Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010

Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010 Rapport fra Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for Geit januar 2010 etter oppdrag fra Landbruks-og Matdepartementet. 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag 1. Innledning 1.1 Historikk Friskere Geiter 1.2 Kort om sjukdommene 1.3 Sjukdommenes utbredelse 1.4 Friskere geiter Fase I 2001-2004 1.4 Friskere Geiter Fase II 2005-2010. 2. Organisering 2.1 Styringsgruppe 2.2 Prosjektledelse 2.3 Feltpersonell 3. Populasjon 3.1 Oversikt over norsk geitepopulasjon 3.2 Antall sanerte 3.3 Antall påmeldte 4. Resultat 4.1 Laboratorieanalyser 4.2 Forekomst av CAE, byllesjuke og paratuberkulose etter sanering. 4.3 Melkeytelse og andre resultat 4.4 Avl 4.5 FoU 4.6 Kompetanseutvikling og informasjon 4.7 Andre 4.8 Vurdering av oppnådde resultat. 4.9 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter, Gudmund Holstad 4.10 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter, Espen Rimstad 4.11 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter, Berit Djønne 5. Oppfølging etter sanering 5.1 Oppfølging etter sanering iht saneringsregler. 5.2 Evaluering av oppfølging etter sanering. 6. Endelig mål for saneringsprosjektet 7. Forutsetninger for å komme i mål 7.1 Offentlig engasjement 7.2 Geiteorganisasjonenes engasjement 8. Vedlegg 2

Sammendrag Ved avslutning av Prosjekt Friskere geiter fase 2 ved utgangen av 2010, vil over 300 geitebesetninger ha gjennomført sanering for de kroniske infeksjonssjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose. Vi er på god vei mot målet om å bekjempe disse tre smittsomme sjukdommene under norske forhold. Saneringsmetoden er godt etablert og en kan vise til gode resultater. Resultatene innebærer stor framgang for dyrevelferden, ved sjukdomsfrihet, ombygging og tilrettelegging av hus til geit og økt fokus på smittevern, foring og stell. Resultatene av saneringsarbeidet gis også stor oppmerksomhet internasjonalt. Prosjekt Friskere Geiter har bidratt vesentlig til økt mulighet for verdiskapning i norsk geitehold. Antall besetninger som vil være sanert er mer enn 50 % over målsettingen da fase 2 startet, og de sanerte geitene vil utgjøre mer enn 50 % av den totale geitepopulasjonen i Norge. Det vil om et år gjenstå om lag 150 mjølkegeitbesetninger og 450 geitehold med ammegeiter. I prosjektet er det inngått forpliktende avtaler med produsentene som har sanert. Dette sikrer dem rådgiving og testing av besetningene i 5 år etter at de har sanert, og disse forpliktelsene er kostnadsberegnet til om lag 20 millioner kroner for årene 2011-2015. Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for Geit konkluderer med at det er bygd opp en betydelig kompetanse, dels gjennom prosjektarbeidet og dels gjennom FoU-innsats som er kommet til som et resultat av prosjektet. Jevnlig evaluering og tett samarbeid med universiteter og høgskoler har gjort det mulig å ta i bruk ny kunnskap underveis. Det er etablert en organisasjon som er i stand til å sanere den resterende del av den norske geitepopulasjonen ved å forlenge prosjektarbeidet i ytterligere minimum 3 år i et sluttfaseprosjekt. En slik offensiv tilnærming vil være den mest kostnadseffektive og er beregnet til å koste ca 45 millioner kroner. Frivillig påmelding vil være en begrensning for å gjennomføre en så offensiv modell. Samarbeidsrådet stiller seg fullt og helt bak TINE og NSGs målsetting om å videreføre saneringsarbeidet i et sluttfaseprosjekt, da dette vil gi en unik mulighet til å gi et vesentlig bidrag til å sikre norsk geitehold inn i fremtiden. Prosjektets fremste faglige støttespillere nasjonalt støtter også sterkt denne målsettingen. Det er i rapporten pekt på flere forutsetninger for å lykkes med å motivere den resterende del av geiteholdere til å sanere, derunder behovet for en mer gjennomarbeidet og forutsigbar forvaltning av sjukdommene CAE og paratuberkulose. Det er videre erkjent at byllesjuke ikke bare er en geitesjukdom, men en småfesjukdom i Norge og må håndteres deretter. Per i dag overlates for stor del av ansvaret for å holde besetninger som er sjukdomssanert smittefrie til eierne av de sanerte besetningene, mens de som ikke har sanert har store frihetsgrader. Dette er uheldig i en sjukdomsbekjempelsessituasjon. Klare retningslinjer for offentlig og privat sjukdomsforvaltning må på plass for å komme i mål med et sluttfaseprosjekt. Det er viktig at det jobbes videre med rolleavklaringer mellom det offentlige og private i arbeidet med sjukdomssanering. Det må videreføres og videreutvikles gode samarbeidsmodeller mellom de forskjellige aktører i dette arbeidet! 3

1 Innledning Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for Geit er styringsgruppe for Friskere Geiter. Styringsgruppa er høsten 2009 gitt i oppdrag fra LMD å legge fram forslag om videreføring av tiltaket før jordbruksoppgjøret 2010. Det skal avgis en statusrapport med grunnlag i en 1. gjennomgang/evaluering av gjennomførte saneringer, 2. forslag til endelig mål for prosjektet, 3. siste frist for påmelding til sanering i regi av Friskere Geiter og sluttidspunkt. 1.1 Historikk Helsetjenesten for geit ble etablert i 1998. Primærfokus var å få kontroll over de kroniske smittsomme sjukdommene i geitepopulasjonen. Daværende leder i Helsetjenesten for geit Tor Lunder, veterinær Nils Leine i Valdres, veterinær Gunnar Valdal i Valdal og laboratorieleder Liv Sølverød ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde gjennomførte i 1999-2000 en feltundersøkelse på Sunnmøre og i Valdres i 17 besetninger med 1500 geiter for kartlegging av sjukdom. De fleste obduserte geitene (88) hadde mer enn 3 alvorlige sjukdomsdiagnoser. Typisk var stor utbredelse av lungelidelser, byllesjuke og CAE. Halvparten av utrangeringene skyldtes sjukdom. Dårlig fruktbarhet var også en viktig utrangeringsårsak. Høy sjukdomsforekomst og dårlig fruktbarhet gjorde avlsarbeidet vanskelig, 58 % av slakta dyr var bare 3 år eller yngre og det var stor variasjon i slaktevekter. Stipendiat Kjersti Nord ved Norges Veterinærhøgskole 1993-1996 kartla CAE og forsøkte sanering. Hun konkluderte med at CAE er svært utbredt i norsk geitepopulasjon og sjukdommen sprer seg. Sanering med oppstalling av snappa kje innen samme fjøs lykkes dårlig. Geitebesetningen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap ble i 1994 sanert ved snapping og utrangering av antistoffpositive dyr i de påfølgende år med vellykket resultat. Nordiske geitedagar 2000 i Flåm oppsummerte at franske erfaringer (Chartier) viste at sanering ved utslakting av antistoff positive dyr i middels infiserte besetninger går veldig dårlig, smitten fortsetter å spre seg. Svenske erfaringer (Lindberg) med snapping ved mer enn 10 % CAE-forekomst og sanering ved utslakting ved mindre enn 10 % CAE gir gode resultater. År 2000 etablerte Innovasjon Norge en arbeidsgruppe: Bjarne Underdal, Norsk gardsost Svein Håpnes, nisjeprodusent Jostein Dale, Norsk seterkultur Aina Edelmann, Norges Bonde og Småbrukarlag Tor Lunder, TINE Gruppas mandat var å se på muligheter for å øke verdiskapningen i norsk geitproduksjon. Det var enighet i gruppen om at den første oppgaven var å få geitepopulasjonen friskere. Sjukdomssanering er avgjørende for å legge grunnlaget for en framtidig, bærekraftig geiteproduksjon. Sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose er uheldige for dyrevelferden og tapsbringende for geiteproduksjonen. Forbedring av helsesituasjonen vil være viktig for å kunne profilere norske geiteprodukter som sunne og helsebringende. Dette arbeidet resulterte i forslag ved jordbruksavtalen i 2001 om Friskere geiter fase I. Det ble bevilget midler til et prosjekt for gjennomføring av sjukdomssanering i 20 geitebesetninger. CAEV hadde primærfokus, men det ble tatt høyde for å etablere en metode som også kunne bekjempe byllesjuke og paratuberkulose. Helsetjenesten for geit utarbeidet i 2000 et forslag til norsk saneringsprotokoll basert på den svenske, beskrevet for CAE, byllesjuke og paratuberkulose. 4

Friskere Geiter ble slik den første og trolig største oppgaven i Helsetjenesten for geit. Saneringsmetoden er utsjalting av infisert flokk og rekruttering av smittefri flokk. Rekruttering gjøres som hovedregel ved snapping (kjeet hentes ut fra fødselsveien ved fødsel, tas umiddelbart ut av besetningen og oppstalles i eget hus), eller ved innkjøp av kje fra besetning som tidligere har gjennomført sanering. Besetningen følges opp med antistofftesting av dyra i 5 år etter sanering. Dyr som tester positivt for antistoff mot sjukdommene slaktes. 1.2 Kort om sjukdommene CAE (Caprin Artritt Encephalitt) CAE-virus angriper ledd, ryggmarg, hjerne, jur, lunger og livmor. Geiter kan vise uttalte nervøse symptomer fra hjerne/ryggmarg. Angrepne jur vil bli kjøttaktige og få redusert ytelse. Lungebetennelse og fruktbarhetsproblemer forekommer også. Inkubasjonstiden er lang og ikke alle infiserte dyr viser symptomer (friske smittebærere). Infeksjonen er kronisk og livslang. Det finnes ingen behandling. Vanligste smittevei er via melk fra infiserte geiter. Foring av kje med samlemelk er en opplagt smittekilde. Virus kan overføres med alle kroppsvæsker. Smitterisikoen øker med stigende grad av direkte kontakt, varighet av kontakt og antall smitta dyr i flokken. Bruk av samme sprøytespiss på flere dyr er en viktig smittevei. Virus overlever kun i kort tid utenfor kroppen. CAEV har nært slektskap med Mædi-Visna virus (MVV) hos sau. Kryssmitte kan forekomme mellom artene. Dette er en utfordring for antistofftesting og det er ulik forvaltning av CAE (listeført av veterinærmyndighetene som C-sjukdom, ikke meldepliktig ) og Mædi (Bsjukdom, meldepliktig) Byllesjuke (Corynebacterium pseudotuberculosis) Bakterien Corynebacterium pseudotuberculosis gir en snikende kronisk infeksjon som sprer seg med lymfen og etablerer seg med byller i lymfeknuter og/eller i indre organer. Byllenes størrelse kan gjennom sjukdomsforløpet variere fra mikroskopiske til appelsinstore. Smitte skjer via sår og rifter i huden, men bakterien kan også trenge gjennom uskadet hud. Smittekilder er ofte åpne byller, neseflod eller spytt fra dyr med lungebyller, bakterien finnes også i melk. Bakterien kan overleve i månedsvis ute. Det kan gå lang tid fra infeksjon til symptomer observeres (symptomfrie smittebærere) Sjukdommen er smertefull, kronisk og livslang, det er ingen behandling og ingen effektiv vaksine. Bakterien kan en sjelden gang gi sjukdom hos menneske, og kan da gi svært alvorlige symptomer og senvirkninger. Sjukdommen er ikke meldepliktig gruppe C. Paratuberkulose (Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis) Paratuberkulose er en av verdens mest tapsbringende husdyrsjukdommer. Bakterien spres med avføring. Den er svært motstandsdyktig og kan overleve opptil to år i møkk og beiter. Smitte skjer ved at dyr får i seg infisert avføring, men bakterien kan også finnes i melk. Geitene smittes gjerne som unge og bærer bakteriene i tarmen til de blir voksne. Tarmslimhinne fortykkes og næringsopptaket blir redusert. Kliniske tegn viser seg som gradvis avmagring og periodevis kladdete avføring. Kraftig avmagring og sterke magesmerter observeres. Sjukdommen er smertefull, kronisk og livslang, det er ingen behandling. Det finnes ingen behandling mot paratuberkulose. Vaksinasjon kan redusere omfanget av kliniske symptomer. Gratis tvungen vaksinasjon ble startet i 1967. Fra 1985 ble ordningen frivillig. Dette resulterte i nye kliniske utbrudd. Tvungen vaksinasjon ble gjeninnført fra 1991 der det var behov. Per dato praktiseres vaksinasjon ulikt i Mattilsynets regioner og distrikter. Det diskuteres en mulig sammenheng mellom paratuberkulose hos dyr og Crohns sjukdom hos menneske. Sjukdommen er meldepliktig gruppe B. 5

1.3 Sjukdommenes utbredelse I 2004 gjennomførte Friskere Geiter en spørreundersøkelse hos geiteprodusentene og undersøkte tankmelk for antistoff mot CAEV. Dette viste at 88 % av besetningene var smittet med CAEV og at 71 % av besetningene hadde registert byllesjuke på geitene. 40 besetninger var båndlagt på grunn av paratuberkulose. Geitebesetninger i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder, Aust Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud har vaksinert mot paratuberkulose. Vaksinene demper kliniske symptomer, men fjerner ikke paratuberkulosesmitten. Sjukdomsstatus i disse flokkene er derfor ukjent. 1.4 Friskere geiter Fase I 2001-2004 Mål: Gjennomføre bekjempelsesprogram i 20 besetninger. I 2004 var 20 besetninger sanert. 12 var sanert ved snapping. 8 som hadde CAE i lite omfang, uten at byllesjuke var observert og uten at det forelå mistanke om forekomst av paratuberkulose, sanerte ved utslakting. Saneringsmetoden fungerte og ga gode resultat. Det ble bekreftet at sjukdomssanering på besetningsnivå er en meget arbeidskrevende prosess som krever stor nøyaktighet i gjennomføringen. God oppfølging av lokale veterinærer og TINE rådgivere er viktig i prosessen. Elisabeth Vårlid sin masteroppgave fra Norges Landbrukshøgskole 2004 vurderte også helse og produksjonsresultat i besetninger med og uten CAE. Hun fant at geitene i Friskere geiter hadde 20 % større mjølkeproduksjon enn øvrige besetninger i geitekontrollen. Det var i tillegg lavere celletall i mjølk og raskere tilvekst på kje i besetninger som hadde fulgt saneringsprogrammet til Friskere geiter. 1.4 Friskere Geiter Fase II 2005-2010. Visjon: En norsk geitepopulasjon som er fri for smittsomme sjukdommer. Mål: Bekjempe de kroniske smittsomme sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose under norske forhold. Delmål: 1. Kartlegge smittestatus i alle norske geitebesetninger for byllesjuke, CAE og paratuberkulose 2. I løpet av prosjektperioden skal minst 200 av geitebesetningene i Norge ha starta med sanering av byllesjuke, CAE og paratuberkulose. 3. Innen prosjektperioden er over skal det foreligge et forslag på et kontrollsystem som skal hindre resmitte og videreføre saneringsarbeidet i den norske geitepopulasjonen. Friskere geiter tilbyr saneringshjelp for CAE, byllesjuke og paratuberkulose inkludert oppfølging i form av rådgiving og testing av besetningen i 5 år etter gjennomført sanering. Deltagelse er frivillig og produsenter melder seg på for deltagelse i prosjektet. Besetningen kartlegges mht forekomst av de aktuelle sjukdommene. Veterinær og rådgiver veileder og godkjenner saneringsplan for innsending til prosjektledelse. Rekrutteringsbidrag beregnes og utbetales når gammel besetning utrangeres. De påfølgende 5 år tilbys oppfølging vha testing og rådgiving for smittevern. Saneringsregler finnes på http//:geitehelse.tine.no 6

2. Organisering 2.1 Styringsgruppe Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit er styringsgruppe for Prosjekt Friskere Geiter: Ingolf Folven, TINE BA, leder Helga Kvamsås, TINE Snorre Stuen, Norges veterinærhøgskole Gry Grøneng, Veterinærinstituttet Synnøve Vatn, Animalia / Helsetjenesten for sau Thor Blichfeldt, NSG Tone Edland, NSG Karl Lunde, Den norske veterinærforening Liv Sølverød, leder Helsetjenesten for geit/ fagsjef geit TINE Rådgiving 2.2 Prosjektledelse Prosjektleder 2001 2008 Nils Leine Prosjektleder 2008 dd Dag Lindheim (100 %) Prosjektmedarbeider 2008 dd Ola Nyberg (40 %) Prosjektmedarbeider Nord-Norge 2005 dd Trond Pettersen (10 %) Prosjektgruppe: Aud Hovde, TINE Meieriet Øst Knut Hovet, TINE Meieriet Nord Helga Kvamsås, TINE Meieriet Vest Tove Lauvvik, TINE Meieriet Sør Trond Pettersen, veterinær, prosjektmedarbeider Nord-Norge Gunnar Valdal, veterinær, prosjektmedarbeider Vestlandet Ola Søgnesand, prosjektleder Geit i Vekst 2.3 Feltpersonell antall Til sammen 21 TINE Geiterådgivere i regionene TINE Nord, TINE Midt, TINE Vest, TINE Sør og TINE Øst. 92 feltveterinærer har per 2009 arbeidsavtale med prosjektet. 3. Populasjon 3.1 Oversikt over norsk geitepopulasjon Data fra Statens landbruksforvaltning, heretter benevnt SLF, per 31.07.2009 : Mjølkegeiter 429 besetninger 37 671 geiter Ammegeiter for spes. kjøttprod. 720 besetninger 6 340 geiter Bukker og ungdyr medregnet kje 1233 besetninger 23 731 geiter 1233 dyrehold med geit. Til sammen 67 742 geiter I tillegg er det et ukjent antall hobbygeiter som det ikke søkes produksjonstilskudd for. I og med at prosjektet arbeider med bekjempelse av småfesjukdommer i geiteholdet er det derfor relevant å belyse hvor det er kombinasjonsdrift med sau og geit. Per 01.01.2009 var det hos SLF registrert 566 besetninger med kombinasjonsdrift. 139 av disse har melkegeiter. De resterende 427 besetningene har da sau i kombinasjon med ammegeiter. 7

3.2 Deltagelse, påmelding Tabellen viser antall besetninger som har startet opp saneringen per år, samt de som er meldt inn for 2010. År 1994-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 + Tot. Antall 4 11 5 3+ 17* 33 56 46 40 43 76 334 17 flokker ble testet og funnet fri for smitte i 2004. Disse fikk status som Friskere Geiter besetninger uten å gjennomføre saneringstiltak. Besetninger som startet sanering inntil 2001 er senere meldt inn i prosjektet og helsestatus er dokumentert i prosjektets program. 3.3 Tilslutning per 31.12.2009 fordelt på fylke. Fylke Antall melkegeitbesetninger per fylke (31.7.09) *1 besetning sanert 2 ganger Antall melkegeiter per fylke (31.7.09) Sanert besetninger med melkegeiter % vis andel av melkegeitbesetninge ne sanert Antall ammegeitbesetninger per fylke (31.7.09) Antall Ammegeiter per fylke Sanert besetninger med kun ammegeiter 1 Østfold 0 0 16 256 1 1 2 Akershus 2 71 1 50 22 222 1 2 3 Oslo 0 0 3 5 4 Hedmark 24 1334 13 54 37 281 4 17 5 Oppland 48 3942 24 50 69 731 10 34 6 Buskerud * 17 1544 6 35 31 450 2 8 7 Vestfold 0 0 17 94 1 1 8 Telemark 23 1545 21 91 28 202 3 24 9 Aust Agder 0 0 11 61 1 1 10 Vest Agder 0 0 39 215 1 1 11 Rogaland 13 1157 6 46 81 510 1 7 12 Hordaland 36 3057 19 52 104 989 8 29 14 Sogn og Fjordane 69 6700 33 48 88 1216 7 30 15 Møre og Romsdal 43 4751 10 23 50 325 3 13 16 Sør Trøndelag 1 50 33 135 2 2 17 Nord Trøndelag 10 716 2 20 36 229 1 3 18 Nordland 33 3296 29 88 32 287 2 31 19 Troms 110 9508 42 38 20 113 1 51 20 Finnmark 0 0 3 19 Totalt 429 37 671 202 47 720 6340 49 251 sanert totalt 8

4. Resultater 4.1 Laboratorieanalyser ELISA-analyser for antistoff mot CAE og Byllesjuke er i hovedsak utført ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Dyrking av Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis gjøres ved Veterinærinstituttet i Oslo som også gjør Interferon Gamma test for påvisning av paratuberkulose. ELISA-analyser for antistoff mot paratuberkulose utføres ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Her gjøres også forsøk på tilpasning av antistoffmålinger til tankmelk med tanke på framtidig mulighet for praktisk sjukdomsovervåkning. Oversikt over analyser er gitt per 3. kvartal 2009. CAE CAE tabell 1. Oversikt over analyserte prøver per år. Prøver fra Prøver fra Sum Uttaksår GEIT SAU 2000 30. 30 2001 1 792. 1 792 2002 3 872 35 3 907 2003 5 997 3 6 000 2004 6 668 290 6 958 2005 9 833 1 015 10 848 2006 11136 1376 12 512 2007 8 848 970 9 818 2008 8955 1 437 10 392 2009 8 967 1 209 10 216 Total 65 139 6 096 72 473 CAE tabell 2 Blodprøver fra geit med påvist CAEV antistoff uttatt i saneringsåret eller senere, fordelt etter saneringsår CAE Antall besetninger % positive Antall individer % positive besetninger individer Sanert År Prøvetatt positiv Prøvetatt Positiv 1994 1 1 100 398 1 0,3 1996 1 0 0 346 0 0,0 2000 1 1 100 83 5 6,0 2001 3 2 67 790 39 4,9 2002 11 7 64 3 191 48 1,5 2003 4 4 100 1 208 19 1,6 2004 14 5 36 2 439 23 0,9 2005 32 14 44 4 537 100 2,2 2006 52 17 33 6 354 47 0,7 2007 43 12 28 5 314 23 0,4 2008 37 10 27 3 642 28 0,8 2009 3 0 0 369 0 0,0 Total 202 73 28 671 333 1,2 9

CAE tabell 3 Blodprøver CAEV antistoff sau i kombinerte besetninger etter sanering År_etter Antall individer Prøvetatt test positiv % positive individer 0 576 88 15,3 1 496 19 3,8 2 482 3 0,6 3 350 1 0,3 4 93 0 0,0 7 67 0 0,0 Sum 2 064 111 Det er testet 72473 småfe for CAEV antistoff. Tabell 2 viser resultater av testing etter sanering, kun 1,2 % av individene testet postivt for CAEV antistoff, disse utrangeres. De fleste av disse er kje som kontrolleres en måned etter snappinga. I kombinerte besetninger blir sauer som tester positivt på CAEV antistoff slaktet i forbindelse med og etter sanering i geiteflokken. Oppfølging med blodprøver viser god effekt av tiltaket. Byllesjuke (CLA) Byllesjuke tabell 1. Oversikt over analyserte prøver per år. Prøver fra Prøver fra Total Uttaksår GEIT SAU 2002 191. 191 2003 359. 359 2004 579 2 581 2005 749 74 823 2006 810 513 1 323 2007 1 862 2 152 4 014 2008 7 851 6 168 14 019 2009 * 16 784 1 648 18 432 Total 28 566 10 401 39 742 Byllesjuke tabell 2 Blodprøver geit med byllesjukeantistoff uttatt i saneringsåret eller senere Byllesjuke Antall besetninger % positive Antall individer besetninger Sanert År Prøvetatt m. positiv Prøvetatt m. positiv % positive individer 1994 1 1 100 110 7 6,4 1996 1 1 100 106 1 0,9 2000 1 0 0 69 0 0,0 2001 2 1 50 240 19 7,9 2002 11 9 82 1 711 49 2,9 2003 4 3 75 499 10 2,0 2004 11 7 64 1 330 59 4,4 2005 24 20 83 2 059 132 6,4 2006 42 31 74 4 018 95 2,4 2007 41 20 49 3 343 74 2,2 2008 35 20 57 2 617 75 5,1 2009 2 0 0 187 0 0,0 Total 175 114 16 289 521 10

Byllesjuke tabell 3 Testing av Sau Antall individer Prøvetatt Test positiv % positive individer Prosjekt Malangen* 4224 270 6,4 Sau landet forøvrig 3037 261 8,5 Kombinertbesetning Før sanering 128 9 7,0 Geit/Sau Etter sanering 1 200 64 5,3 8 589 604 * i forbindelse med Prosjekt kartlegging, utbredelse og håndtering av byllesjuke på småfe på Malangshalvøya i Troms fylke. Byllesjuke tabell 4 Byllesjuketesting av sau i kombinerte besetninger etter sanering Antall individer % positive År_etter individer Prøvetatt m. positiv 0 115 4 3,5 1 292 30 10,3 2 233 9 3,9 3 304 12 3,9 4 146 9 6,2 7 67 0 0,0 8 1 0 0,0 13 42 0 0,0 Sum 1 200 64 Det er testet 39742 småfe for antistoff mot Byllesjuke. 3,2 % av geitene har testet positivt for antistoff mot byllesjuke etter sanering Tabell 4 viser at det er viktig å gjøre et grundig arbeid med oppfølging av sau etter sanering i kombinerte besetninger. Paratuberkulose Testing av paratuberkulose har alltid vært en diagnostisk utfordring. Friskere Geiter har bidratt med prøver og deltagelse i forskningsprosjekt på Veterinærinstituttet med mål om å optimalisere diagnostiske tester for kontroll og bekjempelse av paratuberkulose for å finne fram til et kostnadseffektivt kontrollprogram, samt vurdere testens anvendelse på sau. Prøveuttak har blitt koordinert med utvelgelsen av besetninger til nasjonale OK program. Det er ved Veterinærinstituttet utført 9802 IFN - gamma interferon tester i 84 besetninger. 21 geiter (0,2%) har testet positivt etter sanering. Disse er slakta og nærmere undersøkt uten å få bekreftet paratuberkulosemistanken, noe som er vanskelig hos unge dyr. Dyrene kan ha vært smittet, og tilbakefall forhindret ved at de er fjernet fra besetningene. En besetning med paratuberkuloseutbrudd etter sanering er ikke medregnet her. Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde er 4289 prøver fra 81 besetninger testet for antistoff mot paratuberkulose. Ingen av disse testet positivt Omfang og resultat av testing gir oss en god indikasjon på at paratuberkulosesaneringen er vellykket, men da sykdommen utvikler seg langsomt og testene ikke er spesielt sikre på unge dyr er det for tidlig å konkludere. 11

4.2 Forekomst av CAE, Byllesjuke og Paratuberkulose i besetninger etter sanering. For CAE defineres sjukdomsdiagnose etter sanering ved høy forekomst av dyr med CAEVantistoff (størrelsesorden > 10 %). For byllesjuke og paratuberkulose bygger diagnose av sjukdom i besetninger etter sanering på funn av årsakabakterien, henholdsvis Corynebacterium pseudotuberculosis eller Mycobacterium avium subsp paratuberculosis hos geiter etter sanering. CAE To besetninger har hatt mer enn 10 % av geitene smittet etter sanering. Etterarbeidet i disse besetningene gjøres ved antistofftesting og utslakting med gode resultater. CAE Antall dyr i besetningen med påvist antistoff mot CAE Antall besetninger Oversikt over antallet geiter med antistoff mot CAE i 202 besetninger etter sanering. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 10 12 14 15 18 23 25 27 38 129 34 11 7 3 3 2 1 1 3 1 1 1 1 1 1 1 1 129 besetninger hadde ingen positive dyr, 62 besetninger har fått påvist 1-9 positive dyr, 11 besetninger har fått påvist 10 positive eller flere. Byllesjuke Ni besetninger har hatt klinisk byllesjuke etter sanering. Fem av disse har hatt mange sjuke dyr. To har lykkes med utslakting av klinisk sjuke og antistoff positive dyr. En besetning ønsker å sanere på nytt, en ønsker ikke å sanere igjen og en besetning er fortsatt under oppfølging med utslakting og testing. Byllesjuke Antall dyr i besetningen med påvist antistoff mot byllesjuke Antall besetninger Oversikt over antallet geiter med antistoff mot byllesjuke i 175 besetninger ette sanering. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 10 11 13 15 16 19 21 24 29 31 61 36 29 15 5 4 5 6 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 61 besetninger hadde ingen positive dyr, 80 besetninger har fått påvist 1-3 positive dyr, 22 besetninger har fått påvist 4-9 positive dyr, 12 besetninger har fått påvist 10 positive eller flere. Besetningen med 65 positive dyr fikk påvist klinisk byllesjuke i 2007, flertallet av besetningene med klinisk byllesjuke har mer enn 10 positive dyr Paratuberkulose Det ble i 2007 påvist smitte i en besetning som sanerte i 2004. Besetningen er i 2009 sanert på nytt. Det er per dato mistanke om infeksjon i en kontaktbesetning. 12

4.3 Melkeytelse og kvalitet Sammenligning av ytelse og celletall før og etter sanering ble presentert på Husdyrforsøksmøtet 2009 av F. Hardeng, Norges Veterinærhøgskole. Resultatene viser at geiter i sanerte besetninger melker mer og lever i flere år. Det er et stort potensial for å forbedre mjølkekvaliteten hos geit ved å forbedre geitehelsa. Saneringsarbeidet er lovende også for å redusere celletallet. Tabellen viser gjennomsnittlig ytelse i kg melk (år 1999+2000 sammenlignet med 2007+2008) i 80 besetninger før og etter sanering, sammenlignet med kontrollgruppa øvrige besetninger i geitekontrollen. Økning i kg melk 1. laktasjon 2. laktasjon 3.laktasjon 4. laktasjon og høyere i 80 sanerte 141 210 225 259 besetninger i kontrollgruppa ( øvrige besetninger i geitekontrollen) 61 68 75 74 Det rapporteres også fra felten om reduksjon av luftveislidelser hos geit, mindre problemer med reproduksjonen og bedre tilvekst hos kje i sanerte besetninger. TINEs Geiteskole, NORA prosjektet, Prosjekt Geit i vekst og andre tiltak har i stor grad bidratt til å sette fokus på hold, fôring og stell av geit, og har arbeidet målrettet med informasjon og veiledning. 4.4 Avl Alle geiteflokker er avhengige av å få inn nye gener utenfra med jevne mellomrom for å få del i avlsframgangen og for å unngå innavl. I geiteholdet har det vært vanlig å ta inn bukker fra nabobesetninger og/eller bukkeringsbesetninger i fylket. Dette representerer en relativt stor risiko for spredning av de vanlig forekommende smittsomme sjukdommene. I tillegg har avlsarbeidet for å skape avlsframgang vært basert på avkomsgransking i bukkeringene der bukker har blitt sirkulert mellom besetningene innen bukkeringen i paringssesongen, og mellom bukkeringer innen fylket mellom paringssesongene. Over tid vil da alle medlemmene i en bukkering mest sannsynlig ha de samme smittsomme sykdommene. De siste 3-4-5 årene har NSG gjennomført store endringer som gir geiteholdet mulighet for å drive godt avlsarbeid med liten/ingen fare for spredning av smittsom sjukdom: *Inseminasjonsmetodikken er forenklet, slik at produsentene kan inseminere selv etter et dagskurs. Over 200 geiteholdere har nå gått kurs. *Ny seminstasjon for bukker er etablert på Hjermstad i Stange, finansiert gjennom en egen bevilgning fra LMD. *Bukkeringene er i ferd med å opphøre etter hvert som medlemmene sanerer. Avlsarbeidet foregår nå innen den enkelte besetning i en kombinasjon av utstrakt bruk av semin og naturlig paring med egenrekrutterte bukker med seminfar. *Friskere geiter har gjennom sitt årlige driftsbidrag til seminarbeidet gjort det økonomisk mulig for NSG å ta inn seminbukker fra sanerte besetninger og produsere sæd fra dem helt adskilt fra de ikke sanerte bukkene. Sanerte bestninger har derfor tilbud om sæd fra sanerte bukker. Med bruk av semin er det altså nå mulig å drive godt avlsarbeid både i hele populasjonen og i den enkelte besetning med liten/ingen risiko for smittespredning. Helsetjenesten for geit og NSG samarbeider om videreutvikling av semin slik at innkjøp av bukker utenfra vil bli ytterligere redusert, også mellom sanerte besetninger. 13

4.5 FoU Prosjekt Friskere geiter har bidratt til flere forskningsprosjekt med finansiering fra Norges Forskningsråd. Innsatsen er i stor grad bidrag i form av datafangst, blodprøver og praktisk tilrettelegging. Dette har vært viktig for å bygge opp nasjonal kompetanse på sentrale geitehelsespørsmål og for rekruttering av spissfagkompetanse på lang sikt. Stipendiat Kari Lybeck. Paratuberkulose test og tolking forskningsprosjekt i samarbeid med Veterinærinstituttet og TINE. 2006-2010. Stipendiat Elise Nagel-Alne. Geitehelse og sjukdomskontroll - forskningsprosjekt i samarbeid med TINE og Norges Veterinærhøgskole. 2006 2011. Stipendiat Karianne Muri Dae. Infeksjonssjukdommer og geitevelferd - forskningsprosjekt ved Norges Veterinærhøgskole. 2007 2011. Stipendiat Atle Domke. Antihelmintikaresistens hos småfe - forskningsprosjekt i samarbeid med Norges Veterinærhøgskole, TINE og Animalia. 2007-2011. Marit Stormoen. Toxoplasma gondii i norske melkegeitbesetninger. Abort, forekomst og betydning for human helse. Levert serumprøvene til masteroppgave Veterinærinstituttet 2008-2009. Pilotprosjekt for kartlegging av luftveisinfeksjoner på geit. Serologisk testing. Samarbeidsprosjekt med Veterinærinstituttet 2007 2011. 4.6 Kompetanseutvikling og informasjon Prosjektet har etablert en nettside som informasjonskanal til deltagerne. http://geithelse.tine.no. Det har hvert år blitt arrangert mange informasjonsmøter for geiteprodusenter rundt om i landet i samarbeid med TINE-regionene, NSG og småraselaga (Norsk Kasjmirlag, Norsk Mohairlag og NordBoer). Meldingsbladet Saneringsnytt sendes ut to-tre ganger per år til alle geiteprodusenter. Produsenter som gjennomfører sanering får gjennom arbeidet en god skolering i smittevern og de fleste etablerer bra rutiner i forbindelse med drift av sanert besetning. Det er laget og distribuert en Smittevernpakke Geit med informasjonsmateriell for å beskrive smittebeskyttelsesrutiner på den enkelte gård. http://www.leine.no/htg/smittevernpakke/brosja4smittevern.pdf Kurs for feltpersonell,veterinærer og rådgivere, har vært arrangert med 1-2 års mellomrom. Her har vi hentet foredragsholdere både fra innland og utland. Disse kursene har samlet mellom 50-70 deltagere og bidratt vesentlig til kompetanseheving på geitehelse hos norske veterinærer og rådgivere. Vi har fått anledning til å delta i studentundervisningen på Norges Veterinærhøgskole og herigjennom fått god kontakt med studentene. Flere studenter har valgt å skrive fordypningsoppgave på geit. Resultater fra prosjektet er presentert årlig på Geitedagane siden 2002, Husdyrforsøksmøtet 2005,2007,2009, Norske veterinærdager 2007, International Goat Assosiation Mexico 2008, Goat Veterinary Society England 2009, 12th ISVEE (International Society for Veterinary Epidemiology and Economics) Durban South Africa 2009. Årsrapporter presenteres på nettsiden. 14

4.7 Andre Det har vært forsterket fokus på utvikling av geiteholdet i mange sammenhenger i prosjektperioden. Prosjekt Geit i Vekst, oppfølging av Noras Hus, Sunnylvenprosjektet (TINE og NSG prosjekt med import av sæd for innkrysning av kaseinegenskaper for bedre ystbarhet) og TINE Geiteskole er eksempler på prosjekt som Friskere geiter har hatt nytte av å samarbeide med. Friskere Geiter har også vært en etterspurt samarbeidspart i mindre prosjekt ved universiteter og høgskoler. Muligheten for å ta i bruk ny kunnskap underveis har vært en styrke for prosjektet. Det er i 2009 startet et arbeid med TINE, NSG og raselagene for å beskrive og etablere en helseplan for geit, for å smittesikre livdyrhandelen. I 2007 ble det avdekket større forekomst enn forventet av byllesjuke hos sau i geitekontaktbesetninger på Malangshaølvøya. Dette utløste Prosjekt kartlegging, utbredelse og håndtering av byllesjuke og CAE på småfe på Malangshalvøya i Troms fylke. I samarbeid med Norsk sau og geit, Friskere geiter, Helsetjenesten for geit, Helsetjenesten for sau, Nortura, FMLA Troms og Norges Veterinærhøgskole ble det gjort en grundig kartlegging av forekomst av byllesjuke hos sau. En har med dette erkjent at byllesjuke (Corynebacterium pseudotuberculosis) er en småfesjukdom også i Norge. Det ble i 2009 oppdaget omfattende utbrudd av klinisk byllesjuke på avlsværene i en værring i Troms med påfølgende utslakting og tap av avlsmateriale. Det er viktig for småfenæringa å få etablert en hensiktsmessig forvaltning av byllesjuke for å hindre at sjukdommen sprer seg i populasjonen. Prosjekt Friskere geiter har gitt mulighet til å etablere gode geitefaglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet får stor internasjonal oppmerksomhet. Nasjonalt har satsingen på bedre dyrehelse, NSG s avlstiltak og TINEs melkekvalitetsarbeid bidratt til en stor verdiskapning for geitenæringa. 4.8 Vurdering av oppnådde resultat. Ved utgangen av 2009 har 251 besetninger gjennomført sjukdomssanering. Det er utbetalt rekrutteringsbidrag for erstatning av ca. 20 000 voksne geiter, samt at det er beregnet ca 2 000 voksne geiter i de besetninger som ikke har snappet. Dette tilsier at per i dag er omtrent 50 % av geitepopulasjonen bestående av sanerte geiter (ref. oversikt over voksne melke- og ammegeiter i landet fra SLF, pkt. 3.1). Vi er på god vei mot målet om å bekjempe de kroniske smittsomme sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose under norske forhold. Resultatene viser at anvendelsen av saneringsmetodene fungerer godt i felt. Resultatene innebærer stor framgang for dyrevelferden ved sjukdomsfrihet, ombygging og tilrettelegging av hus til geit og økt fokus på smittevern, foring og stell. Resultatene er viktige for TINEs satsing på geitemelksprodukter både innenlands og utenlands. Jevnlig evaluering og tett samarbeid med universiteter og høgskoler har gjort det mulig å ta i bruk ny kunnskap underveis. Prosjekt Friskere Geiter har bidratt vesentlig til økt mulighet for verdiskapning i norsk geitehold. Ved avslutningen av prosjekt Friskere Geiter fase 2, vil over 300 besetninger ha gjennomført sanering. Det vil gjenstå om lag 150 melkegeitbesetninger og ca 450 mindre geitehold med ammegeiter. 15

Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for Geit vurderer resultatene av prosjektets arbeid som gode. Endelig mål bør være å gjennomføre sanering av hele geitepopulasjonen. Den anvendte metodikk og oppbygde kompetanse kan nå gjøre dette mulig. 4.9 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter Gudmund Holstad Instituttleder Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges veterinærhøgskole 1. Vurdering av anvendelse av smittesanering for byllesjuke i prosjektet Byllesjuke forårsakes av en bakterie som kan gi sjukdom hos flere dyrearter og menneske. Hos dyr er sykdommen mest vanlig hos geit og sau. Hos menneske forekommer sykdommen sjelden, men den kan gi alvorlige symptomer, være vanskelig å behandle og gi et langvarig sykdomsforløp. Sykdommen er også påvist hos menneske i Norge. Byllesjuke er en av de viktigste infeksjonssykdommene i norsk geitehold. Sykdommen har vært en utfordring for geiteholdet i mange år, først og fremst fordi den påfører dyrene kroniske smerter og lidelser. Dyrene får verkebyller rundt omkring på kroppen. I noen tilfeller sprer byllene seg til indre organ og dyrene kan dø i avkreftet tilstand. Sykdommen smitter lett mellom besetninger via smitta dyr, og dersom en skal unngå at smitte kommer inn i en besetning, må syke og friske besetninger holdes adskilt. I Norge har en klart å holde noen besetninger og områder fri for byllesjuke ved å unngå enhver form for kontakt med dyr fra smitta besetninger. Det vil ikke være mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd i norske geitebesetninger dersom en ikke blir kvitt byllesjuke. Behandling av sykdommen med antibiotika er nytteløst, og vaksiner har ikke vært effektive. Smittesanering er den eneste metoden som kan brukes for å bli kvitt byllesjuke, og metoden har vært brukt i Norge og andre land med god effekt. Men for at metoden skal være effektiv, må smittefrie dyr skjermes for kontakt med bakterien. Dette er en stor og krevende oppgave, men ikke umulig dersom en jobber tålmodig og systematisk og med sterk disiplin. Men dersom smittesaneringen skal lykkes, må geitenæringa selv, Friskere geiter, privatpraktiserende veterinærer og Mattilsynet være proaktive og dra i samme retning i saneringsarbeid. 2. Vurdering av kritiske suksessfaktorer for videreføring av arbeidet med målsetting om å sanere hele geitepopulasjonen Det er mange faktorer som skal tas hensyn til dersom saneringsarbeidet skal lykkes. 1. Geitenæringa, Friskere geiter, privatpraktiserende veterinærer og Mattilsynet må engasjere seg i arbeidet og være enig om målene og tiltakene, og forstå hva arbeidet betyr. De privatpraktiserende veterinærene er kanskje de viktigste oppfølgerne i programmet, sammen med næringa selv. Disse må spille på lag, og det er svært viktig at husdyrholderne støtter hverandre i arbeidet. Dersom husdyrholderne bruker krefter på å motarbeide hverandre, vil saneringsarbeidet vanskelig kunne lykkes. Et stykke ut i saneringsprosessen må sykdommen gjøres meldepliktig, slik at en får drahjelp mhp å fullføre smittesaneringen. Derfor må Mattilsynet inn i prosjektet. Mattilsynet bør ha betydelig interesse for at en lykkes med å sanere 16

byllesjuke fra norsk geitepopulasjon. Bakterien som gir byllesjuke, er rapportert å kunne overføres til og gi sykdom hos menneske via upasteurisert melk (Artikkel fra USA). 2. Målene og delmålene for arbeidet må være klare og realistiske. En må bruke tid på saneringen, og den må gjennomføres kontrollert. Det er urealistisk å tro at en vil lykkes med å sanere alle geitebesetningene i løpet av en kort periode. Smittesanering har størst mulighet til å lykkes om en gjennomfører den regionvis, slik at en kan definere områder fri for sykdommen. Dersom det ligger smittede besetninger innimellom sanerte besetninger, er det stor risiko for at de sanerte besetningene smittes på nytt. Regionvis smittesanering vil for eksempel redusere risikoen for smitte på beite, og dermed forenkle arbeidet. Det er derfor vesentlig at alle geiteholderne i en region deltar i prosjektet. Smitte fra sau er en utfordring, og en må vurdere om en skal sette i gang smittesanering hos sau i de områdene av landet hvor det er tettest med geit, og hvor sau og geit har kontakt. Det er viktig at en snarest får oversikt over smittesituasjonen i norske sauebesetninger og setter inn tiltak som kan hindre smitteoverføring fra sau til geit. 3. En må tåle tilbakeslag (resmitte) og ha en klar plan for hvordan tilbakeslag skal håndteres. Uansett om en følger smittesaneringsopplegget til punkt og prikke, vil det en sjelden gang kunne være risiko for resmitte av besetninger. Det er derfor viktig at en setter inn tiltak for å hindre smittespredning fra resmitta besetninger. Dette kan gjøres ved at en begrenser kontakten mellom besetninger etter sanering, for eksempel ved å la et begrenset antall besetninger (maksimum 3 besetninger - besetningsenheter) ha kontakt på beite i hver sone. Den beste løsningen vil være å lukke slike besetningsenheter helt fra andre besetninger, og innføre nytt avlsmateriale i besetningsenhetene ved kunstig sædoverføring. Smittesanerte besetninger må overvåkes ved årlige antistoffmålinger, og dyr som mistenkes for å være smittet sjaltes ut. 4. De smittehygieniske tiltakene som settes inn må følges av alle parter, Short cuts for å spare arbeidsoperasjoner slik at smittebarriere brytes, vil bety at saneringsprogrammet mislykkes. De praktiserende veterinærene må for eksempel stå fast på det opplegget som er beskrevet, og ikke gi etter for press fra husdyrholder for å bryte smittebarrierer. Dette kan være vanskelig, og krever høg moral hos veterinærene som betjener besetningene. Det er viktig at husdyrholderne motiveres til å fortsette saneringsarbeidet. Husdyreierne må for eksempel være årvåkne overfor resmitte etter at besetningen er sanert, og stimuleres til å gjøre dette.. 17

4.10 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter, professor Espen Rimstad Oslo 22/12 2009 Vurdering av saneringsmetode for CAE i prosjektet Friskere geiter Sanering av smittsomme sykdommer innebærer at det ikke skal forekomme kontakt mellom virusreservoar og dyr man ønsker å holde fri for smitte. Reservoaret for CAE virus er smittede dyr, det vil si hovedsakelig geiter, men til en viss grad også sauer som har hatt kontakt med smittede geiter. CAE virus smitter typisk ved tett kontakt mellom dyr. Det er mange former for tett kontakt mellom dyr i en besetning. Smittepresset vil være avhengig av andelen smittede dyr i en besetning. En viktig smittevei for CAE virus er fra smittet mordyr til avkom, spesielt gjennom melka. I Friskere geiter har man tatt konsekvensen av dette ved; 1) å slakte ut viruspositive dyr dersom færre enn 10% av dyra i en besetning er smittet, 2) i besetninger med mer enn 10% smittede dyr snapper en kje (det vil si fjerner kjeet slik at det ikke er kontakt mellom mordyr og avkom etter fødsel) og holder disse adskilt i forskjellige bygninger til kjeene kommer i laktasjon. Deretter slaktes den gamle besetningen ut og erstattes med de snappede kjeene, som da vil utgjøre den nye besetningen. Denne prosessen gjennomføres kun en gang. Av disse vil jeg vurdere metode 2) som den sikreste fordi den vil gi et absolutt skille mellom de smittede dyra og ny besetning. Men det er også den metoden som utvilsomt fordrer mest innsats av brukerne. Menneskelig svikt er alltid en mulighet, men vil jo slå tilbake på brukeren selv, noe som reduserer sannsynligheten for dette. En mulig feilkilde her kan være smitte av kje før fødsel. Dette er beskrevet i litteraturen for denne type virus, men prevalensen er lav og vanskelig å estimere og dermed er den praktiske betydningen svært usikker. Serologisk testing av besetningen i de nærmeste årene etter en snappeprosess bør gjøres for å overvåke smittesituasjonen. Metode 1) antas å være mer usikker, men det er svært forstålig at den brukes. Hvorfor man har valgt 10% som grense har nok først og fremst praktiske årsaker, og et sted må man jo sette grensen for besetninger med lite og mye smitte. Hvis man ikke hadde denne åpningen for å slakte ut virus positive dyr i besetninger med lite smitte ville man fort komme opp i praktiske problemer dersom ett eller noen få dyr var positive etter en snappeprosess. Alternativet ville være å forlange en ny snappeprosess noe som nok ville være svært praktisk vanskelig og krevende å gjennomføre i flere omganger. Som nevnt er reservoaret for CAE virus smittede dyr. Dette må tas med i betraktning ved kjøp og salg av dyr fra andre besetninger. Vurdering av suksessfaktorer for videreføring av arbeidet Den viktigste suksessfaktoren er at tilbakemeldingene fra brukere som har gjennomført sanering er positive, videre at det ikke er mange tilbakeslag i besetninger som har gjennomført snapping og at sanerte besetninger ikke har direkte kontakt med smittede besetninger. Videre er det nødvendig å teste besetninger i flere år etter gjennomført sanering for å se om virus likevel kan gjemme seg i besetningen uten å ha blitt avslørt av testing de første årene. Hva som ligger i flere år har vi ikke grunnlag for å fastslå eksakt, men anslagsvis 5 6 år. Det vil også være en styrke dersom man brukte flere ulike tester når man undersøker blodprøver da negative funn i ulike tester vil styrke antagelsen om at besetningen er fri for smitte. Vurdering av muligheten for sanering hele geitepopulasjonen for CAE. Det må være en målsetting at hele geitepopulasjonen saneres for CAE. Dersom et lite mindretall av besetningene ikke saneres vil disse besetningene kunne fungere som reservoar og før eller siden vil smitte overføres til sanerte besetninger. Dette vil ikke nødvendigvis oppdages med en gang på grunn av den lange inkubasjonstiden før sykdom utvikles og særlig ikke dersom det har gått så lang tid at en ikke lenger tester sanerte besetninger rutinemessig. Etter noen år kan da mye saneringsarbeid fort vise seg å være bortkastet. Derfor bør den endelige saneringen gjelde alle besetninger. I en avslutningsfase, hvor et lite mindretall av besetninger er infisert, kan det være påkrevd med tvungen sanering. Det vil innebære at det da må foreligge forskrifter fra dyrehelsemyndigheter som gjør dette mulig. Dersom en har pålagt sanering av smittede besetninger og eier ikke vil gjennomføre det praktiske ekstraarbeidet som snapping medfører kan en utvei være nedslakting av besetning og erstatning med dyr fra sertifiserte CAE frie besetninger. Mvh Espen Rimstad, Professor in Virology, Norwegian School of Veteriary Science, POB 8146, 0033 Oslo, Norway ph. +47 22964766, mob + 47 95948745, e mail espen.rimstad@nvh.no 18

4.11 Innspill til statusrapport 2009 Friskere geiter, Berit Djønne 19

5. Oppfølging etter sanering 5.1 Oppfølging etter sanering Ved kontraktsinngåelse får deltagerne oppfølging i 5 år etter gjennomført sanering. Oppfølging består i fri rådgiving og prøvetaking i tillegg til et årlig veterinærbesøk med vurdering av besetningen mhp smittestatus. 5.2 Deltakernes evaluering av oppfølging etter sanering. I 2007 gjorde studenter ved Norges Veterinærhøgskole i samarbeid med prosjekt Geit i Vekst en spørreundersøkelse i TINE Vest om Friskere geiter og geitebønders motivasjon for sykdomssanering. Landbrukets utredningskontor gjennomførte vinteren 2008-2009 en spørreundersøkelse blant TINEs geitemedlemmer, Rapport 7-2009. Resultatene viser at deltagerne er jevnt over fornøyd med prosjektoppfølgingen under og etter sanering, med noe forskjell i de ulike regionene. Produsenter som ikke har meldt seg på sier at de syns det er for arbeidskrevende og kostbart, eller at de mangler tillit til prosjektet. Det kommer også fram at mange mener at dyra er friske eller at sanering ikke løser sjukdomsproblemene. Manglende koordinering i fellesbeiter oppgis også som årsak til at sanering ikke gjennomføres. 6. Endelig mål for saneringsprosjektet TINE mål: Det vises til vedtak i TINEs konsernstyre 23.3.2009 Friskere geiter. Styret ser det som viktig at alle Styret i TINE er orientert om arbeidet med geitebesetningene som leverer melk til TINE saneres. En frisk geitepopulasjon er viktig både for melkekvaliteten og for omdømmet til geitemelksproduksjon. Derfor bør saneringsarbeidet videreføres etter 2010. TINE har som målsetting at alle geitemelkbesetninger som leverer til TINE skal være sanert, eller påmeldt sanering innen 2012. Det er en forutsetning at saneringen fortsatt skal finansieres over Jordbruksavtalen, og styret vil prioritere videre arbeid med Friskere geiter i sine innspill til Jordbruksavtalen også fremover. Styret vil i dialog med geitemelksprodusentene og landbruksmyndighetene vurdere virkemidler overfor produsenter som ikke er i gang eller har meldt seg på saneringsarbeidet innen 2012. Norsk Sau og Geit mål: Den 11. desember ble Friskere geiter og veien videre tatt opp på styremøte i Norsk Sau og Geit. I sak 120/09 ble følgende vedtak gjort: 1. Styret i NSG sier seg fornøyd med resultatene som er oppnådd i prosjektet Friskere geiter. Prosjektet har gitt et svært viktig bidrag til bedre dyrevelferd og ei mer framtidsretta næring. 2. Målet må nå være at hele den norske geitepopulasjonen, både melkegeiter, ammegeiter og hobbygeiter, skal saneres for de tre sykdommene paratuberkulose, CAE og byllesyke. 3. NSG vil arbeide for at det fortsatt bevilges midler over jordbruksoppgjøret slik at alle geitebesetningene som ikke allerede har sanert, kan få økonomisk støtte og oppfølging på samme nivå som de besetningene som allerede har sanert. Besetninger som ønsker saneringsbistand gjennom Friskere geiter bør melde seg på innen utgangen av 2011, og 2013 bør være siste år med utbetaling av rekrutteringsbidrag. 4. For å beskytte besetningene som har sanert mot reinfeskjon, må LMD/Mattilsynet a) gjennomføre en streng håndtering overfor besetninger som har restriksjoner pga paratuberkulose og/eller vaksinerer mot paratuberkulose 20

b) oppgradere CAE fra C- til B-sjukdom 5. Styret i NSG mener at byllesjuke på småfe skal beholdes som C-sjukdom inntil konsekvensene for sauenæringa av en oppgradering til B-sjukdom er utredet. Forslag til siste år med saneringsstøtte Etter 2010 vil det være igjen ca 150 melkegeitbesetninger og ca 450 andre geitehold. Kapasitet til sanering i en svært offensiv modell vil være opptil 200 besetninger pr år. Det bør være realistisk å gjennomføre det med den kompetansen vi har opparbeidet hos feltpersonell. Det vil si sanering gjennomføres i 2011, 2012, 2013. Etter dagens modell vil de siste kontraktsperiodene løpe ut 2018. Siste frist for påmelding vil etter dagens mal være utgangen av 2011. Frivillig påmelding vil være en begrensning for å gjennomføre en så offensiv modell. Ressurser til oppfølging av de siste sanerte gjennom kontraktsperioden. Det må settes av ressurser for oppfølgingsarbeid fra 2014 2018. En permanent sertifiseringsenhet for geitehelsestatus må etableres og settes i drift i regi av Helsetjenesten for Geit. Budsjett utkast Sanering Offensivt program med høyde for å få med alle innen 2013 År Administrasjon Prøvetaking/analyse Totalt kr. 2011 15 000 000 2012 15 000 000 2013 15 000 000 2014 1 500 000 5 000 000 6 500 000 2015 1 500 000 4 000 000 5 500 000 2016 1 200 000 3 000 000 4 200 000 2017 1 200 000 2 000 000 3 200 000 2018 1 000 000 1 000 000 2 000 000 66 400 000 Påløpte forpliktelser i form av testing og rådgiving i 5 år etter 2010 vil beløpe seg til om lag 20 millioner NOK. Ut over dette vil kostnad for en totalsanering av norsk geitepopulasjon stipuleres til 45 millioner NOK. Det er bred enighet om at endelig mål for saneringsprosjektet er å gjennomføre sjukdomssanering i hele geitepopulasjonen. Metoder for dette er godt innarbeidet gjennom Friskere geiter 1og 2. Til nå har deltagelse vært basert på påmelding fra produsenter. Det vil ikke være realistisk at samtlige geitehold ønsker å melde seg på sjukdomssanering. Det er behov for stimuleringstiltak og begrensninger for smitta dyrehold. Valg av en så offensiv modell som samarbeidsrådet mener det er kapasitet til, forutsetter at det er vilje hos geitebøndene til å gjennomføre den. Det må lages en plan for hvordan dette skal oppnås, som beskriver hvordan en kan kombinere frivillig påmelding og offentlige sjukdomsrestriksjoner. 21