RAPPORT Tittel: Oppdragsgiver: Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter: Odd Magne Solheim Dato: 15.06.2009 Antall sider: 8 Sammendrag På oppdrag for Kongsvinger kommune har Radonor vurdert tidligere målinger av radon, foretatt befaring, utført supplerende målinger og utarbeidet forslag til utbedringstiltak for Austmarka barne- og ungdomsskole. Bakgrunnen var sporfilmmålinger som viste årsmiddelverdi på over 4000 Bq/m³ i et klasserom. Da skolen har balansert ventilasjon som er avskrudd på kveld/ natt, i helger og i ferier, var imidlertid ikke denne målingen relevant for skolens brukstid. Måling av døgnvariasjoner i flere rom i perioden 23. april til 18. mai har vist at ventilasjonsanleggene har stor innvirkning. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i brukstiden har vært lavere enn 100 Bq/m³ i denne perioden, mens det utenom brukstiden har vært målt opp til 1600 Bq/m³. Det anbefales å gjennomføre beskrevne tiltak før skolestart til høsten. Tiltakene består i hovedsak i å øke tettheten mellom krypkjeller og oppholdsrom, ventilere krypkjeller og sikre riktig drift av ventilasjonsanleggene. Oppfølgende målinger bør utføres kommende vinter. Det må da tas hensyn til ventilasjonsanleggenes driftstider.
Bakgrunn Radonor ble kontaktet av Kongsvinger kommune i april 2009. Bakgrunnen var radonmålinger foretatt i to av skolens rom fra 6. januar til 6. mars 2009: Klasserom OL : Skolekjøkkenlager: 4524 Bq/m³ 215 Bq/m³ Begge resultatene er oppgitt som beregnede årsmiddelverdier. Radonors oppdrag har vært å foreta befaring, utføre supplerende målinger og utarbeide forslag til utbedringstiltak for Austmarka barne- og ungdomsskole. Befaring ble gjennomført 23. april sammen med skolens rektor, Tommy Seigerud og Hans Reum fra Kongsvinger kommunale eiendomsenhet. 27. april ble det gjennomført informasjonsmøte for FAU med representanter for skolens ansatte, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet, helsesjef og kommunelege. Undertegnede informerte der om radon generelt, om sporfilmmålingene ved skolen og målinger utført i OL-rommet i perioden 23. til 27. april. Det ble redegjort for videre plan for målinger og eventuelle tiltak. Samme dag ble det gitt en kort informasjon under foreldremøte i det aktuelle klasserommet. Kort beskrivelse av skolen Hovedbygningen er bygget i tre trinn: A (nord): 1937 + lite tilbygg i nordende fra 1985 (Se bilde 1) B (midt): 1985 C (sør): 1956 I tillegg er det en egen bygning med gymsal og garderober. I forbindelse med siste byggetrinn, ble det montert ventilasjonsanlegg i alle bygningene. Det er ett anlegg som dekker del A, ett anlegg som dekker del B og C og ett anlegg for gymsalbygningen. Del A (minus tilbygg) er fundamentert på krypkjeller. Klasserom OL befinner seg over dette. De øvrige delene er fundamentert på støpt såle på to ulike plan. Hele skolen har støpt grunnmur. Bilde 1, Del A, med klasserom OL i 1. etasje (bilde fra kommunens hjemmeside)
Supplerende målinger Sporfilm I perioden 23. april til 20. mai ble det utført sporfilmmålinger i flere av skolens oppholdsrom. Målingene ble fordelt på de ulike delene av bygningene. Hensikten var å få en innbyrdes sammenlikning mellom rommene. Under disse målingene var ventilasjonsanleggene innstilt slik de normalt har vært. Det betyr at de var i drift fra kl. 05:45 til 17:00 mandag til fredag og ellers avskrudd. Sporfilmene var av typen CR-39 og ble analysert ved Gammadata Mätteknik AB som er akkreditert for slik analyse i henhold til EN 45001. Sporfilmene ble plassert ut og hentet inn av Radonor. Tabellen nedenfor viser målested og resultat. Verdiene er gjennomsnittsverdier i måleperioden og er angitt med måleusikkerhet. Målt verdi Usikkerhet Rom Bq/m³ Klasserom "OL", 1. etasje 804 +/- 108 Skolekjøkken, 1. etasje 650 +/- 86 Bibliotek, 1. etasje 210 +/- 40 Klasserom "1. kl.", 1. etasje 48 +/- 15 Mattestua, 1. etasje 259 +/- 46 Tekstilsal, 1. etasje 100 +/- 31 Sløyd, 1. etasje 443 +/- 62 Lærerrom, 2. etasje 170 +/- 34 Klasserom, 2. etasje 182 +/- 31 Gymsal 43 +/- 25 Måling med elektronisk instrument Fra 23. april til 18. mai ble radonkonsentrasjonen i flere rom målt med elektronisk instrument type Radonelektronik R1. Instrumentet måler kontinuerlig og lagrer gjennomsnittsverdier for hver time. Hensikten med disse målingene var å vurdere ventilasjonens innvirkning på radonkonsentrasjonen i flere rom. På neste side er målingene vist grafisk. Bilde 2, elektronisk radonmåler og sporfilm
1800 Bq/m³ 1600 "OL-rom" 1400 1200 1000 800 skolekjøkken 600 400 1. klasserom bibliotek tekstilsal 200 0 22.4. 27.4. 2.5. 7.5. 12.5. 17.5. 22.5.
Observasjoner og funn under befaring Under befaringen ble det primært fokusert på del A, dvs. i den delen der den høye målingen ble foretatt. Det ble søkt etter luftlekkasjer fra krypkjeller til oppholdsrom. På den aktuelle dagen var det svakt undertrykk i 1. etasje, både med ventilasjonen avskrudd og i drift. Det ble påvist lufttransport fra krypkjeller til klasserom langs gulvlister ved yttervegg. (bilde 4) Det ble påvist lufttransport fra krypkjeller til korridor ved luke. (bilde 5) Krypkjelleren har ikke vært ventilert. I forbindelse med dreneringsarbeider våren 2009, er det tilrettelagt for lufting i form av et 100 mm rør som munner ut over bakken på baksiden av skolen. I begge ventilasjonsanleggene i hovedbygningen ble det funnet svært skitne filtre. På det ene aggregatet var det angitt siste filterskift i mars 2005. Filtervakten indikerte 430 Pa trykktap over filteret, noe som medfører betydelig redusert luftmengde. Bilde 3, klasserom OL Bilde 4, overgang mellom gulv og yttervegg i klasserom OL
Bilde 5, luke til krypkjeller Vurdering Årsak til radoninntrenging Naturlige drivkrefter (vind og temperaturforskjell mellom inne- og uteluft) skaper lavere lufttrykk i bygningen enn i grunnen. Undertrykket oppheves ikke når ventilasjonsanleggene er i drift, men det ville vært større undertrykk med ren avtrekksventilasjon. Undertrykket er størst nede ved gulvet og medfører inntrenging av jordluft i de utettheter som fins. Her er det liten tvil om at det er krypkjelleren som er kilden til de høye verdiene som er målt i klasserom OL. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det også finnes lekkasjepunkter i andre deler av skolen. Ventilasjonens innvirkning Målingene indikerer en gjennomsnittsverdi i brukstiden på under 100 Bq/m³ i de målte rommene i denne perioden. Målingene viser tydelig at radonkonsentrasjonen i alle rom synker betydelig når ventilasjonsanleggene settes i drift, selv når utgangsverdien er svært høy. Dette viser at den første sporfilmmålingen ikke har relevans for den tiden klasserommet normalt har vært i bruk. Behov for tiltak Det er ikke påvist behov for å redusere radonkonsentrasjonene i skolens brukstid. Det anbefales allikevel å gjennomføre noen tiltak for å redusere risikoen i fremtiden.
Tiltak 1. Ventilering av krypkjeller Ettersom krypkjelleren i utgangspunktet ikke hadde noe ventilasjon, kan det forventes stor reduksjon i radonkonsentrasjonen i krypkjelleren ved å innføre litt ventilasjon. I tillegg til den allerede monterte kanalen fra baksiden av skolen, anbefales det å montere en tilsvarende mot skolens fremside. For å sikre stabilt avtrekk, kan det vurderes å montere en avtrekksvifte som suger luft fra krypkjelleren via avtrekkskanal i pipe. 2. Filterskift Det bør skiftes filtre i samtlige ventilasjonsanlegg. Videre må det opprettes rutine for jevnlig utførelse av slike skift og kontroll av at anleggene fungerer som de skal. Filterskift vil øke ventilasjonsmengden sammenliknet med det den var under målingene. 3. Ventilasjonens driftstider Diagrammet nedenfor viser et eksempel på hvordan radonkonsentrasjonen synker i klasserom OL etter at ventilasjonsanlegget har skrudd seg på kl. 05:45 den 27. april. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 Med ventilasjonsmengden i måleperioden, ser det ut til at radonkonsentrasjonen halveres på omtrent én time. Etter at øvrige tiltak er gjennomført, kan det forventes at utgangsverdien før anleggene startes blir lavere enn tidligere. Det anbefales allikevel å opprettholde en viss sikkerhetsmargin: Det anbefales at anleggene startes 3 timer før skolen tas i bruk og går så lenge personer oppholder seg i lokalene. Det må også sikres at ventilasjonsanleggene holdes i drift når personer skal oppholde seg i bygningene utenom normal brukstid.
4. Tettetiltak Her anbefales det å foreta relativt enkle tettetiltak mot krypkjeller: Gulvlister langs yttervegg i OL-rom og skolekjøkken fjernes og overgang mellom gulv og utforet vegg fuges. Det bør brukes en fugemasse som holder seg elastisk over tid. Den bør være basert på polyuretan, for eksempel av typen Sikaflex 11 FC eller Bostik 2637. Før massen påføres må flatene være rengjort og eventuelt påført tilhørende grunning for binding av støv. I tillegg anbefales det å montere lufttett pakning under luke mot krypkjeller i korridor. Ytterligere tiltak ved behov Det er liten sannsynlighet for at ytterligere tiltak skal bli nødvendig. Noen nevnes allikevel i stikkordsform: Tettetiltak i del B og C. Ny innregulering av ventilasjonsanleggene for økt ventilering i enkelte rom og eventuelt for endring av trykkforhold mellom rom. Oppfølgende målinger Oppfølgende målinger bør utføres kommende vinter. I tillegg til sporfilmmåling i de samme rommene, anbefales det å gjennomføre måling av døgnvariasjoner i klasserom OL og i sløydrommet. Brandbu 15/6-09 Odd Magne Solheim