MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.06.2011 Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/11 11/41 Tanem velforening - søknad om kommunal garanti og kjøp av andeler 49/11 11/332 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og betalingsregulativet 50/11 11/821 Energieffektivisering av kommunale bygg etter EPC-modellen 51/11 11/1609 Adressering og navning av veger i Klæbu 52/11 11/866 Søknad om støtte til felles arrangement - "Gauldalskonferansen" 53/11 11/891 Forvaltningsplan for vannforekomster for Klæbu kommune 2011-2021 med vedlagte plandokumenter 2. gangs behandling

54/11 11/179 Trafikksikkerhetsplan - Rullering av tiltaksplan Klæbu, 01.06.11 Jarle Martin Gundersen ordfører

Sak 48/11 Tanem velforening - søknad om kommunal garanti og kjøp av andeler Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 48/11 Formannskapet 09.06.2011 Rådmannens innstilling 1. Kommunstyret vedtar at Klæbu kommune garanterer for Tanem velforening sitt lån i Klæbu sparebank til prosjektet Tanem kunstgressbane. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol inntil 350 000 kroner. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Garantien tidsbegrenses til 5 år fra opptak av lånet. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyret vedtar å kjøpe midtsirkelen på banen (andeler) for kr 50 000. Andelskjøpet finansieres ved bruk av kapitalfondet. Kjøpet sikrer kommunen rett til profilering gjennom reklameplakat rundt banen, samt logo på anleggets hjemmesider. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Søknad fra Tanem velforening Saksopplysninger Tanem velforening skal legge et kunstgressdekke på Kabelbanen på Tanem. Velforeningen leier arealet vederlagsfritt av Klæbu kommune. Leieavtalen mellom velforeningen og Klæbu kommune ble godkjent av formannskapet i sak 16/11 i møte den 17. februar i år. Reguleringsmessige og andre forhold rundt anlegget forutsettes ivaretatt gjennom formannskapets vedtak. Dette er derfor ikke tema videre i denne saken. Tanem velforening har et budsjett på 490 000 kroner inkl. renter for prosjektet. Dette finansieres over 5 år gjennom inngåtte sponsoravtaler, salg av andeler samt bruk av egenkapital. Det er per i dag inngått sponsoravtaler til en verdi av 365 000 kroner, hvorav mesteparten av dette utbetales over en 5-årsperiode. I tillegg har velforeningen en egenkapital på vel 100 000 kroner (andelssalg og oppsparte midler). Det arbeides videre med andelssalg og innhenting av mer økonomisk støtte. Tanem velforening må imidlertid ta opp et lån på kr 350 000 i Klæbu sparebank for å finansiere byggingen av anlegget. Lånet nedbetales i takt med at inntekter fra sponsorsalg etc. kommer Side 3 av 27

Sak 48/11 inn. I den forbindelse søker Tanem velforening om kommunal garanti fra Klæbu kommune på lånet. En kommunal garanti vil sikre at velforeningen oppnår en gunstigere lånerente sammenlignet med et lån uten garanti. I tillegg tilbys kommunen å kjøpe andeler i anlegget for en ønsket sum eller å kjøpe hele midtsirkelen på banen for kr 50 000. Som motytelse vil kommunen få profilering gjennom et reklameskilt på banen, og logoen på anlegget hjemmeside www.tanemkunstgress.no. Vurdering Rådmannen konstaterer at Tanem velforening har gjort et godt arbeid for å realisere prosjektet. Når det gjelder spørsmålet om å stille kommunal garanti for låneopptak, må dette vurderes opp i mot risikoen for prosjektet. Ut i fra forelagt kostnadsoverslag, samt finansieringsplan er prosjektet allerede i dag tilnærmet fullfinansiert gjennom sponsorsalg, andelssalg og egenkapital. Det er også beskrevet planer for finansiering av årlig drift av anlegget. En kommunal garanti vil medføre lavere rente på lånet, noe som i seg selv innebærer redusert økonomisk risiko. I tillegg er størrelsen på lånet, 350 000 kroner, i seg selv et relativt lavt beløp, slik at kommunen ikke påtar seg vesentlig økonomisk risiko ved å stille garanti. Alle kommunale garantier skal i utgangspunktet godkjennes av Fylkesmannen. Det er imidlertid gjort unntak i garantiforskriften for garantier under kr 500 000. Ut i fra en totalvurdering vil derfor rådmannen anbefale at kommunestyret vedtar å stille en kommunal garanti for låneopptaket på 350 000 kroner, som trappes ned i takt med lånets løpetid på 5 år. Fra før finnes det ett kunstgressanlegg i kommunen. Ved byggingen av Sørborgen kunstgressbane gikk kommunen inn som medeier i aksjeselskapet som ble stiftet. I tillegg yter kommunen årlige driftstilskudd og betaler leie for skolenes bruk av anlegget. På Tanem kunstgressbane er kommunen gjennom leieavtalen med velforeningen sikret fri bruk av anlegget. Det er veldig positivt at det opparbeides gode og tidsriktige anlegg rundt omkring i kommunen. Dette er blant annet med på å sikre aktiviteter også i områder utenfor Klæbu sentrum. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret er positive til å kjøpe andeler i anlegget. Dette for å sikre realisering av prosjektet, samt å vise en støtte til private, som i dette tilfellet har utvist et godt engasjement. Med tanke på kommunens engasjement i Sørborgen kunstgressbane, vil rådmannen anbefale at Klæbu kommune takker ja til tilbudet om å kjøpe banens midtsirkel for kr 50 000. Økonomiske og administrative konsekvenser En kommunal garanti vil ikke få økonomiske konsekvenser med mindre lånet blir misligholdt. Ut i fra en helhetsvurdering anses risikoen for dette som lav. Kjøp av andeler kan finansieres av kapitalfondet. Etter dette vil fondets beholdning være på 9,1 mill. kr (hensyntatt beholdning per 1.1.11 og budsjettert bruk og avsetning i 2011). Dette er et engangskjøp og vil ikke få konsekvenser for driftsbudsjettet framover. Side 4 av 27

Sak 49/11 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og gebyrregulativet Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 49/11 Formannskapet 09.06.2011 21/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 08.06.2011 Utvalg for næring, miljø og samferdsels innstilling 08.06. 2011 Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens evaluering av vann- og avløpsforskriften, samt betalingsregulativet til etterretning. Kommunestyret vedtar at forskriftens 7 og 8.3.1, 3. avsnitt endres slik at det betales engangsgebyr og abonnementsgebyr per boenhet. Endringen gjøres gjeldende fra 1.1.2012. Kommunestyret vedtar å innføre graderte satser for feiing fra og med 2012. Rådmannen bes legge fram en modell for dette i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012. Rådmannen bes, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, å vurdere en overgang til fullt selvkostregnskap for områdene kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vann- og avløpsgebyrer Vedlegg 2: Betalingsregulativ 2011 Saksopplysninger Kommunestyret fattet i sak 58/10, i møte den 16. desember 2010 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å ikke endre forskriften for vann- og avløpsgebyrer, sist vedtatt i sak 57/09. Alle prinsipper blir gjennomgått i forskriften i løpet av 2011. For evaluering og erfaringer med gjeldende forskrift. Side 5 av 27

Sak 49/11 Rådmannen har gjennomgått forskriften for vann- og avløpsgebyrer, som ble vedtatt i kommunestyret i september 2009. Rådmannen har også vurdert andre områder i sist vedtatte betalingsregulativ for 2011, for å se om det er noen prinsipper her som gir urimelige utslag for enkelte brukergrupper. Regnskapstall per i dag viser at inntektene fra kommunale avgifter (vann og avløp) ligger litt over budsjettet. Avviket er imidlertid ikke så stort at det er grunn til å endre avgiftene midt i ett budsjettår. Et eventuelt overskudd ved årets slutt vil uansett bli satt av til et eget selvkostfond, og slik være med på å dempe behovet for en økning i årene framover. I denne saken vurderes kun prinsippene i de vedtatte dokumenter. Når det gjelder størrelsen på de ulike betalingssatsene, samt totale budsjetterte inntekter hører dette naturlig til den kommende budsjettprosessen for 2012. Vurdering Forskriften for vann- og avløpsgebyrer har nå vært gjeldende i drøyt ett og ett halvt år. Etter rådmannens oppfatning fungerer forskriften bra. Det har kommet noen innspill til ønske om endringer, samt at enkelte mener deler av forskriften slår uheldig ut enten for enkeltpersoner eller for hele brukergrupper. De berørte delene av forskriften blir kommentert under: Forskriftens 7: Engangsgebyrer for tilknytning: Kommunestyret ble forelagt to alternativer for fastsetting av engangsgebyrer ved tilknytning av vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett engangsgebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett engangsgebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Inntektstapet ved å frita boenhet nr 2 vil avhenge av antall nye tilknytninger det enkelte år. Det planlegges relativt store boligutbyggingprosjekter i årene framover. Ved å opprettholde dagens forskrift på området vil kommunen gå glipp av store inntekter, som må dekkes inn ved at øvrige abonnenter må betale tilsvarende mer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens 7 endres slik at alle betaler engangsgebyrer per boenhet. Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: På samme måte som for 7 ble kommunestyret forelagt to alternativer for fastsetting av årlig abonnementsgebyr på vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett gebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis, samtidig som alternativ 2 innebar et årlig inntektstap beregnet til 300 000 kroner, som må fordeles på de øvrige abonnentene. Side 6 av 27

Sak 49/11 Ett argument for alternativ 2 er at det i praksis kan være vanskelig i enkelte tilfeller å kontrollere om en bolig har en eller to boenheter, spesielt i tilfeller hvor det gjøres endringer på allerede oppførte boliger. Dette kan imidlertid kompenseres ved bedre rutiner for kontroll og tilsyn. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett gebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Etter hvert som flere og flere installerer vannmåler vil kommunens inntektstap stige. I 2015, når alle skal ha vannmåler, vil inntektstapet ved dagens forskrift være i størrelsesorden 800 000 kroner per år. Når de planlagte boligprosjektene gjennomføres i årene framover vil de årlige inntektstapene bli enda høyere. Dette inntektstapet må dekkes inn ved at øvrige abonnenter betaler tilsvarende mer i årlige gebyrer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens 8.3.1 endres slik at alle betaler abonnementsgebyr per boenhet. Nivået på dagens vann- og avløpsgebyrer er relativt høyt sammenlignet med mange andre kommuner. Rådmannen mener derfor at alle tiltak som kan bidra til å stabilisere dagens nivå, alternativt redusere dette, bør vurderes. Forskriftens 8.3.1, 1. avsnitt: Abonnementsgebyr: Det åpnes her for at abonnementsgebyret (den faste delen av årsavgiften) kan differensieres etter brukerkategori. I betalingsregulativet er det ført opp fire ulike brukerkategorier; næring (per foretak), borettslag (per boenhet), bolig/fritidsbolig 1-2 boenheter og bolig med mer enn 2 boenheter (per boenhet). I 2011 er avgiften lik for alle fire gruppene (vann kr 1710, avløp kr 1700). Kommunestyret står fritt til å fastsette ulike satser for de ulike gruppene. I tillegg kan det foretas en ytterligere inndeling i flere brukerkategorier. I og med at vann- og avløpsavgiften fastsettes etter selvkostprinsippet, innebærer en reduksjon for en gruppe en økning i avgiften for de andre gruppene. Prinsippet om differensiering er allerede nedfelt i forskriften. For store forbrukere av vann betyr dagens satser lite for den totale kostnaden. For boliger vil størrelsen på den faste delen gebyret (abonnementsgebyret) bety relativt mer for det årlige gebyret som abonnenten må betale. Satsene er i dag fastsatt med tanke på at kommunen må få inn nok inntekter til å dekke de totale kostnadene til produksjonen av vann- og avløpstjenester. De store investeringene som er gjennomført til infrastrukturtiltak de senere år tilsier et høyt nivå på den faste delen av gebyret. En reduksjon av abonnementsgebyret for boliger kan ikke kompenseres ved en tilsvarende økning for næringseiendommer. Årsaken til dette er at antall næringseiendommer er så mye lavere enn antall boliger. En større differensiering mellom de ulike typene for boliger (herunder borettslag og sameier) vil medføre en forskjellsbehandling av brukere som mottar akkurat de samme tjenestene. Rådmannen vil derfor anbefale at dagens satser opprettholdes. Forskriftens 8.3.1, 2. avsnitt: Abonnementsgebyr: Abonnementsgebyr for næring betales per registrerte foretak på eiendommen, uavhengig av størrelse og faktisk forbruk. Det er imidlertid i betalingsregulativet åpnet for at foretak med dokumentert lavt forbruk kan betale en nedsatt sats. Rådmannen kan vanskelig se for seg en annen modell som er både mer rettferdig og enkel å forvalte. Side 7 av 27

Sak 49/11 Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: I den nye forskriften må borettslag betale ett abonnementsgebyr per boenhet. Isolert sett kommer borettslagene dårligere ut med den nye forskriften sammenlignet med tidligere praksis. Dette skyldes at boenhetene i ett borettslag nå likebehandles med andre former for boenheter. Det kan likegodt argumenteres med at borettslag tidligere har vært subsidiert på bekostning av andre boformer. Dette temaet er behørig behandlet i kommunestyrets sak 58/10. Rådmannen vil med bakgrunn i den saken, ikke fremme forslag om å endre forskriften på dette området. Forskriftens 10: Avvik i årsgebyret: Det er åpnet for at dersom avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller beregnet avløpsmengde. Spørsmålet er hvor grensen for ett slikt avvik skal settes. I en tidligere sak angående Matpartner ble det konkludert med at avviket var for lite til at en nedsetting av avløpsgebyret kunne innfris. Praksis i Trondheim kommune er at grensen for vesentlighet ligger på rundt 50 %. Praksisen i Trondheim kommune kan brukes som en rettesnor, men samtidig er det meget viktig at det i slike saker brukes en stor grad av skjønn uten at dette må medføre forskjellsbehandling ved ulike saker. I slike skjønnsmessige vurderinger må det legges vekt både på omfang (avvik målt i %) og beløpets størrelse og betydning. Det har ikke vært mange saker av denne type, slik at rådmannen vil anbefale at slike saker behandles som enkeltsaker ut i fra hver enkelt saks fakta. Alternativet, som rådmannen ikke vil anbefale, vil være å innføre eksakte grenser for hvor stort et avvik skal være. En slik modell vil nok oppleves som både rigid og lite fleksibel. Gebyrregulativet: Kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker: Det har den senere tid vært fokus på størrelsen på denne type gebyrer i kommunenorge. I Kostra er det mulig å sammenligne kommunenes ulike gebyrpolitikk. Klæbu kommune har valgt en modell som går ut på i størst mulig grad å harmonisere gebyrsatsene med Trondheim kommune. Dette er en modell som er begrunnet i at Klæbu tilhører samme region som Trondheim, og at det derfor er naturlig med tilnærmet samme gebyrnivå. Klæbu kommune er ikke i en slik situasjon at en må bruke unormalt lave gebyrer for å skaffe til veie økt tilflytting til kommunen. En alternativ modell er å harmonisere gebyrnivået med andre nabokommuner, f.eks Melhus, Skaun og Malvik. I praksis vil dette bety at gebyrene blir lavere enn dagens satser. Det er anbefalt at gebyrene innenfor denne sektoren i størst mulig grad skal gjenspeile hva det virkelig koster å produsere tjenestene (selvkostprinsippet). Det er vanskelig på forhånd å beregne hva som er riktig selvkostpris for de ulike gebyrene, da disse i stor grad er avhengig av aktiviteten i markedet og derfor vil svinge kraftig fra år til år. En mulighet er å foreta selvkostberegninger ved regnskapsårets slutt, og eventuelt avsette et overskudd til et eget selvkostfond, slik det i dag gjøres innenfor vann og avløp. I dårligere år vil det være mulig å bruke av dette fondet for å dekke opp underskudd på området. I en selvkostmodell er det viktig å se gebyrnivået i et femårig perspektiv for å unngå store svingninger i satsene fra et år til et annet. Dagens gebyrnivå reflekterer, etter rådmannens oppfatning, tilnærmet den Side 8 av 27

Sak 49/11 kostnaden Klæbu kommune har på å produsere disse tjenestene. Rådmannen vil anbefale at en overgang til et selvkostregnskap for disse tjenestene vurderes i forbindelse med høstens budsjettarbeid. Gebyrregulativet: Feieavgifter: I Klæbu kommune betaler alle lik feieavgift uavhengig av frekvensen på feiing. Mange andre kommuner har innført graderte satser avhengig av om pipa feies hvert år, annethvert år eller en gang hvert fjerde år. Rådmannen mener det er et fornuftig prinsipp at det skal betales etter reelt forbruk av en tjeneste. Kostnaden med å feie en pipe hvert år vil være større enn om feiing utføres hvert fjerde år. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret vedtar et prinsipp om graderte satser for feiing. Størrelsen på satsene og øvrige prinsipper vil bli lagt fram i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012. Ved fastsetting av satsene må det tas hensyn til at kostnadene til feietjenesten ikke kun er avhengig av feiefrekvens, men at feieren også utfører andre relevante arbeidsoppgaver. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannens innstilling innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. En eventuell endring av forskriften eller betalingsregulativet på ett eller flere områder kan imidlertid på økonomiske konsekvenser avhengig av virkningstidspunktet for endringene. Side 9 av 27

Sak 50/11 Energieffektivisering av kommunale bygg etter EPC-modellen Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Svein Rodø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 50/11 Formannskapet 09.06.2011 28/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 08.06.2011 Utvalg for næring, miljø og samferdsels innstilling 08.06. 2011 Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmannen myndighet til å videreføre arbeidet med energieffektivisering av kommunale bygg etter EPC-modell. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Status kommunale bygg : Ved gjennomgang av energiforbruk og tilstandsvurdering av våre bygg i perioden 2005 til 2008 er det fastslått at det er store sparepotensiale på energieffektiviseringstiltak og bygningsmessige enøktiltak. Et energisparetiltak som ble gjennomført i 2008, med midler fra tiltakspakken, på utskifting av ventilasjonsanlegg / varmeanlegg med tileggsisolering på samfunnshusdelen Sørborgen har i ettertid vist en enegisparegevinst på hele 80%. Rådmannen satte ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide, energieffekteringstiltak som er basert på garantert besparelse og lønnsomhet gjennom EPC modellen i hht. energi og klimaplanen. Arbeidsgruppa består av Svein Rodø enhetsleder, Tove Kummeneje miljøvern/rådgiver og Fred Mælen arbeidsleder bygg/driftsopperatør SD- anlegg. Denne gruppa har i den senere tid blitt suplert med en rådgivende ingeniør innen område energi, plan, klima og VVS. Energi og klimaplan Klæbu kommune har som mål å ha laveste energiforbruk pr. m² i sin bygningsmasse og kommunene i fylket. Som en konsekvens av dette kreves noen tiltak, særlig på bygg innen oppvekst, helse og på rådhuset. For å nå målet må energibruken i rådhuset reduseres med nesten 50 %, helse- og omsorg med ca 35 % og oppvekst med ca 25 %. Side 10 av 27

Sak 50/11 EPC-modell Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunen for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC veileder samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser. Hovedprinsippet for EPC kontrakter ligger i at de energieffektiviseringstiltaken som iverksettes skal finansierer de kostnader disse utløser, over en tidsperiode 4 8 år, og gjerne med en gevinst ut over lovet energisparetiltak. Klæbu kommune har valgt seg ut to testbygg, Klæbu sykehjem og Klæbu ungdomsskole. Dette ble gjort for å få mest mulig like anbud og sammenligningsgrunnlag. Øvrige bygg forhandles det videre med utifra de sammen anbudskriterier som for testbyggene. Ny energibærer Sørborgenområde Valg av energibærer til Sørborgen området er avhengig av lønnsomhet i anlegget, tilgjengelighet på råvarer og nytteverdi for lokalsamfunnet. Entreprenørene har foreslått følgende aktuelle løsninger for levering av varme: Bioenergi basert på flis eller pellets Varmepumpe basert på luft/vann Fremføring av eksisterende fjernvarme i Klæbu sentrum CHP Combined Heat and Power (CHP er en samproduksjon av elektrisk kraft og varme i en og samme prosess) Jordvarme under forutsetning av friskmelding av kvikkleiregrunn. To av disse løsningene gir muligheter for økt salg av skogsvirke (flis) basert på lokale aktører. Anlegget vil erstatte eksisterende oppvarmingsløsninger ved Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen. Dette er vurdert til å gi en reduksjoner i globalt klimagassutslipp i størrelsesorden ca 970 tonn CO2 pr år. I tillegg vil det gi reduksjoner i utslipp til nærmiljøet. Det henvises her til Energi- og klimaplan. Historikk anbud Klæbu kommune fikk i samarbeid med KS ved rådgiver Bjørn Johnnnsen og Advokatfirma Haavind ved advokat Marianne H. Dragsten utarbeidet anbudsdokumenter, som ble kunngjort på kunngjøringsdatabasen Doffin. Interessen for anbudet var stor, men det var 3 entreprenører som leverte inn tilfredstillendes anbudsdokumentasjon. Anbudsdokumentasjonen fra de 3 entreprenørene er meget stor, og av en kompleksitet som gjør at arbeidsgruppa har kontaktet en av landes mest kompetente rådgivende ingeniør innefor område energi, plan, klima og VVS Siv.ing. Kjell Gurigard fra Lillehammer, for å hjelpe til med kvalitetsikring og gi oss faglig hjelp ved valg av beste anbyder. Tilbakemelding fra Kjell Gurigard og arbeidsgruppa er at vi anbefaler å gå i forhandlinger med det 3 aktuelle entreprenørerene, med sikte på å skrive kontrakt med en av de før 08.07.2011 i uke 27. Side 11 av 27

Sak 50/11 Mottatte anbud Simens as: Godt gjennomarbeidet anbud, veldokumentert med realistiske sparepotansialer. Har foreslått flere alternative løsninger på kostnader og inntjening ved forskjellige KWh priser. Anbefaler bygging av ny energibærer på Sørborgen område. De har tatt med to modeller på drifting av fyringsanlegg, kommunalt og privat, og med langsiktige avtaler på levering av flis/pellets. Har tilknyttet seg lokale aktører/leverandører. AF- gruppen as Godt gjennomarbeidet anbud, veldokumentert med realistiske sparepotansialer. Har med alternative løsninger som Simens as, ellers nesten lik oppbygging av anbudet. Har også med alternative løsninger for energibærer Sørborgen Har tilknyttet seg lokale aktører/leverandører. Ruta entreprenør as, Ønsker å forhandle om hele prosessen i forhandlingsmøte.tilbudet er ikke så veldokumentert som hos de 2 andre entreprenørene. Stoler på egenkompetanse og innleide konsulenter i forhandlingsmøte. Vurdering Mottatte tilbud fra Simens as, AF-gruppen og Ruta entreprenør as. Alle er innenfor de vilkår, tildelingskriterier og kvaliteter som er etterspurt og rådmannen mener det er grunn til å gå videre i forhandlinger med disse. Klæbu kommunen har anledning til å trekke seg ut av prossessen, uten økonomiske konsekvenser etter forhandlingsmøtene og før valg av entreprenør. Dette i hht de vilkår som er satt i anbudsformularet. Økonomiske og administrative konsekvenser Administrativt vil de foreslåtte tiltakene få konsekvenser for oppfølging mht. prosjektoppfølging og praktisk byggteknisk oppfølging. Dette gjelder overordnet prosjektledelse ved kommunens byggherreombud og praktisk byggeplassoppfølging av arbeidene og i driftsfasen ved arbeidsleder drift og vedlikehold, samt opplæring av driftspersonell. Kostnadene vil kunne finansieres på to måter. Enten ved å benytte seg av de finasieringsselskapene som entreprenørene tilbyr eller ved egenfinansiering ved låneopptak i kommunens finansieringsselskap. Hovedprinsippet for EPC kontrakter ligger i at de energieffektiviserende tiltak som iverksettes, skal finansiere de kostnader disse utløser, over en tidsperiode fra 4 8 år. Når tiltakene er gjennomført/nedbetalt, utløser det en ytterligere gevinst til Klæbu kommunen hvor hele besparelsen tilfaller Klæbu kommune, etterbruk av tiltakene. Side 12 av 27

Sak 50/11 Gjennom en EPC kontrakt garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakkene. Oppnås ikke lovet lønnsomhet, må et underskudd dekkes av entreprenøren, dette er kontraktfestet, jf. avtaldokumentet. Andel av fortjeneste over garantien vil det bli forhandlet om, før inngåelse av kontrakt. Dette vil kunne gi en ekstra økonomisk gevinst til Klæbu kommune. Energisparepotensialet på de foreslåtte tiltakene ligger anslagsvis på 400.000 KWh per år for de to testbyggene. Årlige forbruket på begge bygg ligger i dag på 1.800.000 KWh per år. Etter anbefalte enøktiltak så vil forbruket ligge på ca. 1.400.000 KWh per år. Det anbefales at det skiftes til ny energibærer for Sørborgenområdet. Ny energibærer vil sammen med de foreslåtte bygningsmessige tiltak gi et innsparingspotensiale på ca. 700.000 KWh per år. Det årlige varmeforbruket ligger i dag på ca. 2.100.000 KWh og forventet forbruk etter etablering av ny energibærer og foreslåtte tiltak ca. 1.400.000 KWh. For alle enøktiltakene søkes det økonomisk støtte gjennom Enova s støtteprogram. Med bakgrunn i vurderingene nevnt ovenfor vil rådmannen anbefale å videreføre arbeidet med energieffektivisering av kommunale bygg og ny energibærer for Sørborgenområde etter EPCmodell. Side 13 av 27

Sak 51/11 Adressering og navning av veger i Klæbu Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 51/11 Formannskapet 09.06.2011 29/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 08.06.2011 Utvalg for næring, miljø og samferdsels innstilling 08.06. 2011 Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i matrikkelloven kap. 4 og matrikkelforskriften kap. 12, at det skal tildeles offisielle vegadresser i hele Klæbu kommune. Finansiering av prosjektet, kr. 230 000, tas opp i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012. Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende vegnavn i henhold til vedlagt kart datert 27.05.2011: 1. Brøttemsvegen, fylkesveg 704 og 926, Skjøla Selbusjøen (til krysset Ståggån). 2. Bjørklivegen, fylkesveg 926 fra Ståggån (krysset) langs Selbusjøen, til snuplass for buss. 3. Tanemsbruvegen, fylkesveg 921, Sentrum Tanemskrysset. 4. Sveanvegen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Moenkrysset. 5. Bostadvegen, fylkesveg 924, Bostad. 6. Nordsetvegen, fylkesveg 922, Korsen - Nordset til Kambrua. 7. Osvegen, fylkesveg 922, Vangsmo Tanemsbrua. 8. Ståggån, kommunal veg, Ståggån. 9. Rønningsvegen, fylkesveg 922 og 923 og kommunal veg, fra Lysklett om Rønningen til Amundsdalen 10. Nidengvegen, privat veg Nideng: 11. Vassfjellvegen, fylkesveg 925, til Vassfjellet skisenter: 12. Amundsdalen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Trondheim: 13. Skjøla, privat sideveg til fylkesveg 704 mot nord ved Skjøla. 14. Bromstadtrøa, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest ved Tullusmyra. 15. Svevegen, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest nord for Moenkrysset. 16. Løkkaunet, privat veg ved boliger på Løkkaunet. Side 14 av 27

Sak 51/11 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kart over Klæbu med henvisning til foreslåtte vegnavn. 2. Kart med henvisning til Navnekomiteens vedtak. 3. Innkomne forslag til navn. 4. Navnekonsulentens tilrådninger. Saksopplysninger Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. Klæbu kommune har innført offisielle vegadresser rundt Klæbu sentrum, på Tanem og i Brøttemsåsen. I øvrige deler av kommunene benyttes områdenavn, gårdsnavn og matrikkeladresser, dvs. gårds- bruks- og festenummer. Denne form for adressering egner seg dårlig for å finne fram, spesielt for tilreisende og nyinnflyttere som ikke er kjent i kommunen. Andre som har store problemer med matrikkeladresser er ambulansetjenesten, brannvesen, drosjer, posten, andre leverandører med mer. Det er tidkrevende å finne fram til en bolig ved hjelp av gård- og bruksnr. eller stedsnavn. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven i Klæbu er delegert til Nærings- og utbyggingstjenesten (NUT). I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet bør mest mulig følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen... Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 p.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Veilederen sier at naturlige start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele og lignende. Startpunkt skal normalt ligge der det er naturlig å komme til først når en beveger seg ut fra sentrum. 58 i forskriften sier at to eller flere kommuner kan samarbeide Side 15 av 27

Sak 51/11 om adressetideling i hele eller deler av kommunene. Vi viser her til fylkesveger til Trondheim og Melhus. Lov om stadnamn Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. Dette er i Klæbu lagt til kommunestyret da de ikke har delegert denne loven videre. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at namnekonsulentane har rett til å uttale seg som skrivemåten. Videre har grunneier/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om i saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. Etter 8 i forskriften skal skrivemåten i primærfunksjonen vedtas først. Et eksempel her er forslaget fra navnekomiteen om Fosshodevegen/Fosshauvegen som er avledet fra et gårdsnavn. Det må således reises navnesak på Fosshode/Fosshau før det gjøres vedtak om navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Navnekomiteen Med bakgrunn i innkomne innspill og tilrådninger om skrivemåten fra navnekonsulentene, gjorde Navnekomiteen følgende vedtak i møte 26.04.11, sak 1-19/11: (Det vises til kart i vedlegg 2 mht. vegstrekning. Disse er lik de i forslag til vedtak.) 1. Brøttemsvegen 2. Bjørklivegen 3. Tanemsbruvegen 4. Sveanvegen 5. Bostadvegen 6. Nordsetvegen 7. Osvegen 8. Avventer behandling i Melhus kommune. Målsjøvegen alternativt Fremovegen. 9. Ståggån 10. Rønningsvegen 11. Nidengvegen 12. Statens kartvek reiser navnesak på primærnavnet, gnr 41 bnr 1. Fosshauvegen (ev. Fosshodevegen) 13. Vassfjellvegen 14. Amundsdalen 15. Skjøla 16. Bromstadtrøa 17. Svevegen 18. Stasjonsvegen fra Svean, Løkkaunet avstikker. Stasjonsvegen må ut på høring. 19. Solemstrøa nytt navn i stedet for Damtjønnvegen. Solemstrøa må på høring. Side 16 av 27

Sak 51/11 Høring Vegnavnene som her skal behandles ble sendt på høring til historielag, velforeninger/grendelag og til Statens vegvesen og Trondheim Energi, i 2 puljer, i 2009 og i 2010, brev datert 06.10.09 og 10.12.10. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Forslag til vegnavn er sendt navnekonsulenten for uttalelse. Kun navn det kan gjøres vedtak på i kommunestyret, dvs. ikke må ut til ny høring, nevnes her. Følgende har sendt innspill til vegnavn/skrivemåte av vegnavn: Frode Røstum, datert 19.10.2009: Gunnar Indseths veg foreslås på veg i Nideng, med bakgrunn i at det var han som hadde ansvaret for vegen i flere tiår. Klæbu historielag, datert 05.11.2009: Amundal, Fv. 885 Klæbu sentrum-trondheim. Åsvegen, Fv. 924. Osvegen, Fv. 922. Nideng, privat veg Nideng. Hans Reiten, datert 06.11.2009: Lysklettvegen: Fv 885 Klæbu sentrum til Trondheim, til avtak til Bostad, ev. til Trondheim. Nordsetvegen: Fv 922 Kambrua til Vangsmo. Osvegen: Fv. 922-923 Lysklett- Vangsmo- Osen. Nidengvegen: Privat veg Nideng. Sofie Helene Heggheim, datert 19.11.2009: Trondheimsvegen. Fv. 885 Klæbu Trondheim. Var hovedveg til Trondheim. Amundveien. Alternativt. Åsavegen. Vegen om Bostad. Bebyggelsen langs åsen ble tidligere kalt Åsagrenda. Mener Bostad har fått for stor plass i området. Tulluan og Moen velforening v/paul Steinar Berg, datert 19.11.2009: De ønsker ikke offisiell adresse. Greit som det er. Per Ulseth, datert 25.03.2010: Tanemsvegen, Fv. 921 Tanem-Sentrum. Blir ofte brukt. Klæbuvegen, Fv. 885 Sentrum-Trondheim. Usikker på om navnet kan brukes da det finnes i Trondheim. Haugdalsvegen, Fv. 885 Sentrum-Moen. Brukt i dagligtale fra Sentrum til Svean. Bostadvegen, Fv. 924. Går til Bostadgårdene. Fjæremsvegen, Fv. 923. Osvegen, Fv. 922 helt fram til krysset med Lysklett. Heter Osvegen i dagligtale. Ståggåvegen, kommunal veg. Navnet bør bestå. Nidengvegen, kommunal veg Nideng. Underskriftkampanje Nordset, 29 personer, datert 27.07.2010: Side 17 av 27

Sak 51/11 Nordsetvegen, Kambru-Svaakorsen Fv 922. Man bør unngå bokstaven æ i Fjærem. Det er i Nordset flest bor. Mye virksomhet her. Vegstrekningen Kambru-Nordset har alltid hett Nordsetbakkan. Lillian Krokum, datert 27.08.2010: Kambruvegen, Fv. 922 Lysklett-Kambrua. Like naturlig for de som bor i nordre del av strekningen å bruke navnet Fjæremsvegen som Nordsetvegen. Viser til Tillerbruvegen, Tanemsbruvegen. Forslaget er luftet for flere som synes det er bra. Statens vegvesen, datert 07.01.2011 Vegvesenet har kommentert følgende navn: - Bjørklivegen, - alternativt Bjørkliavegen - Tanemsbruvegen, - alternativt Tanemsvegen - Åsvegen, - (navnet brukes for Fv. 736 i Melhus kommune) alternativt Bostadvegen - Fjæremsvegen/Nordsetvegen/Kambruvegen, - Nordsetvegen brukes i dag. - Nidelvvegen/Amundsdalen/Amundsdalvegen/Amundvegen, - Amundsdalen benyttes i dag. - Bromstadtrøa, - alternativt Bromstadtrøvegen. - Svevegen, - alternativt Storsvevegen eller Svemovegen. Trondheim kommune, datert 27.04.2011: Strekningen Klæbu sentrum til rundkjøring ved Bratsberg ble sendt på høring til Trondheim kommune. Dette da deler av strekningen befinner seg i Trondheim. Forslag kommet fram etter høring i Klæbu ble lagt ved. Saken ble behandlet i kultur- idrett og friluftslivkomiteen i møte 05.04.2011, sak14/11, hvor de foreslår Amundsdalen som vegnavn på Fv. fra Klæbu senturm til rundkjøringen til Bratsberg. Komiteen har fått innspill fra Heimdal og Tiller historielag som sier at slutter seg til forslaget fra Klæbu om å bruke Amundal i en eller annen form. Amundsdalen ble da forelslått da de mente at Amundalsvegen føltes for langt og tungt i bruk. Kultur- idrett- og friluftskomiteen sier i sitt vedtak at kart- og oppmålingssjefen avklarer med Klæbu kommune om videre saksgang fram til endelig vedtak om navn. Dersom vegnavnet som fremmes til vedtak blir annet enn Amundsdalen, skal kultur-, idretts og friluftslivskomiteen uttale seg på nytt. Språkrådet, datert 14.012011 Tilråding fra navnekonsulentene: - Bostadvegen, Når det gjelder navnevalg ber de kommunen være oppmerksomme på Åsvegen i Klæbu sentrum (jf. SSR). Bostadvegen er derfor et bedre valg. - Nordsetvegen, alternativt Kambruvegen, Navnet på vegen bør referer til veiens endepunkt, jf. Vegvesenets adresseringsbestemmelser. - Ståggåvegen, En bør som hovedregel ikke benytte rene bruks- naturnavn som veinavn. En bør derfor vanligvis ha med et etterledd -veien, -stien, -bakken eller liknende i veinavn. - Amundsdalvegen, Nidelvvegen bør unngås (vegen går ikke nær nok Nidelva). Etterleddet - vegen bør være med, det samme bør -dal-. - Skjølvegen, -stien eller liknende, se merknader ovenfor. - Bromstadtrøvegen -stien, se merknader ovenfor. -Løkkaunvegen,jf. vedtak primærnavnet Løkkaunet. Se ellers merknader ovenfor. Side 18 av 27

Sak 51/11 Tabell: Oversikt over navneforslag. Navnekomiteens vedtak Sendt på høring av Navnekomiteen 1. Brøttemsvegen Brøttemsvegen 2. Bjørklivegen Bjørklivegen Høringsforslag Merknader * Navnekonsulentene Merknader 3. Tanemsbruvegen Sørborgenvegen Tanemsvegen Tanemsbruvegen Tanemsbruvegen 4. Sveanvegen Sveanvegen Haugdalsvegen 5. Bostadvegen Bostadvegen Åsvegen 6. Nordsetvegen Fjæremsvegen Nordsetvegen Kambruvegen 7. Osvegen Osenvegen Åsavegen Åsvegen Bostadvegen Nordsetvegen Fjæremsvegen Kambruvegen Osvegen Bostadvegen Nordsetvegen (Kambruvegen) Osvegen 8. Ståggån Ståggån Ståggåvegen Ståggåvegen 9. Rønningsvegen Rønningsvegen Rønningsvegen 10. Nidengvegen Nidengskaret Nidengvegen 11. Vassfjellvegen Vassfjellvegen Gunnar Indseths veg Nidengvegen Nideng 12. Amundsdalen Nidelvvegen, Amundsdalen, Amundsdalvegen, Amundvegen Amundsdalen Amundveien Amundal Lysklettvegen Trondheimsvegen Klæbuvegen Amundsdalvegen 13. Skjøla Skjøla Skjølvegen, -stien 14. Bromstadtrøa Bromstadtrøa Bromstadtrøvegen Bromstadtrøvegen 15. Svevegen Svevegen Svemovegen 16. Løkkaunet Løkkaunet (fra Svean) Løkaunet Løkkaunvegen * Høringsuttalelser er ført inn når forslag er ulikt vedtak fra Navnekomiteen eller når flere forslag har vært på høring. Side 19 av 27

Sak 51/11 Vurdering Rådmannen støtter forslaget fra Navnekomiteen. Navn på veger som er behandlet etter stedsnavnloven og som har vært på høring og som ikke trenger videre behandling i form av høring og behandling hos navnekonsulenter legges her fram. Kommunen vil ikke kunne gjøre vedtak før foreslåtte vegnavn har vært ute på ny høring. Gjennom arbeidet med plan for skilting og nummerering regner vi dessuten med at behov for navnsetting av mindre vegstrekninger vil synliggjøre seg. Kommentarer til enkelte vegnavn: Brøttemsvegen, det er naturlig at Brøttemsvegen i Trondheim som ender i Klæbugrensa fortsetter til Brøttem i Klæbu. Amundsdalen, Det vil være naturlig å føre adressenavnet fram til rundkjøringen i Bratsbergveien. Kommunegrensen er ingen naturlig fysisk grense. Strekningen på Trondheims side har dessuten ikke fått navn. Skrivemåten på Trondheims side er vei og på Klæbus side veg. Dette kan være et medvirkende argument for å kutte dette leddet. Målsjøvegen, vi har ikke mottatt svar fra Melhus kommune på henvendelse om samarbeid om felles navn til Fremo. Det foreslås at vi avventer navning av denne strekningen til vi mottar svar. Kommunegrensa er ingen naturlig fysisk grense. Nordsetvegen, navnet på vegen bør referere til vegens endepunkt. Det er naturlig at Klæbu sentrum bør være utgangpunkt og sentrum for navning. Sveanvegen, vegstrekningen er foreslått fra Tine Bugges veg til Moenkrysset. Adressene til Hestrøvegen vil da legges til Sveanvegen. Bromstadtrøa, navnekomiteen har et ønske om å benytte trøa som siste ledd for en del adressenavn i Klæbu. Solemstrøa og Hallsettrøa kan her nevnes. Disse må det imidlertid gjennomføres navnesak på. Løkkaunet, mht til skrivemåten med en k var dette en skrivefeil i brev som ble sendt høring til navnekonsulentene. Fosshauvegen/Fosshodevegen, Statens kartverk har reist navnesak på primærnavnet. Dette er sendt kommunen på høring, men er ikke behandlet. Det må først sendes grunneier for uttalelse. Stasjonsvegen, foreslått på strekningen fra Svean til Løkkaunet. Denne har ikke vært på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegnavnskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Det er beregnet at ca. 100 skilt må settes opp. Kostnadene ved oppsetting av skilt er anslått til kr. 230.000, inkludert skilt og arbeid. Administrativt arbeid med organisering og utarbeiding av skiltplan er ikke medregnet. Side 20 av 27

Sak 52/11 Søknad om støtte til felles arrangement - "Gauldalskonferansen" Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/11 Formannskapet 09.06.2011 Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune ser positivt på tiltaket, men finner ikke grunnlag for å støtte Gauldalskonferansen i 2011, da man i samarbeid med Klæbu Næringsforum AS setter av ressurser til å arrangere Næringskonferansen i Klæbu. 2. Klæbu kommune må komme tilbake ev.støtte til en regional konferanse i 2012, og må i allefall forutsette et annet navn dersom denne skal arrangeres i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Fra Melhus kommune v/gunnar Sund, epost 24.mai 2011: Søknad om støtte, med plan for arrangementet Gauldalskonferansen 2011. 2. Fra Melhus kommune: Tidligere invitasjon til regionalt samarbeid på næringsområdet. Saksopplysninger Det vises til vedlagte søknad fra plankomite v/g.sund, om Klæbu kommune ønsker å støtte arrangementet "Gauldalskonferasen" i 2011 (2.-3.november på Støren), utfra de planer som foreligger (vedlagt). Forutsetninger i plan (jf.søknad): Man ønsker at Klæbu kommune (sammen med Melhus og Midtre Gauldal kommuner) formelt står sammen som "bestillere" og hovedsponsorer for konferansen. Det framgår at Klæbu kommune bes avsette inntil kr.30.000 som støtte, eventuelt garanterer for slikt beløp dersom arrangementet ikke går med overskudd (jf. finansieringsplan s.15 i vedlagte plan). Det er foreslått at konferansen arrangeres på rundgang i de aktuelle kommuner som følger: 2010: "Gauldalskonferansen 2010"- Innstiftet og arrangert i Melhus (første gang) 2011: Arrangeres i Midtre Gauldal (Støren nov.2011) 2012: Arrangeres i Klæbu? 2013: forts... Side 21 av 27

Sak 52/11 Arrangør (teknisk og økonomisk ansvarlig): Prosjektorganiseres - (bestilling til næringshager i samarbeid?). Formål: Et av formålene med konferansen er å bidra til å synliggjøre kommunene (i "Trondheim sør") og potensial for næringsliv og utvikling, samtidig et eksempel på konkret regionalt samarbeid om næringsutvikling, som vil kunne forankre videre regional støtte og samarbeid. Det er nevnt at Klæbu kommune deltar i arbeidet for å vurdere og forankre et mer formelt, operativt samarbeid i Trondheim sør, som ledd i oppgaver som skal løses i Trondheimsregionen. Vår ordfører/varaordfører deltar i drøftingene her. Vurdering Klæbu har behov for å markere sin rolle og sine tilbud opp mot Trondheim sør, men har pt. ikke definert seg som del av Gauldalsregionen. Gunnar Sund presiserer at man er åpen for endring av konferansens navn, når/dersom denne skal arrangeres i Klæbu 2012. Det bør imidlertid arbeides videre med å avklare samarbeid mot Trondheim sør, før det er aktuelt å være vertskap for konferanse i Klæbu 2012 mv. Rådmannen mener det nå er riktig å avsette ressurser til Næringskonferanse i Klæbu 2011, og vil invitere til et samarbeid med Klæbu Næringsforum AS for å planlegge et slikt oppdrag. Det kan da bli behov for å sette av en bevilgningsramme fra Næringsfondet som ev.tilbys overført til Klæbu Næringsforum AS som forvalter rammen, foreslår innhold og praktisk samarbeid under arrangementet. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 22 av 27

Sak 53/11 Forvaltningsplan for vannforekomster for Klæbu kommune 2011-2021 med vedlagte plandokumenter 2. gangs behandling Formannskapet Møtedato: 09.06.2011 Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 53/11 Formannskapet 09.06.2011 31/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 08.06.2011 17/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel 13.04.2011 Utvalg for næring, miljø og samferdsels innstilling 08.06. 2011 Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forvaltningsplanen for vannforekomster for Klæbu kommune 2011 2021 med vedlagte plandokumenter. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag forvaltningsplan for vannforekomster for Klæbu kommune 2011-2021 Forslag hovedplan vannforsyning 2011 m/plankart(kart, se hjemmeside under planer) Forslag hovedplan avløp 2011 m/plankart(kart, se hjemmeside under planer) Forslag tiltaksdel landbruk 2011 Sak 17/11 i Utvalg for næring, miljø og samferdsel Oversendelses brev til aktuelle parter, høringsuttalese dat 14.4.11 Uttalelse fra fylkeskommunen, dat. 9.5.11 Brev fra beboere ved Gurihaugen Storsve området ved Tulluan dat. 4.5.11, vedr, VAledninger. Brev fra fylkesmannen dat. 19.5.11 Brev fra Klæbu bondelag, dat 20.5.11 Mail fra Oskar Høiaas, Hyttfosssen vedrørende avløp Uttalelse fra mattilsynet, dat. 25.3.11 Uttalelse fra mattilsynet, dat. 23.5.11 Til orientering ligger følgende tilleggsinformasjon på kommunes hjemmeside under Planer: - Plandokument for miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu kommune Side 23 av 27

Sak 53/11 http://www.klabu.kommune.no/global-meny/planer/kommuneplan/forvaltningsplanfor-vannforekomster/horingsrunde---dokumenter/ Saksopplysninger I møte 13.4.11 vedtok utvalg for næring, miljø og samferdsel å legge forslaget til forvaltningsplan med vedlagte plandokumenter ut til offentlig ettersyn. Det er kommet inn 6 skriftlige uttalelser til de utlagte plandokumenter, uttalelsene er vedlagt. Oppsumering av uttalelser Fylkeskommunen har ingen merknader. Beboere ved området Gurihaugen Storsve på Tulluan ønsker at vann- og avløpsnettet forlenges nærmere boligene. Rådmannen har foreslått at ledningsnettet forlenges ca 150 meter i 2012, fram til pkt 1 på kartet vedlagt søknaden. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kommenterer hovedføringene i planen, men har ingen merknader til planforslagene som medfører endringer av planene. Klæbu Bondelag er misfornøyd med hvordan arbeidet med utarbeidelse av tiltaksdelen for landbruket er foregått. Rådmannen har drøftet dette med representanter for næringsorganisasjonene senest i møte i kontaktutvalget for næring den 30.05.11. Fram mot neste revisjon av planen vil det bli i gangsatt flere arbeidsprosseser bl.a på fagområdet landbruk. Klæbu Bondelag vil bli invitert til å delta i denne prosessen. Oskar Høiaas, Hyttfossen vil ikke koble seg på kommunes avløpsnett, før det blir montert en pumpestasjon i lavbrekket øst for Målsjøen. Rådmannen har under vurdering avløpsløsninger for området. Rådmannen sendte planen til uttalelse til Mattilsynet mens den var under utarbeidelse før 1. gangs behandling. Mattilsynet ble også tilsendt planen når den nå var ute til høring. Når det gjelder de punktene som Mattilsynet er opptatt av, så mener rådmannen at dette er varetatt igjenom planforslaget, og det arbeidet som er på gang vedr. framtidige løsninger vedr. vannforsyningen. Reservevannkilde, befolkningsutviklingen, revisjon beredskapsplan, ny grunnvannsbrønn ved Fremo. Reservevannkilde er under nærmere utredning, Jonsvatnet eller Mosve eller andre løsninger. I dag har vi Selbusjøen, samt det private Fremo vannverk som reservevannkilder. Ledningsnettet og høydebasseng er godt dimensjonert for utviklingen i Klæbu kommune. Det er foreslått nedsatt en grunnvannsbrønn nr 3 ved Fremo i 2012. Rådmannen har med bakgrunn i mottatte høringsuttalelser følgelig foretatt noen mindre endringer/justeringer av plandokumentene. Side 24 av 27

Sak 53/11 For øvrig gjør en spesielt oppmerksom på i hovedplan for vannforsyning pkt 2.3, krav ved tilknytning til kommunalt vannverk. Det samme gjelder i hovedplan for avløp pkt 2.6, krav ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er redegjort nærmere for administrative og økonomiske konsekvenser i forvaltningsplanen og de respektive fagplanene. Investeringene i handlingsplanene for 2011 for vann og avløp er finansiert allerede over budsjett. Det samme gjelder vannledning til Gjellan-Trøåsen i 2012. Tabell 1 Kostnader for alle tiltaksområder 2012-2014 [i 1 000 kr] Tiltaksområde Totalkostnad Kostn. komm VA selvkost VA gebyr Driftskonsekvenser Vannforsyning 8 750 8 750 8 750 Uendret 1 - Avløp 19 250 19 250 19 250 + 636 kr 1 - Landbruk 2 200 200 - - 200 Grunnforurensning 300 300 - - 300 Biologisk mangfold 600 100 - - 100 Vannovervåking 800 450 (300) 2-450 Miljøtiltak generelt 300 300 - - 300 Sum 32 200 29 350 28 300 +636 1 350 1 Forutsetninger om 30-50 tilknytninger per år og kalkulasjonsrente 4 %, 2 Andel fra avløpsavgifter Tabell 2: Utvikling i vanngebyrer i perioden 2011-2014 Vanngebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 2011 2012 2013 2014 Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 8 500 8 500 8 500 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 1 710 1 710 1 710 1 710 Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 17,00 17,00 17,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ 4 115 4 115 4 115 4 115 Tabell 3: Utvikling i avløpsgebyrer i perioden 2011-2014 Avløpsgebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 2011 2012 2013 2014 Årlig gebyrendring 10,0 % 5,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 9 350 9 818 9 818 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 1 700 1 870 1 964 1 964 Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 18,70 19,64 19,64 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ 4 100 4 510 4 736 4 736 Side 25 av 27