Q-Meieriene AS Postboks 7360 5020 Bergen Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Oslo, 15.5.2014 postmottak@slf.dep.no Svar på Høring forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi av smør Vi viser til brev av 27. mars 2014 fra Statens landbruksforvaltning om forslag til endring av satser i prisutjevningen for melk og satser for produksjonsfløteverdi og tilvirkningsverdi av smør. Med dette ønsker Q-Meieriene å gi sitt innspill til høringen. Krav om konkurransenøytralitet like vilkår Overordnet er vi opptatt av at markedsordningene for melk, herunder Prisutjevningsordningen, skal sørge for likebehandling og like vilkår mellom aktører og produktgrupper, begrunnet ut fra et verdiskapningshensyn. Dersom noen aktører stilles overfor dårligere vilkår enn andre, risikerer vi at de ikke blir i stand til å utvikle og drive sin virksomhet, til tross for at de har bedre produkter eller er mer kostnadseffektive enn sine konkurrenter. Når det gjelder melk som råvare, er kravet om like vilkår knyttet til at de som driver foredling skal ha fri tilgang til melk til én og samme pris. I tillegg må det være mulig å oppnå samme marginrom uansett melkeanvendelse i Prisutjevningsordningen. I vår høringsuttalelse er det disse perspektiver som er lagt til grunn. «Melketette» produkter må nå plasseres i en egen PU-gruppe med lavere sats Er det riktig at produkter med høyt forbruk av melk skal straffes med nesten tre ganger så høy PU avgift som andre produkter som konkurrerer i samme kategori? Vi har stilt ovennevnte spørsmål til SLF i forbindelse med fastsettelse av satser i Prisutjevningen i 2010, 2011, 2012 og 2013 uten å ha fått gehør for avgiftsproblematikk når det gjelder Skyr. Etter vår mening har det gått altfor lang tid fra første gang vi påpekte at innplassering av Skyr i PU-gruppe 4 «ferske oster» med tilhørende avgift, utgjorde en stor konkurranseulempe for Skyr, uten at SLF har foretatt seg noe. Dette problemet er nå forsterket fordi import f.eks. av tyrkisk og gresk yoghurt har økt kraftig. Det kan ikke være hensikten at Prisutjevningssystemet skal være til hinder for gode innovasjoner som hele verdikjeden, fra bås til bord, er tjent med. Vi har over lang tid ment, og mener fortsatt, at det er et viktig prinsipp at produkter som konkurrerer i samme kategori likebehandles i Prisutjevningsordningen. I dag er dette ikke tilfelle da Skyr i prisgruppe 4 har nesten tre ganger så høy avgift som yoghurt i prisgruppe 1 i forhold til
melkeforbruk. Det må være viktig for Prisutjevningsordningen som helhet å ivareta innovasjoner og vellykkede lanseringer av produkter som bidrar til større melkeforbruk bak hver solgte liter. Vi mener derfor at Skyr må få en egen prisgruppe og en minimal avgiftsbelastning, om ikke tilskudd, pr liter anvendt melk slik at Skyr kan konkurrere på like vilkår med yoghurt. I høringsbrevet foreslår SLF å redusere avgift i PU-gruppe 4 «ferske oster» fra kr 1,42 til kr 1,29 pr liter melk. En avgiftsendring i riktig retning, men som er altfor liten til å dekke behovet for den avgiftsreduksjon som må til for at Skyr blir likebehandlet med yoghurt. I og med at SLF også foreslår relativt samme avgiftsreduksjon for PU-gruppe «sure smaksatte melkeprodukter» (yoghurt), vil Skyr fortsatt stille med samme størrelsesmessige avgifts-handikapp i forhold til yoghurt. Forbrukerne oppfatter Skyr som en yoghurt til tross for at produktet aldri har vært markedsført som yoghurt (Starcom,2014). I et større perspektiv vil vi påpeke at forbruket av konsummelk, melk til industri, modne oster til merkevareeksport, modne oster til industri og tørrmelk, over en 10 års periode er redusert. Hvilket isolert betyr et redusert behov for ca 120 millioner liter råmelk. En nedgang som tilsvarer råmelk fra ca 16 000 kyr eller leveranser fra 650-700 melkebruk. Vi har, med vår markedsinnsikt og forventning om økt import av meieriprodukter, ingen grunn til å anta at denne nedgangen ikke vil fortsette. Skal produksjonsgrunnlaget for innenlands melkeproduksjon opprettholdes, må det nå og snarest, tilrettelegges for økt innovasjonstakt for «melketette» produkter som f.eks. ost og produkter under merkevaren Skyr. Vi sier dette fordi nedgangen i ovennevnte produkter siste 10 års periode har blitt oppveid av økning i forbruk av «melketette» produkter som for eksempel Skyr. I tillegg kommer økning i forbruk av smaksatt melk og yoghurt. Til sammen har disse produktene økt produksjonsgrunnlaget for råmelk i Norge med ca 130 millioner liter. Bare Skyr alene gir produksjonsgrunnlag for ca liter råmelk, tilsvarende 1 400 kyr eller 58 gjennomsnitts melkebruk. Foretatte grep i forhold til økt tollvern (277%) og satsforbedringer (ca kr 4 pr kg) i Prisutjevningsordningen for ost, har helt klart bidratt til å opprettholde et stabilt
produksjonsgrunnlag for norsk råmelk. SLF må nå sørge for at det ikke blir ytterligere forsinkelser i forhold til å legge til rette for at innovative og «melketette» produkter får en riktig innplassering og avgift/tilskudd i Prisutjevningsordningen. Etter vårt skjønn bør det være mulig å gjennomføre en nødvendig endring fra 1.7.2014. Å finansiere endringen er mulig for eksempel ved å redusere tilskuddet til modna oster til merkevareeksport. For ordens skyld nevner vi at dette er drøftet med Tine og at vi har sammenfallende syn i saken, noe som også fremkom i vårt felles møte hos SLF. Problematikken er også drøftet med Landbruks- og matministeren. Produkter med høyt fløteinnhold Er det mulig, gitt normal god drift, å oppnå samme marginrom for alle produkter i PU-ordningen? På bakgrunn av sikre kalkyler og vår markedsinnsikt vil vi påstå at enkelte produkter innen PUordningen har for høye avgifter i forhold til at det er mulig å oppnå normalavkastning på produktene. Eksempler på produkter er fløte til dagligvaremarkedet, creme fraiche og seterrømme. Vi anmoder derfor SLF om å vurdere avgiftsbelastningen på nevnte produkter. Produksjonsverdien på fløte må følge verdiutviklingen på råmelk Er det riktig at verdien for melkefett skal reduseres i forhold til verdien på råmelk? Vi har tatt opp denne problematikken med SLF siden 2000, uten at vi har sett at vårt prinsipielle synspunkt i tilstrekkelig grad har blitt hensyntatt. De siste årene har det vært en justering av produksjonsfløteverdien for å tilpasse denne til etterspørsel, fløtebalanse og mulighet for prisuttak i markedet. Til tross for noe justering de siste årene, viser utvikling i produksjonsverdi for fløte et betydelig etterslep i forhold til økning i pris på råmelk fra 2007 og frem til i dag. Den manglende indeksreguleringen av fløteverdi innebærer en forverring av marginrommet for Q-Meieriene og andre uavhengige meierier fordi aktørene ikke kan utnytte all råmelken. Dette gjør at uavhengige aktører betaler relativt sett mer for råvaren fordi fløten som selges til markedsregulator er underpriset. Eneste mulighet for å bøte på dette, er å ha produksjon som også utnytter fløten 100 % - det vil si å skape et «mini-tine», hvilket reelt sett vil være et effektivt hinder ift målsettingen om økt konkurranse. Fløteverdien må derfor snarest justeres til sin reelle verdi. Siden 2007 har målprisen økt med 32 % og produksjonsverdien for fløte bare 16 %. Hadde fløteverdien fulgt utviklingen til råmelk, ville produksjonsverdi for fløte nå vært 22,44 kr. Med bakgrunn i markedssituasjonen, forventet lavere inngang av melkefett og SLF sin uttalelse i vedtaksbrevet fra 10. juni 2013 om trinnvis endring i fløteprisen, blir det helt feil at produksjonsverdien for fløte ikke justeres vesentlig opp. Innfrakttillegg må sikre like vilkår for alle Er det riktig at kostnadsøkning til innhenting av råmelk skal kompenseres gang på gang i noen områder, men ikke justeres i andre områder? Gir dette konkurranse på like vilkår? Vi mener generelt at det ikke skal være behov for å justere innfrakttillegget siden økte kostnader bør dekkes inn ved økt effektivitet, blant annet med bakgrunn i færre og større henteplasser. Dersom
innfrakttillegget likevel skal justeres, er det helt nødvendig at dette gjøres på konkurransenøytrale vilkår, ved at virkningen blir lik over hele landet og for alle aktører. Fra satsene ble fastsatt i februar 2008 til februar 2014 har relevant SSB indeks økt med 22 %, mens satsene er justert fra 0 % til 67 %. Halvparten av kommunene hvor Q-Meieriene henter melk, har en dårligere utvikling i innfrakttillegget enn SSB sin kostnadsindeks. Skal innfrakttillegget justeres må dette prioriteres til de 55 kommunene som aldri har blitt indeksregulert, og deretter til de 78 kommunene som har en dårligere utvikling enn SSB sin indeks. Praksis frem til nå, og forslaget som er sendt på høring, er ikke med på å sikre likeverdige konkurranseforhold, men forverrer en allerede skeiv fordeling. Justering av Q s distribusjonstilskudd Er det likebehandling når innfrakttilskuddet indeksreguleres årlig, mens andre frakttilskudd ikke reguleres? Er det likebehandling når effektivitet i distribusjonsleddet til en aktør inndras, mens manglende effektivitet hos Tine belønnes med indeksregulering til tross for vesentlig strukturforbedring i form av færre og større henteplasser? Q-Meieriene mottar i dag 50 øre pr liter distribuert melk opp til 100 millioner liter melk. Ekstra distribusjonstilskudd ble gitt som en følge av at Q-Meieriene etablerte en grunnkapasitet på millioner liter melk nært til to områder hvor det var mulig å skaffe melk til konsummelk-anlegg; nært til melkekilde, men med lang distanse til hovedmarkedene (Jæren: millioner liter melk og Gausdal: millioner liter melk). Q-Meierienes anlegg ble lagt nær til melkekilde, fordi Staten på det tidspunktet hadde lovfestet at et konsummelk-meieri selv hadde forsyningsplikten. Fra og med 1. januar 2004 ble forsyningsplikten til uavhengige konsummeierier økt, men på det tidspunkt hadde Q- Meieriene allerede etablert en grunnkapasitet på mill l ved tilgjengelige melketette områder. Landbruks- og Matdepartementet startet pr 1.7.2013 på en nedtrapping av et, for Q-Meieriene, helt livsnødvendig mellomfrakttilskudd. «Departementet viser til at SLFs evalueringsrapport dokumenterer at selskapets kostnader relativt til Tine har gått ned. Dette gir grunnlag for å redusere tilskuddssatsen. På denne bakgrunn har departementet skjønnsmessig redusert denne satsen fra 60 øre til 50 øre, samtidig som volumgrunnlaget i tilskuddet utvides til 100 mill. liter melk.» Det hører med til saken at transportindeks for innenlands godstransport i perioden 2006-2012 er 126,5, hvilket betyr at den kompensasjonen Q-Meieriene mottok pr liter melk i 2007 på 60 øre, etter justering til 50 øre i 2013, nå bare har en verdi på 39,5 øre pr liter melk. Fortsetter utviklingen uten at distribusjonstilskuddet indeksreguleres vil driftsresultatet til Q-Meieriene svekkes med flere titalls millioner i forhold til forutsetningen som lå til grunn da vi godtok «Melkeforliket» i 2007. Et annet forhold er at Statens Landbruksforvaltning benytter transportindeks som grunnlag for å justere andre frakttilskudd. F.eks. siden 2006 til 2012 har frakttilskuddet for å hente inn melk til meieriene økt fra 22,2 øre pr liter til 30,8 øre pr liter melk, tilsvarende 8,6 øre pr liter melk eller 39 %. Frakttilskuddet for å hente inn 1,5 milliarder liter melk fra melkeprodusentene utgjør et samlet årlig tilskudd på 469 millioner kroner og har i perioden 2006-2012 økt med 132 millioner kroner, til tross for at antall henteplasser er kraftig redusert. Konkurranse på like vilkår må bety likebehandling også i forhold til at alle frakttilskuddssatser justeres etter samme prinsipp, ikke bare det som gagner den dominante aktøren Tine/Landbrukssamvirke.
Skal hensikten med permanent forbedring i rammevilkår (løfte gitt av Staten i 2007) for Q-Meieriene opprettholdes, må distribusjonstilskuddet justeres opp fra dagens 50 øre pr distribuert liter melk til 75 øre pr liter (etterslep i følge transportindeks) og deretter justeres årlig i henhold til transportindeksen på samme måte som innfrakttillegget justeres i PU-ordningen den 1/7 hvert år. Lik melkepris en grunnforutsetning for konkurranse på like vilkår Er det likebehandling dersom uavhengige meierier risikerer å måtte betale mer enn andre meieriaktører for råmelken fordi melken blir kjøpt fra egne leverandører? Uavhengige aktører blir ikke stilt på lik linje med Tine. Det gjelder også den melken uavhengige konsummelk meierier mottar fra egne melkeprodusenter. Prinsipielt har disse selskapene kun ett krav om avkastning fra foredlingen, nemlig fra sine eiere. Konkurransen i markedet for meierivarer, kombinert med måten Tine er organisert på, gir imidlertid en annen realitet. Melkeprodusentene er Tines eiere og får etterbetalt en normal avkastning på kapitalen gjennom sin etterbetaling. En Tine-produsent får ikke med seg kapital dersom han velger å gå over til et uavhengig konsummeieri. Likevel vil melkeprodusenten forvente å få etterbetalt samme pris for melken som tidligere, hvis ikke er et skifte til et annet selskap ikke noe reelt alternativ. Uavhengige meierier må derfor minimum betale samme pris som Tine betaler sine produsenter pluss etterbetaling pr liter som Tine og Tines sidevirksomheter velger å etterbetale. Q-Meieriene mottar en kompensasjon, finansiert av Prisutjevningsordningen, ved hjelp av en tilskuddsordning; «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne ordningen har til hensikt å kompensere for den prisen uavhengige meierier må betale for melken i forhold til hva Tine og Tines sidevirksomheter etterbetaler. Dagens ordning kan imidlertid føre til at Tine og Tines sidevirksomheter har en etterbetaling pr liter melk som er høyere enn det Q-Meieriene mottar i kompensasjon fra «spesiell kapitalgodtgjørelse». Ordningen med kapitalgodtgjørelse til meierier med egne melkeleverandører må derfor sikre at uavhengige meierier minimum mottar kompensasjon for den melken de har kjøpt og anvendt fra egne melkeleverandører, som dekker Tine og Tines sidevirksomheters årlige etterbetaling pr liter melk.