Høringsuttalelse Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

1 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Høringsuttalelse Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 13 Det er ingen enkel definisjon eller klare normer for hva det vil si at høyere utdanning skal være FoU-basert

Høring: Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Norsk studentorganisasjon (NSO) vil takke for muligheten til å få svare på høringen angående forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Hovedkonklusjoner fra NSOs høringsuttalelse NSO mener generelt at det er viktig for kvaliteten ved en institusjon at det er lagt til rette for å opprette og drifte et studentdemokrati Vi foreslår derfor under 2-1b) å ta inn et kriterium om at institusjonene skal sikre studentdemokratiene god tilrettelegging og aktiv deltagelse i beslutningsprosesser. Under 4-1a) mener NSO det er et viktig prinsipp at normert arbeidstid for studenter for et år ikke skal overgå arbeidsmengden som utgjør et årsverk for norske arbeidstakere. Det er svært positivt at det presiseres i samme paragraf at ansvaret for kvalitetssikring av hele studiet ligger hos den institusjonen som er vitnemålsutsteder. NSO mener det kan settes noen minstekrav eller retningslinjer for hva det innebærer at et studium er forskningsbasert og foreslår derfor noen nye kriterier under 4-1b). NSO mener også at det skal tilbys studentsentrerte undervisningsmetoder i kombinasjon med lærersentrert undervisning, og har foreslått dette som et kriterium for akkreditering. NSO ønsker under 4-1c) og d) å vektlegge at dimensjonering i forhold til antallet studenter er svært viktig, da vi har et finansieringssystem som gir insentiver for institusjoner til å ta inn flere studenter enn de reelt sett har plass til. Dette kan gå utover kvaliteten på studiet som tilbys, og bør derfor inngå i en akkrediteringsvurdering, samt ved tilsyn av virksomheten. NSO vil under 5-3 sette fokus på de studentene som er blitt tatt opp til et studie eller institusjon hvor NOKUT avdekker avvik eller kvalitetssvikt. NSO stiller spørsmål ved hvorvidt det er godt nok å bare gi studentene mulighet til å fullføre studiet de er tatt opp til, og særlig dersom NOKUT vedtar å trekke tilbake en akkreditering på et studie eller en institusjon. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-3 Sakkyndig kompetanse Ad kriterium 3-b: NSO mener det er viktig når man setter sammen en sakkyndig komité at studentrepresentanten(e) ikke blir en salderingspost for å oppnå en kjønnsbalansert komité. NSO vil dessuten påpeke at det meget uheldig at NOKUT ikke forholder seg til norsk lov i sine forskrifter, og vil derfor endre paragrafen til følgende: Likestillingslovens bestemmelser skal følges. Ad kriterium 4 og 5: NSO mener det er lite hensiktmessig å skille mellom kompetansen på komitémedlemmer som skal akkreditere et studium og komitémedlemmer som skal revidere et akkreditert studium. Det bør sitte studenter i de komiteene som skal akkreditere studium i første og andre syklus, ikke bare i komiteene som skal revidere akkrediteringen. NSO foreslår derfor at dette presiseres under kriterium 4. 2

Norsk studentorganisasjon 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Ad kriterium 6 og 7: NSO er enig i at et komitémedlem skal ha solid kjennskap til lignende institusjoner for å kunne være med på en akkreditering. NSO stiller seg undrende til hvorfor det skal være et skille i kompetansekravene til et komitémedlem ved akkreditering til henholdsvis universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. Det foreslås at den sakkyndige ved akkreditering av høyskoler skal ha minst førstestilling mot minst professor- /dosentkompetanse ved akkreditering av universitet og vitenskapelige høyskoler. Alle tre institusjonskategoriene skal tilby høyere utdanning som skal være forskningsbasert og av høy kvalitet, så NSO mener det ikke bør være en slik forskjell i kompetansekrav til de som skal sitte i de sakkyndige komiteene. Kapittel 2 Akkreditering av institusjoner 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering som høyskole NSO mener generelt at det er viktig for kvaliteten ved en institusjon at det er lagt til rette for å opprette og drifte et studentdemokrati. Tilretteleggingen skal gjøre det mulig å ha et aktivt studentdemokrati som ikke skal møte noen hinder for deltagelse på alle nivåer på utdanningsinstitusjonen. For NSO er det derfor viktig at man inn under 2-1b) får inn et kriterium som sier at institusjonene skal sikre studentdemokratiene god tilrettelegging og aktiv deltagelse i beslutningsprosesser. Dette er et kriterium som også godt kan tas med inn under kapitlene om akkreditering som vitenskapelig høyskole eller universitet, selv om det her ligger til grunn at man allerede oppfyller kriteriene for akkreditering til høyskole. 2-1 c) Ad kriterium 1: Det står presisert under akkreditering vitenskapelig høyskole og til universitet at faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet skal være av høy kvalitet. NSO mener at faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet også bør være av høy kvalitet hos høyskoler. Det står heller ikke beskrevet hvordan dokumentering av virksomheten skal gjennomføres, selv om dette spesifiseres under kriteriene for universiteter og vitenskapelige høyskoler. 2-1 c) Ad kriterium 2: NSO mener vitenskapelig publisering ved høyskoler i omfang og kvalitet skal være stabil på nivå med sammenliknbare miljøer ved andre høyskoler, noe som er et krav for universitets- og vitenskapelig høyskoleakkreditering. 2-1e) Ad kriterium 1: NSO mener at det kan være problematisk å definere en normal gjennomstrømning og kandidatproduksjon, da dette vil variere fra fag til fag, og noen ganger er det ikke ønskelig at gjennomstrømningen skal ligge på normalen. Det presiseres ikke om normalen er eksempelvis et gjennomsnitt ved det enkelte studium eller eksempelvis et gjennomsnitt på tvers av fag.. Ingeniørstudiene har for eksempel stort frafall, og det er da per i dag normalen ved disse utdanningene. Bruken av begrepet normal er etter vår mening uheldig. Kvantiteten på utdannede kandidater sier heller ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på utdanningen. 2-2 Standarder og kriterier for akkreditering som vitenskapelig høyskole 2-2e) Ad kriterium 1: Viser til kommentaren under 2-1e) Ad kriterium 1. 2-2f) Ad kriterium 1: Når det gjelder hva som vil være en rimelig forventning til volum, legger NOKUT her departementets foreslåtte minimumskrav til rekruttering ved akkreditering av 3

Høring: Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 nye doktorgradsprogrammer til grunn. NSO er enige i at en institusjonsakkreditering er ikke en faglig revisjon av forskerutdanningene, og minimumskravene på 20 kandidater over en fireårsperiode skal være retningsgivende, men ikke et absolutt krav i forbindelse med en institusjonsakkreditering. 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering som universitet 2-3e) Ad kriterium 1: Se kommentar på 2-1e) 2-3f) Ad kriterium 1: Se kommentar på 2-2f) Kapittel 4 Akkreditering av studier 4-1 a) Grunnleggende forutsetninger for akkreditering skal være oppfylt Ad kriterium 3: Det foreslås at institusjonen, i akkrediteringssøknaden, skal redegjøre for forventet studentrekruttering. NSO mener det er positivt med økt fokus på å sikre studenter et godt læringsmiljø. Vi er enige i at det ikke kan fastsettes noen generell norm for hva som vil være et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag og at kriteriet må vurderes ut fra studiets egenart, omfang og nivå. Likevel mener vi at rekrutteringsgrunnlaget må være av stort nok omfang til å kunne opprettholde et studium over tid. For å motvirke at visse fagfelt gjennom undervisning, studieprofil eller tradisjon bidrar til svært skjev rekruttering eller virker ekskluderende for grupper av studenter må lærestedene utarbeide klare strategier for inkluderende fagmiljø. Institusjonene skal kartlegge hva som bidrar til eventuelle skjevheter og sette inn tiltak for å motvirke disse. NSO foreslår derfor å endre kriterium 3 til følgende: Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende og inkluderende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Ad kriterium 4: NSO deltok i høringsrunden på høringsdokumentet fra UHR Vurdering av endringar i ECTS Users Guide. NSO mener at normert arbeidstid for studenter for et år ikke skal overgå arbeidsmengden som utgjør et årsverk for norske arbeidstakere. I Universitets- og høyskoleloven 3.8 Undervisning, første ledd står det at studieåret normalt er 10 måneder. Med 37,5 timers arbeidsuke gir dette 1500 timer, og med 40 timers arbeidsuke gir dette 1600 timer. Den øvre grensen som arbeidsgruppen foreslår på 1800 timer tilsvarer ved 40 uker en 45 timers arbeidsuke. NSO foreslo i høringsrunden på Vurdering av endringer i ECTS Users Guide en norm på 1500-1600 timer per studieår, som utgjør 37,5-40 timer per studieuke og 25-27 timer per studiepoeng. NOKUT mener at kriteriet foreløpig kun bør gjelde første og andre syklus. Per i dag er arbeidsmengde i tredje syklus ivaretatt (og begrenset) gjennom arbeidsmiljøloven. Dersom situasjonen endres og tredje syklus ikke går innunder arbeidsmiljøloven, mener NSO at et slikt kriterium også må inkludere tredje syklus. Ad kriterium 5: NSO mener det er svært positivt å presisere at ansvaret for kvalitetssikring av hele studiet ligger hos den institusjonen som er vitnemålsutsteder. Ikke minst ser NSO 4

Norsk studentorganisasjon 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 betydningen av slike klare ansvarsforhold når det gjelder praksisstudier, og å synliggjøre at det er utdanningsinstitusjonen som har ansvaret for kvalitetssikring og utarbeidelse av tilfredsstillende praksisavtaler. En tilfredsstillende praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, og regulere tiltak for oppfølging av studentene. Det bør spesifiseres om det er en praksisavtale mellom institusjonen og praksisplass eller institusjonen/praksisplass og studenten. Praksisavtalene bør også si noe om omfang av praksisen. Institusjonene bør ha et praksisreglement som er gjort tilgjengelig for studenten og som regulerer institusjonens og studentens rettigheter og forpliktelser i forbindelse med praksis. Dette omhandler eksempelvis ekstra utgifter studenten har i forbindelse med praksisen, hvor pålagt praksis ikke må føre til merutgifter for studenten. 4-1 b) Studiet skal ha en tilfredsstillende plan Ad kriterium 2: NSO mener det er svært positivt at man her setter fokus på oppnådd læringsutbytte, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Det er også viktig at kriterium 2d, angående valg av arbeids- og undervisningsformer, innebærer at eventuell praksis som inngår som del av studiet, skal gjøres rede for. Praksis som inngår som en del av studiet skal være tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbytte. Undervisningsformer skal videre legge grunnlaget for et godt læringsutbytte, og må tilpasses det enkelte fag. Undervisningen skal legge opp til deltagelse og diskusjon fra studentene. Lærestedene skal tilstrebe en kombinasjon av ulike undervisningsformer også innenfor enkeltemner. Studentene skal gjennom studietiden få testet sine kunnskaper innenfor et relevant spekter av eksamensformer som tar hensyn til fagets egenart og fremtidig arbeidssituasjon. Når det gjelder kriterium 2e, eksamen- og vurderingsformer, mener NSO det er viktig at det tilstrebes objektivitet i vurderingen uavhengig av eksamensform. Vurderingen skal skje på et rettferdig og etterprøvbart grunnlag som gir studentene reell klagemulighet. Studentene skal også ved ønske, alltid motta begrunnelse på karakteren, og denne muligheten skal være synliggjort. Ad kriterium 3: NSO mener det er vesentlig for å sikre høy utdanningskvalitet at vitenskapelig ansatte i undervisningsstillinger har formell pedagogisk kompetanse, og at institusjonens forskere være tilknyttet undervisningsmiljøet. Bestemmelsen i kriterium 3 er ifølge NOKUT en sammenslåing og forenkling av flere tidligere bestemmelser med krav til samspill mellom studiet og institusjonens FoU-arbeid. Den er ment å tydeliggjøre UH-lovens krav om at høyere utdanning skal være FoU-basert. Det er ingen enkel definisjon eller klare normer for hva det vil si at høyere utdanning skal være FoU-basert. NSO er enige i at kriteriet må vurderes skjønnsmessig ut fra studiets nivå, omfang og egenart. Likevel mener vi det kan settes noen minstekrav eller retningslinjer for hva det innebærer at et studium er forskningsbasert. 5

Høring: Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 Rapporten Utdanning + FoU = Sant fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHR som kom i juli 2010, går inn i hvordan man kan konkretisere lovens paragraf om forskningsbasert utdanning. Her skisseres det fire typer forskningsbasert undervisning 1 : o Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert o Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte o Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold o Undervisning der studenten inngår i undersøkende læreprosesser De to første beskrives som å bli realiserte gjennom den tradisjonelle forelesningsformen, den tredje gjennom gruppebaserte undervisningsformer og den siste gjennom at studentene involveres i forskning eller forskningsliknende prosesser. Det siste punktet tilsvarer etter NSOs oppfatning det som har vært referert til av studentorganisasjonene som studentaktiv forskning. I rapporten refereres det til Healey og Jenkins (2009) 2 som mener at studenter vil ha større utbytte av mer studentsentrerte undervisningsmetoder. NSO mener at alle studieopplegg bør inneholde en miks av elementer fra alle disse fire kategoriene av undervisning, og at det bør anvendes en blanding av ulike undervisningsmetoder og læringsteknikker. Studenter må være aktive deltakere i sin egen læreprosess, og ikke bare passive mottakere. Dette setter også den Europeiske studentunionen (ESU) fokus på i sitt prosjekt om studentsentrert læring: Time for a New Paradigm in Education: Student Centered Learning 3. NSO mener at aktiv deltakelse fra studentene bør være et viktig prinsipp og en del av alle studium som tilbys. Med bakgrunn i dette foresåt vi følgende endringer i 4-1b): Nytt kriterium 2e: (Nåværende kriterium 2e blir nytt kriterium 2f) e) Det skal tilbys studentsentrerte undervisningsmetoder i kombinasjon med lærersentrert undervisning. Nye kriterier 3a, b, c og d: 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. a) Undervisningen skal ha forskningsbasert innhold. b) Det skal tilbys undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte. c) Studentene skal gjennom undervisningen aktivt inngå i diskusjon av tema med forskningsbasert innhold. 1 http://www.uhr.no/documents/utdanningogfou_ferdigrapport_260810.pdf 2 Healey, M., Jenkins, A. (2009) Developing undergraduate research and inquiry, The Higher Education Academy. 3 http://t4scl.eu/index.php?option=com_phocadownload&view=category&id=1&itemid=28 6

Norsk studentorganisasjon 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 d) Det skal tilstrebes å la studentene ta del i undersøkende læreprosesser. Ad kriterium 4: Kriteriet sier at ordninger for studentutveksling og tiltak for internasjonalisering skal være tilfredsstillende. NSO mener dette innebærer at man skal tilby et fleksibelt studentutvekslingstilbud gjennom gode utvekslingsavtaler, i relasjon til planlagt læringsutbytte. Tiltak for internasjonalisering skal være et virkemiddel for å opprettholde og utvikle kvalitet, og faglige vurderinger må derfor ligge til grunn for utvekslingsavtaler. Institusjonene må ha gode strategier og en infrastruktur som kan integrere internasjonale delgradsstudier i gradsstrukturen. 4-1 c) Institusjonen skal ha et stabilt og kompetent fagmiljø tilpasset studiet Ad kriterium 1: For Ph.D./tredje syklus viser NOKUT her til Kunnskapsdepartementets høring om endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, datert 31.08.10. NSO støtter de foreslåtte endringene i PhD-forskriften. NSO mener videre at endringene også bør gjelde ved NOKUTs revideringer. Doktorgradsstudier med særlig faglig eller nasjonalt ansvar bør unntas fra disse bestemmelsene. At fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset plan for studiet innebærer at det skal være dimensjonert i forhold til antall studenter og dekke alle deler av studiet med relevant kompetanse. Det har vært en tendens i sektoren til at institusjoner tar opp flere studenter enn de reelt sett har plass til. NSO ønsker særlig å vektlegge at dimensjoneringen i forhold til antallet studenter derfor er svært viktig. Dette bør inngå i en akkrediteringsvurdering, samt ved tilsyn av virksomheten, da dette er noe som kan gå utover kvaliteten på studiet som tilbys. Ad kriterium 2: NSO anser endringen i kravet for andre syklus som positivt, da dette muliggjør at en institusjon kan øke antall med førstestillingskompetanse, uten at den umiddelbart også må øke andelen dosent/professor. Under kriterium 2 anvendes begrepet det samlede fagmiljøet. NSO mener det er uklart om dette henviser til årsverkene knyttet til studiet eller om det brukes om fagmiljøet som helhet. Slik det står formulert i 2c, må et fagmiljø som skal kunne tilby utdanning i tredje syklus være 50% professorer, og de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. Vi mener dette kan være et riktig krav dersom det henviser til de årsverkene som er tilknyttet tredje syklus. Det samlede fagmiljøet kan imidlertid være flere ansatte enn de som er tilknyttet doktorgradsutdanningen. Vi mener det er urimelig dersom dette gjelder hele fagmiljøet, da det innbærer at man ikke kan ansette for eksempel førstelektorer i et fagmiljø som tilbyr en doktorgradsutdanning. Førstestillingskompetanse inkluderer både stilling førsteamanuensis og førstelektor, og disse stillingene er formelt sett likestilt. Ad kriterium 3: NSO mener det er bra med en tydeliggjøring av at kravene til resultater øker med studiets nivå, og at det må være sammenheng mellom fagmiljøets forskning, fagligeeller kunstneriske utviklingsarbeid og undervisning, samt studiets faglige innhold og nivå. 7

Høring: Forslag til Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 Ad kriterium 5: NSO synes det er svært positivt at dette kriteriet er inkludert. Praksis skal gjennomføres og planlegges i tett samarbeid mellom fagansvarlig, praksisfelt og studentene, og studentene skal i praksisperioden følges opp av en veileder med oppdatert og relevant fagkunnskap. Det er viktig at praksis som er en del av utdanningen skal underlegges like stor grad av kvalitetssikring som resten av studiet. NSO mener det er viktig at en praksisveileder både har relevant praksis, er oppdatert og har tilstrekkelig erfaring fra praksisfeltet. 4-1 d) Institusjonen skal ha støttefunksjoner og infrastruktur tilpasset studiet Ad kriterium 1: Støttefunksjoner og infrastruktur skal være tilpasset studiet og være dimensjonert i forhold til antall studenter og tilpasset studiets karakter slik det framkommer i studiets plan. Det skal tilrettelegges for at studenter skal kunne oppnå læringsutbyttet for studiet. NSO mener at dette også innebærer at antallet studenter må dimensjoneres i forhold til det institusjonen kan tilby av støttefunksjoner og infrastruktur. 4-2 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av deler av studium som inngår i en Fellesgrad Ad kriterium 2 og 3: NSO mener det er viktig at alle deler av studiet, både de gitt av norske og utenlandske institusjoner skal utgjøre en helhet, spesielt i forhold til nivå og mål for studiet, selv om NOKUT kun akkrediterer de delene av studiet som tilbys av de norske institusjonene. 4-3 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunsterisk stipendprogram Når en institusjon bidrar med del av et institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram, er dette i praksis å regne som del av fellesgrad på doktorgradsnivå. NSO mener det derfor bør vurderes hvorvidt det kan være hensiktmessig med større sammenfall med bestemmelsene som regulerer fellesgrader. 8

Norsk studentorganisasjon 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 Kapittel 5 Tilsyn med eksisterende virksomhet 5-2 Generelt tilsyn Ad kriterium 2: Det foreslås å etablere en rutinemessig og enkel henvendelse fra NOKUT til institusjonen 3 år etter at den har mottatt et positivt vedtak. Til forskjell fra gammel forskrift er det ikke lenger et krav om at institusjonene må søke NOKUT om å foreta endringer i studiet. NSO mener dette er et godt tiltak, som ivaretar at man avdekker eventuell kvalitetssvikt, samtidig som det gir mindre administrativt arbeid for institusjonene. Det er viktig at kvalitetssikringssystemet blir et verktøy for nettopp å nå målet om sikre kvalitet, heller enn å være et mål i seg selv. 5-3 Revidering av akkreditering NSO vil her sette fokus på de studentene som er tatt opp på et studieprogram hvor NOKUT vurderer det slik at studiet ikke lenger tilfredsstiller kravene til akkreditering. NSO stiller spørsmål ved hvorvidt det er godt nok å bare gi studentene mulighet til å fullføre studiet de er tatt opp til, og kanskje særlig dersom de ble tatt opp til det aktuelle studiet etter at NOKUT har avdekket avvik eller kvalitetssvikt. Det er er viktig at studentene på studiet eller institusjonen det måtte gjelde får informasjon om kvalitetssvikten eller avvikene som er avdekket. Dette må også gjelde nye studenter som søker seg til det aktuelle studieprogrammet. Det må gis opplysninger om at det pågår en prosess for å rette opp i kvalitetssvikt og avvik og at det er en risiko for at akkrediteringen kan bli tilbaketrukket. Det er en relevant problemstilling hvorvidt studentene vil ønske å fullføre et studie hvor akkrediteringen kan bli eller er trukket tilbake. Det kan for eksempel være negativt ved jobbsøking etter studiene dersom det er kjent for en potensiell arbeidsgiver at studiet ikke har tilfredstilt kravene til akkreditering. Mange studenter vil kanskje heller begynne på et nytt studium, enn å fullføre studier hvor det er avdekket kvalitetssvikt. Dersom kvalitetssvikten i studiet er svært omfattende bør man vurdere om det kan være nødvendig å stoppe opptaket til studiet inntil tiltak er iverksatt, for å ivareta hensynet til studentene. Dersom akkrediteringen blir tilbaketrukket bør det vurderes om studentene dette gjelder skal få tilbud om å få tilbakebetalt studielån for den perioden de har gått på et studie som ikke oppfyller NOKUTs krav til kvalitet. 9