Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 1 FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET: UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING OPPSUMMERING AV HØRING AV UTREDNINGSPROGRAM Forkortelser: UY = utredning av konsekvenser av ytre påvirkning US = utredning av konsekvenser av skipstrafikk UF = utredning av konsekvenser av fiskeri ULB = utredning av konsekvenser av petroleumsaktivitet FPB = forvaltningsplan for Barentshavet Generelt om høringen Det kom inn 37 høringsuttalelser. Av disse hadde ni ingen kommentarer til utredningsprogrammet for UY (Eksportutvalget for fisk, Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Forsvarsdepartementet, Hammerfest kommune, Norges Fiskerihøgskole, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet). Alle uttalelsene, øvrige sakspapirer og relevant informasjon kan lastes ned i pdf-versjon fra Norsk Polarinstitutts (NP) hjemmesider http://npweb.npolar.no, evt. via direktelenken http://npweb.npolar.no/scripts/cgiip.exe/wservice=polar/cwindex_2.html?program=d _emneside.html?hpkey824hparent27&hdkey2. Kommentarene til de øvrige kan deles inn i tre grupper: Generelle kommentarer til hele prosessen, inkludert ULB, kommentarer til de øvrige utredningene og kommentarer til FPB. I denne oppsummeringen gis det først svar på spørsmål som er stilt av flere høringsinstanser, og generelle spørsmål som har relevans for utredningsprogrammet for UY. Deretter blir spesifikke kommentarer fra hver enkelt høringsinstans gjengitt og besvart. En del generelle spørsmål blir referert og besvart gjennom henvisninger til andre høringer, utredninger eller instanser. Det er vår intensjon at alle relevante spørsmål som høringsinstansene reiser skal få et svar. Samordning av svar mellom UY, UF og US Enkelte av svarene er samordnet mellom utredningsprogrammene for fiskeri, skipstrafikk og ytre påvirkning. Disse samordnete svarene er fellessvar a, b og d, samt svar på enkeltspørsmål 1, 13, 27, 105 og 111. Felles svar på spørsmål fra flere instanser a. Forholdet mellom ULB og forvaltningsplanen Flere høringsinstanser (Greenpeace, Natur og Ungdom, Norges Fiskarlag, Sabima og WWF) stiller spørsmål vedrørende forholdet mellom behandlingen av spørsmålet om helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet og den helhetlige
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 2 forvaltningsplanen. De mener det vil være uheldig å åpne for ytterligere petroleumsaktivitet i området før den helhetlige forvaltningsplanen er ferdig. Tidsrammene for ULB og spørsmålet om evt. oppstart av videre petroleumsvirksomhet er politiske beslutninger som ligger utenfor mandatet til UY. Det er Oljeog energidepartementet som er ansvarlig for utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB). Vi viser derfor til brev fra Olje- og energiministeren til Stortinget av 28. november 2002 der det bl.a. heter at "Arbeidet med utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB) har, slik jeg ser det, to formål. Den skal ligge til grunn for regjeringens behandling av spørsmålet om betingelser og forutsetninger for helårig petroleumsvirksomhet i området, og den skal være ett av grunnlagsdokumentene for den helhetlige forvaltningsplanen", og at "Vi vil avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet". I innstillingen til St. meld. nr. 38 (2001-2002) om olje- og gassvirksomheten (Inst. S. nr 87 (2002-2003)) legger flertallet i Stortingets miljø- og energikomite til grunn at "denne konsekvensutredningen [ULB] blir så grundig og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet i området". ULB er sendt på høring med høringsfrist 1. oktober 2003. Regjeringens behandling av spørsmålet om helårig petroleumsvirksomhet i området vil baseres blant annet på ULB, grunnlaget for denne, samt de innkomne høringsuttalelser til denne. b. Knappe tidsrammer, økonomiske rammer og kunnskapshull Mange høringsinstanser kommenterer på en eller annen måte at utredningsarbeidet har for knappe tidsrammer til at kvaliteten på arbeidet kan bli bra nok, at de økonomiske rammene er for begrensede og at de store kunnskapshullene må tettes før bl.a. beslutning om petroleumsaktivitet taes. De etterlyser en konkret og forpliktende plan for hvordan kunnskapshullene skal følges opp. Det er lagt opp en stram framdriftsplan for utredningene som skal danne grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet. Samtidig var det ved oppstarten av arbeidet forutsatt at beskrivelsene av nåtilstand og utredningene av konsekvenser skal bygge på eksisterende kunnskap 1. Tidsrammen er gitt etatene av Styringsgruppen for FPB, og etter gjennomgang av høringsuttalelsene er tidsrammen blitt utvidet slik at utredningen vil bi sendt på høring 1. mars 2004. Etatene aksepterte de korte tidsfristene som ble lagt til grunn for utarbeidelsen av Miljø- og ressursbeskrivelsen og rapporten om spesielt verdifulle områder, men har i ettertid sett at det burde vært mer tid til kvalitetssikring av disse. Vi ønsker derfor å foreta en ytterligere kvalitetssikring og oppdatering av rapportene. Det er ønskelig å slå sammen rapportene slik at de kan danne et referansedokument for forvaltningsplanen og det videre arbeidet med denne. Det hadde vært ønskelig med større ressurser for utredningsarbeidet, men vi anser likevel at man kan gjennomføre arbeidet innenfor de rammer som er gitt. 1 Fra Skisse til prosjektplan for utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, Miljøverndepartementet, datert 03.07.02.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 3 Noen viktige kunnskapsbehov vil også være udekket når planen skal vedtas. Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har i dokumentet Kunnskapsbehov for området Lofoten Barentshavet. Supplement til miljø- og ressursbeskrivelsen beskrevet de viktigste kunnskapsmanglene knyttet til nåtilstanden i Barentshavet. HI og NP har identifisert økologiske interaksjoner, fordeling av sjøfugl og sjøpattedyr gjennom året, bunnsamfunn og fiskeristatistikk som essensielle enten for den helhetlige forvaltningsplanen som sådan, eller for de enkelte delutredningene, med særlig vekt på konsekvenser av petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk. HI og NP konkluderer med at ved viktige kunnskapsmangler bør føre-var prinsippet benyttes, dvs. at det ved avgjørelser legges inn en sikkerhetsmargin for å unngå utilsiktet miljøpåvirkning som følge av begrenset kunnskap om aktivitetens effekt på miljøet. De enkelte konsekvensutredningene vil også identifisere manglende kunnskap og redegjøre for hvordan dette påvirker beslutningsgrunnlaget. ULB har bl.a. identifisert sjøfugl som et spesielt viktig tema, som omtales slik: Dette gjelder spesifikt for sjøfugl, hvor en del data er av eldre årgang, samt at det mangler data for enkelte geografiske områder, årstider og bestander. Sjøfugl er særlig sårbare for oljepåvirkning, og benyttes derfor ofte som parameter for å måle miljørisikoen fra offshore petroleumsvirksomhet. Dette understreker viktigheten av å ha god kunnskap om forekomst og utbredelse av sjøfugl innen influensområdet for en virksomhet. Det er derfor foreslått en prosess hvor sektormyndigheter, næring og fagmiljø vil etablere et program for kartlegging og oppfølging av sentrale sjøfuglbestander i dette geografiske området. Det er ikke forventet at kunnskapshull skal fylles i løpet av utredningen. Utredningens oppgave vil derfor kun være å påpeke disse, samt skissere måter de kan fylles på. Selv om det endelige opplegget for den helhetlige forvaltningsplanen ikke er fastlagt, vil den måtte bli dynamisk, dvs. at den vil forandres etter hvert som kunnskapshull fylles. Man forventer at forvaltningsplanene vil legge føringer, eller planer for, hvordan viktige kunnskapshull skal fylles. c. Mangelfull metodikk Flere høringsinstanser (Coastcare/Akvaplan niva, Finnmark fylkeskommune, Polarmiljøsenteret, Troms fylkeskommune) har likelydende kommentarer om mangelen på en felles klassifiseringsskala der omfanget av konsekvenser på konsekvensvariablene er definert i tid, rom og påvirkningsgrad. I utredningsarbeidet vil det tilstrebes å bruke en forenklet klassifiseringsskala tilsvarende den som er benyttet i ULB for de ulike konsekvensvariablene. Senere skal det foretas en vurdering av samlede påvirkninger og en avveining av ulike interesser i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. Vekting av ulike interesser vil bli foretatt på dette stadiet. d. Scenarier for radioaktiv forurensning Flere høringsinstanser (Bellona, Greenpeace, Natur og Ungdom, Norges Kystfiskarlag, Oljeindustriens Landsforening, WWF) legger vekt på at det bør lages flere scenarier for radioaktiv forurensning, spesielt ved russiske atomanlegg. Kola
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 4 atomkraftverk er foreslått av flere instanser i denne sammenhengen. Mulighet for lekkasjer fra utrangerte russiske atomubåter og landbaserte lager for radioaktivt avfall og brukt brensel i Russland er også foreslått utredet, samt konsekvenser ved en ulykke med britiske grafittmodererte reaktorer. Uhellsscenariet ved Sellafield-anlegget er valgt på grunn av den svært store totalbeholdningen av radioaktive stoffer i lagringstankene for høyaktivt flytende avfall; det er vesentlig mer Cs-137 og Sr-90 i disse tankene enn for eksempel totalbeholdningen ved Kola atomkraftverk. Uhell ved dette anlegget er derfor antatt å representere verst tenkelige hendelse med størst utslippspotensiale. På grunn av stort fokus på muligheten for uhell som involverer radioaktive utslipp, vil det likevel bli gjennomført en vurdering av konsekvenser av et uhell ved Kola kjernekraftverk ved nedfall over sjø. Dette vil bli basert på et verst tenkelig scenario skissert i en tidligere undersøkelse av konsekvenser ved nedfall over land 2, med verst tenkelige værforhold (dvs. alt transporteres til og faller ned over Barentshavet). Utslipp fra atomubåt og landbaserte lager antas å ha mindre alvorlige konsekvenser for det marine miljø enn de to scenariene nevnt over, men vil bli kommentert i utredningen. Øvrige foreslåtte scenarier vil også bli kommentert i mindre omfang i utredningen. e. Rødlista Flere høringsinstanser (Greenpeace, IUCN Otter Specialist Group, Norsk Ornitologisk Forening, Sabima) har påpekt at den nasjonale rødlista er for dårlig, spesielt for marine arter, og at man derfor i tillegg til denne må bruke internasjonale klassifisering, samt inkludere andre begreper som kommersielt utryddet og utenfor sikre biologiske grenser i definisjonen av en rødlisteart. Alle arter som skal inngå som konsekvensvariabler bør nevnes eksplisitt. I utredningsarbeidet vil vi, med utgangspunkt i eksisterende norsk rødliste, be relevante fagmiljøer om å vurdere artsutvalget for truete arter som konsekvensvariabler. På grunnlag av dette vil artene i så stor grad som mulig bli eksplisitt listet som konsekvensvariabler. Når det gjelder inkludering av nye kategorier, vil denne utredningen måtte forholde seg til nomenklaturen i eksisterende rødliste, da rødlista er et metodisk virkemiddel som har vært igjennom en lang prosess med faglig kvalitetssikring. Nye definisjoner og rødlistekategorier må derfor spilles inn og bli vurdert i forbindelse med revisjon av rødlista. Gjennomgang av de enkelte høringsuttalelser Her besvares relevante spørsmål fra de enkelte høringsuttalelsene. Spørsmål som er reist i høringsrunden må være relevant for utredningsprogrammet for konsekvensutredningen av ytre påvirkning. Noen generelle spørsmål med relevans for alle utredningene er likevel besvart. 2 Long-term consequences of potential radioactive contamination in the Northern areas. Summary report. Results from a working group under the Joint Russian-Norwegian Expert Group for Investigation of Radioactive contamination in the Northern Areas. October 2002. ISBN 82-996531-1-8.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 5 Spørsmål reist av flere høringsinstanser er gitt et felles svar i foregående kapittel, og er da som hovedregel ikke gjengitt nedenfor i forbindelse med de enkelte høringsuttalelsene, med mindre høringsinstansen ikke har andre spørsmål. Bellona 1. Det er uheldig at tre av de fire utredningene som skal inngå i forvaltningsplanen sendes på høring samtidig. Dette er bestemt av den departementale styringsgruppen. Argumentet for å gjøre dette var at man mente det ville ha stor verdi å kunne se de forskjellige høringene i sammenheng. For å kompensere for dette vil styringsgruppen utvide høringen av utredningen fra planlagte to til tre måneder. 2. Viktig at utredningen gjøres i tråd med alle punktene i art. 5 i EU-direktivet om strategiske konsekvensutredninger. Viktig å sørge for at kravene i EU-direktivet og PBL blir tilfredsstilt. EU-direktivet om konsekvensutredning av visse planer og programmer (2001/42/EF) (plandirektivet) omfatter kun framtidige planer og programmer, dvs. planer og programmer som vedtas inntil 24 måneder etter 21. juli 2004 (dato for gjennomføring av direktivet), mens PBL kun gjelder for sjøområdet ut til grunnlinjene (se svar på spm. 4). Plandirektivet er formelt sett ikke gjeldende for utredningene. Utredningene vil imidlertid likevel gjennomføres i tråd med prinsippene i plandirektivets krav om miljørapport (art. 5), som reflekterer generelle krav til konsekvensutredning og identifisering av sannsynlige vesentlige effekter av planene. Avvik fra kravene til miljørapport forventes først og fremst å dreie seg om eventuelle manglende grunnlagsundersøkelser og fylling av kunnskapshull. 3. Det er en svakhet at UY ikke skal omfatte effekter av ytre påvirkning på næringsaktivitet. Utredningen av ytre påvirkning skal først og fremst fungere som et bakteppe for utredningene om petroleum, fiskeri, skipstrafikk og vurderingen av samlet påvirkning på Barentshavet. Utredningen av ytre påvirkning skal fortrinnsvis bidra til å gi et mest mulig komplett bilde av totalbelastningen på økosystemet i Barentshavet, når utredningen ses i sammenheng med de øvrige utredninger. I den grad det er praktisk mulig skal den også gi input til påvirkning fra bl.a. klima og langtransportert forurensing til utredningene om petroleum, fiskeri og skipstrafikk. Endrede rammebetingelser for næringsvirksomhet som følge av ytre påvirkning kan behandles i de øvrige sektorutredningene ved at det utredes ulike scenarier for framtidig virksomhet. Når det i tillegg knytter seg stor usikkerhet til effektene av klimaendring, langtransportert forurensing, introduserte arter og påvirkning på trekkende arter, har man ikke funnet det formålstjenlig å behandle samfunnsmessige konsekvenser i utredningen for ytre påvirkning. 4. Det savnes en beskrivelse av de relevante regler og retningslinjer som utredningsprogrammet refererer til. Retningslinjene for konsekvensutredning i Plan og bygningsloven (PBL) gjelder ikke
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 6 i havområdene utenfor grunnlinjen. EUs vannrammedirektiv inkluderer arealet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Utredningene vil likevel i hovedsak følge kravene til utredning i disse regelverkene. EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger vil bl.a. gjelde for åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet. Direktivet vil omfatte fremtidige planer og programmer som vedtas inntil 24 måneder etter 21. juli 2004 (dato for gjennomføring av direktivet). Referanser til noen relevante regler og retningslinjer: - Council Directive 85/337/EEC on the assessment of the effects of certain public and private projects on the environment (27 June 1985) (KU-direktivet) - Directive 2001/42/EC of the European Parliament and the Council on the assessment of the effects of certain plans and programmes on the environment ( 27 June 2001) (direktivet om strategisk konsekvensutredning) - Directive 2000/60/EC establishing a framework for Community action in the field of water policy (23 October 2000) (rammedirektivet for vann) - Council Directive 92/43/EEC on the conservation of natural habitats and wild flora and fauna (21 May 1992) - Council Directive 79/409/EEC on the conservation of wild birds (2 April 1979) - UN/ECE Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context (25 February 1991) - Protocol on Strategic Environmental Assessment. UN/ECE Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context (25 February 1991). 5. Det er en stor svakhet at det ikke legges opp til scenarier for øvrig norsk sokkel. Det er også viktig at tiltak som petroleumsfrie soner, krav om nullutslipp, CO 2 - deponering og elektrifisering kommer med i scenariene. Tilførslene av miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet vil bli søkt kartlagt. Det forventes ingen akutte skadevirkninger av disse tilførslene. Norges Forskningsråds program for Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF) vil blant annet legge vekt på å undersøke langtidseffekter. Programmet har også fokus på Barentshavet. Dersom eksisterende data tilsier at tilførslene kan skade miljøet i Barentshavet, vil det bli vurdert om det bør utarbeides scenarier. 6. I utredningens klimadel bør norske klimautslipp vektlegges og behandles selvstendig. Fokuset i denne utredningen er klimaets totale påvirkning på Barentshavet. Konsekvensene av norske klimautslipp fra aktivitet i Barentshavet hører hjemme i ULB, UF og US. 7. Det kommer ikke klart frem av utredningsprogrammet hvilke konsekvenser som skal utredes i forhold til POP er og tungmetaller. Konsekvenser skal utredes i forhold til alle de økologiske konsekvensvariablene. Det understrekes at de felles konsekvensvariablene er et felles minimumskrav for alle utredningene og at utredningsarbeidet har som målsetning å utrede alle relevante konsekvenser.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 7 8. Mulighet for nedfall i havet fra atomulykker, spesielt nevnes britiske grafittmodererte reaktorer og Kola atomkraftverk, må inkluderes i utredningen. Se svar d. i kap. om felles svar. 9. Utslipp av radium og polonium fra produsert vann bør utredes. Utslipp av radioaktive komponenter med produsert vann fra petroleumsvirksomhet utenfor norsk del av Barentshavet vil inkluderes i utredningen. 10. Stofflisten i tab. 2 må utvides med alle kjente komponenter i produsert vann, organiske forbindelser og tungmetaller. Stoffer i produsert vann vil bli utredet i petroleumsutredningen. Eventuelle tilførsler til Barentshavet fra områder lenger syd vil bli vurdert. I utredningen av ytre påvirkning er det lagt vekt på å følge opp de prioriterte stoffene som er identifisert i St.meld.nr.24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM). Siden programmet for utredning av ytre påvirkning ble skrevet er det kommet en ny RM (St.meld.nr.25 (2002-2003)), og listen i tab. 2 vil bli oppdatert i henhold til den nye prioritetslisten. 11. Effekter av alkylfenoler på fisk bør utredes. Effektene av alkylfenoler er under utredning på Havforskningsinstituttet og vil også bli fokusert i PROOF. Ytterligere kunnskapshull følges evt. opp i arbeidet med forvaltningsplanen. 12. Konsekvenser av en evt. oljeutblåsing i området Nordsjøen-Norskehavet for områder i Lofoten-Barentshavet bør utredes og vurderes. Tilførsel i forbindelse med et oljesøl syd for Lofoten vil bli vurdert i utredningen. 13. Barentshavet må sees på som en enhet ifm. russisk petroleumsvirksomhet. Dette må være avgjørende for hva som kan tillates av aktivitet på norsk side. Samarbeid, koordinering og gjensidig informasjonsutveksling med russiske myndigheter må utredes. Omfang, lokalisering og effekter av russisk petroleumsvirksomhet vil være av stor betydning for den totale belastningen på Barentshavet som økosystem. Dette temaet vil derfor være et viktig element i utredningen av ytre påvirkning og i den vurderingen som skal gjøres av samlet påvirkning etter at de pågående utredningene er avsluttet. Det vil ha stor betydning for det nødvendige samarbeidet mellom Norge og Russland om forvaltningen av Barentshavet som økosystem at russiske myndigheter, kompetansemiljøer og organisasjoner blir informert og trukket aktivt med i arbeidet med forvaltningsplanen. Det vil derfor bli forsøkt lagt opp til direkte samarbeid med russiske myndigheter og institusjoner i utredningen av konsekvensene av russisk petroleumsaktivitet på Barentshavet. Coastcare Havmiljøsenter Lofoten 14. Utredningene bør ikke foretas av de institusjonene som har lagt frem forslagene, men av uavhengige faginstitusjoner med god og oppdatert kunnskap om problemstillingene og utredningsområdet. Etatene og institusjonene er gitt et ansvar å gjennomføre utredningsarbeidet knyttet til
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 8 utredningene. Vi vil der vi ikke har egen kompetanse trekke inn eksterne fagmiljøer der dette anses relevant. Når utredningen er ferdig vil den først bli sendt på intern høring i Styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet, der offentlige faginstitusjoner vil få anledning til å gå gjennom denne og komme med innspill. Når utredningen er godkjent av Styringsgruppen vil den sendes ut på offentlig høring der alle som ønsker kan foreta en kvalitetskontroll og komme med kommentarer og innspill. Vi anser derfor at kvaliteten og habiliteten av utredningen blir tatt vel hånd om gjennom en slik åpen og grundig høringsprosess. 15. Bemerker at usikkerhet vil være et vanskelig kvantifiserbart tema. Enig. 16. Savner mer utfyllende kommentarer omkring hvilke synergier som skal utredes i kap. 8. Dette vil bli beskrevet nærmere i fastsatt utredningsprogram. 17. Det legges vekt på at utredningene legges opp bredest mulig, med et bredt internasjonalt perspektiv på innsamling av data, i lys av de store kunnskapshullene. Utredningene vil bygge på alle tilgjengelige data som AMAP 3, ACIA 4, CAFF 5 osv. 18. Utredningene er for lite fokuserte. Oppdraget er å bidra til å etablere kunnskapsgrunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan. For å legge til rette for dette, må det fokuseres bredt. En annen grunn til at man ønsker å gå bredt ut, er at man ønsker å identifisere kunnskapshull. Fokuseringen vil skje senere i prosessen, først gjennom utredningen om samlet påvirkning og dernest i arbeidet med den endelige forvaltningsplanen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) 19. DN bemerker at Norge har forpliktelser iht. en rekke internasjonale konvensjoner og avtaler som bare i varierende grad er implementert. DN ser det videre som en nødvendighet at alle relevante avtaler blir grundig gjennomgått og operasjonalisert på sektornivå i tråd med nasjonale og internasjonale forventninger. Dette vil bli fulgt opp i forvaltningsplanen. 20. DN mener at utredningselementer som har direkte eller indirekte relasjoner til naturmiljøet på Svalbard må betraktes i lys av det høye ambisjonsnivået i Svalbardmiljøloven Det henvises til forvaltningsplanen. 3 Arctic Monitoring and Assessment Programme, Arctic Council 4 Arctic Climate Impact Assessment, Arctic Council 5 Conservation of Arctic Flora and Fauna, Arctic Council
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 9 Finnmark fylkeskommune (FFK) 21. Utredningenes brede formuleringer og omfang gjør det vanskelig å se hvilke typer spesifiserte forvaltningsplaner med tilhørende tiltak og retningslinjer som skal komme ut av utredningsprogrammene, samt at det av samme årsak er vanskelig å se hvilken betydning og hvilke praktiske konsekvenser den helhetlige forvaltningsplanen kan få for regionen. Utredningen skal bidra til å danne en bred kunnskapsbase for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. Se for øvrig svar på spm. nr. 18. 22. FFK mener det for lite fokus på de konsekvenser utbygging og aktivitet i Nordvest-Russland kan få for samfunns- og næringsutvikling i relevante norske regioner. UY er avgrenset i forhold til næringsaktivitet. Se for øvrig svar til Bellona på spm. 3 og 14. 23. Det fremkommer ikke hvordan eksterne pågående forskningsprosjekter, som berører temaer i utredningsprogrammene, kan integreres i den helhetlige forvaltningsplanen. Både utredningsarbeidet og forvaltningsplanen vil hovedsaklig ta utgangspunkt i allerede publisert materiale, men vil også ta hensyn til pågående forskning, i den grad resultatene er tilgjengelige og relevante. 24. Når det gjelder forurensning må landbaserte kilder langs Norskekysten og Svalbard inkluderes i utredningene. Dette er allerede inkludert, se forslag til utredningsprogram pkt. 4 s. 14, 1. setning. 25. Klimaendring som kan føre til ekstreme værforhold bør være sentral i utredningen. Scenarier for utvikling i forekomst og hyppighet av ekstremvær vil bli inkludert hvis mulig. Fiskebåtredernes forbund 26. Man må være varsom i de tilfeller man finner det nødvendig å gå ut med informasjon/advarsler til offentligheten pga. eventuelle økonomiske konsekvenser av sviktende tillit til rene norske produkter. Konsekvensutredningene skal gi svar på de faktiske konsekvenser av påvirkning på Barentshavet. Dette vil være offentlig tilgjengelige opplysninger. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) 27. FHL er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget om Barentshavet er for lite. Det er avgjørende at utredningsarbeidet avdekker kunnskapshull og kommer med konkrete forslag til hvordan disse bør følges opp. Noen av de vesentligste kunnskapshull bør trolig tettes før en anser utredningsarbeidet for fullført. Kommentarene er relevante. Det henvises for øvrig til fellessvar på spm. b.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 10 Fylkesmannen i Finnmark (FMF) 28. Grensen på 1 nm fra grunnlinjen synes i noen sammenhenger å være urasjonell. Begrunnelsen for å velge denne avgrensningen mot land er at man ikke skal ha overlapp mellom forvaltningsplaner. I dette tilfellet har Norge sluttet seg til det nye Vannrammedirektivet fra EU (direktiv 2000/60/EF), som inkluderer alt areal ut til 1 nm utenfor grunnlinjen. Iht. dette direktivets art. 13 skal det lages forvaltningsplaner for alle vannregioner. 29. FMF mener utredningen bør beskrive sannsynlig forekomst av ekstreme værsituasjoner, samt at påvirkning fra klimaendringer på isforhold, og de biologiske konsekvensene av dette, bør inngå i utredningen Se svar på spm. 25. Utredning av biologiske konsekvenser av endringer i klima og isforhold vil bli inkludert. Greenpeace 30. Greenpeace mener at det bør tydeliggjøres i de ulike utredningsprogrammene at formålet med forvaltningsplanen og delutredningene er å beskytte naturmiljøet. Greenpeace foreslår å bruke formuleringen Barentshavet som verdens best forvaltede havøkosystem som en egnet målformulering. Det henvises til arbeidet med forvaltningsplanen. 31. Etablering eller opphevelse av reguleringstiltak eller andre forvaltningsmessige tiltak også hører til som en del av et scenario. Det er intensjonen å legge dette inn i scenariene i UY. 32. De felles konsekvensvariablene er ikke detaljerte nok til å sikre at de ulike utredningene får et felles grunnlag. Det må etableres en gruppe på tvers av utredningene som vurderer konsekvensvariablene mht. en gjennomgang av de felles konsekvensvariablene. De eksisterende konsekvensvariablene er utarbeidet i samarbeid med de andre utredningene, og de er justert i endelig utredningsprogram. Man vil samarbeide på tvers av de andre utredningene mht. konkretiseringer og videre bruk av konsekvensvariablene 33. Kommentarer til tab. 1: 1. Arealkonflikter, andre næringskonflikter, forholdet til internasjonale avtaler og påvirkning på spesielt sårbare områder er temaer som bør legges til i tabellen og utredes under alle temaer. 2. Introduserte arter, inkludert genetisk modifiserte organismer, bør også legges til i tabellen og vurderes av alle. 3. På grunn av sin økologisk rolle og den økte interessen for fiske på arter som i dag omtales som ikke kommersielle, bør også konsekvenser på andre fiskearter enn torsk, sild og lodde vurderes. 4. Miljømessige effekter bør også vurderes som konsekvensvariabel. 5. For truete arter er det ikke nok å benytte den nasjonale rødlista, ettersom
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 11 denne er svak på arter i havet. Internasjonale klassifiseringer bør også benyttes, i tillegg til vurderinger fra fagmiljøene. Listen bør gjøres eksplisitt, for å sikre at alle delutredningene utreder konsekvenser på de samme artene. 6. Generelt sett mener vi samtlige utredningstemaer som er foreslått som tilleggstemaer i de ulike spesialutredningene bør listes og spesifiseres i fellestabellen. 1. Arealkonflikter er en annen måte å betrakte konsekvenser på, og i prinsippet kunne alle konsekvensvariablene vært laget i forhold til en geografisk dimensjon. Arealkonflikter tas likevel ikke med som egen konsekvensvariabel, da det ville bety dobbel vekting av de samme konsekvensene. Slike konflikter vil imidlertid være en del av diskusjonen rundt konsekvenser av ulik påvirkning. Inkludering av internasjonale avtaler vil være relevant i forhold til vekting mellom konsekvenser og utarbeidelse av miljøkvalitetsmål, men ikke i forhold til konsekvensvariablene. Næringskonflikter skal fanges opp av konsekvensvariablene slik de er, men er ikke relevant for UY. 2. Introduserte arter utredes som en påvirkningsfaktor. 3. Henviser til UF. 4. Konsekvensvariablene er uttrykk for miljømessige effekter, og ved tolkning av effekter på konsekvensvariablene vil dette bli besvart. 5. Se svar e. i kap. om felles svar. 6. Det er en integrert del av selve utredningen å bestemme endelig hvilke tema som må utredes. På dette stadiet er oversikten over disse temaene bare omtrentlig, og en listing av tema vil ikke tjene utredningen. 34. ULB må følge den samme tilnærmingen som de andre utredningene når det gjelder de felles konsekvensvariablene. Det henvises til ULB. 35. Forurensning, bl.a. fra produsert vann fra oljevirksomhet i Nordsjøen og Norskehavet bør tillegges spesiell vekt, med forslag til tiltak for reduksjon av slik forurensningsfare. Det henvises til Nullutslippsarbeidet, som ledes av SFT og gjennomføres som et samarbeid mellom OLF, OD og SFT, Nullutslippsrapporten 2003, samt til svar til Bellona spm. 5. 36. Greenpeace vil ha med vurderinger rundt i hvilken grad engasjement fra norske selskaper og myndigheter, samt norsk petroleumsaktivitet i seg selv, kan bidra til å framskynde, legitimere eller øke aktiviteten i russisk sektor. Det henvises til ULB og US. 37. Det bør gis en vurdering av hvordan den norske innsatsen under UNFCCC, OSPAR, Stockholmskonvensjonen etc. kan styrkes og bidra til at målsetningene følges opp. Det henvises til arbeidet med forvaltningsplanen. 38. Når det gjelder radioaktiv forurensning bør scenariene inkludere andre ulykker utenfor aktivitetsområdet enn en ulykke ved Sellafield-anlegget i England. Det henvises til fellessvar på spm. d.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 12 Havforskningsinstituttet (HI) 39. HI s hovedinnvending er at utredningsarbeidet må ledes av en etat som hovedsakelig har et forvaltningsansvar, og ikke en etat som hovedsakelig har et forskningsmessig ansvar. Det er Miljøverndepartementet (MD) som i brev av 4. juni 2002 har fastsatt organiseringen av miljødirektoratenes bidrag til den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, herunder utredningen av ytre påvirkning. Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Polarinstitutt (NP), Statens strålevern og Riksantikvaren ble bedt om å delta i arbeidet. For å sikre tilstrekkelig samordning ble det opprettet en prosjektgruppe mellom direktoratene, og NP ble bedt om å lede prosjektgruppen pga. sin kompetanse om nordområdene og instituttets geografiske plassering nær viktige interessegrupper. Denne rollen innebærer å koordinere arbeidet og ivareta en sekretærfunksjon, og gir ikke noen særstilling i forhold til de øvrige direktoratene i faglige spørsmål. NP er både et forvaltningsorgan og en forskningsinstitusjon, noe som er stadfestet av Stortinget gjennom behandlingen av St. meld. nr. 42 (1992-93), jf. Innst. S. nr. 207 (1992-93). Ansvaret for ledelsen av prosjektgruppen er lagt til NP s Miljø- og kartavdeling ved Miljøforvaltningsseksjonen. Det betyr at det er NP som forvaltningsorgan som er tillagt oppgaven med å koordinere og lede utredningen. Vi viser videre til at HI, som er en etat med både forskningsoppgaver og forvaltningsrådgivning, etter eget ønske og avklaring med Fiskeridepartementet har deltatt i utformingen av programmet for UY. MD har full tillit til at direktoratene i samarbeid, og under ledelse av NP, vil foreta en tilfredsstillende faglig utredning av konsekvenser av ytre påvirkning i Barentshavet. IUCN Otter Specialist Group v/thrine Moen Heggberget 40. IUCN påpeker at Miljø- og ressursbeskrivelsen har utelatt oter Lutra lutra, og krever at denne blir inkludert i utredningen med bakgrunn i artens status som ansvars- og rødlisteart. Truete arter inngår som konsekvensvariabel 6. Oter vil derfor bli utredet i den grad det er relevant. Det henvises også til ULB, UF og US. Se forøvrig svar d. i kap. om felles svar. Lenvik kommune 41. Lenvik kommune etterlyser bedre oljevernberedskap. Det henvises til ULB og forvaltningsplanen. Lofotrådet 42. Analyseområdet må omfatte hele Lofoten, ikke bare yttersiden. Det må heller ikke avgrenses til 1 nm fra grunnlinja, men omfatte strandsone, tilstøtende fjorder og skjærgårdsområder. Henviser til svar til Fylkesmannen i Finnmark, spm. 28. 6 Hvilke arter som skal inkluderes fra rødlista vil klargjøres i endelig utredningsprogram.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 13 43. Samfunnsmessige konsekvenser utredes i for liten grad. Det henvises til svar på spm. 3. 44. Økonomiske konsekvenser ved uhell omfatter også konsekvenser i markedet for marine produkter og turisme, ikke bare økte utgifter til begrensning og opprydding. Det henvises til UF. UY kan kommentere dette i den grad det vil være naturlig, f.eks. i forbindelse med kostholdsråd som følge av forurensning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet. 45. Fokuset på preventive tiltak (seilingsleder, sjøkart, taubåtkapasitet mm.) for Lofoten må bli sterkere. Det henvises til US. 46. Utredningene må være handlingsrettet. Det henvises til forvaltningsplanen. 47. Lofoten må bli brukt som case i scenariesammenheng. Dette er ikke aktuelt for UY. Lofoten ligger inne som et Spesielt Verdifullt Område (SVO) i grunnlagsutredningen om SVO er, og vil bli belyst gjennom dette. Meteorologisk Institutt (MI) 48. Utredningen bør vurdere et bedre klimaovervåkingsprogram for Barentshavet. Det henvises til forvaltningsplanen. 49. MI mener at UY bør bygge på arbeidet som gjøres i NFRs KlimaProg i tillegg til ACIA. Utredningen bør i tillegg til temperatur, havstrømmer og isutbredelse ta inn studier av vind og bølger. Utredningen vil ikke utelukkende basere seg på ACIA, kun relevante deler vil tas fra ACIA. Relevante deler av tolkningen av klimadelen i MOSJ (Miljøovervåkingssystem for Svalbard og Jan Mayen) vil også inkluderes. Grunnlagsscenariene vil komme fra modellkjøringer av Bergen Climate Model. Forøvrig inkluderes annen tilgjengelig kunnskap, samt vind- og bølgedata i den grad dette er mulig. Natur og Ungdom (NU) 50. NU synes det er underlig at man legger opp til at sameksistens mellom ulike næringer skal være en rammebetingelse for forvaltningsplanen. Vi viser til St.meld.nr.12 (2001-2002) der det heter at "Det er et mål for Regjeringen at både petroleums- og fiskeressursene i disse områdene skal bidra til langsiktig verdiskaping i det norske samfunnet. Likeledes er det et mål at det skal tas hensyn til sårbare ressurser slik at det sikres at all næringsvirksomhet skjer innenfor bærekraftige rammer. Vi har lang erfaring med en god sameksistens mellom petroleumsvirksomheten og fiskerinæringen, og myndighetene legger til grunn at dette også vil være situasjonen i nye områder for petroleumsvirksomhet". Stortinget ga sin tilslutning til denne tilnærmingen, jf. Innst.S.nr.161 (2002-2003) der det bl.a. heter: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg videre bak den overordnede målsettingen om å legge grunnlaget for et rent og rikt hav gjennom å etablere rammebetingelser som gjør
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 14 det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en sameksistensmodell og bærekraftig utvikling". 51. NU er bekymret for at utredningen ikke er godt nok i stand til å se på de samlede effektene av all virksomhet i området. NU foreslår derfor at det lages en egen utredning på kumulative effekter hvor det sees på den samlede virkning av all den virksomhet man kan se for seg i Barentshavet. Konsekvenser av samlet påvirkning vil bli utredet i en egen prosess når resultatene av ULB, UF, US og UY foreligger. 52. NU mener det er et brudd på føre-var prinsippet dersom utvinning av petroleum i Barentshavet blir bestemt før den helhetlige forvaltningsplanen er ferdig. Det henvises til fellessvar på spm. a. 53. NU synes det står lite i utredningsprogrammet om undersøkelse av hvilke effekter ulike forurensningskilder vil ha på miljøet, og hvordan dette konkret skal gjøres. Effekter av de forurensningskilder som påvirker Barentshavet vil bli utredet. 54. Når det gjelder scenariene for radioaktiv forurensning mener NU det må utredes for at det ikke skjer en reduksjon i utslippene, samt at det også må utredes for økte utslipp. De påpeker også at det er viktig at scenariene har et langt tidsperspektiv. Forholdene vil kommenteres, men i mindre omfang enn de foreslåtte scenariene. 55. NU synes det er underlig at utredningsprogrammet ikke skal sette opp scenarier for ulike aktivitetsnivå på russisk sokkel. Scenarier er foreslått i utredningsprogrammet. 56. Utredningsprogrammet må forbedres på alle punkter når det gjelder effekter på konsekvensvariablene under ulike scenarier. Forslaget til utredningsprogram konkretiserer sjelden hvilke konsekvenser effektene vil ha på ulike variabler. Der det er mulig bør det også konkretiseres mulige løsningsalternativer. Effekter på konsekvensvariablene under ulike scenarier vil bli utredet. Vi har enda i dag ikke mye eksakt kunnskap om konkrete effekter av påvirkning på biota. Utredningen vil så langt det er mulig diskutere koplinger mellom nivå og effekter. Nordland fylkeskommune (NFK) 57. NFK mener at det må etableres nær kontakt mellom arbeidet med utredningene og annet relevant arbeid, herunder prosjektet Nordlige Maritime Korridor. Det henvises til US. Norges Fiskarlag (NFL) 58. NFL påpeker at den geografiske avgrensningen for utredningen om ytre påvirkninger er større enn for de andre delutredningene. Dette mener NFL er naturlig, men mener samtidig at områdene innenfor 1 nm av grunnlinjen også
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 15 inkluderes, samt at det foretas en vurdering av områdene inn til fastlandet. Se svar til Fylkesmannen i Finnmark (spm. 28). 59. NFL ser fordelen med den avgrensning mot andre sektorutredninger som er foretatt, men mener dette kan gi seg uheldige utslag når kunnskapshull skal avdekkes. Det bør av denne grunn vurderes hvordan man skal sikre seg mot dette. Dette vil bli fulgt opp i forvaltningsplanen, hvor man skal se alt under ett. 60. Det vises til at den konkrete utarbeidelsen av forvaltningsplanen først kan starte når alle de underliggende utredninger er på plass. Dette innebærer at forhold som kan tale mot en aktivitet i utredningsområde og som pr. dato ikke er igangsatt, kan bli etablert selv om konsekvensen av denne anses bli negativ. Dette vil da stille arbeidet med en forvaltningsplan i et noe underlig lys sett fra næringer og annen aktivitet som kan bli pålagt restriksjoner. Ut fra dette burde konsekvensutredningen for helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet ikke tas ut som egen utredning av forvaltningsplanen og initiere ny aktivitet i området før helheten foreligger. Det henvises til fellessvar på spm. a. Norges geologiske undersøkelser (NGU) 61. NGU påpeker kunnskapshull, spesielt ang. forurensede sedimenter, og at tetting av disse er foreslått som en del av MAREANO. Det henvises til fellessvar på spm. b. Norges Kystfiskarlag (NK) 62. Generelt beklager NK den svært begrensede tidsrammen og økonomien i utredningsarbeidet. De har ingen tro på at det vil være mulig å gjennomføre et tilfredsstillende godt arbeid innenfor disse rammene. De er spesielt bekymret for at viktige kunnskapshull vil kunne bli stående om rammene for arbeidet opprettholdes. Det henvises til fellessvar på spm. b. 63. Mht. scenariene for radioaktivitet mener NK at det også vil være naturlig at radioaktive utslipp til luft, og konsekvensene av en eventuell større ulykke (av type Tsjernobyl) innarbeides i utredningen. Det henvises til fellessvar på spm. d. Norges Miljøvernforbund (NMF) 64. NMF [har ikke] tillit til ULB og kan på denne bakgrunn ikke gå god for utvinning av olje på dette grunnlaget. Iht. NMF har den prosessen OED har kjørt hatt så store svakheter at NMF for sitt vedkommende har fått bekreftet den mistanke en tidlig fikk om at prosessen skulle være en skinn-prosess for å legitimere oljeutvinning. Det henvises til ULB.
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 16 65. NMF har utførlige kommentarer om den utilstrekkelige oljevernberedskapen. Det henvises til ULB og arbeidet med forvaltningsplanen. 66. NMF mener at problemstillingen er såpass kompleks at det er meningsløst å kategorisk sette et tall på antallet nautiske mil det skal være mellom grunnlinjen og seilingsleden. Det henvises til US. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) 67. NOF mener at Miljø- og ressursbeskrivelsen til dels er svært overfladisk og presenterer utilstrekkelige data, og presiserer en rekke punkter hvor kunnskapsmanglene er spesielt fremtredende. NOF viser til Systad et al. (2003) 7 for vurdering av kunnskapsgrunnlaget for marine fugler i utredningsområdet. Svakhetene i kunnskapsgrunnlaget (herunder rødlistearter) er godt dokumentert og delvis også presisert gjennom NP-rapport nr. 113-2000 8. Når det gjelder miljøgifter, skal UY beskrive status og trender basert på tilgjengelig kunnskap (bl.a. AMAP) og det skal også her beskrives kunnskapsmangler og håndtering av disse. Det henvises forøvrig til fellessvar på spm. b. 68. NOF har en spesifikk kommentar om at det bør inkluderes flere ratemål blant konsekvensvariablene, ikke bare biomassemål, slik det foreligger nå. Dette vil bli vurdert. 69. NOF kommenterer eksisterende miljøgiftovervåking, som de mener er meget mangelfull, samt at det iht. NOF i dag ikke finnes data som vil gjøre det mulig å påvise endringer i miljøgiftbelastninger 20 til 50 år fram i tid. Når det gjelder de mulighetene framtidig overvåking vil ha til å påvise endringer i miljøgiftbelastninger, vil det komme an på hvordan denne overvåkingen blir lagt opp. Selv om det er store kunnskapsmangler, så finnes det i dag datasett som vil kunne være et grunnlag for reell overvåking. Prosessen mot en helhetlig forvaltningsplan fokuserer blant annet på å identifisere viktige kunnskapsmangler, og vil forhåpentligvis derigjennom også bidra til å legge rammene for framtidig overvåking. 70. Mangler ved utredningen om SVO kommenteres spesifikt. Som kjent er det utviklet et programkonsept i regi av NINA og Statoil - SEAPOP 9 - for å bedre beslutningsstøtten i miljøspørsmål relatert til sjøfugl- og petroleumsvirksomhet samt andre inngrep i kystsonen. En tilpasset variant av dette som også inkluderer Svalbard/Bjørnøya vil bli forsøkt operasjonalisert som ledd i arbeidet med forvaltningsplanen. OED har allerede signalisert en positiv holdning til SEAPOP i ULB. 7 NINA s grunnlagsrapport for utredningen om Spesielt Verdifulle Områder. 8 The status of marine birds breeding in the Barents Sea Region. 9 SEAPOP = Seabird Population Management and Petroleum Operations
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 17 Oljeindustriens Landsforening (OLF) 71. OLF mener at bruken av worst case er uheldig. De mener at en risikoanalytisk tilnærming basert på faktiske data [heller burde] legges til grunn for å angi scenarier som skal utredes. Worst case vil være en integrert del av en slik tilnærming. En del av mandatet for konsekvensutredningene er å utrede verst tenkelige hendelser. Worst case er en innarbeidet terminologi for denne type utredninger, og er også benyttet i ULB. Man trenger worst case -scenarier for å kunne vurdere maksimale effekter på miljøet. I tillegg skal også midlere scenarier utredes. 72. OLF mener at man ikke bør indikere at det finnes kunnskapshull i utredningsprogrammet, da dette bør være en konklusjon i selve analysen. Det er relevant å påpeke kjente kunnskapsmangler i utredningsprogrammet. Det vises også til tilleggsutredningen om kunnskapshull 10 i Miljø- og ressursbeskrivelsen, som er en del av det felles grunnlaget for alle utredningene. 73. OLF påpeker en uoverensstemmelse mellom kap. 2 og kap. 3 vedr. hvor langt fram i tid klima skal utredes. Dette vil bli korrigert. 74. OLF mener at konsekvensen av et uhell i et russisk atomanlegg også bør vurderes. Det henvises til fellessvar på spm. d. 75. Det savnes spesifikt at avsetning av forurensning fra luft til sjø og land utredes (NO x, PAH, SO 2 etc.). Avsetninger fra luft til sjø vil bli utredet. Avsetning til land er ikke relevant for UY. 76. Under kap. 5 savnes vurdering av konsekvenser av større oljeutslipp både fra norsk og russisk oljevirksomhet. Dette vil bli vurdert både for russisk område og for øvrig norsk område. 77. Utredningen bør inneholde en vurdering av politisk uavklarte forhold omkring omstridt område, samt den fiskerimessige gråsonen mellom Norge og Russland. Politiske avklaringer er et utenrikspolitisk spørsmål, og ikke innenfor rammen av UY. 78. OLF synes også det er verdt å ta med en vurdering omkring det endrede energibildet hvor USA er mer aktiv i for eksempel oljeimport fra det nordlige Russland. En slik vurdering vil bli lagt til grunn som en del av bakteppet for utredning av konsekvenser av russisk petroleumsaktivitet. 10 Kunnskapsbehovet for området Lofoten-Barentshavet. Supplement til Miljø- og ressursbeskrivelsen (HI og NP 2003)
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 18 Polarmiljøsenteret (POMI) 79. Begrepet influensområde må defineres klart og nøyaktig. UY skal fokusere på konsekvenser i norsk del av Barentshavet som følge av påvirkning fra aktiviteter utenfor dette området. 80. Utredningsprogrammene kunne vært mer fokuserte. Det henvises til svar på spm. 18. 81. I tab. 1 bør TBT erstattes med Organometall-forbindelser, samt at relevante biogene miljøgifter bør inkluderes. De mener muskxylener bør erstattes med nitro-musk forbindelser, at PBDE, BBPh, HCBD og metabolitter sammenfattes som bromerte flammehemmere og ikke flammehemmere. I stedet for PPPh og HCBD anbefales hhv. PBB og HBCD brukt. Tabellen reflekterer prioriterte stoffer i Stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld.nr.24 (2000-2001)). Organometallforbindelser vil bli inkludert i vurderingene. Biogene miljøgifter vurderes ikke som vesentlige for denne utredningen. For øvrig vil tab. 2 og omtalen av miljøgiftene bli oppdatert iht. prioritetslisten i siste RM som kom etter at listen ble laget (St.meld.nr.25 (2002-2003). 82. Retrospektive scenario-evalueringer (forurensning, artssammensetning etc.) bør inngå som en integrert del scenariometoden (som en kalibrering). Dette vil bli vurdert i de enkelte delutredningene. 83. Havis som viktig transportmedium med signifikante smelteområder i Barentshavet er ikke nevnt og bør inkluderes. Vil bli inkludert i utredningen. 84. Som en viktig del av forurensningsbildet er det foreslått å inkludere trendevalueringer for utvalgte komponenter både med hensyn til tidsvariasjoner og geografisk fordeling. En slik validering må baseres på forurensningsdata som allerede er rapportert i litteraturen eller tilgjengelig fra andre faglige kilder. Dette vil bli utført i den grad datagrunnlaget er tilstrekkelig. Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) 85. Sabima er spent på hvordan begrepet økosystembasert forvaltning vil fylles med innhold, og etterlyser særlig strategiske og operasjonaliserte miljømål. Det henvises til senere utredning av miljøkvalitetsmål og forvaltningsplanen. 86. Ønsker en parallell diskusjon om hvilke risiki samfunnet er villig til å akseptere overfor ressurser og livsmiljø i Barentshavet. Det henvises til senere utredning av miljøkvalitetsmål og forvaltningsplanen. 87. Sabima er bekymret over forseringen av ULB, og mener i den sammenheng det
Versjon: 2. desember 2003 kl. 14:02 19 er uakseptabelt å tillate petroleumsvirksomhet før en endelig forvaltningsplan er sluttført. Det henvises til fellessvar på spm. a. 88. Sabima understreker viktigheten av at kumulative effekter blir viet oppmerksomhet. Det henvises til kap. 8 om synergieffekter og en senere utredning av samlede konsekvenser av alle aktiviteter og påvirkninger. 89. Sabima setter spørsmålstegn ved at konsekvensvariablene ikke synes å være inkludert i ULB. Det henvises til ULB. 90. Sabima savner introduserte arter som en konsekvensvariabel, og mener i tillegg at definisjonen av truete arter blir for snever og kunstig i denne sammenhengen (rødlisten er ikke tilstrekkelig representativ i det marine miljø). Det bør derfor i denne sammenhengen vurderes å ta med begrepene "kommersielt utryddet" og/eller "utenfor sikre biologiske grenser" i definisjonen. Introduserte arter utredes som en påvirkningsfaktor, samt at det vil bli gjort rede for hvilke synergier introduserte arter vil kunne ha med andre påvirkningsfaktorer. Se forøvrig fellessvar på spm. e. 91. Sabima savner begrepet EcoQos som er fremhevet ifm. Nordsjøprosessene. Dette tilsvarer miljøkvalitetsmål og vil bli utredet senere i prosessen. 92. Scenariene må inkludere effekter av sannsynlige forvaltningstiltak, da scenarier som later som at fremtidige forvaltningsregimer vil være identisk dagens ikke gir de realistiske fremtidsbilder vi ønsker oss. Det henvises til svar på spm. 5 og 31. 93. Sabima setter spørsmålstegn ved at kongekrabbe i sin helhet flyttes til UF. Introduserte arter som tema vil få et betydelig fokus i utredningene i og med at det spres over tre utredninger: ULB, UF og UY. Problemområdet introduserte arter vil bli sammenfattet i UY. 94. Sabima savner mer fokus på havbruk og oppdrettsnæringen generelt. Sabima påpeker at havbruk er nevnt under FiDs ansvarsområde i pkt. 1.2, mens ordet er strøket på tilsvarende sted i UF. En slik nedprioritering virker iflg. Sabima ikke forsvarlig. Det henvises til UF, hvor havbruksnæringens påvirkning på Barentshavet skal belyses.