Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) FME - Beskrivelse av ordningen FME-ordningen skal utvikle kompetanse og innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning på utvalgte områder innen miljøvennlig energi, - transport og CO2-håndtering i et nært samarbeid mellom fremstående forskningsmiljøer og brukere. Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning Det forutsettes normalt samfinansiering mellom vertsinstitusjon, partnere i senteret og Forskningsrådet. Brukerpartnere må delta aktivt i senterets styring og forskning. Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Hovedkriteriene for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskaping innen FMEs temaområde og vitenskapelig kvalitet Norges forskningsråd står for utvelgelse og oppfølging av sentrene 1. Mål og ambisjoner for FME-ordningen Den nasjonale FoU-strategien Energi21 anser at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å bli Europas ledende miljøenerginasjon ved å bli - et samfunn med tilnærmet null klimautslipp - en stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa - et godt hjemland for verdensledende og eksportrettede energi- og teknologibedrifter på energifeltet, spesielt innen solenergi, offshore vindkraft og CO2 håndtering For å bidra til å realisere disse mulighetene må det utvikles internasjonalt ledende kompetanse på følgende områder - energieffektivisering - klimavennlig kraft (inkludert biokraft) - CO2-nøytral oppvarming (inkludert biovarme) - et energisystem for fremtiden - rammer og samfunnsanalyse - CO2-fangst og lagring - miljøvennlig transport Innen alle de identifiserte temaområder vil det finnes interessenter fra næringslivet eller offentlig forvaltning som har behov for økt kompetanse. Disse interessentene benevnes i det følgende som brukerpartnere og inngår som en obligatorisk del av et FME. Et FME skal: - stimulere brukerpartnerne til innovasjon innen det aktuelle temaområdet gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt, å etablere FoU-virksomhet i Norge. - skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv, forvaltningsorganer og fremstående forskningsmiljøer. - fremme utvikling av anvendelsesorienterte forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk - stimulere til forskerutdanning på områder som er viktig for brukerpartnerne og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring.
FME-ordningen skal gi bedrifter og forvaltningsorganer mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlasting i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner FME mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med brukerpartnerne. To overordnede kriterier danner grunnlaget for utvelgelse av FME: - Relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping - Vitenskapelig kvalitet Første utlysningen har en ramme på inntil syv sentre med en bevilgning fra Forskningsrådet til det enkelte senter på 7-20 mill kr/år. 2. Bakgrunn for etablering av FME-ordningen Det er flere viktige grunner til at Forskningsrådet har fremmet forslaget om å etablere en FME-ordning: - Avtale om klimameldingen (klimaforliket) 2008, og de midler som der ble foreslått satt inn for å styrke forskningen innen fornybar energi og CO2-håndtering. - Energi21s konklusjoner mht behovet for å fokusere og styrke norsk forskning og innovasjon - Anbefalingene vedrørende miljøvennlig transport i o Bioenergistrategien og o Hydrogenhandlingsplanen - De gode erfaringer med SFI- og SFF-ordningene i Norge og i tilsvarende ordninger i utlandet og disse virkemidlenes evne til å stimulere forskning og innovasjon på et høyt nivå Energisektoren og forskningsaktørenes syn på FME-ordningen er vurdert basert på møter med representanter for ledelsen i utvalgte bedrifter, organisasjoner og FoU-institusjoner våren 2008. Hovedstyret behandlet FME 24. april 2008 og vedtok å iverksette ordningen forutsatt at midler bevilges i Statsbudsjettet.. 3. Hovedtrekkene i FME-ordningen Vertsinstitusjon: Vertsinstitusjonen for et FME skal være en forskningsinstitusjon: Et universitet, en høgskole eller et forskningsinstitutt. Etablering av et senter må sees i forhold til vertsinstitusjonens forskningsstrategi. Vertsinstitusjonens ledelse må komme med en intensjonserklæring om at den vil påta seg forpliktelser vertskapet innebærer, og redegjøre for hvordan forskningen i et senter inngår i vertsinstitusjonens faglige strategi. Dersom et forskningsinstitutt er vertsinstitusjon, er det et krav at forskerutdanning blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom samarbeid med et universitet eller en høgskole som har rett til å gi doktorutdanning på feltet. Grunnlaget for etablering og drift av senteret vil være en kontrakt inngått mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen for senteret. 2
Partnerne: Vertsinstitusjonen for et senter kan samarbeide med en eller flere forskningsinstitusjoner, organisasjoner eller foretak om etablering, drift og finansiering av senteret. De som skal nyte godt av senterets forskningsresultater og kompetanse, er primært bedrifter, andre næringslivsforetak og offentlige institusjoner som deltar i senterets virksomhet. Disse betegnes som brukerpartnere. Bedrifter og næringslivsforetak betegnes også som bedriftspartnere. Et FME skal normalt ikke bare ha én, men flere brukerpartnere som støtter opp om og deltar i senterets virksomhet. Brukerpartnerne skal delta aktivt i senterets forskning og må ha en betydelig egen innovasjonsvirksomhet og evne til å utnytte avansert forskning. Det er primært hos bedriftspartnerne innovasjonen og verdiskapingen skal finne sted. Kommersialisering av ideer, som faller utenfor brukerpartnernes kjerneområder, gjennom oppstart av forskningsbaserte bedrifter, kan også være et resultat av virksomheten i et senter. Vertsinstitusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere forskningsinstitusjoner om etablering, finansiering og forskningsaktiviteter i senteret. Slike deltakere betegnes som forskningspartnere. Disse skal bidra med egne forsknings- og/eller finansielle ressurser i overensstemmelse med finansieringsplanen for senteret med sikte på å oppnå de resultater som fremgår av prosjektbeskrivelsen. Ordningen skal ha en betydelig fleksibilitet når det gjelder å åpne for medvirkning av både store, internasjonalt orienterte foretak, små, mellomstore bedrifter med høy teknologi- og innovasjonsprofil og offentlige institusjoner. De store bedriftene kan yte drahjelp til de små, ikke minst gjennom sin internasjonale orientering og erfaring knyttet til et globalt marked med nærhet til kunder. Det er også åpning for at sammensetningen av samarbeidsparter i senteret kan endres over tid. Konsortieavtale: Vertsinstitusjonen skal sørge for at det blir inngått en konsortieavtale mellom deltakerne i et FME. Avtalen skal regulere organiseringen og gjennomføringen av samarbeidet i senteret, samt rettigheter og plikter mellom deltakerne. Avtalen skal bl.a. ha bestemmelser som fastslår deltakernes plikt til å bidra med ressurser i henhold til senterets finansieringsplan, regler om adgangen til å slutte seg til og tre ut av senteret, regler om arbeidsgiveransvar, og bestemmelser om eiendomsrett, utnyttelsesrett, lisensiering og offentliggjøring av prosjektresultater og fortrolighet. Det vises til veiledende mal for konsortieavtaler mellom deltakerne i et FME. Vertsinstitusjonen er ansvarlig for at konsortieavtalen samsvarer med prinsippene i dette dokument og Norges forskningsråds generelle kontraktsvilkår, og plikter å innta en bestemmelse i avtalen som fastsetter dette. Norges forskningsråds kjennskap til avtalen innebærer ingen godkjenning av eventuelle avvik fra prinsippene i dette dokument, eller fra Forskningsrådets generelle kontraktsvilkår. Konsortieavtalen over- 3
sendes Norges forskningsråd til orientering og vedlegges den kontrakten som eventuelt inngås mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonen om etablering og drift av senteret. Internasjonalisering:Forskningen i senteret bør foregå i et nært samarbeid mellom norske og utenlandske aktører, både forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige organer. Søkernes erfaring fra internasjonalt samarbeid og senterets potensial for å hevde seg i internasjonalt samarbeid, for eksempel innen EU, vil bli tillagt vekt. Dette inkluderer også forskningsmiljøenes internasjonale profil og status. FME-ordningen skal bidra til at bedrifter som arbeider internasjonalt, finner det attraktivt å legge virksomhet til Norge. Det vurderes positivt at utenlandske bedrifter inngår som partnere, men det samlede siktepunkt for FME-ordningen er økt innovasjon og verdiskaping i Norge. Organisering: Det er en klar fordel at staben i et senter er samlokalisert. For FME hvor partnere er bedrifter og institutter lokalisert andre steder enn vertsinstitusjonen, er desentraliserte løsninger også aktuelle. Der det velges en desentralisert modell, stilles det krav om utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og partnere og andre tiltak for å fremme fellesskapet i senteret. Det må alltid være en samlet ledelse, felles forskningsplan for senteret og et styre som står ansvarlig for senterets samlede faglige og administrative virksomhet. Brukerinteressene skal ha flertallet i sentrets styre. Finansiering: Forskningsrådets bevilgning til senteret kan maksimalt utgjøre 50 prosent av senterets samlede budsjett. Bedriftspartnerne skal normalt bidra med minst 50 prosent av Forskningsrådets bevilgning til senteret. Der spesielle forhold tilsier det kan Forskningsrådet redusere kravet til finansielt bidrag fra vertsinstitusjon og partnerne; som i tilfeller der kompetansen som bygges opp i senteret hovedsaklig er rettet mot statlige organer. Det må da i konsortieavtalen nedfelles at eierrettigheter til resultater fra forskningen som forskningsinstitusjonene utfører ligger hos disse og at resultatene skal publiseres. Vertsinstitusjonens bidrag kan gis i form av lokaler, utstyr, personell og strategiske midler. Brukerpartnerne kan bidra med budsjettmidler eller egeninnsats. Egeninnsatsen må være i form av deltakelse i åpne forskningsprosjekter i senteret. Brukerpartnernes egen oppfølging i form av interne innovasjonsprosjekter inngår ikke. De partnere som står bak opprettelsen av et senter forutsettes å forplikte seg til et langsiktig engasjement i senterets virksomhet og finansiering. Forskningsrådet vil bidra med midler bevilget av departementer. For å sikre forskningsmessig tyngde og gjennomslag, tas det sikte på at den årlige bevilgning fra Forskningsrådet til det enkelte senter skal ligge på omlag 7-20 mill kr. Sammen med bidraget fra vertsinstitusjonen og partnerne vil dette kunne gi et årlig totalbudsjett for hvert senter på om- 4
Varighet: Temaområder: lag 14-40 mill kr. Erfaringer viser at det kan være hensiktsmessig med en trinnvis opptrapping av virksomheten de første årene, og det er åpning for dette. Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Etter fire år foretas det en evaluering av hvert senter i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen skal danne grunnlag for en vurdering om Forskningsrådets bevilgning etter fem år skal videreføres for ytterligere tre år. Etter en periode på maksimum åtte år opphører Forskningsrådets FME-bevilgning, og senteret mister sin status som FME. Når sentrene avvikles, forutsettes nøkkelpersonellet i hovedsak å kunne gå tilbake til stillinger hos partnerne og ved vertsinstitusjonen. Doktorgradsstudenter må fullføre sine studier innenfor budsjettrammen som er fastlagt for senteret. Sentrenes faglige profil vil avhenge av brukerbehov og den forskningsekspertise som finnes, eller som det er behov for å bygge opp. Forskningsrådet vil trekke frem følgende områder som eksempler hvor det kan være aktuelt å etablere innovasjonsrettede FMEer: o Energieffektivisering: Forskning på effektiv energibruk innenfor bygninger, husholdninger og industri står sentralt. En slik satsing vil kunne omfatte både teknologisk forskning og utvikling og samfunnsfaglig forskning blant annet knyttet til forbrukeratferd. o Klimavennlig kraft: Basert på naturgitte fortrinn og områder der Norge ligger langt framme teknologisk og industrielt legges det opp til en styrking av området klimavennlig kraft. Teknologiområder som vil kunne trekkes frem er vannkraft, vindkraft på land, storskala vindkraft til havs og solcelleteknologi. o CO2-nøytral oppvarming: En satsing på FoU innenfor klimavennlig varme vil kunne omfatte både biomasse, utnyttelse av varme fra omgivelsene og spillvarme. Innenfor bioenergi vil satsingen omfatte både ressurstilgang, produksjonsprosesser, distribusjon og markedssystemer. o Et energisystem for fremtiden: Viktige temaer er god tilpasning av det lokale/regionale energisystemet og det internasjonale kraftsystemet. Både teknologi, markedsutforming og politiske rammebetingelser vil være viktige i denne satsingen. o Rammer og samfunnsanalyse: Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for kommersialisering av ny teknologi og om rammebetingelsenes betydning for næringens investeringer i FoU. Kunnskap om utviklingstrekk i Europa og konsekvensene for innretningen av FoU-satsinger i Norge vil være sentral. Internasjonale rammebetingelser for utvikling av miljøvennlige energisystemer er inkludert. Den samfunnsfaglige forskningen forutsettes å støtte opp under de øvrige tematiske områdene i denne opplistingen o CO2-fangst og lagring: Det ligger utfordringer i hele verdikjeden fangst, håndtering og lagring av CO2 i forbindelse med fossil energiproduksjon som fordrer økt kunnskap, teknologi og løsinger o Miljøvennlig transport: En stor del av de norske klimautslippene kommer fra transportsektoren. Teknologisk og samfunnsfaglig 5
forskning knyttet til miljøvennlig transport på land og sjø vil omfattes. Et senter kan bare dekke ett eller deler av ett av disse områdene. Søknad og utvelgelse: FME-ordningen vil bli utlyst nasjonalt av Norges forskningsråd som står ansvarlig for søknadsbehandlingen og utvelgelsen av sentrene. Det vil være fri adgang til å søke FME-ordningen. Søknadene om FMEbevilgning og -status fremmes av vertsinstitusjonene for sentrene i forståelse med brukerpartnere og andre samarbeidspartnere som skal delta i senterets virksomhet og finansiering. Søknadene skal inneholde målsetting for senteret, betydning for kompetanseutvikling og eventuelt for fremtidig innovasjon hos brukerpartnere, betydning for bredere kompetansebygging innefor området og en prosjektbeskrivelse med følgende punkter: Status, nasjonalt og internasjonalt for de relevante teknologier/forskningstemaer, forskningsoppgaver, forskningsmetode, organisering, internasjonalt samarbeid, fremdriftsplan med milepæler, kostnadsplan fordelt på de enkelte partnere, finansieringsplan med oversikt over bidrag fra de enkelte partnere, eventuelt for brukerpartnere og for andre deler av norsk næringsliv. Dessuten må foreligge en redegjørelse for hvorledes senteret vil bli organisert, styrt og ledet. Det forutsettes at hver av partnerne, både brukerpartnere og andre samarbeidspartnere, må komme med en intensjonserklæring ("Letter of Intent ). Partnerne må forplikte seg til å bidra til senteret i form av finansiering, fasiliteter, kompetanse og egeninnsats over senterets levetid. Brukerpartnerne må redegjøre for hvilket næringsmessig potensial de ser som et resultat av senterets virksomhet Søknadsprosessen vil omfatter to trinn. I første trinn foretas en prekvalifisering utfra hovedkriteriene relevans, konsortiets sammensetning og gjennomføringsevne. Hovedkriteriene i annet trinn er vitenskapelig kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskaping. Internasjonalisering, teknologioverføring og forskerutdanning inngår også i bedømmelsen av søknader. Hovedstyret i Forskningsrådet fatter endelig beslutning om tildeling av senterstatus og -bevilgning etter innstilling fra Styret Divisjon for satsinger. 4. FME sett i forhold til andre ordninger FME ordningen er utviklet etter mønster av Forskningsrådets eksisterende SFI- og SFFordninger med unntak av at temaet nå er avgrenset til definerte områder innen miljøvennlig energi, -transport og CO2 fangst. FMEer skal fremme grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå og internasjonalisering. Begge ordninger er en langsiktig investering i forskning som skal bygge opp sterke forskningsmiljøer. De skal gi merverdi for de enheter som deltar, og gi ringvirkninger gjennom kompetanse og rekruttering av stor betydning langt utover sentrenes levetid. 6
FMEer er rettet mot kunnskapsbehovene hos brukerne. De skal fremme samarbeidet mellom forskningsmiljøer og innovative brukere, og tar sikte på å styrke langsiktig forskning som fremmer innovasjon og verdiskaping. For å lykkes i dette har FMEene også fokus på vitenskapelig kvalitet og forskerekruttering. Et FME har likhetstrekk med et stort KMB-prosjekt, men KMB-prosjekter er mer avgrenset i tid og ressurser. Norges forskningsråd vil bidra til et godt samspill mellom de nasjonale virkemidler som allerede er eller vil bli etablert for å fremme innovasjon og grunnleggende forskning. 7