Kjendiser støtter LTN: - Vi gir overskuddet til barne- og ungdomsarbeidet

magasin et organ for trafikk-, yrkes- og fritidsskadde nr. 10-10. årgang 2011 Kjendiser støtter LTN: - Vi gir overskuddet til barne- og ungdomsarbeidet side 4-5 LTN møtte politikere s. 9 LTN fikk 2,9 mill.kroner s. 13 Nytt utvalg i Sør-Trøndelag s. 15

Personskade personskadeadvokat.no Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS er et av landets ledende advokatfirmaer med kompetanse på de fleste saksområder. Vår personskadeavdeling i Oslo har siden 1980-tallet bistått skadelidte i alle typer personskadesaker, og i dag har vi et av de største fagmiljøene på dette området. Våre advokater har inngående kjennskap til oppgjørpraksis, rettspraksis og de medisinske spørsmål som oppstår i personskadesakene. Vår kompetanse omfatter alle typer personskadesaker. Hovedtyngden av sakene gjelder trafikkskader, yrkesskader og pasientskader, men vi har også betydelig erfaring med håndtering av saker etter andre typer ulykker, med voldsoffersaker og med oppdrag som bistandsadvokater. Ta kontakt for gratis førstekonsultasjon. Stein Chr. Hexeberg (H) Tor Kielland (H) Marte Randen Per Erik Bergsjø (H) Øyvind Vidhammer Benedikte Poulsen Roald Amundsens gt. 6, Pb. 1503 Vika, 0117 Oslo Tlf. 22 31 32 00, fax. 22 31 32 01 E-post: personskade@vogtwiig.no Tra kkskader - Yrkesskader - Pasientskader HVA GJØR DU HVIS ULYKKEN ER UTE? Advokat rma Tor Erik Hjertøy Mer enn 30 års erfaring med personskadesaker. Gratis førstekonsultasjon. Rosenkrantzgate 7, 0159 Oslo Tlf: 22 33 69 50 - Fax: 22 33 69 51 E-post: torerik@advokathjertoy.no www.advokathjertoy.no 2 Tm nr. 10 2011

Landsforeningen Av Kjell Silkoset Et aktivt år for LTN Da har vi kommet til enden av året og julehøytiden nærmer seg for fullt. Mange lokallag er i god gang med flotte sosiale arrangementer og markeringer. Dette er flotte og viktige arrangementer for veldig mange. Det er ikke å legge skjul på at mange som har falt ut det ordinære arbeidslivet savner akkurat det sosiale rundt julebord og liknende. Derfor er det så fint at vi som forening har lokale aktiviteter og aktive tillitsvalgte som trekker med seg medlemmer og organiserer dette. For mange vil jula være fylt av familietradisjoner og gode minner. Vi får tid til samvær og hygge, men for mange vil jula også kunne bli et minne om den som ikke er tilstede, savn etter familienettverk, eller rett og slett et strev etter å skulle innfri å oppå noen utopiske forutsetninger om den perfekte høytid. La oss slippe skuldrene ned, slappe av og prøve bare være tilstede for hverandre. Kanskje har vi noen i vår nærhet som kunne trenge en oppmerksomhet og hjelp til å fylle et savn. Som forening har vi på høstparten deltatt og gitt uttalelser på flere høringer til Stortinget. Dette er noe som dere vil kunne lese nærmere om i bladet. Landsstyret har gjennomført to landsstyremøter, budsjett for 2012 er utarbeidet med de utfordringer og muligheter som ligger der. Lokalt vil lagene merke at vi har en forventning til at de selv bidrar sterkt til å søke midler og forvalte sin økonomi aktivt. Kommunikasjonen ut til tillitsvalgte og lag er noe vi hele tiden søker å bedre og finne løsninger på. Vi kan bare registrere at responsen på epost og svar stopper opp av en eller annen grunn. Jeg har tidligere oppfordret til dialog og gjentar det igjen. Skal vi klare å forbedre oss og utvikle oss må vi gjøre hverandre gode og komme med konstruktive tilbakemeldinger. Det er med stolthet å melde at vi får flotte tilbakemeldinger på de konferanser og kurs som LTN har gjennomført. Her møtes vi, deler erfaringer og får viktige kunnskaper om oss selv og andre. Noe vi kanskje må bli flinkere til er å skryte av oss selv og påpeke at i disse møtene mellom mennesker er vi likemenn for hverandre om så bare på et mellommenneskelig nivå. Akkurat denne kunnskapen og selvtilliten vi faktisk viser hverandre i disse møtene gjør oss unike og likemannsarbeidet uunværlig. Møteplasser og arrangementer fra sentralt planlegges og organiseres i disse dager for neste år, vil minne lagene på fristene og pliktene dere har for egne årsmøter og aktiviteter. Runder av dette året med og takke alle medlemmer og tillitsvalgte for et innholdsrikt og fantastisk år og en riktig god jul! Hilsen Kjell Silkoset Leder i LTN innhold LTN i samarbeid med rally-miljøet 4-5 Ledende spesialister samlet til whiplash-konferanse 6-7 - Nei til heving av promillegrensen 8 LTN vil ha endring i voldsoffererstatningsloven 9 Regional rehabiliteringskonferanse for Helse Sør-Øst 10 Faglig høyt nivå på hjerneskadekonferanse 11 Konferanse på Valnesfjord helsesportssenter 12 LTN fikk 2,9 millioner kroner 13 Leserinnlegg 15 Landet rundt 17 Minneord 20-21 Selius 26-27 Kryssord 28-29 Landsforeningen for trafikkskadde Besøksadresse: Chr. Michelsens gt.65, Oslo Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Telefon: 22 35 71 00 Telefax: 22 35 03 90 Generalsekretær: Ingeborg Dahl-Hilstad e-mail: leder@ltn.no Leder: Kjell Silkoset e-mail: kjell.silkoset@gmail.com Trafikkskaddes magasin Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Tel. redaksjon: 970 01 965 Fax: 22 35 03 90 Ansvarlig redaktør: Gunn-Elisabeth Almås e-mail: gunn.almas@ltn.no Utgiver: Landsforeningen for trafikkskadde Giverkonto: 8101.19.97139 Annonser: Hege Reinholdtsen, Polarfakta Tel: 75 68 26 00 e-post: heger@polarfakta.no Ab.pris: kr. 300, Grafisk Produksjon: TrykkpartnerGrytting AS Opplag: 4 500 Forsidefoto: Gunn-Elisabeth Almås Trafikkskaddes magasin desember, 2011 Avskrift og kopiering av Trafikkskaddes magasin kan skje ved å oppgi kilden. Bidrag og kommentarer samsvarer nødvendigvis ikke med Landsforeningen for trafikkskaddes syn. Redaksjonen forbeholder seg også retten til å forkorte innsendte innlegg og artikler. Trafikkskaddes magasin skal gjenspeile det som skjer rundt i landet. Derfor inviterer vi deg til å sende inn kommentarer, leserinnlegg, dikt og bilder fra ulike aktiviteter. nr. nr. 10 10 2011 Tm Tm 3

Reportasje Av Gunn-Elisabeth Almås LTN i samarbeid med rally-miljøet Landsforeningen for trafikkskadde har inngått et spennende samarbeid med selskapet Pivo A/S som har hiphop-artisten Vinni og racerbilføreren Pekka Lundefaret i stallen. Et fartsfylt samarbeid - Sikkerhet er viktig og står alltid i fokus i rallymiljøet og det bør det gjøre blant bilister generelt. Dette budskapet ønsker vi å formidle. Belte kan være avgjørende for om man overlever en bilulykke eller ikke. Også omfanget av skadene blir mindre. Hvis vi kan være forbilder slik at flere tenker seg om før de kjører av gårde, så er det bra, sier Vinni og Pekka. Pekka Lundefaret bør være en kjent person for LTNs medlemmer. For få år tilbake stod han bak et arrangement på Sofienmyr stadion og hadde invitert en rekke kjendiser til fotballkamp, blant dem rally-kjører Henning Solberg. Under arrangementet profilerte LTN seg blant annet med stand mens rockestjernen Vinni trakk mange publikummere til scenekanten. I desember skal det auksjoneres bort en jakke hvor alle kjendisene som har deltatt i VGTV's Vinnie og Pekkas Rallychallenge har satt sin signatur. Overskuddet går til barne- og ungdomsarbeidet i LTN. Nye prosjekt Vinni ble kjent i gruppa Paperboys og er i dag en etablert hiphop-artist. Han har blant annet mottatt Spellemannsprisen og under Alarmprisen i 2004 var han med å vinne klassen for årets video. Han har også deltatt i flere TV-program, blant annet Det store korslaget. Vinni må sies å ha et noe rockete image, men det er inntil du treffer han som pappa og privatperson. Hiphop-artisten er også med i et annet prosjekt som han ble introdusert for gjennom Pekka Lundefaret og hans bror Ole Martin. Vinni har også her en sentral rolle og inntektene skal gå til barne- og ungdoms- - Det er spennende at rally-miljøet inngår et samarbeid med LTN, sier (t.v) generalsekretær i LTN Ingeborg Dahl-Hilstad, hiphop-stjernen Vinni, rallybilkjører Pekka Lundefaret, tegner og journalist Ole Martin Lundefaret, konsulent i LTN Frank Gjelsøy, kjøpmann Ivar Bjoner og eksponeringsdesigner Ann Marget Hauglum. 4 Tm nr. 10 2011

arbeidet i LTN. Prosjektet vil også være knyttet opp mot de verdier som LTN står for. Godt mottatt Både generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad og konsulent Frank Gjelsøy i LTN er glade for initiativet som er tatt og ser fram mot auksjonen av den signerte jakken den 20.desember. LTNs barneleir er kostbar å gjennomføre, og alle bidrag er derfor kjærkomne. - Vi ønsker at vi årlig skal kunne tilby de yngste medlemmene i LTN å komme på ferie, og barneleiren på Tjøme i år var svært vellykket. At overskuddet av samarbeidet går nettopp til denne aldersgruppen er spesielt hyggelig, sier de to. Et miljø for alle Konsulent Frank Gjelsøy synes det er prisverdig at Pekka og hans samarbeidspartnere ønsker å inkludere funksjonshemmede i rally-miljøet. - Vi vet at Pekka også er opptatt av å la spenningssøkende ungdom få prøve seg i hans miljø. Dette er veldig positivt. De ønsker også at senteret på Bogerud Gård i Aurskog også skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Teamet tenker seg et aktivitetssenter som er tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå. For LTN er jo dette kjempepositivt. Det betyr at våre medlemmer med nedsatt funksjon kan ha mulighet til å delta. Jakka som Vinni (t.v), Frank Gjelsøy og Pekka holder vil forhåpentligvis gi en del kroner inn i LTN-kassa. Det skal gå til barne- og ungdomsarbeidet i LTN. - Gøy at Vinni og Pekka stiller opp for oss Leder Andrè Berg Johansen og Cato Ulvestad fra LTN-Oslo fylkeslag fikk møte både Vinni og Pekka under Oslo Motor Show. - De viste stor interesse for LTNs arbeid og de tok seg god til å høre om hva vi unge er opptatt av, sier en entusiastisk Andrè. Også bilshampo Under showet sto Oslo-laget sammen med Lilleborg Profesjonell som selger bilshampo og også støtter LTN gjennom salget. Samarbeidet har kommet i stand via Pekka. - Tilskuerne fikk se mange fine biler under Oslo Motor Show. Den dyreste kostet over 4,5 millioner kroner. Dette var en Aventador fra Lamborghini som nokså sikkert en drømmebil for mange, forsteller Andrè. - Dette er en sport som svært få LTN-medlemmer har mulighet til å prøve. Det er derfor så flott at motorsportmiljøet er opptatt av at alle skal inkluderes. Vi yngre i LTN synes dette er veldig morsomt, Mange av oss er selvfølgelig interessert i å oppleve fart og spenning på en trygg måte, avslutter Andrè. Andrè Berg Johansen legger ikke skjul på at han syntes det var veldig stas å få møte både en hiphopartist og en racerbilfører under Oslo Motor Show. Arrangementet ble avviklet på Norges varemesse Lillestrøm i slutten av oktober. - Oslo-laget delte ut mange tusen reflekser og mange Seliuser. Vinni og Pekka dukket opp, og vi fikk en hyggelig prat. De var oppriktig interessert i å høre hva vi unge i LTN er opptatt av, og de stilte også til fotografering sammen med oss, forteller Andrè. Gøy for ungdom Lederen i Oslo fylkeslag er opptatt av at ungdom med bevegelseshemming skal kunne få prøve seg i motorsportmiljøet. Artisten Vinni (t.v), motorsportens Pekka, LTNs André og Cato hadde hyggelige samtaler under Oslo Motor Show. nr. 10 2011 Tm 5

Fagnytt Av Per Oretorp, seniorrådgiver LTN Ledende spesialister samlet til whiplash-konferanse 24-28 august ble den 5. Internasjonale Whiplash Trauma kongressen avholdt i Lund, Sverige. Arrangører var medisinsk fakultet ved Universitetet i Lund, universitetet i Aarhus, Oregon Health & Science University, Svensk smärtforum, Scandinavian pain society, personskadeförbundet RTP m.fl. At kongressen ble avholdt i Lund var en direkte følge av man i Skåne fylke i 2010 startet Kompetansecentrum Nackesmärta efter olycka. Det var første gangen kongressen som samler verdensledende spesialister på området, ble holdt i Europa. Det var derfor synd å se at det var få representanter fra det norske medisinske miljøet tilstede. Det er også svært beklagelig at så vel de norske forsikringsselskaper og andre representanter for skadevoldersiden ikke deltok i det hele tatt. I løpet av fire dager med tette forelesninger ble en rekke ulike aspekter ved whiplashrelaterte nakkeskader behandlet, både m.h.t. hvem som får nakkeskader, hva slags skader som kan oppstå, forklaringer på hvorfor en skade kan bli kronisk samt hvilke behandlingsmetoder som finnes. Ulike holdninger Hovedinntrykket fra konferansen er at man internasjonalt er vesentlig mer ydmyk ovenfor kompleksiteten ved denne type skader enn hva vi opplever at det norske medisinske miljøet og ikke minst forsikringsselskapene er. Mens vi i Norge opplever at skadevoldersiden i alt større grad inntar en holdning at nakkesmerter etter whiplashtraumer ikke har en organisk forklaring, så ser vi en helt annen holdning fra Sveriges største forsikringsselskap, Folksam, som sammen med Volvo årlig satser betydelige ressurser på å bidra til utviklingen av bilseter som reduserer risikoen for nakkeskader etter påkjørsler. Denne satsningen har vist resultater og i følge professor Mats Svensson ved Chalmers tekniska universitet har Volvos WHIPS (whiplash protection system) redusert skaderisikoen med opp til 50 prosent. En annen holdning i Sverige Ufullstendig kunnskap Prof. Mats Svensson understreket også at det fortsatt er ufullstendig kunnskap når de gjelder de ulike skademekanismer som nakke-rygg søylen utsettes for ved kollisjoner, noe som Olle Bunketorp, spesialist i ortopedi ved Sahlgrenska universitetsjukhuset i Gøteborg, også bekreftet. Ved traumer mot nakkeryggsøylen kan smerteutvikling også generere reaktive forandringer i smerteopplevelsen, det man kaller sensitisering. Dette er en naturlig utvikling ved fysiske traumer som kan forklares ut fra biologiske og fysiologiske forklaringsmodeller. Den subjektive smerteopplevelsen påvirkes selvfølgelig også av psykologiske og sosiale forhold. Fra et rehabiliteringsperspektiv vil man derfor med fordel kunne ta utgangspunkt i det som har blitt omtalt som en biopsykososial forståelse. Det var dog bred enighet blandt foredragsholdene at en nødvendig betingelse for utviklingen av symptomene er at det foreligger et traume, og at diagnostisering av skade må gjøres etter nøye utredning med utgangspunkt i den enkelte pasient. Strider mot internasjonal oppfatning Etter mitt skjønn bruker således norske forsikringsselskap og andre representanter for skadevoldersiden den biopsykososiale forklaringsmodellen på en feilaktig måte og i strid med oppfatningen til de internasjonale eksperter som var tilstede, i det de gjerne hevder at den organiske skaden spiller en underordnet rolle i sykdomsutviklingen. Det hevdes ikke sjelden at utsiktene til å få erstatning utgjør en årsaksfaktor når det gjelder utviklingen av kroniske plager. Dette er påstander som vekket interessen til Natalie Spearing fra University of Queensland, som sammen med Luke Connelly har studert metodologien i de undersøkelser som påstås å underbygge denne påstanden. 6 Tm nr. 10 2011

Store svakheter Det viste seg at i ni av elleve tilfeller var det så store metodologiske svakheter ved undersøkelsene at konklusjonene ikke kunne anses som valide. I den ene undersøkelsen som ble ansett å holde mål konkluderte man for øvrig med at det er sterke holdepunkter for at utsiktene til økonomisk erstatning ikke er årsak til negativ helseutvikling. Under kongressen offentliggjorde spesialist i smertemedisin Torsten Gordh hvordan man ved universitetssykehuset i Uppsala gjennom bruk av s.k PET-skanner og den radioaktive substansen Deprenyl kunne påvise aktive smerteområder i nakken hos pasienter som hadde vært utsatt for whiplashtraume. Tilsvarende funn ble ikke gjort i en kontrollgruppe. Vanskelig å påvise Som kjent kan de færreste skader påvises ved bruk av avansert bildediagnostikk. Lars Uhrenholdt som forsker på trafikkmedisin ved Aarhus universitet forklarte at de diffuse frakturer man har funnet ved så kalte post mortem studier absolutt Den subjektive smerteopplevelsen påvirkes selvfølgelig også av psykologiske og sosiale forhold, skriver artikkelforfatter Per Oretorp. (Illustrasjonsfoto) kan oppstå ved den type traumer mot nakken som man utsettes for ved påkjørsler. Hans funn samsvarer med andre studier. Dette er kun et utdrag av alle foredragene som ble holdt ved kongressen. Kortfattede sammenfatninger av foredragene ble publisert som supplement til Journal of Rehabilitation Medicin og finnes tilgjengelig for nedlastning på www.medicaljournals.se/jrm. Landsstyret og sekretariatet i Landsforeningen for trafikkskadde ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Sekretartet er stengt fra den 24. desember til den 2. januar. nr. 10 2011 Tm 7

Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås - Myndighetene gir et helt feil signal hvis tap av føreretten først trer inn ved en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 i promille, mener seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. - Nei til heving av promillegrensen Justisdepartementet foreslår å heve promillegrensen for tap av kjørekort ved lavpromille. Dette er LTN kraftig imot. - Vi reagerer på høringsnotatet fra departementet og mener forslaget kan oppfattes som en liberalisering. Dette er rett og slett et galt signal å sende ut fra myndighetenes sin side, mener seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. Forslaget gir et galt signal I dag gjelder regelen om at en alkoholkonsentrasjon på 0,4-0,5 i blodet i utgangspunktet fører til tap av førerretten i seks måneder. Nå foreslår Justisdepartementet at den nye grensen for tap av førerretten ved blodpromille settes ved 0,5. Dette er LTN svært uenig i. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å gjennomføre prinsippet om likebehandling av kjøring under påvirkning av alkohol og andre berusende - eller bedøvende stoffer. - Vi mener dette gir et galt signal og har redegjort for vårt syn i høringen. LTN kjenner til at forslaget er meget omstridt i flere trafikkfaglige instanser, og vi er en av disse. Etter det vi vet er også politiet skeptisk til forslaget. Samferdselsdepartementet sier seg heller ikke enig, fastslår seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. Nye regler Forslaget går videre ut på at en blodpromille på over 0,5-0,8 skal føre til tap av føreretten 12-18 måneder. Ved en promille på over 0,8 og til og med 0,9 skal tapsperioden i utgangspunktet være fra 18 til 20 måneder. Med 0,9 til og med 1,1 i promille skal tapsperioden være fra 20 til 22 måneder. Ved blodpromille over 1,1 til og med 1,2 promille i blodet, skal tap av førerkortet vare i 22-24 måneder. Hvis promillen i blodet er over 1,2 skal tapet settes inndragning av førerkortet til minst to år. Kan beslaglegges I forslaget heter det videre at en fører, ved spesielle omstendigheter, kan få inndratt førerkortet på livstid. Dette gjelder dødsulykker, med mindre andre omstendigheter tilsier noe annet. I forslaget heter det også at en promillekjører i utgangspunktet skal miste førerkortet i to til fem år ved skjerpende omstendigheter. Dette kan være betydelige trafikkuhell, biltyverier eller i tilfeller der føreren har betydelige alkoholkonsentrasjoner i blodet eksempelvis over to i promille. - Fra den 1. juli år ble reglene om pilleruskjøring, altså kjøring ved bruk at såkalt trekantmedisiner, skjerpet. Denne innskjerpingen føler vi ikke henger sammen med det nye forslaget fra Justisdepartementet. LTN er opptatt av forebygging av ulykker og har lenge hatt fokus på ruskjøring på veiene. Derfor kan vi ikke støtte et forslag som i utgangspunktet virker som en liberalisering av kjøring i alkoholpåvirket tilstand, avslutter Per Oretorp. 8 Tm nr. 10 2011

LTN vil ha endring i voldsoffererstatningsloven Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås LTNs seniorrådgiver Per Oretorp og LTNs leder Kjell Silkoset la fram synspunkter på Voldsoffererstatningsloven under en høring på Stortinget i midten av oktober. LTN har i mange år kjempet for at voldsoffererstatningen i større grad skal harmoniseres med alminnelig personskadeerstatningsrett. LTN har i lang tid krevd at maksgrensen skal fjernes. - I denne høringen krevet vi på nytt taket fjernet. Vi tok også opp at det i større grad bør gis erstatning til såkalt tredjemann. Bakgrunnen er at vi nå har enda bedre kunnskap om hvordan alvorlige hendelser ofte medfører betydelige psykiske belastninger for skadelidtes familie som direkte påvirker for eksempel arbeidsevnen, mener de to: - Bruken av det såkalte kan-fradraget virker mot sin hensikt da det faktisk medfører at i tilfeller der den voldsrammede har tegnet individuelle forsikringer, reduseres erstatningen. Voldsofferet sparer altså voldsutøveren for utgifter, noe som fremstår som helt urimelig. Fikk høringstid Kun LTN og Den Norske Advokatforening, representert ved Siv Hallgren og Hege Salomon, var innvilget høringstid i Stortinget. Advokatforeningen tok også opp spørsmål knyttet til maksimalgrensen, og standardisering. Advokatforeningen nevnte videre bemanningen av Voldsofferkontoret og raskere behandling av saker. - Vi er enige i forslaget til endring av voldsofferserstatningsloven slik at også offerets nærmeste familiemedlemmer eller personer forsørget av offeret, inkludert i ordningen, sa advokatforeningens representanter. - LTN mener det er svært urimelig at skadelidtes familie ikke får dekket sitt økonomiske tap i forbindelse med en alvorlig voldsutøvelse. Vi mener derfor at retten til voldsofferstatningen for tredjemann bør hjemles i loven, sier Oretorp og legger til: - Vi påpekte så sent som for et år siden ovenfor komiteen at det er unødvendig og urimelig å ha et maksimalbeløp på voldsoffererstatningen og ber på nytt at taket fjernes. Vi er ikke kjent med at det, siden loven ble innført i 2009, har oppstått noen skader hvor skadelidte i utgangspunktet har krav på høyere erstatning. Men, vi kan ikke se bort fra at det vil skje i fremtiden, og taket rammer dem som trenger erstatningen mest, sier han. - Vi registrerer med glede at flere og flere nå melder seg i debatten og støtter opp om de krav om endringer som LTN i mange år har fremført. LTN ser ingen legitim grunn til at voldsoffer skal ha et dårligere erstatningsrettslig vern enn de som blir skadet i arbeid eller i trafikken. Offeret taper renter I dag benyttes grunnbeløpet (G) som grunnlag for ertatningsutmåling på enkelte tapsposter i alminnelig erstatningsrett. - Det vi ser er gjennomgående er at man benytter enten oppgjørstidspunktets G eller skadetidspunktets G med tillegg av renter. I voldsoffererstatningsloven er det dog slik at det er skadetidspunktes G som legges til grunn ved oppgjøret, men uten renter. Det medfører at jo lengre saksbehandlingstiden er, jo mer taper offeret. Dette mener LTN er svært urimelig, sier LTNs seniorrådgiver. - LTN har i mange år kjempet for at voldsoffererstatningen i strørre grad skal harmoniseres med alminnelig personskadeerstatningsrett, slår LTNs leder Kjell Silkoset (t.v) og seniorrådgiver Per Oretorp fast. I midten av oktober var de på høring i Stortinget. Tredjemannstapet og erstatningstaket LTN har lenge vært opptatt av begrensinger, også overfor den såkalte tredjeparten. Dette var også noe som Per Oretorp la fram for Justiskomiteen. nr. 10 2011 Tm 9

Av Wenche Solløst Regionsekretær i LTN Fagnytt Regional rehabili- teringskonferanse for Helse Sør-Øst Den regionale rehabiliteringskonferansen ble arrangert på Lillestrøm 26.-27. oktober, og omlag 320 deltok. Konferansen arrangeres årlig av Helse Sør/Øst RHF i samarbeid med Sunnaas sykehus HF. Rehabilitering og samhandlingsreformen henger sammen, og reformen er kommet for å bli. Flest mulig tjenester skal desentraliseres. Helse Sør-Øst har avtale med 28 rehabiliteringsinstitusjoner, og avtalene har en verdi på 878 millioner kroner. Fra 2008 til 2011 brukte Helse Sør-Øst omlag 20 millioner kroner på forskning. Ekspedisjonssjef Tor Åm fra Helse- og omsorgsdepartementet holdt et innlegg om hva samhandlingsreformen vil bety for habilitering og rehabilitering. Brukerinnslaget var ved Arild Slettebakken, Brukerutvalget Helse Sør- Øst RHF, og temaet var Når jeg som bruker Siste innslaget før parallellsesjonene var et spennende innlegg av professor og sjefspsykolog Anne Kristine Scanke, Sunnaas sykehus HF: "Menneskelige muligheter og menneskers evne til å håndtere påkjenninger". Èn av hennes forskningskonklusjoner er at det ikke er bra å snakke sorg hele tiden. Konferansen hadde til sammen seks sesjoner. LTNs regionsekretær fulgte sesjonen om rehabiliteringen av barn og unge med ervervet hjerneskade. Presenterte samarbeidsprosjekt Nevropsykolog Torhild Berntsen fra Oslo universitetssykehus, seksjon for nevrohabilitering, presenterte prosjektet Behandlingslinje for rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade, et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus. Prosjektet omfatter barn og unge 1 18 år, med skade eller sykdom som rammer hjernen, etter normal utvikling i starten. Ved å følge behandlingslinjen skal pasient og pårørende få den beste behandling, pleie, informasjon og opplæring bygd på kunnskapsbasert medisin og beste praksis. Når det gjelder traumatiske skader i denne aldersgruppen er det (estimert tall) omlag 7 000 i året som får milde til alvorlige skader og ca. 10 barn/ unge med alvorlig hjerneskade. Moderate skader er ikke mulig å tallfeste. Den ofte vanligste følgevirkningen av ervervet hjerneskade hos barn er kognitiv svikt. Ingen systematikk Det er ikke noe systematisk rehabiliteringstilbud for barn i Norge. Noen barn får komme til Sunnaas sykehus, noen blir fulgt opp av Øverby Kompetansesenter, noen grupper har tilbud om oppfølging i form av kontroller ved regionssykehus, noen barn følges opp lokalt, individuelt. Mens mange faller mellom alle stoler. Og dette medfører bl.a. disse konsekvensene for barnet/familien: barnet får problemer med å lære nye ting, mange er ensomme, føler seg utstøtt fra vennekrets og samfunn, og mange unge ender opp på uføretrygd. Prosjektets mandat fra Helse Sør/Øst er å lage en enhetlig og forutsigbar behandlingslinje fra innleggelse til langtidsoppfølging etter utskrivelse for barn og unge med hjerneskader, og deres familier. Skal leve livet Et reddet liv skal også leves! Det viktige arbeidet som gjøres tidlig i forløpet kan føre til at barnet kommer til å leve hele sitt liv med en varig hjerneskade. De medisinske tiltakene redder livet. De tverrfaglige tiltakene i hele behandlingsforløpet kan hjelpe barnet/familien å leve livet på en bedre måte. Familie, venner, å ha et meningsfullt innhold i livet, gjør livet verdt å leve. Av øvrige innslag under konferansen nevner vi spesielt Beitostølen Helsesportssenter, Valnesfjord Helsesportssenter og en utstiller på samhandlingstorget; ByPro, som er en bedrift som skaper varig arbeid for yrkeshemmede arbeidstakere. Bedriften produserer lekkert kunstglass. Reddet liv skal også leves Mer informasjon om konferansen finnes på: www.sunnaas.no. Gå deretter inn under Snarveier og klikk deg inn på: Nedlasting etter Rehabiliteringskonferansen. Der finner du alle presentasjonene. Landsdekkende telefon for spørsmål om ReHabilitering er; 800 300 61. Telefonen drives av de regionale koordinerende enhetene i hver helseregion. Telefonen betjenes av helsepersonell. Den er områdestyrt slik at du kommer til den regionen du ringer fra. Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst drives av Sunnaas sykehus HF. 10 Tm nr. 10 2011

Faglig høyt nivå på hjerneskadekonferanse Fagnytt Av Ingeborg Dahl-Hilstad Generalsekretær i LTN Helse Bergen inviterte til den sjette nasjonale hjerneskadekonferansen i slutten av oktober med et godt faglig program og stram regi. Navnet på konferansen var Vegen videre, og både utenlandske krefter og norske innledere sørget for høyt faglig nivå for deltagerne over to dager. Martin Berg fra Kognitivt utvalg i landsstyret deltok for første gang, og sa etterpå at nå hadde han fått mye å tygge på. Første innleder på konferansen var Cecilie Røe fra Oslo universitetssykehus, som tok for seg status på nasjonalt nivå for rehabilitering av traumatiske hodeskader. Det mangler per i dag nasjonale retningslinjer for rehabilitering etter hjerneskader, og de retningslinjene som finnes for behandling av skader følges ikke av alle helseinstitusjoner. Det er viktig at retningslinjer både finnes og følges. Innlegg om forskning Dr. John Whyte var hentet inn fra USA og holdt flere innlegg som gikk på forskning og det forskningstekniske, blant annet om utfordringer og fordeler ved forskningssamarbeid på tvers av landegrensene. Dr Tamara Ownsworth var hentet inn fra Australia, og delte sine erfaringer rundt hva som kan gi pekepinn i forhold til utkomme etter hjerneskader. Hun trakk i et av sine innlegg spesielt fram hvordan man ser på seg selv, og hvor villig man er til å "slippe noen inn" har noe å si for hvilket funksjonsnivå man får etter en skade. Det var også en pårørende som delte sin historie, men nytt fra denne konferansen var at hun delte den sammen med avdelingen som hadde rehabilitert hennes datter. Det var ikke bare en solskinnshistorie, personell og pårørende fortalte historien om sprikende forventninger og utålmodighet. De fortalte hvordan overgangen var fra et oppegående rehabiliteringsopplegg i Danmark til en avdeling som var helt nystartet på Haukeland. Vi kunne ønske at vi kunne melde om en lykkelig slutt, men selv om pårørende og sykehus fant ut av det, fortsatte dessverre kampen i n for et verdig liv. Trenger mer forskning LTN blant foredragsholderne Seniorrågiver Per Oretorp fra LTNs sekretariat holdt i en av paralellsesjonene innlegg om individuell plan i langtidsoppfølgingen av traumatiske hjerneskader. Hovedfokuset la han på viktigheten av individuell plan og hvorfor den er viktig i saker med traumatisk hjerneskade. Man skal se hele individet, også pårørende rundt vedkommende, og bruke planen som et verktøy i prosessen. Han gikk også gjennom lovhjemlene og det praktiske. I den andre paralellsesjonen var det fokus på tilleggsdiagnoser hos de som har fått en ervervet hjerneskade. Helene Barone Halleland snakket om ADHD og hjerneskader, blant annet med fokus på hvorfor mennesker med ADHD i utgangspunktet har en høyere risiko for å pådra seg en hjerneskade og hvorfor noen kan ha forsterkede symptomer etterpå. Mellom 15 og 20 % utvikler det de kaller sekundær ADHD etter en hjerneskade, det kalles sekundær fordi symptomene er litt forskjellige. Kan være i endring Halleland understreket at det trengs forskning, og også at kriteriene for en ADHD-diagnose kan være i endring. Sesjonen fortsatte med Solrun Sigurdardottir fra Sunnaas sykehus, som pratet om tilleggsdiagnoser etter traumatiske hjerneskader. Hun hadde spesielt fokus på post traumatisk stresslidelse, og hva som ligger i dette. Hennes forskning viser at de sårbare er spesielt utsatt for tilleggslidelser, og også noe om vanskelighetene ved at traumatisk hjerneskade og psykiske lidelser kan ha overlappende symptomer. Sunnaas var ellers representert ved Frank Becker, som snakket om hjernens plastisitet, Jan Egil Nordvik som viste til computerbasert trening etter skade og Jan Stubberud som har forsket på kognitiv trening ved eksekutiv dysfunksjon. NAV holdt også et innlegg om deres prosjekt "I arbeid med smartphone". Mot slutten av konferansen hadde LTN et arbeidsmøte med representanter for helseregionene, der vi diskuterte veien videre og hvordan vi kan arrangere neste års konferanser. Mot slutten kunne Christoph Schäfer fra Tromsø glede oss med nyheten om at de arrangerer ny konferanse i Tromsø i 2013. nr. 10 2011 Tm 11

Fagnytt Av Nils-Gunnar Kristoffersen Regionsekretær Nord Mange hadde møtt fram for å diskutere hvordan den kommende Samhandlingsreformen skal organiseres i Salten-området. Rehabilitering i Salten - konferanse på Valnesfjord helsesportssenter Det var omlag 120 brukere og fagpersoner fra r, spesialisthelsetjeneste og organisasjoner som den 25.oktober møttes til konferanse om rehabilitering i Salten. Sekretær i Salten lokallag og regionsekretær var også til stede. Overordnet tema for konferansen var hvordan habilitering og rehabilitering skal organiseres i Saltenområdet i lys av den kommende Samhandlingsreformen. Det ble holdt foredrag av forskere, fagpersonell, brukere av rehabiliteringstjenester samt av ledere i - og spesialisthelsetjeneste. Målet med slike konferanser er økt fokus på rehabilitering og riktig valg av rehabilitering. Når man har en varig funksjonsnedsettelse er målet å få økt livskvalitet slik at man kan få utfolde seg i hverdagen. Hva er samhandlingsreformen? Samhandlingsreformen gir økt press på ne. Det må sette inn tilstrekkelige ressurser, riktig kapasitet på tjenestene (Nasjonal strategi for habilitering/rehabilitering). For å få en god start er det viktig at spesialisthelsetjenesten samarbeider godt med primærhelsetjenesten, bruke klokskap og skjønn til beste for brukerne. Individuell plan (IP) er viktig for å få rett hjelp. Koordinerende enhet i ne har ansvar for arbeidet med IP, oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator (helse - og omsorgstj. loven 7-3) Få vil være koordinator for IP fordi det er så tidkrevende. Noen føler de også blir sittende mellom barken og veden. Ulik tolkning Fastlegen blir viktig for brukernes mulighet for IP. Kommunene tolker kravene om sammensatte og langvarige behov ulikt. Det vil si at en bruker i en får god hjelp, mens nabon feiler. Derfor er det viktig at kravene er klare og enkle, slik at den lokale praksis blir lik over hele landet. Få eldre har IP og det kan gjøre at de ikke får rett rehabilitering/habilitering. Trygghet for brukerne Hva med brukerne? De må føle trygghet og føle seg velkommen. De må tas på alvor og føle at de får respekt. De må bli sett som bruker og person. Mange har behov for å kunne utveksle erfaringer med andre brukere, gjerne med tilnærmet tilsvarende skade/sykdom. Opphold på institusjoner for oppbygging betyr mye for mange. Hva med fagpersonene? De må være faglig dyktig og vise medmenneskelighet. De må også være dyktig tverrfaglig. De må ha forståelse, tålmodighet og vise respekt. Fagpersonene må kunne kommunisere godt med bruker. Dessuten må det ikke kun være fokus på det målbare. Subjektive opplevelser er også viktig. De pårørende skal heller ikke glemmes. Til slutt vil vi gratulere at Valnesfjord helsesportssenter blir nasjonalt kompetansesenter for barn og ungdom med funksjonsnedsettelse. Også brukerne hadde innlegg under konferansen. 12 Tm nr. 10 2011

LTN fikk 2,9 millioner kroner Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås Under den årlige utdelingen av midler fra Extra-spillet,fikk LTN til sammen 2,9 millioner kroner. Tre prosjekter er allerede i gang og tre nye fikk støtte. - Årets tildeling er vi nokså fornøyd med, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad. LTN hadde søkt om støtte til syv nye prosjekter og fikk penger til å dra i gang tre av disse Det var derfor ingen stor skuffelse å spore hos LTNs representanter under utdelingen i Oslo den 22.november. - Dette skal vi i LTN være nokså fornøyd med. Prosjektene Hodeskader hos barn-datastimulering blir videreført. Det samme med Credo og Å leve med traumatisk hjerneskade. Dette var flerårige prosjekter som vi visste skulle få støtte også for neste år, forteller Dahl-Hilstad. Samlivsprosjekt Prosjektet To i spann skal dras i gang på nyåret, og det er regionsekretær Wenche Solløst som vil lede dette. Prosjektet går inn i kategorien forebygging. - Bakgrunnen for å søke om midler til prosjektet er at mange av våre medlemmer er personer som er påført en hjerneskade. Dette kan være en utfordring for samlivet. Mange familier går i oppløsning fordi man rett og slett ikke har kunnskaper for å takle den nye hverdagen. Vi ønsker derfor å gi tilbud om kommunikasjons- og samlivskurs, forklarer Dahl-Hilstad og legger til at prosjektet ble støttet med 434.000 kroner. Faglig ansvarlig for prosjektet er psykolog og terapeut Sveinung Tornås som blant annet er tilknyttet Sunnaas sykehus. Også forskning Prosjektet Rehabilitering av eksekutiv dysfunksjon skal ledes av Anne-Kristine Schanke ved Sunnaas sykehus. Eksekutiv funksjon har en vesentlig betydning for en person fungerer i dagliglivet. Eksekutiv svikt påvirker evnen til strategisk tenking, planlegging, målrettet adferd, innsikt og initiativ for å nevne noe, forklarer Dahl- Hilstad. Prosjektet fikk 605.000 kroner. Fokus på familien ExstraStiftelsen ga også støtte til prosjektet Fokus på familien ved store skader som er et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus HF og familievernkontorer. I et familieperspektiv er alvorlige skader eller sykdommer en stor påkjenning også for de nærmeste pårørende - Dette er et spennende prosjekt også med tanke på samhandlingsreformen. Sunnaas sykehus har tidligere samarbeidet med Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet og lokale familievernkontor. Bakgrunnen for søknaden er å øke samhandlingen og gi et bedre tilbud til familier som er rammet av alvorlige skader, forkarer hun og legger til at prosjektet går inn i kategorien rehabilitering. Prosjektet ble støttet med 620.000 kroner. Mange mottakere I år ble 220 millioner kroner fordelt til frivillige organisasjoners helseprosjekter over hele landet. Pengene er likt fordelt på områdene forebygging, rehabilitering og forskning. I alt ble 103 organisasjoner tildelt midler. - Jeg vil oppfordre både lag og personer som har gode idèer til prosjekter om å begynne planlegging av søknader allerede nå. Lagene bør også tenke på at små og nære prosjekter vil bli vurdert på lik linje med de store, sier generalsekretær Dahl-Hilstad. Generalsekretær i Extra- Stiftelsen, Ann-Kari Holm (t.v) og generalsekretær Ingeborg Dahl- Hilstad i LTN etter utdelingen i Oslo. nr. 10 2011 Tm 13

LTN takker for annonsestøtten Ulefoss Auto AS Ringsevja 22 3830 ULEFOSS Tlf. 35 94 42 20 Bil og Karosseri Solør AS Industrivegen 14 2270 FLISA Tlf. 62 95 73 00 Mediaa Service AS 2830 RAUFOSS Tlf. 61 15 20 59 Ruterknekt Grenland Bilglass Nedre Hjellegate 10 3724 SKIEN Tlf. 35 10 00 39 OPPLAND Dombås...Tlf. 932 42 099 OSLO Oslo...Tlf. 22 19 10 11 PS Trafikkskole AS Enebakkv 275 1187 OSLO Tlf. 412 32 574 Larsen Bil A/S Grenstølveien 1 4900 TVEDESTRAND Tlf. 37 16 27 48 DekkTeam Skarnes Slomarka Industriområde 2100 SKARNES Tlf. 62 96 11 24 Holmen Motorservice AS Elfengv. 3 D 2500 TYNSET Tlf. 62 48 09 80 ROGALAND Haugesund...Tlf. 52 83 10 00 Stavanger...Tlf. 51 53 88 88 Hammerfest Parkering KF 9615 HAMMERFEST Tlf. 78 41 32 28 Automiljø AS Åneveien 7 4580 LYNGDAL Tlf. 38 34 34 01 Veien til førerkortet - Bruk en ATL-skole! Torsbudalen Bilelektro AS Molandsv. 60 4846 ARENDAL Tlf. 37 09 88 90 NORDLAND Lofoten Trafikkskolesenter A/S Sjøveien 7, 8370 LEKNES...Tlf. 76 08 25 55 OSLO Oslolappen Aut. Kjøreskole Huitfeldtsg. 19, 0253 OLSO...Tlf. 22 43 98 00 www.oslolappen.no ROGALAND Bil & Mc Skolen Stavanger AS Haakon VII s gt 8, 4005 STAVANGER...Tlf. 51 56 77 80 Kong Ringsg 3510HØNEFOSS Tlf. 32 12 86 00 www.dekkpartner.no butikk@bilxtra.as Anerkjente kvalitetsdekk til konkurransedyktige priser - Autorisert bilverksted m/eu-kontroll Vågsgjerdv 6, 4306 SANDNES...Tlf. 51 66 00 27 Klasse A, B, T og BE SOGN og FJORDANE Team Aut Trafikkskole ANS 6704 DEKNEPOLLEN...Tlf. 57 85 10 35 SØR-TRØNDELAG Enenvegen 1 a 6416 MOLDE Tlf. 71 20 37 00 Waldemar Thranesg 98 B 0175 OSLO Tlf. 23 23 47 50 Industriv 63, 7080 HEIMDAL...Tlf. 930 00 582 www.autotrafikkskole.no Heimdal Trafikkskole A/S Tlf. 72 89 59 30 Heimdal Byåsen Midtbyen www.heimdaltrafikkskole.no KMS Trafikkskole Bratsbergv 13, 7037 TRONDHEIM...Tlf. 73 95 73 80 7084 MELHUS...Tlf. 72 87 03 89 avd Støren...Tlf. 72 87 03 89 www.melhus-trafikkskole.no Røros Aut. Trafikkskole Gymbygget, BM Mullersv 10 7374 RØROS...Tlf. 72 41 12 64 Mob. 915 74 450 ØSTFOLD Brog. 17, 1608 FREDRIKSTAD...Tlf. 69 31 68 84 AKERSHUS Bilia Follo Myrfaret 1, 1406 SKI...Tlf. 64 97 78 00 Bilia Haslum Nesv. 13, 1344 HASLUM...Tlf. 67 10 88 90 HEDMARK Bilia Kongsvinger Lerkev 52, 2209 KONGSVINGER...Tlf. 62 88 28 40 OSLO Bilia Risløkka Økernv. 115, 0579 OSLO...Tlf. 22 88 25 00

Leserinnlegg Av Øystein Fostervold Leder i NASK LTN-Sør-Trøndelag fylkeslag har etablert NASK- utvalg Den 12. oktober etablerte vi i LTN Sør-Trøndelag et lokalt utvalg som skal jobbe med nakke og skjelettskader. Utvalget har fått navnet NASK, og vi håper på innspill fra andre LTN-lag. LTN-Sør-Trøndelag fylkeslag har etablert et lokalt utvalg som innenfor LTNs virksomhet skal styrke våre medlemmers rettigheter ved for eksempel trafikkskader, yrkeskader og fritidsskader. Det nye lokale utvalget skal jobbe spesielt opp mot nakkesleng, bløtvevskader, ryggbruddskader, amputasjoner, kompliserte benbrudd, skade av indre forhold - eksempelvis bekkenskader og liknende. Vi retter fokus mot skader som har skjedd i arbeid, fritid eller i trafikken. Disse spesielle forholdene har egen lovgiving, men vi mener dette ikke er høyt nok prioritert i Norge. Det ortopediske apparatet er ikke noen oppsøkende enhet som har tid til den slags tjenester, unntatt akuttenhet for øyeblikkelig hjelp. Må presse på Overfor helsevesen og lovgiver må det presses på. Her er det forsikringsordningen, innenfor ansvar angående bilskader og arbeidsskader, som må ligge til grunn. Når det gjelder trafikk og yrkesskader, må en ta forbehold om mulige senskader. I disse skadeforholdene kan det være store varige økonomiske tap som vi mener det ikke tas nok hensyn til. For enkelte kan det bli en kamp for å overleve, og i ettertid en enormt stor kamp mot leger og involverte forsikringsselskap. Skadde personer kan komme til å lide, både av økonomiske, fysiske og psykiske forhold gjennom hele livet. Ekteskap, venneflokk og kontaktnett faller ofte i grus. Vil engasjere oss Vi i NASK ønsker å gjøre noe med disse forholdene. Vi krever menneskers rett til et verdig liv etter en skade. For oss er dette en rettesnor i det videre arbeid, og blir en mal som alle skal jobbe etter. Vi mener det ikke skal være dommere, advokaters og legers fungerende dagsform som skal avgjøre disse sakene. Her skal det legges til grunn resultater fra tidligere forskningsresultater og domsavgjørelser. Når vi nå skal ta fatt på arbeidet i det lokale utvalget har vi mange utfordringer. Vi vil sette fokus på både akuttfasen og de ulike tidsfaser. På disse områdene har vi satt opp en del punkter som vi mener det bør jobbes videre med. NASK i Trøndelag består av (t.v) Tommy Olofsson, Johan Selvåg og Øystein Fostervold (leder). Viktige områder Omfanget av skaden med diagnoser bør klarlegges i tidlig stadium etter ulykker. Dette er viktig med tanke på å få på plass den innstansen som skal dekke den økonomiske delen i forholdet. Det er mange som ikke kjenner sine rettigheter og det er ikke alltid at fastlegen tar opp problemstillingen. Dette kan også være med å forkludre saken. Legene må orientere om rettigheter som ligger under folketrygdlovgivingen og loven generelt. Skadeområdene jeg har nevnt, skal prioriteres av oss. Dette blir en brennende fakkel som både det offentlige og forsikringsselskapene skal føle. Det er mange nok som har store problemer på grunn av dårlig oppfølging og informasjon. Bileierne har plikt til å ha ansvarsforsikringer for sine biler, og vi mener derfor at forsikringsselskapene skal stilles ansvarlig i større grad enn i dag! Lagene kan komme med innspill innen den 20. januar til NASK i Trøndelag på: ltn-sortrondelag@ltn.no eller Øystein Fostervold, tlf: 450 07 045 nr. 10 2011 Tm 15

www.sirdal..no www.naroy..no www.sandefjord..no www.hitra..no www.steinkjer..no www.gjovik..no www.austrheim..no Enebakk www.enebakk..no Lindås Kristiansund Kristiansand Grue LTN takker for annonsestøtten www.lindas..no Skolekontoret www.radoy..no www.kristiansund..no Råde Frogn Trygt på skoleveiene www.rade..no www.kristiansand..no www.frogn..no www.grue..no Lesja www.lesja..no Gol www.gol..no Lavangen www.lavangen..no Sirdal Sørfold www.sirdal..no www.sorfold..no Nærøy Hamar www.naroy..no www.hamar..no Sandefjord Levanger www.sandefjord..no www.levanger..no Hitra Rauma Oppvekstetaten www.hitra..no www.rauma..no Steinkjer Stjørdal www.steinkjer..no www.stjordal..no Gjøvik Høylandet www.gjovik..no www.hoylandet..no Ørland www.austrheim..no www.orland..no Lindås Selbu www.lindas..no www.selbu..no Kristiansund Vestvågøy www.kristiansund..no www.vestvagoy..no Kristiansand Frøya www.kristiansand..no www.froya..no Grue Gol Bokn www.grue..no www.gol..no www.bokn..no Enebakk Mosvik Formannskontoret Skolekontoret www.enebakk..no www.mosvik..no www.radoy..no Sørfold Hamar Fedje Oppvekst- og omsorgsetaten www.sorfold..no www.hamar..no www.fedje..no Råde Frogn Asker www.rade..no www.frogn..no www.asker..no Levanger Rauma Vinje Oppvekstetaten Økonomi, Plan og Utvikling www.levanger..no www.rauma..no www.vinje..no Lesja Sør-Varanger Lavangen Kultur og Oppvekst www.lesja..no www.lavangen..no www.sor-varanger..no Stjørdal Skien Høylandet www.stjordal..no www.hoylandet..no www.skien..no Ørland www.orland..no Selbu www.selbu..no Vestvågøy www.vestvagoy..no Frøya www.froya..no Bokn www.bokn..no Mosvik Formannskontoret www.mosvik..no Asker www.asker..no Sør-Varanger Kultur og Oppvekst www.sor-varanger..no Fedje Oppvekst- og omsorgsetaten www.fedje..no Vinje Økonomi, Plan og Utvikling www.vinje..no Skien www.skien..no www.moller.no HORDALAND Minde Kanalv. 3, 5068 BERGEN...Tlf. 24 03 13 00 Cypromed AS Vikavegen 17, 2312 OTTESTAD Tlf. 62 57 44 33 Yamaha Hardanger avd av Øystese Mek Verkstad AS Lundanes, 5610 ØYSTESE Tlf. 56 55 02 00 FINNMARK Tlf. 02 222 Alta...Tlf. 909 47 995 Nedrevei 4, 3658 MILAND Tlf. 35 09 05 85 Mobil 996 25 400 HORDALAND Minde FINNMARK Cypromed AS Yamaha Hardanger Har du flyttet på deg og ikke lengre mottar Trafikkskaddes Vikavegen 17, 2312 OTTESTAD Tlf. 62 57 44 33 Lundanes, 5610 ØYSTESE magasin eller post fra LTN? Da har du trolig ikke meldt dette Tlf. 56 55 02 00 til oss. Send inn din nye adresse til: Tlf. medlemmer@ltn.no 02 222 Tel: 22 35 71 00 www.moller.no Kanalv. 3, 5068 BERGEN...Tlf. 24 03 13 00 Landsforeningen for trafikkskadde Alta...Tlf. 909 47 995 Meld fra om adresseendring Nedrevei 4, 3658 MILAND Tlf. 35 09 05 85 Mobil 996 25 400 avd av Øystese Mek Verkstad AS

Landet Rundt Av Britt Sofie Østheim Gruppen var samlet til meningsutveksling og diskusjon. Likemannstreff i Buskerud Foredragsholder Bianca Tønnesen Vestvik snakket om selvmordstanker. Hun brukte sine egne erfaringer i foredraget. LTN-Nord/Vest Buskerud lokallag hadde likemannstreff den 2.-3.november på Quality Spa og Resort hotel i Son. Dette er et alle tiders hotell med mange fasiliteter som gjestene kan bruke. Noen LTNere valgte å benytte svømmebassenget denne gangen. Det var seks forventningsfulle likemenn som møtte til samlingen denne varme høstdagen i november. Buskerud-laget hadde invitert til likemannstreff og laget har fått to nye likemenn. Den ene av disse var med ved denne samlingen. Vi har dessuten fått to brukermedvirkere i gruppen og prøver å rekruttere flere. Etter en herlig lunsj hadde vi foredrag av Bianca Tønnesen Vestvik. Hun snakket om selvmordstanker og hvordan vi skulle prøve å se tegn til dette. Hun brukte sine egne erfaringer under foredraget. De fleste av oss regnet vel med at det var et "tørt" og spesielt tema, men vi fikk oppleve et meget engasjerende foredrag. Besøkte Catosenteret Etter middagen var det sosialt samvær. Dagen etter kjørte vi til Catosenteret som ligger i naturskjønne omgivelser. Der fikk vi omvisning av tyske Wiebhe Høfers. Gjennomsnittsalderen på dem som benytter senteret ligger på omlag 40 år. Med relativt mange unge brukere har senteret fokus på yrkesaktiv rehabilitering. Senteret fokuserer også på mestring i hjemmesituasjonen og samfunnet for øvrig. Først på runden møtte vi Else Hestevik som trener institusjonshunden Lara. Lara hjelper brukerne i praktiske gjøremål i tillegg til å tilfredsstille et sosialt behov. Vi møtte også lærlingen Fendi. Dette var to nydelige hunder. Gode hjelpere Hundene blir opplært til å kunne hjelpe oss. Lara tar eksempelvis ut tøy fra vaskemaskinen. Vi fikk også se klatreveggen, men det var ingen som benyttet den da vi var på besøk. Treningsapparatene var imidlertid iherdig i bruk. Bassenget og boblebadet så også innbydende ut. Besøket på Catosenteret var meget interessant for oss alle. Under besøket på Catosenteret fikk deltakerne på likemannskurset en orientering om hvordan Else Hestevik trener institusjonshunden Lara. nr. 10 2011 Tm 17

Landet Rundt Av Andre Berg Johansen Trafikkskaddes dag ble avviklet i Oslo LTN-Oslo fylkeslag hadde stand på Egertorget på Karl Johans gate i Oslo fra klokken 12.00 den 29.oktober. Andrè startet dagen med å sette opp Seliuser og reflekser. Etter om lag to minutter kom den første familien til standen, og da kunne LTNs representanter fortelle om markeringen og hva LTN jobber med. Barna fikk to Trafikkskaddes dag ble arrangert i Oslo den 29. oktober. LTNs Andrè Berg Johansen og Carl-Vidar Haugan deltok i år. Seliuser, refleksvester og reflekser til å ha på jakken. Oslo-laget hadde med 1000 reflekser og 80 Seliuser. Klokken 13.30 var alle effekter delt ut. Både barn, unge og foreldre som var innom standen var takknemlige for å få materiellet som LTN hadde med. Styremedlem Carl-Vidar Haugan i LTN-Oslo fylkeslag er godt fornøyd med arrangementet Trafikkskaddes dag i oktober. Alt materiell ble raskt delt ut til nysgjerrige forbipasserende. Det var mye folk på Egertorget under standen som LTN-Oslo fylkeslag arrangerte. Andrè Berg Johnsen fikk mange til å stoppe opp godt synlig med refleksvest. Mange ønsker reflekspåbud Trygg Trafikk opplyser at tre av fire nordmenn ønsker reflekspåbud. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse som nylig ble avsluttet. 76 prosent mener at bruk av refleks burde vært påbudt i Norge. Nå må politikerne lytte til folket. Det vil redde liv, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. 2,6 millioner nordmenn ønsker å påby refleks i mørket. Det kommer fram i en fersk spørreundersøkelse utført av Synovate, på oppdrag fra Trygg Trafikk. I fjor viste en landsomfattende telling at kun 24 prosent av voksne fotgjengere bruker refleks i mørket. I femårsperioden 2006-2010 døde 136 fotgjengere på norske veier. En fersk undersøkelse viser at de fleste nordmenn ønsker at fotgjengerne er godt synlig i trafikken, men kun 24 prosent av voksne fotgjengere bruker refleks. (Illustrasjonsfoto: Gunn-Elisabeth Almås) 18 Tm nr. 10 2011