HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI

INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ 5 STRATEGISK AMBISJON 5 FOKUSOMRÅDER 6 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 7 a) Sykdomskontroll og -bekjempelse 7 b) Smittebeskyttelse 9 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 11 a) Holdningsskapende arbeid 12 b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer 13 c) Dyretragedier skal forebygges 13 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE 14 a) Antibiotikaresistens (inkl. MRSA) 15 b) Zoonoser 15 Alle foto: Animalia/Cathrine Hexeberg. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 2

01 INNLEDNING INNLEDNING INTENSJON Strategiplanen skal være et samlende dokument for helse og velferd hos gris, med en sterk faglig forankring. PROSESS Prosessen med å utarbeide en ny strategi for norsk svinehelse ble startet på et seminar for Helsetjenesten for svin (HT-svin) i februar 2015. HT-svin sine avtaleparter Norsvin, Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) sammen med Den Norske Veterinærforening (DNV) representert ved Produksjonsdyrveterinærenes Forening (PVF) var invitert til å innlede med sine perspektiver på fremtiden for svinehelsa og utfordringer som en ny strategi skal forholde seg til. Strategiplanen ble videre behandlet på møte i Samarbeidsrådet i mars. Det ble i møtet foreslått å gjøre en omverdensanalyse (vedlegg 1). Videre ble det lagt vekt på at HT-svin sitt Arbeidsutvalg (AU) skulle ha en aktiv rolle videre i prosessen. Møtet i Samarbeidsrådet i september besluttet at ledelsen i HT-svin skulle ferdigstille arbeidet med ny strategiplan. Endelig forslag til Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 ble behandlet på møte i Samarbeidsrådet i november. Planen ble behandlet i eierorganisasjonene vinteren 2015-2016, med gyldighet fra 1. februar. FØRINGER Visjon, formål og virksomhetsidé fra forrige strategiplan videreføres. Dette gjelder også fokusområdene, men «Mattrygghet - begrepet bør erstattes med «Folkehelse. Grunnen er at en erfarer at det forventes at næringen tar ansvar for folkehelsa, også utover mattrygghetsbegrepet (jfr. MRSA-håndteringen). Det er viktig med en helhetlig verdikjede-tenkning fra jord til bord, men dette inkluderer etter hvert også politiske og markedsstyrte aspekter innenfor svinenæringen. Samtidig som vi skal forsyne etterspørselen øker kravene både til kvalitet i forhold til forbruker og til ressurseffektivitet. Begrepet kvalitet er også i endring, og vi ser at etiske og dyrevelferdsmessige aspekter stadig vektlegges sterkere. Behovet for dokumentasjon langs hele verdikjeden i svineproduksjonen har økt, og kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, det være seg helse, velferd eller å sikre folkehelsen. PLANENS VIKTIGSTE PUNKTER Helsegrissystemet lanseres, og vil bli et viktig verktøy i rådgivingen og bidra til bedre helse og velferd i besetningene. Samtidig vil det bidra til bedre dokumentasjon av helse- og velferdssituasjonen i svinebesetningene. Drift av Helsegrissystemet og arbeid for økt oppslutning om ordningen, også i besetninger som ikke tidligere har vært omfattet av systemene, vil være viktig i perioden. Selv om helsetilstanden i norske besetninger fortsatt er svært god, er det utfordringer, og det er ønskelig å forbedre helsetilstanden ytterligere. Spesielt smittsom brysthinne- og lungebetennelse forårsaket av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) utpeker seg Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 3

01 INNLEDNING som et problem, og det bør gjøres mer for å få kontroll med denne sykdommen. Å få flere besetninger over på SPF-produksjon blir et hovedsatsingsområde. For å sikre trygg livdyrhandel i Norge, er det en forutsetning at det foreligger enighet om tiltak og gjennomføringsevne i næringen. Det er derfor et mål å få på plass Bransjeretningslinjer for livdyrhandel. Situasjonen i våre nære naboland vedrørende en del svinesykdommer som eksempelvis svinepest er i stadig endring. Samtidig er det en utbredt reisevirksomhet blant nordmenn og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i svinenæringen. Det er derfor nødvendig å få handlings- og beredskapsplaner for de mest aktuelle sykdomssenarioene på plass. FORSKNINGSSTRATEGI OG ETTERUTDANNING Næringen ser det som svært viktig at kompetansen på svinehelse ved de aktuelle forskningsinstitusjonene opprettholdes og utvikles. Det vil derfor være viktig å være en pådriver og støttespiller for forskningsprosjekter på svin som faller innenfor strategiplanen. Det bør legges større vekt på etterutdanning og forskningsaktivitet som styrker rekruttering av fagkompetanse innen svinenæringen. GJENNOMFØRING AV PLANEN Nortura, Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Norsvin, (avtalepartene), har inngått avtale om Samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen. Den sentrale ledelse i Helsetjenesten for svin skal samordne faglig virksomhet innen forebyggende helsearbeid på svin. Strategiplanen beskriver en felles intensjon for helse og velferd hos svin i Norge. Det er den enkelte aktørs ansvar å bidra til gjennomføringen av planen. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 4

02 VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ VISJON, FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ Strategi for helse og velferd hos svin i Norge Frisk gris for gris, bonde og forbruker En samlet norsk svinenærings redskap for en fersk gris med god helse i godt miljø som gir god velferd for grisen, god økonomi for svineprodusenten og trygg mat for forbrukeren. Visjon Formål Virksomhetsidé Å forbedre helse, dyrevelferd, smittebeskyttelse og hygiene gjennom samhandling om forebyggende helsearbeid, sykdomskontroll og sykdomsbekjempelse, i den enkelte svinebesetning og i populasjonen som helhet STRATEGISK AMBISJON En plan som sikrer og styrker helse og velferd hos norsk gris, og hvor alle aktører deltar mot felles mål. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 5

04 FOKUSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER 1. DYREHELSE a) Sykdomskontroll og -bekjempelse b) Smittebeskyttelse 2. DYREVELFERD a) Holdningsskapende arbeid b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer c) Forebygging av dyretragedier 3. FOLKEHELSE a) Antibiotikaresistens (inkl. MRSA) b) Zoonoser Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 6

05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 1A) SYKDOMSKONTROLL OG -BEKJEMPELSE Situasjonsbeskrivelse: Den generelle helsesituasjon i norske besetninger er svært god. Det er viktig å jobbe for å sikre denne statusen og bedre den ytterligere. Kravene til effektivitet i landbruket øker stadig, og friske dyr produserer bedre. Samtidig kan man tenke seg at endrede produksjonsforhold også kan medføre endringer i sykdomsbildet. Tiltak for å forebygge sykdom blir derfor enda viktigere. Både infeksiøse og ikke-infeksiøse dyresykdommer er av betydning. SPF-grisen er fri for APP og nysesyke. Undersøkelser fra 2013/2014 har vist at også de fleste avlsbesetningene er fri for nysesyke. Det er derfor hovedsakelig APP som helsemessig skiller avlsbesetningene fra SPF-besetningene. I dag er ca. 10 % av slaktegrisen SPF og det er et stort potensial for økning. Omlegging til SPF er imidlertid svært kostbart. Men ved nybygg og etter sanering bør SPF-produksjon være det naturlige valget. APP utpeker seg som et problem, og det bør gjøres mer for å få kontroll med denne sykdommen. Det er et viktig mål å etablere et kontrollprogram for APP med sikte på frihet, først i avlspopulasjonen og senere i resten av populasjonen. Det er også nødvendig å intensivere arbeidet med å kontrollere sykdommen i konvensjonelle besetninger. Arbeid for å forbedre helsestatus må baseres på bransjeenighet. En del svært alvorlige smittsomme sykdommer angår kun dyrehelsa, ikke folkehelsa eks. afrikansk svinepest som stadig kommer nærmere. Dette vil ha stor økonomisk betydning for husdyrholdet. Utviklingen med færre men større besetninger fortsetter. Eksisterende sykdommer vil få større betydning med mer intensiv produksjon. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 7

05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE Mål: Forhindre at nye sykdommer etablerer seg i svinepopulasjonen og redusere forekomsten av eksisterende sykdommer. SPF Øke andel SPF-slaktegriser til 25 % innen 2019. Delmål Helsegris Etablere Helsegris som et tilbud til alle typer besetninger og gjennom dette bidra til et generelt løft for forebyggende helsearbeid i norske svinebesetninger. Videreutvikling av Helsegris for integrering med eksterne systemer som f.eks. diagnostiske laboratorier. APP Designe og vedta en langsiktig og forpliktende plan, for å kontrollere og redusere forekomsten av APP. Innledningsvis bør det gjøres en kost-nyttevurdering for ulike tilnærmingsmåter. Samarbeid med myndighetene bør tilstrebes. Implementere et kontrollprogram for APP med sikte på frihet, først i avlspopulasjonen (2025) og senere i resten av populasjonen. Nysesyke Kontroll med toksinproduserende Pasteurella multocida i avlsbesetningene og frihet fra kliniske symptomer på nysesyke i bruksbesetningene. Helseovervåking Gjennomgå og revidere helseovervåkingssystemet i avlsbesetningene, med tanke på bedre sykdomsdeklarasjon. Legge til rette for en aktiv og mer samordnet diagnostikk og helseovervåkning i alle svinebesetningene. Helseovervåking Beredskap Utarbeide og oppdatere beredskaps - og bekjempelsesplaner for sykdommer vi er fri for i dag, inkludert PRRS, mykoplasma, PED og TGE. Antibiotikabruk Bidra til redusert og riktig bruk av antibiotika til svin gjennom å identifisere sykdommer/skader hvor det benyttes for mye eller uhensiktsmessig antibiotika. Følge opp mistanker om antibiotikaresistens i svinepopulasjonen i samarbeid med offentlig myndighet. Etterutdanning og forskningsaktivitet Initiere etterutdanning og forskningsaktivitet som styrker rekruttering av fagkompetanse innen svinenæringen. Utedrift Øke kompetansenivået om utedrift, med tanke på å takle eventuelt nye utfordringer knyttet til helse (og -dyrevelferd) ved denne driftsformen. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 8

05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE 1B) SMITTEBESKYTTELSE Situasjonsbeskrivelse: Manglende smittebeskyttelse utgjør en fare for å få inn nye smittestoffer i besetningen, og ved en endret helsesituasjon er det små muligheter for å beskytte besetningen mot smitte. Den største risikoen for smittespredning mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Mer enn 60 % av smågris og purker omsettes i dagens system. Det er behov for et forpliktende regelverk som regulerer livdyrhandelen. Smittebeskyttelse omfatter både nasjonal, regional (mellom områder) og lokal smittebeskyttelse (for den enkelte gård). Den nasjonale smittebeskyttelsen i næringens regi ivaretas av KOORIMP i samarbeid med Helsetjenesten. Utenlandsk arbeidskraft representerer en stor utfordring, både når det gjelder språk og kompetanse. Det er behov for bedre rutiner ved ansettelse av utenlandsk personell og bedre rutiner rundt utenlandskontakt generelt i norske besetninger, som overholdelse av karensdager etter utenlandsopphold. Lokal smittebeskyttelse omfatter blant annet inngangsparti for personer, forflytting av gris, strø - og fôrhåndtering og definering av grenser mellom rene og urene soner. Omsetning av avlsdyr utenfor helsepyramiden forekommer. Dette utgjør en stor helserisiko fordi dyr da omsettes fra besetninger som ikke er underlagt en systematisk helseovervåking. Over halvparten av all smågris fôres opp i spesialiserte slaktegrisbesetninger og omsettes i regi av slakteriene. Det er ønske om at smågris også i størst mulig grad omsettes via faste avtaler. Omsetning av smågris uten faste avtaler bryter med helheten i helsepyramiden og utgjør en helserisiko. Det fører også til ekstra utfordringer med å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. Dagens gode situasjon med få alvorlige, smittsomme sykdommer sammen med en spredt besetningsstruktur, kan ha medført manglende fokus på viktigheten av smittebeskyttelse, både hos produsenter, veterinærer, rådgivere og myndigheter. Situasjonen med MRSA de siste par årene (og influensa før det) har gitt næringen nye utfordringer ved at en må ta hensyn til smittestoffer som kan smitte fra mennesker til dyr. Mer intensiv produksjon og nye samarbeidsformer fører også til at konsekvensen av smitteintroduksjon blir mer alvorlig enn for bare noen år siden. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 9

05 FOKUSOMRÅDE 1: DYREHELSE Mål: Alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse og all forflytting av dyr mellom besetninger skal følge nye bransjeretningslinjer for livdyrhandel. Delmål Livdyrhandel Utarbeide og implementere Bransjeretningslinjer for livdyrhandel, med hensikt å redusere, strukturere og trygge livdyrforflyttingen i norsk svineproduksjon. Helsegris Helsegris skal være det gjennomgående dokumentasjonsverktøy med hensyn på smitteforebygging. Felles krav og lik praktisering av Helsegrisordningen gjennom Helsegris. Godkjenningsordning for Helsegris utvides til også å gjelde øvrige bruksbesetninger. Innføring av toprissystem for slakt basert på Helsegrisgodkjenning. Avlsbesetningene Avlsbesetningene skal ha smittebeskyttelse slik at de kan drive sin virksomhet også ved endret helsesituasjon i landet. Helse- og hygiene-reglementet må revideres jevnlig og etterfølges og praktiseres likt. Utenlandsk arbeidskraft Iverksette tiltak for å hindre smittespredning fra utenlandsk arbeidskraft i norske svinebesetninger. Karantene Jobbe for bruk av karantene av innkjøpte avlsdyr, alternativt bidra til at det lages produksjonssystemer som ivaretar plass for egenrekruttering. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 10

06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD Situasjonsbeskrivelse: Den norske dyrevelferden er fortsatt god, men våre muligheter for dokumentering av forholdene har vært begrenset. Implementering av Helsegris i alle typer besetninger vil kunne gi et løft for dyrevelferden gjennom å dokumentere forholdene, sette fokus på problemområder og målrette rådgiving i besetningene. Det er et stadig økende fokus på dyrevelferd internasjonalt, dette gjelder også for svin. Mens vi tidligere har hatt et regelverk som har vært langt strengere enn regelverket i EU, ser vi nå at EU skjerper sitt regelverk. Mens forventningene til god dyrevelferd før handlet om at dyr ikke skulle lide, er forventningene nå at dyra skal ha et godt liv, med mulighet til å utøve naturlig atferd og med krav om miljøberikelse for økt trivsel og sysselsetting. Nye fagområder og stadig flere interessenter entrer dyrevelferdsareaen: Etikere, kriminologer, matskribenter, forbrukere, økofilosofer mv. Samtidig har samfunnet blitt mer gjennomsiktig i den nye mediehverdagen. Utviklingen vil trolig fortsette og kravet om dokumentasjon av god dyrehelse og velferd vil øke. God dyrehelse er en grunnleggende og viktig forutsetning for god dyrevelferd. Det er viktig at grisens velferd settes i fokus i det daglige praktiske arbeidet i svineholdet. Kompetanse hos produsentene er derfor avgjørende. Næringen må fortsatt ta aktivt del i holdningsskapende arbeid. Etterlevelsen av regelverket på enkelte områder er ikke alltid like god. Nye krav i Helsegris kan være et effektivt redskap til å øke etterlevelsen av regelverket. Forekomsten av spesifikke dyrevelferdsmessige lidelser som for eksempel smågrisdødelighet, bogsår, halebiting og klauvlidelser er fortsatt for høy. Fokus på forebygging av disse problemene må opprettholdes. Det må arbeides for økt forståelse av viktigheten av å tilby grisen et miljø som tilfredsstiller deres atferdsbehov. Det må fortsatt være fokus på korrekt håndtering av syke dyr, tilfredsstillende sykebinger og bruk av disse. Systemene som myndighetene og husdyrnæringen har for å avdekke mulige dyretragedier eller å identifisere risikobesetninger bør bli bedre. Manglende dokumentasjon av status i den enkelte besetning og manglende konsekvenser ved brudd på regelverk er en utfordring. Implementering av Helsegris i slaktegrisbesetninger og kombinertbesetninger som ikke tidligere har hatt regelmessig helsekontroll vil kunne bidra til å bedre disse forholdene. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 11

06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 2A) DYREVELFERD HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Mål: Implementere beste praksis i tråd med regelverk og oppdatert kunnskap Delmål Helsegris Implementere Helsegris som et tilbud for alle besetninger. Dette vil avdekke brister i dyrevelferden og bidra til bedre etterlevelse av regelverket. Ved å sammenstille aggregerte data fra Helsegris kan en framskaffe en objektiv beskrivelse av den generelle dyrevelferden i norsk svinepopulasjon. Dyrevelferdskurs God velferd for den enkelte gris er avhengig av bevissthet om verdien av dyrevelferd for alle som jobber i svinenæringen. Kurset Dyrevelferd for gris videreføres. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 12

06 FOKUSOMRÅDE 2: DYREVELFERD 2B) DYREVELFERD REDUKSJON AV SPESIFIKKE VELFERDSPROBLEMER Mål: Forekomsten av spesifikke sykdommer og velferdsproblemer skal reduseres Delmål Forskning Initiere et større prosjekt om velferd hos svin sammen med Veterinærinstituttet. Bogsår Frekvensen av bogsår hos purker skal reduseres. Bogsår innføres som en parameter med minimumskrav innen Helsegris, samtidig som bogsår opprettholdes som en del av avlsmålet. Spedgristap Det bør fortsatt jobbes for å redusere spedgristapet, både på besetningsnivå og populasjonsnivå. I avlsmålet bør fokus på overlevelse være større enn fokus på økt kullstørrelse, og implementering av nye parametere knyttet til overlevelse i avlsmålet vurderes (jfr. Spedgrisprosjektet). Halebiting Frekvensen av halebiting skal reduseres. Intensivert fokus på betydningen av aktiviserende tiltak. Kastrering Bidra til forskning som reduserer behovet for kirurgisk kastrering av gris. 2C) DYREVELFERD DYRETRAGEDIER SKAL FOREBYGGES Mål: Bidra til å forebygge og avdekke dyretragedier og skjødselssvikt Delmål Helsegris Økt nærvær av veterinærer i besetninger som tidligere har hatt lite besøk. Beredskap Samhandle med andre organisasjoner om kurs, kampanjer o.l. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 13

07 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE Situasjonsbeskrivelse: Mattrygghet er godt ivaretatt i norsk svineproduksjon og overvåking er i hovedsak ivaretatt av det offentlige. De siste årene har svinenæringens ansvar for folkehelsa blitt skjerpet ytterligere gjennom arbeidet med å holde svinepopulasjonen fri for MRSA. MRSA er ikke et helseproblem for svin. Målet med dagens MRSA-strategi er å hindre at MRSA etablerer seg i svinebesetninger og deretter spres til mennesker og helseinstitusjoner. En spredning av MRSA i den norske svinenæringen kan, ut fra erfaringer i andre europeiske land, medføre økt MRSA-forekomst i befolkningen og økt smittepress mot landets helseinstitusjoner. Sanering av positive besetninger har vært en stor og ressurskrevende oppgave for svinenæringen de siste to årene. Denne situasjonen vil trolig vedvare og representerer en stor utfordring for svinenæringen. Det er fortsatt stor variasjon i medisinbruk og -forvaltning mellom besetninger og veterinærer. Ny forskrift om legemidler vil trolig komme på plass i løpet av perioden. Det vil da være en oppgave å legge til rette for dokumentasjon og oppfølging gjennom registrering av avtaler og medisinbruk i Helsegrissystemet. Mange infeksjoner hos matproduserende dyr er zoonoser. Disse får stadig økende betydning og man regner med at ca. 75 % av nye infeksjonssjukdommer hos menneske ( emerging infectious diseases, evt. også «re-emerging») har opprinnelse hos dyr. Smitte mellom dyr og mennesker kan skje både direkte fra dyr til mennesker, fra mennesker til dyr eller via produkter eller vektorer. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 14

07 FOKUSOMRÅDE 3: FOLKEHELSE 3A) ANTIBIOTIKARESISTENS (INKL. MRSA) Mål: Norsk svinepopulasjon og produkter av norsk gris skal ikke representere helsefare for den norske befolkning Delmål MRSA Hindre at MRSA introduseres og etablerer seg i norske svinebesetninger. Jobbe for forskriftsfestet krav om testing av mennesker og tilfredsstillende økonomiske kompensasjonsordninger. Bidra til strategiarbeidet på området og bidra lokalt/regionalt med faglig rådgiving i saneringsarbeidet Resistente bakterier Hindre utvikling og spredning av resistente bakterier ved å redusere behovet for bruk av antibiotika i norske svinebesetninger og gjennom etterlevelse av terapianbefalingene. Inkludere avtaler og registrering av medisinbruk i Helsegris Medisinrester Ingen ulovlige restkonsentrasjoner av legemidler i produkter av norsk gris. Dokumentasjon og sporing/rapportering av dyr som er behandlet. 3B) ZOONOSER Mål: Produkter av norsk gris skal være fri for eller ha minimal risiko for overføring av zoonoser Delmål Salmonella Sikre salmonellafrihet i norske svinebesetninger. Bidra med generelle råd om smittebeskyttelse. Ved påvist salmonella, bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitte fra besetningen for å hindre spredning av smitte til andre besetninger. Trikiner Frihet for trikiner i norsk svinepopulasjon. Etablere et trikindokumentasjonsprogram gjennom Helsegris Nye zoonoser Hindre introduksjon av nye zoonoser til den norske grisepopulasjon. Jobbe sammen med og bistå KOORIMP. Opplysning om smittefare fra menneske til gris og fra andre husdyr til gris. Utedrift Økt kompetanse om utedrift og økodrift av svin for å bidra til at dette skjer under betingelser som bidrar til å sikre mot smitte fra omgivelsene. Strategi for helse og velferd hos svin i Norge 2016 2019 15

animalia@animalia.no www.animalia.no Tlf.: 23 05 98 00 Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 0513 Oslo