
FRAMTIDSUTSIKTER NHO og Aetat i fylket gjennomfører begge årlige bedriftundersøkelser ved årets begynnelse. NHO i sine medlemsbedrifter, og Aetat i et stort utvalg bedrifter. Tallene i disse undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, blant annet fordi de opererer med ulik bransjeinndeling. Hver for seg gir de likevel verdifull innsikt i forventet utvikling i arbeidsmarkedet, og utviklingen i økonomien om lag et år fram i tid. NHOs bedriftsundersøkelse for 2002 viser at medlemsbedriftene forventer en omsetningsøkning på 1,9 milliarder, en økning på 6 % sammenlignet med 2001. Størst forventning til vekst er det innen verksted, bygg og anlegg, og metall. Noe overraskende oppgir også møbel og treindustri forventet vekst. Skepsisen til markedsutsiktene er størst innen mineral/bergverk, grafisk, kjemisk/prosess og bilbransjen. Eksporten forventes uendret, mens investeringene forventes å øke med hele 1 milliard. Innvesteringer og aktivitet knyttet til Norsk Hydro i Sunndal gir store utslag i materialet. Uten Hydro forventes en svak nedgang i investeringer for de største bedriftene. Aetats bedriftundersøkelse for 2002 viser at 25 % av bedriftene i fylket forventer en økning i sysselsettingen. Økningen er beregnet til et behov for rundt 2.800 nye medarbeidere i 2002. Dette utgjør 2,8 % av arbeidstakerne, og er en reduksjon i forventet vekst på 0,4 % fra i fjor. De regionale variasjonene har snudd, slik at Nordmøre og Romsdal nå er mest optimistisk, mens Sunnmøre forventer lavest sysselsettingsvekst. Forventet vekst i sysselsettingen er markert størst (13,5 % ), og betydelig større enn i fjor innen næringsområdet Produksjon av maskiner og transportmidler. Andre næringsområder som forventer vekst er Trevarer, Hotell-og restaurant og Eiendomsdrift. For Hotell og restaurant er også forventningene større enn i fjor. Bygg og anleggsvirksomhet hadde i fjor en forventet vekst på 6 %, trolig knyttet til behov for arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av Hydro Sunndal på Sunndalsøra. For 2002 er denne forventede veksten nede i 2 %. Begge disse undersøkelsene er gjort ved årsskiftet 2001-2002. Fra tidlig vår og framover har næringslivet pekt på høy rente og kronekurs som viktige årsaker til store problemer. Disse problemene har kommet raskt, og det er stor sannsynlighet for at forventningene vil vise seg å ha vært for optimistiske. Tallene så langt i 2002 viser en stigende arbeidsledighet som i gjennomsnitt er oppe i 2,8 % ved utgangen av oktober, mot 2,4 % for samme periode i fjor. Dette utgjør 3.641 personer. Til og med september 2002 har Møre og Romsdal eksportert for vel 14 mrd. kr, en nedgang på 9,1 % sammenlignet med samme periode i fjor. Store deler av industrien er preget av konkurser, permitteringer og oppsigelser. Hvordan denne situasjonen slår ut i regnskapstall på bransjenivå, får vi først se neste år. OMSETNING 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 EKSPORT Omsetning i bedriftene i de 3 byene og resten av fylket 2001 Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Østfold Vestfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nordland Oslo Akershus Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Troms Aust-Agder SYSSELSETTING Omsetning for de ulike bransjer i Møre Møre og og Romsdal 1998 1998-2001. - (i (i 1000 kr) kr) 1998 1999 2000 2001 Mekanisk industri Verftsindustrien Møbelindustrien Yrkesfiskarar KIFT** Reiseliv Fiskeforedling Fiskeoppdrett * Kristiansund Molde Ålesund Resten av fylket Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal. 4.kv. 2001 Omsetning i bedriftene fordelt på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre 2001 Eksport av tradisjonelle varer etter produksjonsfylke i mill. kroner 2000 og 2001 2000 2001 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 KIFT Reiseliv Møbelindustri Verft Mekanisk industri Fiskeforedling Fiskeoppdrett Fiskeri Kilde: SSB Finnmark 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 * Fiskeoppdrett: Matfisk-, stamfisk og FOU og klekkeri- og settefisk ** KIFT ): Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) Kilde: SSB Nordmøre Romsdal Sunnmøre