Metadata som infrastruktur - hva betyr dette i praksis? Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO & RNeF Påstander eller premisser Å betrakte grunndata [og andre og felles komponenter] som infrastruktur kan belyse aspekter ved utviklingsarbeidet som ellers blir oversett. Erfaringer fra utviklingen av Internett kan være nyttig utviklingen for felles IKT-arkitektur Kunnskaper om vår egen e-forvaltningshistorie er nødvendig for å håndtere mange av de utfordringene prosjekter vi vil møte i dette arbeidet Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 1
Hva forstår vi med [informasjons]infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Begrepet Informasjonsinfrastruktur ble først brukt av visepresident Al Gore gjennom ambisjonene om å etablere en Internett/WWW-basert informasjons- og kunnskapsnettverk som skulle knytte sammen skoler, biblioteker med mer i USA. Tanken var å gjøre alle relevante ressurser tilgjengelig for alle på en enkel og standardisert må, men ikke å lage et felles Informasjonssystem I dag snakker vi om infrastrukturer over alt i samfunnet, men hva er da vi mener? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 2
Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 3
Åpen - ikke lukket Informasjonsinfrastruktur Noen viktige egenskaper Felles for alle som den er ment for Deles av mange Muliggjørende - gir mulighet for mange anvendelser både i nåtid og framtid Standardisert og som regel modulbasert og lagdelt Lang levetid (evigvarende?) Er en Integrert del av praksis (daglige arbeidsrutiner) Kan normalt ikke konstrueres topp-down (basert på fossefallsmetoder), men må gradvis utvikles gjennom prøving og feiling, skritt for skritt Eks: Internett, Mobiltelefonnettet Bygger på en installert base av tekniske og ikke tekniske elementer Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 4
Er det slik vi bygger infrastrukturer Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 5
Eller er slik det foregår og hva innebærer dette? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 6
Installert base for informasjonsinfrastrukturer Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke Noe eksisterer allerede fra før (fysisk-teknisk basis organisasjonsstrukturer, kulturer, maktforhold, ) Den installerte basen omfatter Utstyr og programvarer, leverandører, vedlikeholds- og driftspersonell Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Organisering, prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Rettslige reguleringer Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen (IB) er således et heterogent nettverk av tekniske, organisatoriske, juridiske, økonomiske og menneskelige komponenter IB kan bare bli modifisert og utvidet men aldri helt glemt?? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 7
Hvordan er infrastrukturperspektivet relevant? Nasjonal IKT -politikk Forvaltningspolitikken : Sektorstyring Linjeansvar, kommunalt sjølstyre Internasjonale trender: EU,.. Kommunikasjons politikk Universell utforming Miljø- og klimapolitikk Konkrete tiltak og faktiske endringer.. Generelle mål og rammer for IKT-politikken. Prinsipper og.. retningslinjer, organisering & virkemåte. Næringspolitikk Distriktspolitikk..<annet. Norstella Interopt'2009 DIFI workshop Arild Jansen. Arild Jansen AFIN/UiO 30032009 & RNeF 8 8
Hvor er dette hentet fra?? behovet for bedre samordning av arbeidet med planlegging og utvikling av edb-systemer, og spesielt forslag om en felles begreps- og systemstruktur.. Mens utredningen foreslår et sentralt planleggingssystem for edb-sektoren, vektlegger departementet her at: ansvaret for administrativt utviklingsarbeid påligger primært den enkelte institusjon. Det bør derfor ikke gjennomføres sentrale, overordnede ordninger når det gjelder organisering av databehandlingen som medfører vesentlige endringer i dette forhold. Databehandlingsfunksjonene må vurderes som hjelpefunksjoner som det ikke kan være naturlig å ha en for sterkt sentralisert planlegging for. St. mld. 37 (1974-75) Om planlegging av databehandlingen i forvaltningen Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 9
Følgende sitater fra St.meld. 17 (2006-2007) og også viktige: For å komme fram til semantiske standardar er det behov for omfattande avklaringar mellom offentlege verksemder. Det skal etablerast ein felles tilnærmingsmåte og metodikk som bidrar til at offentleg sektor på einsystematisk måte kan komme fram til harmoniserte og standardiserte datadefinisjonar. Gjenbruk føreset like definisjonar på dei opplysningar som skal nyttast i dei einskilde verksemdene og aukar behovet for samordning av omgrep, parallelt med regelverksharmonisering. I tillegg føreset gjenbruk god og effektiv forvaltning i tråd med omsynet til personvern og informasjonstryggleik. Elektronisk samhandling og utvikling av elektroniske tenester aukar behovet for ein meir standardisert tilgang som både er av teknisk og omgrepsmessig karakter. Standardiserte datadefinisjonar bør samlast og systematiserast på ein heilskapeleg måte. Dette vil sikre betre kunnskap om og oversikt over kva opplysningar som finst og som eventuelt kan gjenbrukast. Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 10
Fra St.meld. nr. 19 49 Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Reglar som opnar for bruk av skjøn, kan svekkje likehandsaminga og gjere det vanskelegare for brukarane å vurdere rettsstillinga si på førehand. Det vert òg vanskelegare å etterprøve vedtaka. E-forvaltning og automatiserte avgjerder gjer det mogleg å kombinere omsynet til rettferdige resultat med likehandsaming og effektivitet. Datasystem handsamar like tilfelle likt og tek ikkje utaforliggande omsyn. Elektroniske simuleringar gjer det mogleg å vurdere konsekvensane av ulike val. Lover og regelverk bør vere utforma slik at dei legg til rette for automatiserte avgjerdsprosessar der det er grunnlag for det. Dette bør også få betydning for definisjonene i lovverket. Men er det så enkelt? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 11
Framtidsrettet metadataløsning - er dette svaret Fra lysark av Håkon Olderbakk <??.?> Samhandling innebærer Dataleverandøren (forvalter av kildedata) tilgjengelig gjør disse på en transparent, men kontrollert måte Data(for?)brukeren kan overføre dataene til egen systemer basert på en felles løsning for transformasjon og fortolkning Data(for)brukeren kan hente inn data fra en meny av datasammenstillinger At en unngår å plassere alle typer data i en kurv (felles, sentral database) for å få til samhandling Ja, dette er fornuftig tenkning, men er det så enkelt? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 12
Infrastrukturtenkningen anvendt på grunndata innebærer: Et stor mangfold av både kilder av brukere med så vel ulike forutsetninger som ulike behov Forutsetninger og behov vil endre seg løpende, men uten at gamle behov nødvendigvis kan droppes (installert base-problemet ) Ingen sentral kontroll er verken ønskelig eller mulig Endringer har ofte uventede sideeffekter Rettsregler, og spesielt legaldefinisjoner er ofte knyttet til politiske prioriteringer, kompromisser mellom ulike hensyn, ulike forvaltningshensyn osv og derfor er en samordning av disse ofte verken ønskelig og mulig Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 13
Eksemplet Folkeregisterdata Fra arbeidsgruppe for utveksling av grunndata på personformasjonsområdet (Ledet av H. Olderbakk): Registret er utilstrekkelig for å dekke mange viktige behov, blant annet For få er i registeret Familierelasjoner kommer ikke alltid fram Samboerskap Epostadresser og telefonnr,,, må med Midlertidige eller sekundæradresse registreres ikke For dårlig datakvalitet Dobbeltarbeid det finnes (trolig) mange lokale versjoner av folkeregistre) Kan dette løses på en enkel måte dvs. å forbedre det eksisterende registeret? Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 14
Noen premisser i arbeidet Vi må fortsatt akseptere at tilsynelatende samme begrep har ulike definisjoner, f. eks. inntekt, samboerskap, adresse Vi må akseptere av forvaltningen fortsetter å være sektorisert og basert på linjeansvarsprinsippet, og at sektorbehov i mange sammenhenger vil overstyre felleshensyn Vi må tydeliggjøre hva som er felles og hva som er spesielt og lage minimumsløsninger som flest mulig kan bruke Mange kilder må tillates å bidra til å bedre datakvalitet Vi må også erkjenne at optimal datakvalitet er vanskelig å oppnå, men vi må vite hvor god eller dårlig datakvaliteten faktisk er Alle behov kan sannsynligvis ikke dekkes av ett (enkelt) register, og det må utformes tekniske og forretningsmessige modell(er) som kombinerer sentrale og lokale registre Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 15
Kan felles grunndata betraktes som en informasjonsinfrastruktur? Åpent - ikke lukket : JA- det er et mål Felles for alle : Ja til en viss grad? Muliggjørende - fleksibel: TJA: ambisjonen men også realiteten? : Standardisert : JA, men hvilke standarder? Hele tiden under utvikling : JA Integrert del av praksis/daglige rutiner JA, og dette er noe av problemet Bygger på en installert base : Ja til de grader Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 16
Hva kan vi lære av TCP/IP &WWW- tilnærmingen i arbeidet med grunndata (og IKT-arkitektur) Ha et realistisk ambisjonsnivå Metadata og andre felleskomponenter: starte med noen få Balansere standardisering og fleksibilitet Åpne og minimale fleksible standarder så langt mulig Foreløpige, gradvis forbedringer Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av grasrotinspirert (bottom-up) filosofi Søke å la løsningene vokse fram basert på eksisterende løsninger så langt mulig Både tekniske, organisatoriske og menneskelige aspekter er relevante Standarder og tekniske løsninger er sterkt knyttet til både rettsforhold, organisering og arbeidsprosesser Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter, bygget på installert base og positive eksternaliteter Det samme må skje med metadata og felles IKT-arkitektur Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 17
Hva kan vi lære av historia? Hvorfor har vi ikke allerede oppnådd de ønskede målene? Manglende tekniske løsninger viktig, men neppe hele forklaringen Forvaltningens struktur sektorisering og desentralisering mm skaper mange problemer, men vi må leve med dette Målkonflikter, f eks (intern) effektivisering versus brukerorientering og helhetstenkning Politiske prinsipper og føringer Manglende kunnskaper om teknologiens dynamikk Manglende evne til å lære av tidligere feil Organisatoriske og kulturelle forhold Maktperspektivet: departementer og direktorater styres av mennesker med prestisje og egeninteresser.. Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 18
Hva er en II for forvaltningen? Type II Krav/ virkemidler Formål Universell II (internett) Alle typer tjenester og bruksmåter Konsern II Tjenester og bruksmåter innenfor et spesifikt konsern Forvaltnings II Elektroniske tjenester til borgere og næringsliv Åpen og delt For alle Internt Alle virksomheter i og leverandører til forvaltningen. Dynamikk hva er drivere? Installert base Brukere/ interessenter Standardiseringsstrategi Styringsstrategi Utviklingsstrategi Åpen for alle Internasjonal konsensus Faglig evolusjonær Teknologi- og brukerdrevet Gamle løsninger (som ble tilkoblet ved gatewayer Generiske/alle typer brukere Forretningsdrevet Interne forholden del kan isoleres Internt + viktige partnere Interne prosesser Konsernstrategi Forretningsdrevet Både politisk styrt og virksomhets-orientert Rettsregler, politikk, forvaltningspraksis, legacy systemer osv Borgere, næringsliv, forvaltningsorganer, politikere, organisasjoner, leverandører Åpne prosesser, men politisk styrt Politisk styring & forvaltningsprinsipper Sektor- og etatsbasert: Fragmentert Norstella Interopt'2009 Arild Jansen. AFIN/UiO & RNeF 19